2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Gjeldende rett

Lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova) gjelder erstatningsansvar for skader som voldes ved bruk av motorvogn og forsikring mot slike skader. Loven § 4 fastsetter et objektivt ansvar for skader som en motorvogn «gjer». Erstatningsansvaret er kombinert med en forsikringsplikt for motorvogner etter bestemmelser i bilansvarslova kapittel IV. Nærmere regler om blant annet forsikringsplikten er gitt i forskrift 1. april 1974 nr. 3 om trafikktrygd m.v.

Bilansvarslova og forskrift om trafikktrygd m.v. er på flere punkter en gjennomføring av EU-direktiver om motorvognforsikring. Motorvognforsikringsdirektivet 2009/103/EF er en konsolidering av de fem tidligere direktivene om motorvognforsikring, jf. direktiv 72/166/EØF, 84/5/EØF, 90/232/EØF, 2000/26/EF og 2005/14/EF (første til femte motorvognforsikringsdirektiv). De nevnte direktivene er gjennomført i det aktuelle regelverket.

2.2 Direktiv (EU) 2021/2118

Direktiv (EU) 2021/2118 er et endringsdirektiv til motorvognforsikringsdirektivet 2009/103/EF.

Motorvognforsikringsdirektivet er et såkalt minimumsdirektiv, som innebærer at medlemsstatene kan ha bestemmelser i nasjonal rett som gir skadelidte et sterkere vern enn det direktivet krever, jf. artikkel 28. Dette er ikke endret i det nye direktivet.

I endringsdirektivets fortale gis det uttrykk for at ansvarsforsikring for motorkjøretøy er av særlig betydning for Europas borgere, uansett om de er forsikringstakere eller kan bli skadelidte som følge av en ulykke. Videre fremheves det blant annet at slik forsikring dessuten har vesentlig betydning for forsikringsselskapene og også har vesentlig innflytelse på fri bevegelighet for personer, varer og kjøretøy, og dermed på det indre marked. Derfor bør styrking og konsolidering av det indre marked for slik forsikring være et sentralt mål for EUs innsats på området for finansielle tjenesteytelser, ifølge direktivet.

Det fremgår også av fortalen at EU-kommisjonen i 2017 foretok en evaluering av motorvognforsikringsdirektivet 2009/103/EF, som konkluderte med at direktivet i det store og hele er velfungerende, og at det stort sett ikke er behov for endringer. Imidlertid ble det identifisert fire områder der det vil være hensiktsmessig å foreta målrettede endringer: Erstatning til skadelidte der det aktuelle forsikringsselskapet er insolvent, obligatoriske minstebeløp for forsikringsdekning, medlemsstatenes kontroll av kjøretøys forsikring og et nytt forsikringsselskaps bruk av forsikringstakeres erklæringer om erstatningshistorikken. Utover dette har følgende blitt utpekt som områder der endringer vil være hensiktsmessig: Påhengskjøretøy trukket av et kjøretøy, uavhengige prissammenligningsverktøy for motorvognforsikring og informasjonssentre og informasjon til skadelidte. Nedenfor omtales de mest sentrale endringene som følger av endringsdirektivet.

Endringsdirektivet inneholder endringer som får betydning for virkeområdet for motorvognforsikringsdirektivet, jf. artikkel 1 og 3. Blant annet er det inntatt en ny definisjon av «kjøretøy» og av «bruk av kjøretøy». I artikkel 3 om lovpliktig forsikring av kjøretøy er det inntatt en ny bestemmelse om at direktivet ikke får anvendelse på bruk av kjøretøy i forbindelse med motorsportsbegivenheter og -aktiviteter dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt.

Artikkel 4 gjelder kontroll med forsikring. Utgangspunktet er at medlemsstatene ikke fører kontroll med ansvarsforsikring for kjøretøy som er hjemmehørende på en annen medlemsstats område. Det samme gjelder for kjøretøy som er hjemmehørende på et tredjelands område, når slike kjøretøy kommer inn på deres område fra en annen medlemsstats område. I det nye direktivet er det nærmere presisert når medlemsstatene kan føre en slik kontroll med forsikring, herunder krav om at kontrollen ikke er diskriminerende, og at den er nødvendig og forholdsmessig med sikte på å nå målene den skal forfølge. I tillegg er det innført nye krav til behandling av personopplysninger i artikkel 4 nr. 2, som også må være oppfylt.

I artikkel 5 om unntak fra kravet om lovpliktig forsikring av kjøretøy gis det nye bestemmelser i nr. 3 til 7.

I artikkel 9 heves minstebeløpene for forsikringsdekning i nasjonal rett for henholdsvis personskader og tingsskader.

I artikkel 10a og 25a er det gitt nye bestemmelser om at hver medlemsstat skal opprette eller godkjenne et organ som har til oppgave å yte erstatning til skadelidte i tilfeller av insolvens i forsikringsselskapet til motorvognen som har voldt skaden. Artikkel 10a gjelder skade som følge av ulykke i medlemsstaten der den skadelidte er bosatt, mens artikkel 25a gjelder skade som følge av ulykke som skjer i en annen medlemsstat enn den skadelidtes bostedsstat. De nevnte bestemmelsene fastsetter nærmere regler om denne erstatningsordningen i insolvenstilfeller.

I artikkel 15a er det gitt en ny bestemmelse om beskyttelse av skadelidte ved ulykker som involverer en tilhenger som trekkes av et kjøretøy.

I artikkel 16 gis nye regler som gjelder erklæringer om erstatningshistorikk, og i artikkel 16a er det inntatt en ny bestemmelse om prissammenligningsverktøy for motorvognforsikring.

2.3 Høringen

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 14. mars 2023 et høringsnotat om gjennomføring i norsk rett av det nye direktivet om endringer i motorvognforsikringsdirektivet på høring.

Høringsfristen var 12. juni 2023. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Finanstilsynet

• Forbrukertilsynet

• Landbruksdirektoratet

• Norsk Pasientskadeerstatning

• Politidirektoratet

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Sametinget

• Sivilombudet

• Statens vegvesen/Vegdirektoratet

• Advokatforeningen

• Allskog

• Alpinanleggenes Landsforening

• AT Skog

• Autobransjens Leverandørforening

• Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

• Bilimportørenes Landsforening

• Den norske Dommerforening

• Finans Norge

• Finansklagenemnda

• Finnmarkseiendommen

• Forbrukerrådet

• Glommen-Mjøsen Skog SA

• Hovedorganisasjonen Virke

• Kongelig Norsk Automobilklub

• KS Kommunesektorens Organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge

• Lastebileiernes Forening

• MA – Rusfri trafikk

• Maskinentreprenørenes Forbund

• NHO Logistikk og Transport

• NHO Transport

• Norges Automobil-Forbund

• Norges Bilbransjeforbund

• Norges Bilutleieforbund

• Norges Bondelag

• Norges Handikapforbund

• Norges Lastebileier-Forbund

• Norges Parkeringsforening (NORPARK)

• Norges Skogeierforbund

• Norges Taxiforbund

• Norges Turbileierforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk Forsikringsjuridisk Forening

• Norsk Gartnerforbund

• Norsk Industri

• Norsk Motorcykkel Union (NMCU)

• Norskog

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Opplysningsrådet for veitrafikken

• Personskadeforbundet LTN

• Sporveien

• Statskog SF

• Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole (SINTEF)

• Syklistenes Landsforening

• Trafikkforsikringsforeningen

• Trafikkforum

• Trafikksikkerhetsforeningen TSF

• Traktor- og Landbruksmaskinimportørenes Forening

• Transportbrukernes Fellesorganisasjon

• Transportøkonomisk institutt

• Trygg Trafikk

• Viken Skog

• Yrkesorganisasjonenes Landsforbund (YS)

• Yrkestrafikkforbundet

• Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet

• Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet

• Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet

Følgende høringsinstanser har hatt realitetsmerknader til forslagene i høringsnotatet:

• Advokatforeningen

• Kongelig Norsk Automobilklub

• Norges Trafikkskoleforbund

• Personskadeforbundet LTN

• Trafikkforsikringsforeningen

Følgende høringsinstanser har gitt uttrykk for at de ikke har merknader eller ikke ønsker å gi høringsuttalelse:

• Forsvarsdepartementet

• Statens vegvesen

• NHO Transport

• Norges Parkeringsforening (NORPARK)

2.4 Generelt om høringsinstansenes syn

Høringsinstansene som har uttalt seg i høringen, synes generelt å være positive til forslaget om gjennomføring av direktivet i norsk rett. Advokatforeningen uttaler at foreningen er «enig med vurderingene til departementet og utkastet til endringer i bilansvarsloven». Kongelig Norsk Automobilklub «ser det som positivt at skadelidtes interesser etter bilansvarsloven styrkes og støtter forslagene til endringer i loven». Norges Trafikkskoleforbund «ser positivt på forslaget til endringer i høringsdokumentet vedrørende bilansvarslova».

Personskadeforbundet LTN har enkelte merknader til spørsmålet om dekning ved insolvens i forsikringsselskap, og uttaler at forbundet utover dette slutter seg til departementets merknader i høringsbrevet. Trafikkforsikringsforeningen (TFF) viser til at den har stilt seg positiv til forslag om at oppgaven som insolvensorgan etter direktivet legges til foreningen, men peker på noen problemstillinger som foreningen mener må utredes i den forbindelse, blant annet finansieringsmodell for ordningen. Når det gjelder de øvrige endringene i direktivet, er TFFs oppfatning at det ikke kreves endringer i bilansvarslova annet enn i § 17. TFF gir uttrykk for at «[n]orsk lov er i all hovedsak i samsvar med direktivet», men har enkelte kommentarer til noen av punktene i endringsdirektivet.