8 Erklæringer om erstatningshistorikk

Det følger av forskrift 1. april 1974 nr. 3 om trafikktrygd m.v. § 1d syvende ledd at forsikringstakeren har rett til når som helst å anmode om en erklæring om tredjemanns erstatningskrav i forbindelse med det eller de kjøretøyer som har vært dekket av forsikringsavtalen i det minste i løpet av de siste fem årene av avtaleforholdet. Trygdelaget eller informasjonsorganet skal stille denne erklæringen til rådighet innen 15 dager fra anmodningen.

Endringsdirektivet artikkel 1 nr. 15 erstatter artikkel 16 i det gjeldende motorvognforsikringsdirektivet om erklæring om tredjemanns erstatningskrav med en ny artikkel 16. Den nye bestemmelsen innebærer at kravene til erklæringen skjerpes. Erklæringen skal blant annet inneholde opplysninger om forsikringsforetaket eller organet som utsteder erklæringen, om forsikringstakeren og om kjøretøyet. Direktivet angir at Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter med nærmere krav til erklæringens form og innhold innen 23. juli 2023. Dette er gjort ved Kommisjonens gjennomføringsforordning 2024/1855 av 3. juli 2024.

I tillegg stilles det krav om at medlemsstatene skal sikre at forsikringsforetak som tar i betraktning erklæringer om erstatningshistorikk utstedt av andre foretak eller organer, ikke behandler forsikringstakere på en diskriminerende måte eller forhøyer forsikringspremien på grunnlag av forsikringstakerens nasjonalitet eller utelukkende på grunnlag av forsikringstakerens tidligere bostedsstat. Medlemsstatene skal også sikre at erklæringer om erstatningshistorikk som er utstedt i andre medlemsstater, likestilles med erklæringer som er utstedt i samme medlemsstat når et forsikringsselskap fastsetter forsikringspremier og eventuelle rabatter. Endelig skal medlemsstatene sikre at forsikringsforetak offentliggjør en oversikt over hvordan de benytter erklæringer om erstatningshistorikk ved beregningen av premier.

I høringsnotatet ble det gitt uttrykk for at departementet ikke kan se at direktivets skjerpede krav til erklæringer om erstatningshistorikk foranlediger lovendringer. Slik regulering ble ansett å høre mer naturlig hjemme i trafikktrygdforskriften. Videre ble det i høringsnotatet uttalt følgende om dette:

«Det følger av bilansvarslova § 17 annet ledd at det i forskrift kan gis bestemmelser om «oppretting og drift av informasjonssenter (…) i samsvar med dei plikter staten har påtatt seg gjennom EØS-avtalen». Plikten til å utarbeide erklæringer om erstatningshistorikk følger som nevnt av forskriften § 1d. Etter departementets syn må det være klart at det med hjemmel i denne bestemmelsen også kan gis regler om den nærmere utformingen av slike av erklæringer. Det faller imidlertid utenfor rammene av dette høringsnotatet å foreslå slike forskriftsregler.»

Også når det gjelder direktivets krav til forsikringsforetakenes behandling av erklæringer om erstatningshistorikk, ble den gjeldende forskriftshjemmelen i bilansvarslova § 17 ansett som dekkende:

«Det følger av bestemmelsens første ledd bokstav b at det kan gis forskrift om bl.a. «krav til trygdelag, trygdeavtalar m v». Som det fremgår av Ot.prp.nr. 72 (1991–1992) s. 78, innebærer bokstav b en videreføring av den tidligere hjemmelen til å gi forskrifter om «trygdeverk» og «trygdevilkår og premi». Departementet anser det klart at det med hjemmel i bestemmelsen kan fastsettes regler som gjennomfører kravene i ny artikkel 16 tredje til femte avsnitt om bl.a. likebehandling av erklæringer om erstatningshistorikk fra ulike medlemsstater ved fastsettelsen av premier.»

I høringen gir Kongelig Norsk Automobilklub uttrykk for at «[s]elv om endringen i art. 16 om erklæringer om erstatningshistorikk ikke krever lovendring og dermed ikke er en del av høringen, anser KNA det viktig at det settes i gang et forskriftsarbeid med henblikk på å oppfylle direktivets krav». For øvrig har det ikke kommet noen innspill til temaet erklæringer om erstatningshistorikk.

I samsvar med vurderingen i høringsnotatet mener departementet at forskriftshjemlene som finnes i bilansvarslova i dag, er tilstrekkelige, og at en eventuell nærmere regulering av erklæringer om erstatningshistorikk bør foretas i forskrift. På denne bakgrunn foreslås det ikke noen lovendringer om dette i denne proposisjonen.