7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Etter Avtalen skal partene betale et årlig pliktig bidrag, bl.a. for drift av institusjonene som etableres gjennom avtalen (sekretariatet, partsmøtet, et vitenskapelig og teknisk organ og mekanismen for informasjonsdeling). Avtalen etablerer et partsmøte. Det første partsmøtet skal finne sted senest ett år etter avtalens ikrafttredelse. Det første partsmøtet skal ved enstemmighet bl.a. vedta prosedyreregler og finansielle regler. Avtalen etablerer et Vitenskapelig og teknisk organ, som skal gi vitenskapelige og tekniske råd til partsmøtet. Avtalen etablerer et eget sekretariat. Partsmøtet skal på sitt første møte treffe beslutning om sekretariatets hovedsete. FNs havrettssekretariat DOALOS, fungerer som midlertidig sekretariat. Avtalen etablerer også en mekanisme for informasjonsutveksling som primært skal bestå av en fritt tilgjengelig plattform som bl.a. skal sette partene i stand til å få tilgang til, gi og dele informasjon knyttet til aktiviteter som foregår i henhold til avtalen.

En finanseringsmekanisme skal bistå utviklingsland i å gjennomføre avtalen, og denne består bl.a. av et frivillig fond for kapasitetsbygging og et spesialfond som skal finansieres gjennom årlige pliktige bidrag fra utviklede land. Som part til avtalen vil Norge måtte betale sin del av de pliktige bidragene til institusjonene som etableres (generelt pliktig bidrag). I tillegg må Norge betale et bidrag til spesialfondet, tilsvarende 50 prosent av Norges generelle pliktige bidrag. Størrelsen på Norges generelle pliktige bidrag er på nåværende tidspunkt usikkert fordi det økonomiske rammeverket for avtalen først vil avklares på det første partsmøtet. Oppnår avtalen universell oppslutning er det grunn til å forvente at bidragene vil bli fordelt i tråd med FNs bidragsskala. Til sammenligning beløper Norges årlige pliktige bidrag til ISA seg til ca. 800 000 kroner. Det forventes at det generelle pliktige bidraget til denne avtalen blir noe høyere. Kostnadene knyttet til avtalen vil bli dekket innenfor gjeldende budsjett. Kostnadene til kapasitetsbygging og til spesialfondet antas å være ODA-godkjente midler (Offisiell utviklingsbistand (ODA) i henhold til OECDs utviklingskomités (DAC) regelverk) som vil dekkes over bistandsbudsjettet.

Det følger av avtalen at pliktig bidrag til spesialfondet skal betales inntil partsmøtet treffer en beslutning om å etablere nærmere regler for pengemessig fordeling av fordeler fra utnyttelse av marine genetiske ressurser og digital sekvensinformasjon. Partsmøtet er gitt kompetanse til å etablere nærmere regler for pengemessig fordeling av fordeler fra marine genetiske ressurser og for digital sekvensinformasjon (ved kvalifisert flertallsvedtak), som bl.a. kan omfatte milepælsbetalinger og betalinger eller bidrag knyttet til kommersialisering av produkter, herunder betaling av en prosentandel av inntekten fra salg av produkter. Dette vil kunne innebære behov for ytterligere lov- og forskriftsendringer i norsk rett.

I henhold til avtalen kan en avtalepart, når partsmøtet vedtar de nærmere reglene for pengemessig fordeling av fordeler fra marine genetiske ressurser og digital sekvensinformasjon, avgi en erklæring som fastslår at disse nærmere rammene først får virkning for denne parten etter et tidsrom på inntil fire år for å gi tid til nødvendig gjennomføring. En part som avgir en slik erklæring, skal fortsette betalingen til spesialfondet inntil de nye rammene trer i kraft. Dette kan eventuelt være aktuelt for Norge dersom det er behov for ytterligere lov- og forskriftsendringer som krever Stortingets samtykke.

Ratifikasjon av avtalen antas ikke å ha ytterligere økonomiske konsekvenser. Det antas videre at ratifikasjon ikke vil ha administrative konsekvenser som ikke kan løses innenfor de ressursrammene som foreligger.