1 Forslag til norske erklæringer

– Erklæring i henhold til avtalens artikkel 71:

«Etter avtalens artikkel 70 kan det ikke gjøres andre unntak eller tas andre forbehold enn dem som er uttrykkelig tillatt etter dens bestemmelser. En erklæring etter dens artikkel 71 kan ikke ha virkning som unntak eller forbehold for den stat som avgir den. Kongeriket Norges Regjering erklærer følgelig at den ikke anser seg bundet av erklæringer etter artikkel 71 som andre stater eller internasjonale organisasjoner har avgitt eller vil avgi. Passivitet med hensyn til slike erklæringer skal verken tolkes som aksept eller avvisning av slike erklæringer. Regjeringen reserverer Norges rett til på ethvert tidspunkt å kunne ta stilling til slike erklæringer på den måte som anses passende.»

– Erklæring i henhold til avtalens artikkel 5, nr.2:

«Kongeriket Norges Regjering legger stor vekt på den alminnelige plikt i avtalens artikkel 5 nr. 2 til å tolke og anvende avtalen på en måte som ikke undergraver relevante rettslige instrumenter og rammeverk og relevante globale-, regionale-, sub-regionale- og sektorielle organer og som fremmer sammenheng og samordning med slike instrumenter, rammeverk og organer. Det samme gjelder de mer spesifikke forpliktelsene i avtalen om å respektere kompetansen til, og ikke undergrave, disse instrumentene, rammeverkene og organene. Norge deltar i en rekke viktige rettslige instrumenter og rammeverk og relevante globale-, regionale-, subregionale- og sektorielle organer som omfattes av disse pliktene, slik som, men ikke begrenset til Antarktistraktatsystemet, Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC), Konvensjon om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR), Arktisk Råd, Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) og Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO)».