8 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget om to utvidelser av straffeloven § 291 om voldtekt, rettet mot henholdsvis seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det, og seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det, vil i seg selv ikke føre til nykriminalisering. Forsettlige overtredelser som vil rammes av de nevnte utvidelsene, rammes i dag av § 297 om seksuell handling uten samtykke. Lovforslaget innebærer riktignok at også grovt uaktsomme overtredelser av det nye straffalternativet rettet mot seksuell omgang med noen som gir uttrykk for ikke å ville det, vil bli straffbare, men det dreier seg her om en relativt beskjeden utvidelse av straffansvaret. De foreslåtte lovendringene vil først og fremst tydeliggjøre samfunnets holdning om at all seksuell omgang skal være frivillig, blant annet ved en betydelig skjerpelse av strafferammen for de tilfellene av ufrivillig seksuell omgang som i dag bare rammes av § 297.
Det er grunn til å tro at endringene kan bidra til økt bevissthet i befolkningen om at det er ulovlig og straffbart å utsette noen for ufrivillig seksuell omgang. Signaleffekten av å endre voldtektsbestemmelsen slik departementet foreslår, vil forhåpentligvis virke forebyggende og føre til at færre utsettes for ufrivillig seksuell omgang. Seksuallovbrudd er beregnet å ha høye samfunnsøkonomiske kostnader. Færre lovbrudd vil redusere helse- og produksjonstapet som følge av ufrivillig seksuell omgang og redusere saksmengden i straffesakskjeden.
Basert på erfaringene fra Sverige er det påregnelig at de foreslåtte lovendringene vil kunne bidra til flere anmeldelser, tiltaler og domfellelser, se punkt 4.3.1 for mer informasjon om utviklingen i Sverige. Det er likevel usikkert hvilken overføringsverdi erfaringene fra Sverige har, blant annet fordi dagens rettstilstand i Norge kun delvis svarer til rettstilstanden i Sverige før den nye voldtektsbestemmelsen ble innført der. De gjeldende bestemmelsene om voldtekt i Norge omfatter noen flere tilfeller enn det de svenske bestemmelsene gjorde før lovendringen i 2018. Også andre forhold kan ha bidratt til utviklingen i Sverige. Brottsoffermyndighetens holdningskampanje «Av Fri Vilja» og økte ressurser til etterforskning av voldtektssaker er eksempler på tiltak som kan ha hatt betydning for henholdsvis antallet anmeldelser og antallet tiltaler i Sverige. Det er også grunn til å anta at økt oppmerksomhet om seksuelle overgrep i samfunnet, blant annet som følge av «metoo»-bevegelsen, har bidratt til flere anmeldelser. Også i Norge har det vært en betydelig økning i antall anmeldelser av voldtekt av personer over 14 år, se NOU 2024: 4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem punkt 17.2 side 131–132. Likevel er situasjonen fortsatt den at bare et fåtall seksuallovbrudd blir anmeldt, se for eksempel Maria Teresa Grønning Dale mfl., Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen, NKVTS Rapport nr. 1/2023 side 134135 og Mette Løvgren mfl., Nasjonal trygghetsundersøkelse 2022, NOVA Rapport nr. 14/2023 side 52. Det er mulig at de foreslåtte lovendringene kan bidra til økt anmeldelsestilbøyelighet, men dette er usikkert. I både NKVTS’ undersøkelse og NOVAs undersøkelse ble respondentene spurt om hvorfor de ikke anmeldte. I NKVTS-rapporten uttales følgende (side 136):
«Som årsak oppga nesten halvparten av kvinnene frykt for hvordan en anmeldelse ville påvirke dem selv eller de rundt dem […]. Mange kvinner rapporterte også at de ikke orket å gå gjennom en etterforskning og rettsak (43 %), og at de ikke ville at politiet skulle involveres (41 %). Én av tre menn oppga at de ikke ville at politiet skulle involveres. […]»
I NOVA-rapporten er funnene oppsummert slik (side 53):
«At det ikke ville hjulpet noe særlig, er en vanlig grunn til at utsatte for seksuell vold ikke anmelder hendelsen. At ingen skulle få vite om det, eller at de ikke ville skape problemer for personen som gjorde det, er vanlige grunner til å ikke anmelde blant de som ble utsatt for seksuell omgang mot deres vilje.»
Disse barrierene mot å anmelde vil ikke nødvendigvis reduseres ved de foreslåtte lovendringene.
En eventuell økning i antall anmeldelser vil kunne føre til flere tiltaler og domfellelser, noe som igjen vil kunne påvirke ressurssituasjonen i blant annet politiet, påtalemyndighet og domstolene, og også føre til økte utgifter til forsvarere og bistandsadvokater. Flere anmeldelser og domfellelser vil også kunne føre til økte utbetalinger av voldserstatning, samt behov for flere fengselsplasser. Samtidig kan forslaget om å oppheve minstestraffen for voldtekt til samleie og gå bort fra føringene i Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) om normalstraffenivåer føre til at enkelte typetilfeller straffes noe mildere enn i dag, selv om det ikke er lagt opp til en generell endring av straffenivået. Dette vil kunne bidra til å redusere antall fengselsdøgn. At forslagene her på flere punkter har betydning for foreldelsesfristene, kan frigjøre tid for politiet og påtalemyndigheten og antakelig også til en viss grad redusere behovet for fengselsplasser, selv om det neppe vil være snakk om mange tilfeller. Siden det er stor usikkerhet knyttet til en eventuell økning i antall anmeldelser, tiltaler og domfellelser, samt til andre virkninger som nevnt, er det ikke mulig å anslå hvor store de samlede økonomiske og administrative konsekvensene vil bli.
Uavhengig av de ovennevnte forholdene kan det ha økonomiske konsekvenser at noen saker som i dag behandles som overtredelser av straffeloven § 297 om seksuell handling uten samtykke, i fremtiden vil bli behandlet som overtredelser av straffeloven § 291 om voldtekt. Endringen kan gi flere en ubetinget rett til bistandsadvokat og rett til høyere voldserstatning. At noen saker behandles som voldtektssaker i stedet for saker om overtredelse av straffeloven § 297, kan videre påvirke domstolenes tidsbruk, blant annet fordi det kan være behov for mer omfattende bevisførsel knyttet til eventuell straffutmåling. Endelig er det grunn til å forvente at de som domfelles for voldtekt, vil få til dels betydelig høyere straff sammenlignet med de som i dag dømmes for overtredelse av § 297 etter å ha hatt seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til det – særlig i tilfeller som i alvor ligger nært opp til de overtredelsene som rammes av § 291 i dag. Flere fengselsdøgn vil øke kriminalomsorgens utgifter. Det foreligger ikke statistikk som viser hvor mange anmeldelser, tiltaler, og domfellelser for overtredelse av straffeloven § 297 som gjelder seksuell omgang uten samtykke. Det er derfor ikke mulig å gi et nærmere anslag over de økonomiske og administrative konsekvensene knyttet til at noen saker behandles etter straffeloven § 291 fremfor § 297.
Den foreslåtte endringen av straffeloven § 295 om misbruk av overmaktsforhold og lignende innebærer en viss utvidelse av straffansvaret for seksuell utnyttelse av personer under 18 år i en særlig sårbar situasjon. Vilkårene for å anvende bestemmelsen vil fortsatt være forholdsvis strenge, noe som antas å begrense endringens økonomiske og administrative konsekvenser.