5 Foreldelse av straffansvar for voldtekt
5.1 Gjeldende rett
Den klare hovedregelen er at straffansvar foreldes, det vil si at en straffbar handling ikke lenger kan straffes når det har gått en viss tid siden handlingen ble begått, jf. straffeloven § 85. Foreldelsesfristens lengde avhenger av strafferammen i det aktuelle straffebudet, jf. § 86. Etter § 87 begynner foreldelsesfristen som hovedregel å løpe fra den dagen det straffbare forholdet opphørte. Fristen avbrytes ved at mistenkte får stilling som siktet, jf. § 88.
De viktigste hensynene bak foreldelsesreglene er at styrken av de individualpreventive og allmennpreventive hensynene som taler for å anvende straff, avtar med tiden, at hensynet til gjerningspersonen og hans eller hennes familie kan tilsi at det blir mindre rimelig å straffe etter lang tid, og at bevisene gjerne blir mer usikre etter hvert som tiden går, se Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt 28.1 side 380:
«[…] behovet for å straffe avtar etterhvert. Både styrken av de individualpreventive og de allmennpreventive hensyn avtar med tiden. […]
Også hensynet til lovbryteren tilsier at adgangen til å stille vedkommende til ansvar på et tidspunkt bør falle bort. Både overfor ham og hans familie fremstår det som mindre rimelig å straffe lenge etter at handlingen ble foretatt.
For reglene om foreldelse av straffansvar er det også et sentralt hensyn at verdien av vitneprov og andre bevis svekkes med tiden. Med dette øker faren for at en rettsavgjørelse kan bli feil. I straffesaker veier dette hensynet tungt. Og er man oppmerksom på usikkerheten ved bevisene, vil det ofte lede til en slik tvil at strafforfølgningen ender med frifinnelse. For strafforfølgningens preventive virkninger blir det langt på vei det samme enten eldre forhold henlegges på grunn av foreldelse eller ender med frifinnelse.»
Enkelte særlig alvorlige lovbrudd er unntatt fra foreldelse etter straffeloven § 91. Dette gjelder blant annet fullbyrdede overtredelser av straffeloven §§ 275, 291, 299 og 302 om henholdsvis drap, voldtekt, voldtekt av barn under 14 år og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år. Avgrensningen til fullbyrdede overtredelser innebærer at forsøk ikke omfattes, jf. straffeloven § 16. Foreldelsesfristen ved forsøk på overtredelse av §§ 299 og 302 regnes imidlertid først fra den dagen fornærmede fyller 18 år, jf. straffeloven § 87 første ledd andre punktum.
Fullbyrdet forsettlig voldtekt ble unntatt fra foreldelse i 2014. I proposisjonen til endringen viste departementet til at flere av hensynene som begrunner unntak fra foreldelse for drap og seksuell omgang med barn, også tilsier at forsettlig voldtekt burde unntas foreldelse, se Prop. 96 L (2013–2014) Endringer i straffeloven 1902 (foreldelse og forvaring) punkt 3.4.3.4 side 11. Departementet pekte blant annet på at voldtekt – særlig de groveste tilfellene – nest etter drap er et av de mest alvorlige overgrepene en person kan bli utsatt for, og at det på samme måte som ved drap kan virke støtende at gjerningspersonen ikke blir straffet bare fordi det har gått lang tid siden ugjerningen ble begått:
«Flere av de hensyn som begrunner et unntak fra foreldelse for drap og seksuell omgang med barn, tilsier at også voldtekt bør unntas foreldelse. Voldtekt, især de groveste tilfellene, er nest etter drap et av de mest alvorlige overgrep en person kan bli utsatt for. I mange tilfeller innebærer en voldtekt en reell trussel mot fornærmedes liv. Dette reflekteres også ved at strafferammen for voldtekt begått under særlig skjerpende omstendigheter, i likhet med for drap, er 21 års fengsel […].
På samme måte som ved drap, vil det i tilfeller der gjerningmannen er kjent eller tilstår kunne virke direkte støtende om gjerningspersonen kan gå straffri, utelukkende fordi det er gått lang tid siden voldtekten ble begått.
Ved noen voldtektstilfeller vil bevissituasjonen være slik at det er mulig å etterforske også lenge etter handlingen ble begått. I de groveste voldtektssakene kan det være sikret biologiske spor fra gjerningspersonen, men det kan ta lang tid før man kan knytte de biologiske sporene til gjerningspersonen.»
En konsekvens av at straffansvar for fullbyrdet voldtekt ikke foreldes, er at idømt straff for slike overtredelser heller ikke foreldes, jf. straffeloven § 96.
5.2 Straffelovrådets vurderinger
I NOU 2022: 21 punkt 36.3 side 253–254 drøfter Straffelovrådet behovet for endringer i straffeloven § 91 om straffansvar som ikke foreldes, herunder hvilken betydning de øvrige forslagene i utredningen har for foreldelsesspørsmålet. Rådet stiller spørsmål ved begrunnelsen i lovforarbeidene for at straffansvaret for voldtekt er unntatt fra foreldelse. Rådet peker på at hensynet til beviskvalitet er et viktig hensyn bak foreldelsesreglene, og at dette hensynet slår inn med tyngde i voldtektssaker. I voldtektssaker er bevissituasjonen ofte slik at ord står mot ord, og forklaringer fra de involverte og vitner står sentralt. Slik rådet ser det, vil det særlig være betenkelig å opprettholde unntaket fra foreldelse hvis voldtektsbestemmelsen utvides til å omfatte seksuell omgang med noen som gir uttrykk for ikke å ville det. Rådet viser til at det foreslåtte nye straffalternativet omfatter handlinger med et stort spenn i alvorlighet.
Rådet har ikke utformet et konkret lovforslag, men ber om at forholdet til foreldelsesreglene vurderes i den videre oppfølgingen av utredningen. I utredningen skisserer rådet som en mulig løsning at unntaket fra foreldelse for voldtekt begrenses til grove overtredelser.
5.3 Høringsinstansenes syn
De fleste høringsinstansene som har uttalt seg om forholdet til foreldelsesreglene, er imot at forsettlige voldtekter skal foreldes. Dette gjelder Amnesty International, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Krisesentersekretariatet, Nordland statsadvokatembeter, Stine Sofies Stiftelse og Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter mfl.
Amnesty International, JURK og Krisesentersekretariatet peker på at personer som er utsatt for ufrivillig sex, ofte bruker lang tid på å åpne seg om hva de har opplevd, slik at det kan gå lang tid før de anmelder forholdet. Dette tilsier etter deres syn at straffansvaret ikke bør foreldes. JURK uttrykker det slik:
«De psykiske ettervirkningene av å bli utsatt for ufrivillig sex er ofte de samme som i tilfellene der det for eksempel er brukt vold. Mange ofre for sex uten samtykke sliter også med skyld og selvbebreidelse i ettertid. Hele 80,2 prosent av voldtektsutsatte oppgir at de føler på skam og 65 prosent følte at det var deres egen skyld at de ble voldtatt. Det tar ofte lang tid før ofre tør å snakke om, eller innser for seg selv, at de er et offer for seksuelle overgrep. Det er derfor viktig å bevare, selv også når vi får en reell samtykkelov, at denne typen straffbare handlinger ikke foreldes.»
Nordland statsadvokatembeter peker på at bevissituasjonen i noen saker kan ligge slik an at det vil være urimelig dersom straffansvaret foreldes:
«Selv om beviskvaliteten svekkes etter hvert som tiden går, mener vi at bestemmelsen om at straffansvar for fullbyrdet overtredelse av gjeldende § 291 ikke foreldes, bør videreføres. I noen saker vil man ha sikret biologisk materiale fra gjerningspersonen. Det vil da kunne virke urimelig om vedkommende skulle gå fri for straffansvar selv om det går lang tid før spormaterialet kan knyttes til vedkommende. Vedkommende har f.eks. stukket av og gjemt seg utenlands, før vedkommende finnes eller påtreffes.»
Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter mfl. mener at behovet for unntak fra foreldelse ikke varierer med antatt type og mengde tekniske bevis.
Bergen kommune og Oslo politidistrikt er på sin side kritiske til å videreføre unntaket fra foreldelse hvis voldtektbestemmelsen utvides slik rådet foreslår. Bergen kommune trekker særlig frem hensynet til beviskvalitet. Oslo politidistrikt gir uttrykk for at foreldelsesreglene for rådets forslåtte nye straffalternativ basert på «nei betyr nei»-modellen bør være vesensforskjellige fra foreldelsesreglene for de gjeldende straffalternativene i straffeloven § 291.
Dommerforeningen slutter seg til rådets anbefaling om at departementet vurderer forholdet til foreldelsesreglene.
5.4 Departementets vurdering
Departementet foreslår at straffeloven § 91 endres slik at unntaket fra foreldelse begrenses til å gjelde grove voldtekter som nevnt i straffeloven § 293. Forslaget innebærer at straffansvaret for overtredelser av straffeloven § 291 om voldtekt vil foreldes etter de alminnelige reglene i straffeloven §§ 85–88. Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av § 291 nytt andre ledd skal imidlertid være unntatt foreldelse dersom fornærmede var under 18 år på gjerningstidspunktet.
Selv om Straffelovrådet ikke har utformet et konkret forslag om endringer i straffeloven § 91, har en lovendring etter departementets syn vært gjenstand for høring i tilstrekkelig grad. Som høringen har vist, har flere høringsinstanser funnet grunnlag for å uttale seg om og eventuelt i hvilken utstrekning straffansvaret for voldtekt bør foreldes. De fleste høringsinstansene som har uttalt seg, er negative til å gjøre endringer i unntaket fra foreldelse i straffeloven § 91 og peker på vektige argumenter. Etter departementets syn vil likevel de argumentene som disse høringsinstansene trekker frem, i tilstrekkelig grad være ivaretatt ved at straffansvaret for grove voldtekter, samt overtredelser av straffeloven § 299 (voldtekt av barn under 14 år) og § 302 (seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år), fortsatt er unntatt fra foreldelse. For overtredelser av straffeloven § 291 om voldtekt mener departementet at hensynene som begrunner at foreldelse bør inntre når mange år har gått, bør slå gjennom. Som departementet kommer tilbake til nedenfor, bør dette imidlertid ikke gjelde der fornærmede var under 18 år på gjerningstidspunktet og overtredelsen gjelder § 291 nytt andre ledd.
Et viktig hensyn bak reglene om foreldelse av straffansvar er at bevisene – særlig parts- og vitneforklaringer – blir mer og mer usikre med tiden, og at faren for uriktige avgjørelser derfor øker jo lenger tid som går, se Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt 28.1 side 380. I mange voldtektssaker er bevissituasjonen slik at forklaringer fra de involverte og eventuelle vitner står helt sentralt. Dette taler for å endre unntaksregelen i straffeloven § 91 om at straffansvar for voldtekt ikke foreldes. Foreldelsesreglene har også en side til ressurs- og prioriteringshensyn. Voldtekt er en høyt prioritert sakstype, og etterforskning av voldtektssaker krever store ressurser. Foreldelsesreglene bidrar til at påtalemyndigheten kan konsentrere seg om de nyere sakene, hvor muligheten for oppklaring normalt er størst, i tillegg til grove overtredelser som ligger lenger tilbake i tid. Også dette taler for at unntaket fra foreldelse i straffeloven § 91 ikke bør gå lenger enn det som er nødvendig.
Bestemmelsen i § 291 omfatter svært forskjellige handlinger, hvor alvorligheten av krenkelsene kan variere. Disse forskjellene vil øke med departementets forslag om å utvide bestemmelsen. Slik departementet ser det, bør unntaket fra foreldelse for voldtekt være forbeholdt de aller mest alvorlige tilfellene, hvor det kan oppleves som klart støtende for fornærmede og andre at gjerningspersonen går fri bare fordi det har gått lang tid siden handlingen ble begått. Uttalelser i forarbeidene til straffeloven § 91 kan tyde på at det særlig var de grove overtredelsene man hadde i tankene da voldtekt ble unntatt fra foreldelse i 2014, se Prop. 96 L (2013–2014) punkt 3.4.3.4 side 11.
Ved at unntaket fortsatt vil gjelde for de grove voldtektene som nevnt i § 293, slik Straffelovrådet har presentert som en mulig løsning, vil de mest alvorlige sakene fortsatt kunne straffeforfølges etter lang tid. Det finnes allerede eksempler på at kun grove overtredelser av et straffebud er unntatt fra foreldelse. For eksempel foreldes tortur etter straffeloven § 174 etter de alminnelige reglene, mens grov tortur med døden til følge etter straffeloven § 175 er unntatt fra foreldelse.
Som nevnt innledningsvis foreslår departementet at fullbyrdede overtredelser av § 291 nytt andre ledd ikke skal foreldes dersom fornærmede var under 18 år på gjerningstidspunktet. En slik regel vurderes som mest konsistent med de hensynene som tilsier at straffansvaret for fullbyrdet voldtekt av barn under 14 år (§ 299) og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år (§ 302) fortsatt skal være unntatt foreldelse. Det er også lagt vekt på to anmodningsvedtak fra Stortinget. I vedtak nr. 50 (2020–2021) bes regjeringen «foreta en helhetlig gjennomgang av foreldelsesreglene for seksuallovbrudd og voldsforbrytelser mot mindreårige, og komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som hever det generelle nivået på foreldelsesfrister for denne typen lovbrudd». I vedtak nr. 1159 (2020–2021) bes regjeringen «legge frem forslag til lovendringer som fjerner foreldelsesfristen for alle typer seksualforbrytelser mot barn». Anmodningsvedtakene er ikke nevnt i Straffelovrådet mandat. Spørsmålene som anmodningsvedtakene reiser, er derfor ikke tilstrekkelig utredet til at vedtakene kan følges opp i sin helhet i denne omgang. Departementet vil komme tilbake til hvordan vedtakene kan følges opp.