3 Nærmere om oppfølgingen av NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten

I tråd med mandatet har Straffelovrådet foretatt en helhetlig gjennomgang av straffeloven kapittel 26 om seksuallovbrudd. I denne proposisjonen følger departementet opp utvalgte deler av Straffelovrådets utredning. Utredningen er omfattende, og den inneholder en rekke forslag til lovendringer, både av innholdsmessig og lovteknisk art. For regjeringen har det vært ønskelig å sikre en rask oppfølging av de mest etterspurte forslagene.

I regjeringens politiske plattform – Hurdalsplattformen – er det slått fast at regjeringen vil «[g]reie ut korleis det kan innførast ei endring i straffelova slik at ordlyden speglar at seksuell omgang utan samtykke er forbydd og definert som valdtekt, og leggje fram forslag om det». Endringer i straffelovens voldtektsbestemmelse har vært etterspurt lenge, særlig av sivilsamfunnet. Både Sverige, Danmark og Finland har nå innført ulike varianter av samtykkebaserte voldtektsbestemmelser i sin straffelovgivning. Norge har også gjentatte ganger fått kritikk av internasjonale overvåkingskomiteer, herunder FNs kvinnediskrimineringskomité og Europarådets ekspertgruppe for tiltak mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (GREVIO), for utformingen av voldtektsbestemmelsen. På denne bakgrunn har departementet prioritert å følge opp Straffelovrådets forslag til endringer i straffebudet om voldtekt.

Videre har departementet prioritert å følge opp Straffelovrådets anbefalinger knyttet til minstestraffen for voldtekt til samleie mv. og voldtekt til samleie av barn under 14 år, samt de øvre strafferammene for voldtekt. Det samme gjelder anbefalingen om bruk av såkalte normalstraffenivåer for visse seksuallovbrudd. Det er naturlig å ta stilling til disse forslagene når departementet foreslår endringer i gjerningsbeskrivelsen i voldtektsbestemmelsen. Det har dessuten blitt fremsatt kritikk fra flere hold om at minstestraffen og lovgiversignalene om normalstraffenivå har hatt uheldige konsekvenser for den konkrete straffutmålingen i seksuallovbruddsaker. Kritikken går også ut på at disse tiltakene for å styre straffutmålingen kan virke mot sin hensikt og føre til færre domfellelser for voldtekt, fordi dommere kan kvie seg for å utmåle en straff som oppleves som uforholdsmessig høy.

På bakgrunn av anbefalinger fra rådet har departementet også vurdert om den foreslåtte utvidelsen av voldtektsstraffebudet tilsier at det er behov for å endre regelen om at straffansvar for voldtekt ikke foreldes.

Endelig har departementet prioritert å følge opp Straffelovrådets forslag til endring i straffeloven § 295 første ledd bokstav c om seksuell utnyttelse av barn i en særlig sårbar livssituasjon. Endringen innebærer en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 420 (2021–2022) og vil sikre at norsk rett er i overensstemmelse med forpliktelsene etter Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarotekonvensjonen).

Enkelte av Straffelovrådets forslag i utredningen er kontroversielle og har møtt mye motstand i høringen. Dette gjelder særlig forslaget om å senke den seksuelle lavalderen fra 16 til 15 år, forslaget om å avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester fra voksne og forslaget om å avkriminalisere søskenincest. Siden de nevnte forslagene har fått mye oppmerksomhet i den offentlige debatten, finner departementet grunn til å knytte enkelte kommentarer til dem.

Straffelovrådets forslag om å senke den seksuelle lavalderen fra 16 til 15 år er begrunnet i at mange 15-åringer etter rådets syn er tilstrekkelig modne til å delta i seksuelle handlinger, og at de bør ha frihet til å gjøre erfaringer etter eget ønske, se NOU 2022: 21 punkt 29.3 side 218–220. Rådet viser også til at barns vern mot seksuelle overgrep har blitt vesentlig styrket siden den seksuelle lavalderen sist ble vurdert, blant annet gjennom nye straffebestemmelser som særskilt verner barn under 18 år, og at rådet foreslår å skjerpe vernet ytterligere. Forslaget om å senke den seksuelle lavalderen har fått kritikk av en rekke høringsinstanser. Departementet foreslår ikke å følge opp forslaget. Departementet viser særlig til at barn og unge ikke selv har uttrykt et ønske om at den seksuelle lavalderen senkes, og at en endring av lavalderen kan bidra til å gjøre det vanskeligere for ungdom å stå imot sexpress.

Straffelovrådets forslag om å avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester fra voksne er begrunnet i skadefølgeprinsippet og hensynet til den enkeltes seksuelle selvbestemmelsesrett, se NOU 2022: 21 punkt 35.3.3 side 248–250. Slik rådet ser det, er det ikke tilstrekkelig underbygget at det enkelte sexkjøp forvolder skade av en slik karakter at kriminalisering ikke kommer i strid med skadefølgeprinsippet. Rådet viser til at sexkjøp som foregår under tvang, eller som innebærer utnyttelse av noen som befinner seg i spesielt sårbare situasjoner, rammes av andre straffebestemmelser.

Kjøp av seksuelle tjenester ble kriminalisert i 2008 basert på et forslag fremmet av Stoltenberg II-regjeringen, se Ot.prp. nr. 48 (2007–2008) Om lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.). Formålet var dels å ramme kjøp av seksuelle tjenester fra ofre for menneskehandel og dels å bidra til å svekke rekrutteringen av nye kunder, for slik å hindre at prostitusjonsmarkedet stadig øker, se proposisjonen punkt 5.2.3 side 8. Det har ikke fremkommet argumenter som tilsier at departementet bør innta et annet standpunkt til spørsmålet. En evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester som ble foretatt i 2014, viste tvert imot at kriminaliseringen hadde dempet etterspørselen og bidratt til mindre prostitusjon i Norge, se Rasmussen mfl., Evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester (2014). Departementet vil derfor ikke gå videre med Straffelovrådets forslag om å avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester fra voksne.

Departementet ønsker heller ikke å følge opp Straffelovrådets forslag om å avkriminalisere søskenincest. Forslaget om å oppheve forbudet mot søskenincest er først og fremst begrunnet i skadefølgeprinsippet, se NOU 2022: 21 punkt 35.2.3 side 246–247. Rådet viser til at andre straffebestemmelser vil ramme handlingene dersom den seksuelle omgangen mellom søsken bærer preg av utnyttelse eller seksuelle overgrep. Når den seksuelle omgangen er frivillig fra begge parters side, uten elementer av utnyttelse, mener rådet at en kriminalisering alene på bakgrunn av søskenrelasjonen ikke er forenlig med skadefølgeprinsippet. De fleste høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, er negative til forslaget om avkriminalisering. Departementets valg om ikke å gå videre med forslaget er særlig begrunnet i at det også i søskenforhold kan være en skjevfordeling av makt som kan være vanskelig å bevise. I praksis brukes forbudet mot søskenincest særlig for å ramme seksuelt misbruk av mindreårige, se Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning) punkt 7.3.1 side 210. Slik departementet ser det, er det viktig å opprettholde forbudet for å kunne ramme disse tilfellene. For handlinger som har vært straffbare over lengre tid, vil en avkriminalisering dessuten kunne skape et inntrykk av at samfunnet ikke lenger betrakter handlingen som skadelig eller uønsket, se Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) Om lov om straff (straffeloven) punkt 1.3 side 20.

Departementet vil vurdere å komme tilbake til de resterende forslagene i NOU 2022: 21 i en egen proposisjon på et senere tidspunkt.