1 Proposisjonens hovedinnhold

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i straffeloven kapittel 26 om seksuallovbrudd. Forslagene følger opp utvalgte deler av Straffelovrådets utredning NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten – Forslag til reform av straffeloven kapittel 26. Forslagene i proposisjonen tar særlig sikte på å styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang, legge til rette for en mer nyansert og forholdsmessig straffutmåling i saker om seksuallovbrudd og styrke barns vern mot seksuell utnyttelse.

I proposisjonen foreslår departementet at en bestemmelse om seksuell omgang uten samtykke inntas som et nytt første ledd i straffeloven § 291 om voldtekt. Den foreslåtte bestemmelsen bygger på den såkalte «bare ja betyr ja»-modellen og retter seg mot den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det. På samme måte som voldtektsbestemmelsene i de andre nordiske landene vil bestemmelsen ramme den som har seksuell omgang med en person som forholder seg passiv, med mindre det foreligger konkrete holdepunkter for at passiviteten må tolkes som et samtykke. Innføringen av en slik bestemmelse vil tydelig markere samfunnets holdning og klare forventning om at all seksuell omgang skal være basert på frivillighet. Bestemmelsen vil også kunne virke holdningsdannende og bidra til at flere unnlater å ha seksuell omgang uten først å forsikre seg om at den andre parten ønsker det. Strafferammen foreslås satt til fengsel inntil 6 år.

Departementet går inn for at de nåværende straffalternativene i voldtektsbestemmelsen videreføres som et nytt andre ledd i straffeloven § 291, og at dagens strafferamme på fengsel inntil 10 år beholdes for slike overtredelser. Andre ledd vil dermed ramme visse tilfeller av ufrivillig seksuell omgang hvor det foreligger nærmere angitte kvalifiserende omstendigheter. Det foreslås at bestemmelsen utvides med et nytt straffalternativ som rammer den som har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det. Det foreslåtte straffalternativet bygger på Straffelovrådets forslag og den såkalte «nei betyr nei»-modellen. Tilfeller hvor gjerningspersonen ikke respekterer en avvisning, innebærer en så markant tilsidesettelse av fornærmedes selvbestemmelsesrett at også slike handlinger bør kunne straffes med fengsel inntil 10 år.

På bakgrunn av de foreslåtte utvidelsene av voldtektsbestemmelsen foreslår departementet at unntaket fra foreldelse av straffansvar i straffeloven § 91 begrenses til å gjelde grove voldtekter som nevnt i straffeloven § 293. Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av § 291 nytt andre ledd skal imidlertid ikke foreldes dersom fornærmede var under 18 år på gjerningstidspunktet.

I proposisjonen fremmes videre forslag om å oppheve minstestraffen på fengsel i 3 år for voldtekt til samleie mv. og voldtekt til samleie av barn under 14 år. Begrunnelsen er at minstestraffen på fengsel i 3 år ikke lenger anses nødvendig for å opprettholde et tilstrekkelig høyt straffenivå for slike overtredelser, og at minstestraffen kan gi uheldige utslag i enkeltsaker. Departementet mener også at tiden er moden for å gå vekk fra retningslinjer om normalstraffenivåer i lovforarbeidene, ettersom slike føringer kan virke hemmende for den individuelle straffutmålingen som skal foretas i det konkrete tilfellet. Domstolene bør gis anledning til å benytte straffeskalaen i større grad enn i dag, i både skjerpende og formildende retning. Departementet forutsetter at det etablerte generelle straffenivået i voldtektssaker i hovedsak videreføres, men med enkelte justeringer.

I proposisjonen foreslås også endringer i enkelte strafferammer i straffelovens seksuallovbruddskapittel. Formålet med endringene er ikke å endre det generelle straffenivået i voldtektssaker, men å gjøre strafferammene mer realistiske ut ifra hvilken straff som rent faktisk er aktuell. Departementet går inn for å fjerne den forhøyede strafferammen på fengsel inntil 15 for voldtekt til samleie mv., og foreslår at strafferammen for grov voldtekt senkes fra 21 til 15 år, med unntak av tilfeller der fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse. I tillegg foreslår departementet å senke strafferammen for grovt uaktsom voldtekt fra 6 til 3 år for alminnelige overtredelser og fra 10 til 6 år for grove overtredelser. Det foreslås også enkelte innholdsmessige endringer i bestemmelsen om grov voldtekt.

Departementet foreslår i proposisjonen at straffeloven § 295 bokstav c endres, slik at bestemmelsen rammer seksuell utnyttelse av en person under 18 år i en særlig sårbar «situasjon» i stedet for «livssituasjon». Endringen innebærer at bestemmelsen ikke lenger vil stille krav om at barnets sårbarhet er av varig karakter. Som følge av endringen vil mer forbigående tilfeller av sårbarhet kunne oppfylle lovens krav. Forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 420 (2021–2022) og vil sikre at norsk rett er i samsvar med forpliktelsene etter Lanzarotekonvensjonen.

I proposisjonen foreslås også å rette opp enkelte inkurier.