8 Behandling av personopplysninger i forbindelse med grenseovervåking

8.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet enkelte justeringer i grenselovens og grenseforskriftens bestemmelser om behandling av opplysninger for å sikre mer ensartet begrepsbruk i grenseloven og personopplysningsloven. Det ble for det første foreslått å erstatte ordet «opplysninger» med «personopplysninger» i overskriften til grenseloven kapittel 5, i grenseloven §§ 22 og 25 nr. 10 og 12 og i grenseforskriften §§ 5-1 og 5-6. For det andre ble det foreslått å endre «sensitive opplysninger» til «særlige kategorier av personopplysninger» i grenseloven § 22.

For det tredje foreslo departementet å utvide grenseloven § 22 om behandlingsgrunnlag til også å omfatte grenseovervåking. Departementet ga uttrykk for at bestemmelsens ordlyd per nå kun gir behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger i forbindelse med grensekontroll. Departementet viste til at det ved vedtakelsen av grenseloven var forutsatt at grenseovervåking også vil kunne innebære behandling av opplysninger, og at det i forarbeidene til grenseloven er lagt til grunn at de alminnelige reglene for behandling av personopplysninger ville komme til anvendelse i slike tilfeller.

8.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget om å erstatte «opplysninger» med «personopplysninger» og betegnelsen «sensitive opplysninger» med «særlige kategorier av personopplysninger» – Datatilsynet, Politidirektoratet, Politiets utlendingsenhet og Øst politidistrikt – støtter det. Datatilsynet, Politidirektoratet og Politiets utlendingsenhet ser også positivt på forslaget om å utvide ordlyden i grenseloven § 22 om behandlingsgrunnlag til også å dekke grenseovervåking. Disse høringsinstansene har alle merket seg at det per i dag ikke er gitt forskrifter om behandling av opplysninger i forbindelse med grenseovervåking, og de mener departementet bør vurdere å fastsette slike forskrifter, særlig i lys av fortalepunkt 16 i endringsforordningen.

Finnmark politidistrikt og Øst politidistrikt påpeker at den foreslåtte utvidelsen i § 22 om behandlingsgrunnlag til også å dekke grenseovervåking, innebærer at begrepet grensekontroll defineres ulikt i ulike deler av grenselovgivningen. Politidistriktene viser til at begrepet grensekontroll både i grenseforordningen artikkel 2 nr. 10 og i grenseforskriften § 1-1 bokstav g defineres som inn- og utreisekontroll og grenseovervåking. Dette fremgår også i Prop. 161 L (2016–2017), punkt 6.3.3. Etter politidistriktenes vurdering gir det derfor ikke mening å henvise til at dagens bestemmelse kun gir behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger i forbindelse med grensekontroll.

Finnmark politidistrikt mener videre det er uklart hvorvidt det alltid er personopplysningsloven som gjelder for behandling av opplysninger som har blitt innhentet i forbindelse med grenseovervåking, og påpeker at politiregisterloven gjelder ved behandling av opplysninger til politimessige og delvis til forvaltningsmessige formål.

Advokatforeningen mener at departementet har foretatt en kortfattet vurdering av enkelte aspekter ved behandlingen av personopplysninger i forbindelse med grenseovervåking. Foreningen kan ikke se at mulige negative virkninger for personvernet eller avhjelpende tiltak er systematisk drøftet, og anbefaler at departementet vurderer personvernkonsekvensene av endringene som foreslås, særlig som følge av utvidet formål og ny overføringsprosedyre.

8.3 Departementets vurderinger

Alle høringsinstansene som har uttalt seg om forslagene om å erstatte ordet «opplysninger» med «personopplysninger» i tittelen til grenseloven kapittel 5, grenseloven §§ 22 og 25 nr. 10 og 12 og erstatte «sensitive opplysninger» med «særlige kategorier av personopplysninger» i grenseloven § 22, støtter disse. Departementet opprettholder forslagene.

Departementet foreslo i høringsnotatet å endre grenseloven § 22 slik at behandlingsgrunnlaget utvides til også å dekke grenseovervåking. Finnmark politidistrikt og Øst politidistrikt har påpekt at den foreslåtte endringen innebærer at begrepet grensekontroll defineres ulikt i ulike deler av grenselovgivningen.

I NOU 2009: 20 Ny grenselov – Politiets grenseovervåking og inn- og utreisekontroll foreslo utvalget en egen bestemmelse i loven med definisjon av sentrale begreper, blant annet begrepet «grensekontroll». I Prop. 161 L (2016–2017) Lov om grensetilsyn og grensekontroll av personer (grenseloven) ga også departementet uttrykk for at det er behov for begrepsavklaring, men så ikke behov for en egen definisjonsbestemmelse i loven. Departementet gjorde det klart at grensekontroll i grenselovens forstand er politiets kontroll av personer i samsvar med Schengen-regelverket, det vil si «inn- og utreisekontroll av personer og grenseovervåking», se proposisjonen s. 27. I grenseforskriften er forslaget i NOU 2009: 20 fulgt opp ved at grensekontroll i § 1-1 bokstav g er definert som «inn- og utreisekontroll og grenseovervåking». Ordlyden er en forkortet versjon av grenseforordningen artikkel 2 nr. 10, som definerer grensekontroll som «den aktiviteten som utføres på en grense, i samsvar med og med henblikk på denne forordningen, utelukkende som følge av en intensjon om å krysse eller en faktisk kryssing av grensen, uavhengig av andre hensyn, som består av inn- og utreisekontroll og grenseovervåking».

Departementet er på denne bakgrunn enig med de to politidistriktene som har uttalt seg i at det ikke er grunn til å føye til grenseovervåking i § 22. Som uttrykt i proposisjonen til gjeldende grenselov omfatter begrepet grensekontroll i grenseloven § 22 både inn- og utreisekontroll og grenseovervåking.

Finnmark politidistrikt har gitt utrykk for at det er uklart hvorvidt det alltid er personopplysningsloven som gjelder for behandling av opplysninger som har blitt innhentet i forbindelse med grenseovervåking.

Grensekontroll, herunder både inn- og utreisekontroll og grenseovervåking, er en av politiets forvaltningsoppgaver. Behandling av opplysninger i forbindelse med grensekontroll vil derfor følge personopplysningsloven. Etter at grense- og territorialregisteret ble flyttet fra politiregisterforskriften til grenseforskriften kapittel 5 er det ikke lenger aktuelt å behandle opplysningene etter politiregisterloven, jf. politiregisterforskriften § 1-3 nr. 3, jf. politiregisterloven § 14.

Etter politiloven § 24 fjerde ledd kan politiet som politiorgan gjøres kjent med opplysningene innhentet til grensekontrollformål slik at disse kan brukes til politimessige formål, så lenge det foreligger et tjenestemessig behov. I slike tilfeller vil politiregisterloven komme til anvendelse.

Til Advokatforeningens innspill bemerkes at grunnleggende rettigheter og personvern er ivaretatt, idet regelverket ligger innenfor rammene av personvernforordningen (GDPR), som er gjennomført i personopplysningsloven. Verken endret formålsbeskrivelse for grenseovervåking eller den nye overføringsprosedyren vil medføre større inngrep i personvernet. Endringen av definisjonen av formålet med grenseovervåkingen er kun en presisering av det som allerede i dag anses som grenseovervåking etter norsk rett. Overføringsprosedyren er i hovedsak en prosessregel, se omtalen under punkt 9.1.3.