5 Inkorporasjon av revidert grenseforordning

5.1 Forslaget i høringsnotatet

For å sikre mest mulig korrekt gjennomføring av rettsakten i norsk rett, foreslo departementet i høringsnotatet å gjennomføre endringsforordningen ved inkorporasjon. Dette ble foreslått gjort i form av en tilføyelse i henvisningsbestemmelsen i grenseloven § 8 første ledd nr. 1, slik at denne angir at grenseforordningen, med de endringene som gjøres i forordning (EU) 2024/1717, skal gjelde som norsk lov.

Departementet presiserte at bestemmelsen skal forstås slik at grenseforordningen gjelder som norsk lov i den utstrekning den inneholder bestemmelser som er bindende for Norge etter Schengen-samarbeidet.

5.2 Høringsinstansenes syn

Fem høringsinstanser har uttalt seg om forslaget til gjennomføringsmåte. Av disse støtter Politidirektoratet, Politiets utlendingsenhet og Møre og Romsdal politidistrikt forslaget om å tilføye forordningen i inkorporasjonsbestemmelsen i grenseloven § 8 første ledd nr. 1. Politidistriktet mener en slik gjennomføring ivaretar ensartethet på en god og gjenkjennbar måte.

Øst politidistrikt mener derimot at det er problematisk å lovfeste at forordningen skal gjelde som norsk lov all den tid forordningen henviser til regelverk som faller utenfor Schengen-samarbeidet og Norges tilknytningsavtaler med EU, og mener det må framgå av grenseloven hvilke av forordningens rettsregler som skal gjelde som norsk lov.

Politihøgskolen ser det som positivt at departementet tydelig redegjør for valget av innarbeidingsmåte i norsk rett, men stiller spørsmål ved om foreslått måte sikrer tilstrekkelig tilgjengelighet til regelverket for rettsanvendere og publikum. Politihøgskolen viser til at forordningen regulerer myndighetsinngrep overfor enkeltpersoner og hasteprosedyrer, der rettsklarhet er avgjørende. I tillegg tar forordningen opp i seg andre forordninger som Norge ikke er bundet av.

5.3 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget om å gjennomføre endringsforordningen ved inkorporasjon i grenseloven § 8, der også flere andre rettsakter er gjennomført.

Forslaget om inkorporasjon bygger videre på lovens system og den eksisterende inkorporasjonsbestemmelsen i grenseloven § 8 første ledd nr. 1, som gjennomfører grenseforordningen (EU) 2016/399 og senere endringsforordninger til denne. Departementet antar derfor at denne formen for gjennomføring på dette området er kjent for mange av rettsanvenderne, slik også Møre og Romsdal politidistrikt har gitt uttrykk for i sitt høringssvar.

Selv om grenseforordningen i sin helhet er gjennomført ved inkorporasjon, har departementet av informasjonshensyn enkelte steder både gjentatt og vist til sentrale deler av forordningen i lov og forskrift. Utfra samme hensyn legges det også i forslaget til gjennomføring av endringsforordningen opp til enkelte justeringer i lovteksten i tillegg til inkorporasjonsbestemmelsen. Departementet vil også i forskriftsarbeidet vurdere behovet for gjentakelse av, eller henvisninger til, sentrale deler av endringsforordningen.

Departementet ser at inkorporering gjør regelverket vanskeligere tilgjengelig for publikum og rettsanvendere, og at regelverket kompliseres ytterligere når forordningen viser til rettsakter som faller utenfor Schengen-samarbeidet og derfor ikke gjelder for Norge. Det vurderes likevel ikke som aktuelt å gi detaljerte lovregler som gjentar, omskriver eller sammenfatter flere av forordningenes artikler. Forordninger skal sikre like rettsregler i alle stater tilknyttet Schengen-regelverket. De skal, så langt det ikke eksplisitt er gitt valgfrihet, ensartet følges i alle detaljer og i hele Schengen-området. Å gjengi bestemmelser fra forordningene i norsk lovgivning medfører en risiko for at nasjonal regulering og praksis kan komme til å avvike fra forordningenes krav. Rettsaktenes ordlyd er uansett bestemmende for hva som gjelder. Av den grunn er det verken ønskelig eller hensiktsmessig med detaljerte lov- og eventuelt forskriftsbestemmelser som gjentar forordningen.