13 Merknader til bestemmelsene

13.1 Til endringene i tobakksskadeloven

Til § 2

Det foreslås et nytt første ledd som inneholder en definisjon av «tobakk». Definisjonen er basert på tilsvarende definisjon i tobakksdirektivet artikkel 2 nr. 1. Nåværende første til tredje ledd blir annet til fjerde ledd.

I nytt femte ledd foreslås det inntatt en definisjon av «sigarett» basert på tilsvarende definisjon i tobakksdirektivet artikkel 2 nr. 10. Denne artikkelen henviser til rådsdirektiv 2011/64/EU om struktur og satser for særavgift for tobakksvarer artikkel 3 nr. 1. Her fremkommer at sigaretter er a) tobakksruller som kan røykes som de er, og som ikke er sigarer eller sigariller, b) tobakksruller som ved enkel ikke-industriell håndtering, settes inn i sigarettpapirrør og c) tobakksruller som ved enkel ikke-industriell håndtering, pakkes inn i sigarettpapir.

Nåværende fjerde til syvende ledd blir sjette til niende ledd.

Videre er det foreslått et nytt tiende ledd, hvor det er inntatt en definisjon av «nikotinprodukter». Definisjonen omfatter alle nikotinprodukter, med unntak av nikotinprodukter som også inneholder tobakk, jf. annet ledd. Nåværende åttende til trettende ledd blir ellevte til sekstende ledd.

Det vises ellers til omtalen i punkt 10.2.

Til § 3

I annet ledd foreslås en endring for å presisere at også andre nikotinprodukter enn e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere kan omfattes av legemiddelloven eller lov om medisinsk utstyr. Endringen har ingen substansiell betydning for lovens virkeområde, men gir en mer riktig avgrensning. Det vises ellers til omtalen i punkt 10.3.

Til § 4

I bestemmelsens tredje ledd foreslås det å legge til «lovlig produsert» i kriteriene for hvilke produkter det er tillatt å selge til forbrukere. Dette innebærer at bestemmelsen også omfatter tilfeller hvor en produsent ønsker å selge tobakksvarer mv. direkte til forbruker. Det vises ellers til omtalen i punkt 10.4.

Til § 8

Annet ledd foreslås endret slik at det presiseres at privatpersoner kun kan innføre tobakksvarer som reisegods. Dette er en naturlig følge av forslaget om forbud mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer i § 21 b.

Til § 17

I første ledd foreslås det et nytt annet punktum som skal tydeliggjøre at det er forbudt med innførsel av tobakksvarer mv. for personer under 18 år. Nåværende annet punktum blir tredje punktum, hvor det foreslås å legge til at det ved tvil om en persons alder, heller ikke er tillatt med innførsel uten at alderen dokumenteres. I tillegg foreslås «kjøperen» endret til «personen» da bestemmelsen nå regulerer både kjøp og innførsel. Det vises ellers til omtalen i punkt 8.

Til § 21 b

Bestemmelsen er ny og regulerer forbud mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer, e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere. Bestemmelsen er ment å gjennomføre tobakksdirektivet artikkel 18. Innenlands fjernsalg reguleres av tobakksskadeloven § 21 a. Grensekryssende fjernsalg er definert i tobakksskadeloven § 2 nåværende tiende ledd.

Første ledd forbyr grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer, e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere til forbrukere. Forbudet gjelder salg til og fra andre land i EØS-området og utenfor EØS.

I annet ledd første punktum foreslås det at departementet får forskriftshjemmel til å utvide forbudet i første ledd til å gjelde andre tobakkssurrogater og nikotinprodukter enn e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere, samt tobakksimitasjoner og tobakksutstyr. Dette innebærer at departementet gis fullmakt til å utvide hvilke produktkategorier forbudet skal gjelde for. Tobakksutstyr, tobakkssurrogat og tobakksimitasjoner er definert i tobakksskadeloven § 2 nåværende annet, tredje og syvende ledd. Nikotinprodukter er forslått definert i § 2 nytt tiende ledd.

I annet ledd annet punktum foreslås en forskriftshjemmel for nærmere bestemmelser om grensekryssende fjernsalg av tobakkssurrogater, nikotinprodukter, tobakksimitasjoner og tobakksutstyr, herunder mengdebegrensninger. Denne er basert på tilsvarende bestemmelse for tobakksvarer i nåværende § 21 a femte ledd.

I tredje ledd foreslås det at departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i forbudet i første ledd og gjøre unntak fra det.

Det vises ellers til omtalen i punkt 7.

Til § 28

Det foreslås et nytt annet ledd, som angir tre områder hvor det er forbudt å røyke.

I bokstav a første punktum fremgår det at det er forbudt å røyke på utendørs idrettsområder. Med dette menes areal som er opparbeidet og tilpasset med det formål at det skal benyttes til idrett, som f.eks. fotballbaner eller friidrettsbaner. Det kan også omfatte mindre arealer ment for idrett, som f.eks. en basketballbane uten tilskuerplasser. Eventuelle tilskuerplasser på tribuner og sidelinjer, og utendørs garderober og klargjøringsplasser for utøvere, omfattes også. Det stilles ikke krav om at det skal foregå organisert idrettsutøving på arealene, slik at f.eks. ballbinger o.l. omfattes av forbudet. Videre stilles det ikke krav om at området skal være inngjerdet. Forbudet er avgrenset mot parker og byrom som har f.eks. bordtennisbord eller bocciabaner, og videre mot friluftsområder som f.eks. brukes til terrengløp, orientering, skiløyper eller frisbeegolf. Det følger av annet punktum at røykeforbudet gjelder på utendørs idrettsområder også når disse ikke brukes til idrett, men til andre formål som f.eks. konserter eller markeringer.

I bokstav b fremgår det at det er forbudt å røyke på lekeplasser hvor allmennheten har adgang. Med lekeplasser menes et område som er tilrettelagt for barns lek. Lekeplass er definert i forskrift 19. juli 1996 nr. 703 om sikkerhet ved lekeplassutstyr § 4 første ledd, som «ethvert areal, opparbeidet eller naturlig, som er tilgjengelig og som er tilrettelagt for barns lek». Tilsvarende forståelse av lekeplass legges til grunn i tobakksskadeloven. Private lekeplasser som bare er tilgjengelig for en avgrenset krets av personer, omfattes ikke. Det skal i slike tilfeller være tydelig at allmennheten ikke har adgang, gjennom skilting eller inngjerding med lås o.l.

I bokstav c fremgår det at det er forbudt å røyke i private kjøretøy med barn under 18 år til stede. Forbudet gjelder selv om man har på aircondition, åpne vinduer eller takluke. Forbudet gjelder også dersom kjøretøyet står stille og det røykes med åpen dør.

Det foreslås et nytt tredje ledd hvor det gjøres unntak fra røykeforbudet i annet ledd bokstav c, for kjøretøyets boenhet når den anvendes som bosted. Dette innebærer at røykeforbudet ikke vil gjelde i bobiler o.l. når de ikke benyttes som transportmiddel, men kun som bosted. Videre er det gjort unntak for kjøretøy uten tak. Dette unntaket omfatter også kjøretøy som har tak som kan slås ned, med da kun når taket er slått helt ned.

Det foreslås også et nytt fjerde ledd som fastslår at bestemmelsene i § 25 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for områdene som omfattes av røykeforbudene i annet ledd bokstav a og b. Dette innebærer at det er eieren, driveren eller den som disponerer eller er ansvarlig for områdene som plikter å sørge for at bestemmelsene i annet ledd bokstav a og b blir overholdt, herunder sørge for skilting hvor det kan være tvil om røykeforbudet gjelder. I tillegg kan personer som bryter røykeforbudene bortvises fra området av den ansvarlige.

I nytt femte ledd foreslås det en forskriftshjemmel som gir departementet mulighet til å fastsette nærmere regler om krav til røykfrie buffersoner eller nærmere avgrensing av områdene som omfattes av røykeforbudene i annet ledd bokstav a og b.

Det vises ellers til omtalen i punkt 6.

Til § 29

I bestemmelsens første ledd foreslås det å innta § 28 annet ledd bokstav a og b blant bestemmelsene som kommunen skal føre tilsyn med. Dette innebærer at § 29 annet ledd gjøres gjeldende for røykeforbudene som er nevnt i første ledd, slik at kommunen etter folkehelseloven §§ 14 og 15 kan fatte vedtak hvor den pålegger retting og ilegger tvangsmulkt rettet mot den ansvarlige for området.

Det foreslås også et nytt tredje ledd hvor det fremgår at politiet har ansvar for å føre tilsyn med at reglene i og i medhold av § 28 annet ledd bokstav c, overholdes. Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

I sjette ledd (nåværende femte ledd) foreslås det å legge til § 28 annet ledd bokstav a og b blant bestemmelsene som Sysselmesteren skal føre tilsyn etter.

I syvende ledd (nåværende sjette ledd) foreslås det å legge til § 28 annet ledd bokstav a og b blant bestemmelsene som tilsynsmyndigheten i særlige tilfeller kan gi dispensasjon fra. Denne skal kun benyttes i unntakstilfeller, som f.eks. filminnspilling. Tobakksskadeloven § 28 a foreslås fjernet fra bestemmelsen da denne bestemmelsen kun angir hvilke produkter som omfattes av røykeforbudet.

Nåværende syvende ledd blir åttende ledd.

Det vises ellers til omtalen i punkt 6.

Til § 34 d

I bestemmelsens første ledd foreslås det å legge til at det også er forbudt å «overlate til andre» nye produkter uten at det er godkjent av Helsedirektoratet.

I bestemmelsens annet ledd foreslås det en språklig endring ved at «plassert på markedet» erstattes med «bragt i omsetning» for at bestemmelsens ordlyd skal samsvare med den offisielle oversettelsen av tobakksdirektivet.

Det foreslås et nytt tredje ledd første punktum for å samsvare med tjenestelovens krav om saksbehandlingsfrister. Denne fristen er satt til seks måneder, basert på notifiseringsfristen som følger av tobakksdirektivet artikkel 19. Videre foreslås det et nytt annet punktum hvor det fremgår at et omsøkt produkt ikke automatisk anses som godkjent etter saksbehandlingsfristens utløp, altså et unntak fra tjenestelovens utgangspunkt om at søknader innvilges automatisk dersom saksbehandlingsfristen oversittes.

Det vises ellers til omtalen i punkt 9 og 10.5.

Til § 35

I første ledd foreslås det å legge til tobakksskadeloven §§ 4 og 5 blant bestemmelsene som Helsedirektoratet skal føre tilsyn med. Tidligere har dette fulgt av forskrift av 21. september 2017 nr. 1446 om registrerings- og bevillingsordning for tobakksvarer mv. § 25 tredje og fjerde ledd. Det vises ellers til omtalen i punkt 10.7.

Til § 44

Det foreslås en endring i annet ledd som følge av at det er inntatt flere nye ledd i § 28, og det er derfor behov for å presisere at det kun er § 28 første ledd som ikke gir grunnlag for straff.

Til § 44 a

Bestemmelsen er ny og gir hjemmel for å ilegge gebyr ved brudd på forbudet mot å røyke i kjøretøy med barn til stede som fremgår av § 28 annet ledd bokstav c.

I bestemmelsens første ledd første punktum foreslås det at politiet kan ilegge gebyr ved avdekket brudd på § 28 annet ledd bokstav c. I annet punktum fremgår det at et slikt gebyr kan ilegges både føreren av kjøretøyet (uavhengig av om vedkommende røyker) og den som røyker dersom vedkommende har fylt 18 år.

I bestemmelsens annet ledd foreslås det at gebyret skal forhøyes med 50 pst. dersom det ikke betales innen tre uker etter ileggelsen, og at dette gjelder selv om gebyret er påklaget. Videre foreslås det at et gebyr ilagt etter denne bestemmelsen gir grunnlag for tvangsgrunnlag for utlegg. Dette innebærer at Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral kan benytte namskompetanse, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 første ledd.

I bestemmelsens tredje ledd foreslås det at tingretten er klageinstans for ilagte gebyrer. En klage kan avvises dersom denne fremsettes etter at klagefristen er utløpt. Klagefristen foreslås satt til tre uker. Dette gjelder likevel ikke dersom retten finner at klager ikke kan lastes for oversittelse av fristen og at klagen er fremsatt så snart det var mulig. Videre foreslås det at retten kan oppheve gebyret dersom den finner at vilkårene for å ilegge dette ikke forelå. En slik avgjørelse om opphevelse treffes ved kjennelse, og kan ankes videre. Til sist foreslås det at ileggelse av gebyr ikke kan prøves under tvangsinndrivelse av gebyret.

I bestemmelsens fjerde ledd foreslås det en forskriftshjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om gebyrstørrelse, ileggelse og inndriving av gebyret, betalings- og klagefrister og om klagebehandlingen.

Det vises ellers til omtalen i punkt 6.6.

13.2 Til endringene i § 21 a i lov 10. februar 2017 nr. 5 om endringer i tobakksskadeloven

Overskriften i § 21 a foreslås endret for å tydeliggjøre at denne bestemmelsen, som tidligere regulerte både grensekryssende og innenlands fjernsalg, nå kun skal gjelde for innenlands fjernsalg. For grensekryssende fjernsalg er det foreslått et forbud i ny § 21 b.

I første ledd foreslås det å presisere at bestemmelsen kun gjelder «innenlands» fjernsalg. I tillegg foreslås det å endre formuleringen «til, fra eller i Norge», til «i Norge»

Tredje og femte ledd foreslås opphevet, da disse regulerer hhv. fjernsalg ut av Norge og en forskriftshjemmel om privatimport. Som følge av foreslått ny § 21 b, er disse bestemmelsene ikke lenger relevante.

Fjerde ledd blir til nytt tredje ledd.

Det vises ellers til omtalen i punkt 7.

13.3 Til endringene i § 16 e i lov 22. juni 2018 nr. 77 om endringer i tobakksskadeloven

I første ledd første punktum foreslås det å fjerne «eksportører» fra oppramsingen av subjekter som plikter å inngå avtale med uavhengig tredjepart om datalagring etter bestemmelsen. Eksportører er ikke blant pliktsubjektene i tobakksdirektivet artikkel 15 nr. 8, som regelen er ment å gjennomføre. Det vises ellers til omtalen i punkt 10.6.

13.4 Til endringene i lov 22. juni 2018 nr. 76 om endringer i atomenergiloven, strålevernloven mv.

Til endringene i del IV – atomenergiloven § 55 a

Første ledd første punktum foreslås endret ved å ta inn et felles skyldkrav om forsett eller uaktsomhet for både foretak og fysiske personer for å kunne ilegge overtredelsesgebyr. Endringen innebærer at det ikke lenger er et tilnærmet objektivt ansvar for foretak.

Uaktsomhet skal forstås som alminnelig (simpel) uaktsomhet. Anonyme og kumulative feil kan sanksjoneres administrativt. Dette innebærer at uaktsomhetskravet kan oppfylles av en eller flere personer som opptrer på vegne av foretaket, men også gjennom summen av flere enkeltpersoners adferd.

Annet ledd foreslås opphevet. Tredje til femte ledd blir annet til fjerde ledd.

Det vises ellers til omtalen i punkt 11.

Til endringene i del V – strålevernloven § 23 a

Første ledd første punktum foreslås endret ved å ta inn et felles skyldkrav om forsett eller uaktsomhet for både foretak og fysiske personer for å kunne ilegge overtredelsesgebyr. Endringen innebærer at det ikke lenger er et tilnærmet objektivt ansvar for foretak.

Uaktsomhet skal forstås som alminnelig (simpel) uaktsomhet. Anonyme og kumulative feil kan sanksjoneres administrativt. Dette innebærer at uaktsomhetskravet kan oppfylles av en eller flere personer som opptrer på vegne av foretaket, men også gjennom summen av flere enkeltpersoners adferd.

Annet ledd foreslås opphevet. Tredje til femte ledd blir annet til fjerde ledd.

Det vises ellers til omtalen i punkt 11.