12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Røykeforbudene

Innledningsvis vil departementet vise til at Helsedirektoratet i en rapport fra 2010 beregnet at røyking koster samfunnet mellom 8 og 20 mrd. kroner per år i direkte kostnader, og 80 mrd. kroner per år hvis man inkluderer indirekte kostnader (økonomisk verdsetting av velferdseffekter). Gevinsten ved ytterligere nedgang i røyking ble estimert til 2–3 mrd. kroner per prosentpoeng.

Selv om disse summene er basert på røykeomfanget frem til år 2000, og således må antas å reduseres etter hvert som andelen røykere i befolkningen går ned, gir de et bilde på hvilke enorme samfunnsøkonomiske kostnader røyking medfører. Helsedirektoratet så i rapporten også på den samfunnsøkonomiske kostnaden ved passiv røyking. Disse er svært vanskelige å anslå, men basert på en rekke antagelser, bl.a. i NOU 2000: 16 om at passiv røyking medfører om lag 5 pst. av de røykerelaterte dødsfallene, ble de samfunnsøkonomiske kostnadene av passiv røyking, inklusiv økonomisk verdi på velferdstap, anslått til om lag 4 mrd. kroner per år. Dersom man kun inkluderer direkte kostnader, ble kostnadene ved passiv røyking anslått til mellom 400 mill. kroner og 1 mrd. kroner per år.

Basert på overføringer fra Storbritannia ble helsevesenets kostnader relatert til passiv røyking som rammer barn anslått til om lag 21,5 mill. kroner per år. I tillegg kommer kostnader relatert til foresattes produksjonstap og velferdseffekter for både de syke barna og deres pårørende antagelig i størrelsesorden på noen hundre mill. kroner per år.

Det er foreslått at kommunene skal ilegges tilsynsansvar for røykeforbudene på utendørs idrettsområder og lekeplasser. Sysselmesteren vil ha tilsvarende ansvar for disse røykeforbudene på Svalbard. Økt tilsynsaktivitet vil medføre noe økt ressursbruk for kommunene.

Departementet vil påpeke at kommunene allerede har ansvar for å føre tilsyn med de eksisterende røykeforbudene, og at dette, etter hva departementet erfarer, er lite byrdefullt. Det er heller ikke stilt krav om tilsynsfrekvens, og det er opp til kommunene hvordan de vil legge opp tilsynet. På bakgrunn av dette anser departementet at utvidelsen av tilsynsområder knyttet til de to nye røykeforbudene utendørs, vil ha beskjedne økonomiske konsekvenser for tilsynsmyndighetene.

Når det gjelder tilsynsansvaret som er foreslått lagt til politiet for røyking i private biler med barn til stede, vil departementet anta at et slikt tilsyn tas i sammenheng med øvrige kontroller som politiet gjennomfører, eller at biler stoppes dersom brudd observeres under vanlig patruljering. Dersom brudd avdekkes, må det påregnes noe ressursbruk i forbindelse med oppfølgingen av disse. Det er likevel ventet at forslaget vil ha beskjedne økonomiske konsekvenser for politiet.

Når det gjelder økonomiske kostnader for øvrig, vil det påløpe eiere, leiere eller de som er ansvarlig for lekeplasser og idrettsområder, kostnader med skilting der det er behov. Dette vil likevel være en mindre engangskostnad for den ansvarlige for området.

Forbud mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer mv.

Innføringen av et forbud mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer mv. vil føre til besparelser for både Helsedirektoratet, kommunene og Tolletaten. Tolletatens tilsynsarbeid vil forenkles betraktelig, da et forbud mot grensekryssende fjernsalg er langt enklere å kontrollere enn den vedtatte registreringsordningen med en rekke tilknyttede produktkrav. Forslaget vil også kunne bidra til samfunnsøkonomiske besparelser i form av redusert forbruk av tobakksvarer mv., særlig blant unge.

For tobakksbransjen, nærmere bestemt produsenter av tobakksvarer mv. og de virksomhetene som driver grensekryssende fjernsalg, vil forslaget antagelig føre til redusert fortjeneste. Departementet anser imidlertid at dette er en ønsket konsekvens av regjeringens tobakkspolitikk, da målet er at vi skal oppnå en tobakks- og nikotinfri generasjon og at tilgjengeligheten til slike varer skal reduseres for å beskytte barn og unge.

Departementet har ikke oversikt over hvor mange utenlandske aktører som vil påvirkes av forbudet, men for aktører som er eller vil bli etablert i Norge, vil forbudet ikke medføre noen negative konsekvenser.

Øvrige endringer i tobakksskadeloven

Departementet anser at øvrige endringer i tobakksskadeloven vil ha ingen eller svært beskjedne økonomiske og administrative konsekvenser.

Endringer i atomenergiloven og strålevernloven

Departementet kan ikke se at endringen av skyldkravet for overtredelsesgebyr vil innebære noen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.