8 Merknader til lovforslaget
Endringene i utlendingsloven
Til § 27 b
Paragrafen oppheves. For nærmere omtale vises det til punkt 5.
Til § 43
I første ledd innføres det et krav om at søkeren (forelderen) ikke er gift med eller skal bo sammen med den av barnets foreldre som allerede bor i Norge. I tilfeller hvor ektefellen eller samboeren allerede bor i Norge, og partene skal bo sammen, henvises søkeren til å søke familiegjenforening med denne etter reglene i lovens § 40 (oppholdstillatelse for ektefeller) eller § 41 (oppholdstillatelse for samboer). Det er da de alminnelige vilkårene for familiegjenforening med ektefeller eller samboere som gjelder, som kravet til sikret underhold, jf. utlendingsloven § 58 med tilhørende forskriftsbestemmelser og kravene i § 40 syvende ledd som regulerer familiegjenforening ved bigame forhold.
I annet ledd er det tatt inn en presisering om at det er første ledd første og annet punktum som gjelder tilsvarende for søsken under 18 år. Endringen er ikke av materiell betydning.
Nytt tredje ledd første punktum regulerer tilfellene hvor begge foreldre søker om oppholdstillatelse samtidig, og tillatelse vil føre til en situasjon der flere enn to personer lever i et samliv i form av å være gift, samboere eller en kombinasjon av dette. I slike tilfeller kan søknaden til forelderen som gjenforenes med en annen ektefelle, avslås.
Begrepet «kan» gir uttrykk for at avgjørelsen om å nekte oppholdstillatelse er overlatt til utlendingsmyndighetenes skjønn. Utgangspunktet vil likevel være at tillatelser som fører til utøvelse av bigami skal avslås med mindre et avslag vil føre til spesielt urimelige konsekvenser for barnet eller stride mot Norges internasjonale forpliktelser.
Regelen må for øvrig ses i lys av endringen i utlendingsloven § 43 første ledd. Det vil ikke kunne oppstå et bigamt forhold mellom søkeren, en herboende forelder og en annen ektefelle eller samboer, all den tid det gjelder et krav for familiegjenforening med barnet om at foreldrene ikke kan være gift med eller bo sammen med hverandre.
Nytt tredje ledd annet punktum gir utlendingsmyndighetene en adgang til å nekte familiegjenforening med barnet dersom søkeren gjenforenes med en tidligere ektefelle, og det er sannsynlig at søkeren har til hensikt å gjenoppta samlivet med denne. Formålet er å forhindre at søkeren ev. omgår bigamiforbudet.
Det må foretas en fremtidsrettet sannsynlighetsvurdering av om det er mer sannsynlig enn ikke (alminnelig sannsynlighetsovervekt), at søkeren har til hensikt å gjenoppta samlivet med den tidligere ektefellen. Relevante momenter i vurderingen, er om skilsmissen ble gjennomført kort tid forut for at søknaden om en § 43-tillatelse ble fremsatt, om søkeren skal bo på samme adresse som den tidligere ektefellen, om søkeren har fått barn med den tidligere ektefellen kort tid før vedkommende fikk tillatelse, om partene fortsatt anses som religiøst eller kulturelt gift eller om det er andre forhold som gir grunn til å tvile på realiteten i en skilsmisse.
For nærmere omtale vises det til punkt 2.7.3 og 2.8.3.
Til § 60
Forslaget til endringer i utlendingsloven § 60 sjette ledd tredje punktum er en teknisk endring som følge av at bestemmelsen viser til någjeldende § 62 tredje ledd. Rett henvisning skal være § 62 fjerde ledd, jf. forslaget til endringer i § 62 tredje ledd.
For nærmere omtale vises det til punkt 3.
Til § 62
I første ledd bokstav d og e oppheves vilkårene om at utlendingen må dokumentere å ha gjennomført pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til integreringsloven. Ordlyden i vilkårene om at utlendingen ved avsluttende prøve i norsk behersker et minimum av norsk muntlig og har bestått avsluttende prøve i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår endres slik at vilkårene ikke lenger er knyttet til hvem som har plikt til å avlegge avsluttende prøver etter integreringsloven § 37, men fremgår direkte av første ledd bokstav d og e.
I nytt tredje ledd presiseres det at vilkårene for permanent oppholdstillatelse etter § 62 første ledd bokstav a til e skal være oppfylt på vedtakstidspunktet. Vilkåret om selvforsørgelse i § 62 første ledd bokstav f skal være oppfylt på søknadstidspunktet eller oppfylles i perioden frem til vedtakstidspunktet.
Nåværende tredje til åttende ledd blir fjerde til niende ledd.
I åttende ledd annet punktum fjernes henvisningen til åttende ledd, da denne ikke lenger er riktig og anses som overflødig i tillegg til niende ledd.
I niende ledd oppdateres hjemmelshenvisningene. Det er av hensyn til brukervennlighet også gjort enkelte redaksjonelle endringer, uten at dette er ment å innebære materielle endringer.
For nærmere omtale vises det til punkt 3.
Til § 70
Forslaget til endringer i utlendingsloven § 70 annet ledd annet punktum er en teknisk endring som følge av at bestemmelsen viser til någjeldende § 62 tredje ledd. Rett henvisning skal være § 62 fjerde ledd, jf. forslaget til § 62 tredje ledd.
For nærmere omtale vises det til punkt 3.
Til § 76
Forslaget til endringer i utlendingsloven § 76 annet ledd annet punktum er en teknisk endring som innebærer at ordlyden endres til å gjelde stønad til retur eller tilbakevending etter § 90 a.
Til § 83 a
Den foreslåtte endringen i § 83 a annet ledd er gjort for å sikre harmonisering med øvrige sakstyper som er nevnt i samme ledd.
For nærmere omtale vises det til punkt 4.
Til § 85 a
Paragrafen oppheves. For nærmere omtale vises det til punkt 5.
Til § 90 a
Et nytt tillegg i første til tredje ledd lovfester eksisterende ordning med stønad for tilbakevending til hjemlandet for utlendinger som har oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av beskyttelse (asyl), samt familiemedlemmer som er gjenforent med disse. Endringen gir hjemmel til å fastsette regler i forskrift om tilskuddsordninger og vilkår for å motta tilbakevendingsstønad. I tillegg kan det fastsettes at klager skal behandles av Utlendingsnemnda eller annet klageorgan og at det kan gis forskrifter som fraviker bestemmelsen om avgjørelsesformer i utlendingsloven § 78.
For nærmere omtale vises det til punkt 4.
Endringene i integreringsloven
Til § 26
Endringen i sjette ledd innebærer at gruppen som har rett til å fullføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap, utvides til å omfatte samtlige deltagere som har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og som har påbegynt opplæringen. Retten til å fullføre opplæringen gjelder kun dersom den enkelte fortsatt har lovlig opphold i Norge, altså ikke hvis oppholdstillatelsen blir tilbakekalt eller utløper.
For nærmere omtale vises det til punkt 3.