7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene om endringer i utlendingsloven § 43 innebærer for det første et krav om at søkeren ikke er gift med eller skal bo sammen med barnets andre forelder dersom denne allerede har oppholdstillatelse i Norge. I slike tilfeller henvises søkeren til å søke familiegjenforening som ektefelle eller samboer etter reglene i utlendingsloven §§ 40 og 41. For det andre innebærer endringene at en søknad om familiegjenforening med barn med beskyttelse i Norge kan avslås dersom innvilgelse vil føre til utøvelse av bigami i Norge. Begge forslagene vil dermed innebære at noen færre får innvilget søknad om familieinnvandring til Norge og sannsynligvis at noen færre vil søke om slik tillatelse. Forslagene kan også føre til at flere familier søker asyl samlet, i stedet for at familiemedlemmene søker om familiegjenforening med et barn som er sendt på flukt i forveien.

For utlendinger som søker om familiegjenforening med ektefelle etter utlendingsloven §§ 40 og 41 i stedet for § 43, vil det tilføre noe økte gebyrinntekter. Kravet om sikret underhold etter disse bestemmelsene vil også sikre at flere som kommer til Norge i familiegjenforening kan forsørge seg selv.

Endringene i saksporteføljen antas å dreie seg om relativt få saker og få personer. Statistikk fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at det i 2023 og 2024 ble gitt 116 familieinnvandringstillatelser pr. år til foreldre hvor referansepersonen var enslig mindreårig.

Forslagene kan føre til økte utgifter og tidsbruk i forbindelse med ev. klagebehandlinger og utgifter til bruk av tolk.

Begge forslagene innebærer at UDI må foreta flere skjønnsmessige vurderinger enn hva som følger av gjeldende regler, bl.a. barnets beste-vurderinger i saker hvor en søknad ligger an til avslag pga. bigamibestemmelsen. Det kan da være behov for å intervjue herboende forelder og høre barnet, noe som vil føre til merarbeid for politiet, som gjennomfører slike samtaler. Samtaler med barnet gjennomføres av saksbehandler med barnefaglig kompetanse, noe som vil få konsekvenser for politiets ressursbruk.

Forslagene til endringer i utlendingsloven § 43 vil også medføre behov for endringer i utlendingsmyndighetenes retningslinjer, og trolig er det nødvendig med tilpasninger i datasystemer og statistikkprogrammer.

Departementet legger til grunn at forslagene knyttet til utlendingsloven § 43 samlet sett vil være håndterbare for utlendingsmyndighetene, inkludert politiet, innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

En opphevelse av vilkårene om gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap iht. til integreringsloven for rett til permanent oppholdstillatelse vil innebære en effektivisering av saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen.

Å regulere vilkårene om ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap direkte i utlendingsloven vil gjøre regelverket mer tilgjengelig for søkeren, utlendingsforvaltningen og kommunene. I dag bruker utlendingsforvaltningen mye tid på å veilede og henvise søkere til å ta kontakt med kommunene som forvalter integreringsregelverket. Det vil også være tidsbesparende, både for søkeren og utlendingsforvaltningen, at Utlendingsdirektoratet (UDI) selv kan gjøre fritak fra kravene og ikke måtte henvise vedkommende til å søke om fritak hos kommunen.

Det at flere må dokumentere ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap for rett til permanent oppholdstillatelse innebærer at flere vil måtte avlegge prøver. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS har i dag ikke rett eller plikt til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap iht. integreringsregelverket, og de må derfor betale for å kunne melde seg opp til prøver (som privatist). Det er den enkelte kommune som bestemmer hvor mye prøven ev. skal koste.

Forslaget til endringer i integreringsloven § 26 sjette ledd har ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om endringer i skjæringstidspunktet for rett til permanent oppholdstillatelse antas ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet. Forslaget har enkelte konsekvenser for søkerne. Endringen vil medføre at botidskravet i realiteten blir lengre enn tre eller fem år for de fleste søkere, da saksbehandlingstiden må legges til. For søkere som oppfyller vilkårene for permanent opphold på søknadstidspunktet, men ikke på vedtakstidspunktet, innebærer endringen en ulempe ved at søknaden vil bli avslått.

Forslaget om å innføre hjemmel for behandling av søknader om stønad til tilbakevending til hjemlandet forventes ikke å medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Det vil være innsparing for Utlendingsdirektoratet (UDI) ved at saksbehandlingen i stor grad kan automatiseres. Forslagene medfører ikke utgiftsøkning som medfører behov utover gjeldende budsjettrammer. Samfunnsøkonomisk er det en stor fordel med kortere saksbehandlingstid for tilbakevendingssøknader, idet det er stadig flere som søker om slik støtte. Forslaget innebærer en endring som antas å medføre besparelser for stat og kommune i form av kortere saksbehandlingstid og reduserte utgifter til integreringstilskudd til flyktninger som har vært i Norge kortere enn fem år, som reiser hjem med tilbakevendingsstøtte. Departementet viser her til at den største søknadsgruppen er ukrainere med innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse fra 2022 og de påfølgende årene.

Det ovennevnte forslaget om å innføre hjemmel i utlendingsloven for behandling av søknader om stønad til tilbakevending, samt behandling av personopplysninger til dette formålet, vil kunne legge til rette for automatisering. Det vil være fordeler både for UDI og den enkelte søker at søknader og vedtak kan automatiseres, ved at saksbehandlingstiden vesentlig reduseres. Per nå er saksbehandlingen manuell og tar om lag 16 uker. Den lange saksbehandlingstiden innebærer at om lag halvparten av søkerne ikke venter på innvilget tilskudd, men reiser ut av Norge uten stønad, og får da avslag på søknaden. Dette medfører at disse ikke blir registrert som utvandret i Folkeregisteret. Forslaget vil derfor kunne gi myndighetene bedre oversikt over hvilke utlendinger som oppholder seg i landet.

Endringen som foreslås i utlendingsloven § 90 a gir også hjemmel for at Utlendingsnemnda (UNE) er klageinstans for UDIs vedtak om å avslå tilbakevendingsstøtte. Dette vil medføre enkelte administrative og økonomiske konsekvenser, men det legges til grunn at disse er av begrenset karakter. Kostnadene for UNE som klageinstans forventes å være lave fordi det forventes relativt få klager. Ev. merutgifter dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Opphevelse av utlendingsloven §§ 27 b og 85 a innebærer i seg selv ingen endringer eller besparelser, da det er en følgekonsekvens av avvikling av au pair-ordningen i seg selv.