8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår i denne proposisjonen en ny straffebestemmelse i legemiddelloven som rammer befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Forslaget innebærer at grensen mellom narkotikaovertredelser etter straffeloven § 231 og legemiddelloven flyttes. Enkelte forhold som i dag straffes etter straffeloven § 231, vil i stedet straffes etter legemiddelloven. I tillegg foreslås det å lovfeste en særlig reaksjonsordning for rusmiddelavhengige og en hjemmel for bruk av rusmiddeltesting og undersøkelser av tegn og symptomer på bruk av narkotika.

Hvorvidt lovendringene i praksis vil få betydning for antallet anmeldelser, avhenger av politiets og påtalemyndighetens prioriteringer og er derfor ikke mulig å tallfeste på forhånd. På bakgrunn av riksadvokatens prioriteringsrundskriv er det grunn til å anta at sakene ikke vil være blant de høyt prioriterte, og at de i første rekke vil oppstå som ledd i politiets ordenstjeneste. Det antas likevel at endringene vil kunne medføre en viss økning i antallet saker, men at sakene som regel vil kreve begrenset etterforskningsinnsats utover patruljens arbeid på stedet. En eventuell økning i tid brukt av patrulje på stedet antas ikke å medføre vesentlige merkostnader. I den grad forslagene vil føre til at flere overtredelser avdekkes, vil dette kunne medføre flere beslag av narkotika. Det vil igjen føre til en økt innsendelse av narkotikabeslag til Kripos for registrering og destruksjon. Gitt at økningen i antall saker trolig ikke vil være betydelig, antas det at økningen i antall beslag ikke vil medføre vesentlige merkostnader. Av samme grunn legger departementet til grunn at en eventuell økning i antallet oppklarte saker ikke vil medføre vesentlige merkostnader for domstolene, Konfliktrådet eller kriminalomsorgen.

Innføringen av en hjemmel for påtalemyndigheten til å beslutte rusmiddeltesting i mindre alvorlige narkotikasaker, i første rekke spyttprøver, vil medføre at politiet må kjøpe inn prøvetakingsutstyr. Prisen på prøvetakingsutstyr for spyttprøver ligger på omtrent samme nivå som for urinprøver. Også prisen på analyse av spyttprøvene ligger på samme nivå som urinprøver. En eventuell økning i antallet narkotikasaker vil medføre økte kostnader til prøvetakingsutstyr og analyse, men på bakgrunn av antallet saker det trolig er snakk om, legges det til grunn at økningen ikke vil medføre vesentlige merkostnader. Det vil i tillegg være behov for opplæringstiltak for polititjenestepersoner i prøvetaking og behandling av spyttprøver. Det legges til grunn at nødvendig opplæring lar seg gjennomføre ved interne opplæringstiltak i politiet.

Forslagene i proposisjonen vil også få visse økonomiske konsekvenser for kommunene. I den grad forslagene fører til flere oppklarte saker og flere strafferettslige reaksjoner med vilkår om oppmøte hos rådgivende enhet for russaker, se punkt 7.1.4, vil dette medføre en økning i antallet møter i enhetene. Videre vil forslaget om at det som særvilkår kan pålegges inntil tre møter i løpet av tre måneder, innebære at den enkelte saken vil kunne bli mer ressurskrevende for de rådgivende enhetene. I tillegg vil forslaget om å innføre en hjemmel til å henvise til de rådgivende enhetene utenfor straffesak kunne innebære flere saker for enhetene. Departementet understreker at oppgavene som de rådgivende enhetene er gitt etter loven, ikke går ut på å yte behandlings- og oppfølgingstjenester. Enhetene er et møtepunkt for å gi tilpasset råd og veiledning, informasjon om risiko og konsekvenser ved narkotikabruk, og eventuelt tilbud om kartlegging og utredning av tjenestebehov. I og med at enhetene allerede er opprettet og systemene etablert, vil merkostnadene ved forslagene begrense seg til arbeid med innkalling til og planlegging og gjennomføring av flere møter enn i dag. Departementet legger til grunn at eventuelle merkostnader kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.