8 Nasjonalt folkepanel om bærekraftig forbruk

I denne stortingsmeldingen har vi gått gjennom status for bærekraftsmålene i Norge. Gjennomgangen viser at Norge har store utfordringer knyttet til det materielle forbruket. Vi har det høyeste forbruket i Norden, og vi ligger nest høyest i Europa.1 Vi kjøper nye klær og sko, møbler, utstyr til hjem og fritid, og elektronikk, i større grad enn nabolandene våre og de fleste andre land. Nye netthandelsplattformer som gir forbrukerne enkel tilgang til billige varer levert hjem på døren, øker forbruket ytterligere. For å nå bærekraftsmålene må vi endre forbruket i en mer bærekraftig retning.

Bærekraftig forbruk og verdiskaping handler om å gjøre mer med mindre ressurser. Et høyt forbruk kan skape utfordringer for bærekraften, men det avgjørende er hva forbruket består av, og hva dette forbruket fører til av ulike typer ressursbruk, ødelagt natur eller klimagassutslipp.

Forbruket vårt styres av politikken som føres, men også av valg hver enkelt gjør i hverdagen. Å se utfordringene fra innbyggernes ståsted er viktig for å kunne komme på sporet av gode og treffsikre tiltak. Derfor opprettet regjeringen Norges første nasjonale folkepanel, for å få råd om hvordan vi sammen kan redusere vårt materielle forbruk.

Dette kapittelet redegjør for anbefalingene fra folkepanelet og regjeringens vurdering, jf. oppdraget gitt i mandatet, se boks 8.1. Kapittelet omtaler avslutningsvis folkepanel som metode. Rapporten fra folkepanelet er i sin helhet lagt ved denne meldingen.

Det nasjonale folkepanelet bestod av 54 personer fra hele Norge og reflekterte befolkningen med hensyn til kriterier som kjønn, alder, geografi, utdanningsnivå og til dels holdninger til bærekraft. I løpet av høsten og vinteren 2024–2025 møttes folkepanelet fem ganger. Her ble medlemmene kjent med hverandre, de møtte fagpersoner på feltet og utformet anbefalinger sammen om hvordan forbruket vårt kan reduseres. Mer informasjon om prosessen kan leses på nettsiden folkepanel.regjeringen.no og i rapporten fra panelet.

Kilde: Statistikkbanktabell 13007, Statistisk sentralbyrå

8.1 Folkepanelets anbefalinger

Det nasjonale folkepanelet leverte sine anbefalinger til digitaliserings- og forvaltningsministeren og klima- og miljøministeren 14. februar 2025.

Rapporten beskriver 28 anbefalinger fordelt på sju ulike tema:

• Regjeringen skal samarbeide tett med næringslivet.

• Overforbruket skal stoppes.

• En ny type netthandel og reklame.

• Rimelig og rettferdig bærekraftig livsstil gjennom momsfritak og avgift.

• Bærekraft gjennom ny og lettere tilgjengelig kunnskap.

• Utdanning og omskolering til et bærekraftig samfunn.

• Bærekraft er også lokalt.

Anbefalingene retter seg mot nasjonale myndigheter, næringslivet, kommunene og innbyggerne selv. De er fordelt på økonomiske, regulatoriske og pedagogiske virkemidler. Gjennom anbefalingene ønsker panelet å bidra til et mer bærekraftig forbruk og livskvalitet for alle, og bærekraftige alternativ må være tilgjengelig for alle uavhengig av økonomiske og geografiske forskjeller. Langsiktige tiltak som skaper varig endring, bør prioriteres. Bærekraftige løsninger må bli det naturlige valget. Innovasjon, teknologi og deling av informasjon er nødvendig. Folkepanelet anbefaler blant annet å stille krav til produsentene om å bare tilby bærekraftige produkter. De foreslår også å gi innbyggerne mer informasjon om produktene slik at det er mulig å velge mer bærekraftig. I tillegg anbefales det å fjerne moms på salg av brukte varer og reparasjon for å gjøre det mer lønnsomt med ombruk. Panelet foreslår også å utvide panteordningen til å gjelde flere typer produkter, som klær, sko, møbler, hvitevarer og store elektronikkprodukter. Videre anbefaler panelet å opprette et utvalg som får i oppgave å utvikle bærekraftsråd, det vil si retningslinjer for hva som utgjør et bærekraftig forbruk, på samme måte som kostholdsrådene.

8.2 Regjeringens vurdering

I dette kapittelet presenteres regjeringens overordnede vurderinger av folkepanelets anbefalinger. Deretter er anbefalingene strukturert etter panelets sju hovedtema. Se vedlegget for å lese anbefalingene fra panelet i sin helhet.

8.2.1 Overordnet vurdering av anbefalingene

De siste fire årene har det vært en betydelig utvikling i politikk og virkemidler for å fremme bærekraftig produksjon og forbruk, som ledd i omstillingen til en mer sirkulær økonomi i EU og Norge. Dette er et arbeid som bare er i sin begynnelse. Panelets anbefalinger er relevante og gir gode innspill til både pågående arbeid og prosesser vi vet kommer.

En rekke av forslagene er i tråd med den politikken som føres i Norge og Europa for å fremme mer bærekraftige forbruksmønstre og redusere klima- og miljøbelastningen fra økonomien. At panelet peker på de samme tiltakene, kan styrke legitimiteten i denne politikkutviklingen.

Forvaltningen må følge strenge regler for å utrede konsekvensene når nye forslag til tiltak skal vurderes. Det betyr at panelets ideer ikke alltid kan følges opp eller realiseres akkurat på den måten panelet har foreslått, men vil kunne være ett av flere bidrag inn i et videre arbeid.

EØS-avtalen setter også rammer for hva som faktisk kan reguleres på nasjonalt nivå. Dette gjelder for eksempel markedsføring til forbrukere. På dette området er det mye felleseuropeisk regelverk, både generelle og spesifikke regler som skal bidra til et godt forbrukervern.

8.2.2 Vurdering under hvert tema

I det følgende vurderes panelets anbefalinger under hvert av de sju temaene.

1 Regjeringen skal samarbeide tett med næringslivet

Panelet anbefaler å lage regler som fungerer og bidrar til endring i næringslivet og motiverer og støtter dem i overgangen til bærekraft. De anbefaler også å vekte bærekraft og kvalitet i offentlige innkjøp.

Vi ser for oss en framtid med butikker som tilbyr varer av høy kvalitet som er enkle å reparere. Gjenbruk skal lønne seg for både forbrukere og bedrifter. Åpenhet om klimaavtrykk og bærekraftige valg skaper tillit og reelle valgmuligheter. Det stimulerer også næringslivet og forbrukerne til å sammen ta eierskap for utviklingen.

Folkepanelet

Regjeringens vurdering:

Folkepanelets anbefalinger peker på at dialogen mellom næringslivet og forvaltningen er viktig for å legge til rette for en utvikling mot bærekraftig forbruk. Regjeringen slutter seg til at dialogen mellom næringslivet og forvaltningen er viktig. Folkepanelets anbefalinger støtter opp under ordninger, tiltak og regelverk som finnes i dag og som skal utvikles videre.

Grunnlaget for vurderingen:

Flere regelverk og ordninger er relevante for samarbeidet mellom regjeringen og næringslivet. Utredningsinstruksen som alle statlige virksomheter skal følge, stiller krav til at alt nytt regelverk skal på høring, inkludert regelverksforslag fra EU. Berørte parter skal involveres tidlig så langt det er hensiktsmessig. Et eksempel på en prosess hvor næringslivet er involvert, er evalueringen av åpenhetsloven. Næringslivet har i denne prosessen blitt invitert på innspillsmøter og blitt oppfordret til å komme med skriftlige innspill underveis i prosessen. Åpenhetsloven stiller krav til større virksomheter om å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette er regelverk som skal bidra til et mer bærekraftig næringsliv. Forbrukertilsynet fører tilsyn med åpenhetsloven, og Finanstilsynet fører tilsyn med noterte foretaks rapportering etter verdipapirhandelloven.

Siden 2016 har Regelrådet2 vurdert beslutningsgrunnlaget til nye lover og forskrifter for å bidra til gode rammebetingelser for næringslivet. Rådet følger med på utviklingen som skjer i EU om krav til bærekraftsrapportering (se nærmere omtale i kap. 6.2.3).

Nye regler om bærekraftsrapportering for næringslivet er innført i norsk rett i regnskapsloven og verdipapirhandelloven (innføres trinnvis fra 2024 til 2026). Store foretak og noterte små og mellomstore foretak skal rapportere om miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold.

Det finnes flere ordninger som skal stimulere virksomheter til å bli mer bærekraftige: Miljømerket Svanen og EU Ecolabel, Miljøfyrtårnordningen, miljøavgifter, CO₂-prisingen, taksonomien som stiller krav til finansnæringen om hvilke aktiviteter som anses som miljømessig bærekraftig, ordninger i ENOVA og i virkemiddelapparatet for næringslivet generelt. Grønn plattform er en satsing som gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. Norsk næringsliv har tilgang til ulike former for finansiering, rådgivning og profileringstjenester fra fylkeskommunale, norske, nordiske og europeiske virkemiddelaktører.

Folkepanelet anbefaler at bærekraft og kvalitet vektes mer i offentlige anskaffelser. Regjeringen har innført en miljøbestemmelse i anskaffelsesforskriftene som trådte i kraft 1. januar 2024. Klima- og miljøhensyn skal som hovedregel vektes med minimum 30 prosent i anskaffelsen. I NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser, foreslår utvalget ny lovgivning som skal gjøre offentlige innkjøp enklere å gjennomføre og mer bærekraftige. Rapporten fra utvalget har vært på høring, og regjeringen arbeider med oppfølgingen.

2 Overforbruket skal stoppes og 3 En ny type netthandel og reklame

Disse to temaene er i stor grad overlappende og handler om tiltak for å regulere overforbruk og gjøre forbruket mer bærekraftig. Vurderingene presenteres derfor samlet.

Panelet anbefaler å begrense overforbruk, mersalg, støtte teknologi som forlenger produkters levetid og utvide panteordningen til forbruksvarer. Panelet anbefaler å stimulere til kampanjer som endrer forbruksmønstre, begrense reklame som fremmer overforbruk – som for eksempel «3 for 2»-kampanjer – sørge for at alle produkter i reklamer merkes med informasjon om miljøpåvirkning, etablere felles regler og standarder for produkter og emballasje, samt styrke beskyttelsen av innbyggerne mot kjøpepress, særlig reklame rettet mot barn og unge. Folkepanelet viser til at mange netthandelsplattformer «spiller på ønsket om rask tilfredsstillelse og bidrar til impulskjøp og overforbruk». Uten klare regler for kredittkjøp og reklame, spesielt fra bedrifter og influensere, blir det etter panelets oppfatning vanskelig å finne balansen mellom frihet og ansvar i forbruket.

Vi ønsker oss en framtid der folk forbruker etter reelle behov, og hvor utleie, deling og reparasjon er enkelt og lønnsomt. En framtid der flere produkter har panteordninger og bærekraftige materialer. Med riktig tilrettelegging, insentiver og bred involvering kan vi skape et samfunn som verdsetter kvalitet, ansvarlighet og lang levetid i produkter, og bidra til en rettferdig og bærekraftig framtid for de som kommer etter oss.

Folkepanelet

Regjeringens vurdering:

Folkepanelets anbefalinger peker på tiltak for å stoppe overforbruket. Regjeringen slutter seg til at det er viktig å redusere overforbruket i Norge og å legge om til en mer sirkulær økonomi. Det finnes allerede regelverk og ordninger på feltet, og i tillegg pågår det arbeid som vil styrke det ytterligere. Anbefalingene tas med i det videre arbeidet.

Grunnlaget for vurderingen:

Mange lover og regler har som formål å beskytte forbrukerne mot urimelig kjøpepress og på denne måten begrense overforbruket. Markedsføringsloven stiller krav til næringsdrivendes markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår. Loven forbyr blant annet urimelig handelspraksis, villedende markedsføring og aggressiv handelspraksis. Det er for eksempel forbudt å feilaktig hevde at en ytelse vil være tilgjengelig i et begrenset tidsrom for å lokke fram et for raskt kjøpsvalg. Det er også forbudt å beskrive en ytelse som gratis dersom forbrukeren må betale for eksempel frakt- og leveringskostnader for å benytte seg av tilbudet.

Fordi EUs markedsføringsregler for varer til forbrukere er omfattende, er det svært begrensede muligheter til å innføre særnorske regler. Dette gjelder for eksempel forbud mot «3 for 2» eller «kjøp for over 1000 og få fri frakt». Ut over tilfellene som er beskrevet på en såkalt «svarteliste», må det vurderes konkret i hvert tilfelle om praksisen for eksempel er aggressiv eller villedende. Forbrukertilsynet har laget en veileder til bruk for næringsdrivende som ønsker å bruke påstander om bærekraft i markedsføringen.3

Panelet nevner særlig «hurtigmote» og «lavkvalitetsprodukter». Dette er områder som mange er opptatt av, og som diskuteres knyttet til forbrukervern og andre politikkområder for å finne gode felleseuropeiske løsninger. De felleseuropeiske reglene oppdateres hyppig som følge av endringer i måten vi handler på, for eksempel økt netthandel og nye markedsføringsteknikker.

Forbrukertilsynet fører tilsyn med at næringsdrivende følger reglene og de kan gi tvangsmulkt og overtredelsesgebyr dersom reglene ikke blir overholdt.

EU-kommisjonen har varslet en Digital Fairness Act blant annet med det formål å forhindre manipulerende design og å regulere markedsføring fra influensere på sosiale medier. Norge bidrar i dette arbeidet for å sørge for et sterkt vern for forbrukerne på digitale flater.

EU-direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet skal gjøre det enklere for forbrukere å ta mer bærekraftige valg. Reglene skal blant annet sørge for at forbrukerne får informasjon om hvor lenge et produkt kan forventes å vare og om det kan repareres. De nye reglene vil blant annet beskytte forbrukerne bedre mot villedende handelspraksis i form av uriktige eller villedende miljøpåstander. I praksis betyr dette at det blir enda klarere forbud mot såkalt «grønnvasking», som går ut på å markedsføre produkter som et bedre miljøvalg enn det faktisk er. Det vil også bli forbudt å bruke bærekraftsmerker som ikke oppfyller strenge krav til pålitelighet. Det nordiske miljømerket Svanen er et eksempel på et merke som oppfyller slike krav.

Forbrukerkjøpsloven gir innbyggerne rett til å klage når man har kjøpt en vare med en feil eller mangel. Leverandøren skal etter loven reparere varen, gi prisavslag eller gi pengene tilbake. Varer som klær, sko og rimelig elektronikk har reklamasjonsfrist på to år. Varer som er ment å vare vesentlig lenger, for eksempel pc og biler, har en reklamasjonsfrist på fem år. Produktets levetid/holdbarhet er bestemmende for reklamasjonsfristens lengde. Direktivet om rett til reparasjon av varer (EU/2024/1799 Right to repair) fastlegger blant annet en reparasjonsplikt for produsenter av visse forbruksvarer. Etter direktivet skal det senest i 2027 etableres en felleseuropeisk reparasjonsportal, som blant annet skal gjøre det enklere for forbrukerne å finne tilbydere av reparasjonstjenester. Det er ennå ikke tatt stilling til om Norge skal knytte seg til den felles portalen eller utvikle en egen. Direktivet pålegger også landene å vedta minst ett annet tiltak som fremmer reparasjon.

Finansavtaleloven inneholder regler om forbrukerkreditt som i hovedsak bygger på fullharmonisert EU-regelverk. Innføringen av nytt forbrukerkredittdirektiv (EU/2023/2225) er på trappene. Direktivet inneholder nye regler som skal begrense impulsive kredittopptak ved å blant annet regulere såkalte «kjøp nå, betal senere». Forslag til ny forbrukerlov om leie av ting skal sendes på høring. Dette regelverket kan gjøre det enklere for forbrukerne å leie heller enn å kjøpe nytt. Dette kan bidra til mer ombruk.

Barn under 18 år har et særskilt forbrukervern. Det er forbudt med reklame som direkte oppfordrer barn til å kjøpe noe, eller til å overtale foreldrene eller andre voksne til å kjøpe noe til dem. Regjeringen arbeider for at barn skal ha et sterkt forbrukervern, og har blant annet hatt på høring forslag til innstramminger i markedsføringslovens regler om markedsføring av uegnede produkter overfor barn. Forebygging av kommersielt press på nett mot barn og unge er et tema i stortingsmeldingen om trygg oppvekst i et digitalt samfunn som ble lagt fram i 2025. Dette inkluderer tiltak for å hindre ulovlig markedsføring rettet mot barn på nett. Regjeringen har også økt bevilgningen til Forbrukertilsynet for å styrke tilsynet med barns forbrukervern i digitale medier.

Netthandel og reklame

Den kraftige veksten i netthandel de siste årene, særlig fra land utenfor EU/EØS, har skapt flere utfordringer. Når innbyggerne mottar lavprisvarer som er bestilt fra store netthandelsplattformer som Temu, Shein og Alibaba direkte i postkassen, øker importen av varer som ikke oppfyller europeiske krav. Tall fra EU-kommisjonen viser at det i 2024 ble importert 4,6 milliarder produkter av lav verdi (under 150 euro) til EU fra land utenfor EU/EØS, noe som tilsvarer 12 millioner forsendelser daglig.4

Denne utviklingen øker sannsynligheten for at det kommer produkter inn i Norge som utsetter mennesker for helse- og miljøfarlige kjemikalier eller elektronikk som tar fyr. Den legger også økt press på naturressursene, bidrar til økte klimagassutslipp fra både produksjonen, varetransporten og avfallshåndteringen. Markedsføringsteknikkene som brukes på plattformene legger ofte opp til raske beslutninger for eksempel ved at tilbud har en begrenset varighet og bidrar til økt kjøpepress.

EU-kommisjonen har lansert en helhetlig melding for å håndtere utfordringene med netthandel fra land utenfor EUs indre marked.5 Kommisjonen mener det er nødvendig at alle medlemslandene, inkludert tilsynsmyndigheter, EU-institusjonene og markedsaktørene jobber tett sammen. De foreslår tiltak for å dele informasjon og koordinere arbeidet mellom landene slik at produkter som kommer direkte til forbrukerne, oppfyller EU-regelverket. EU-kommisjonen oppfordrer medlemslandene til å opprette nasjonale arbeidsgrupper for å jobbe med dette. Regjeringen vil følge opp arbeidet og sørge for god koordinering mellom departementene.

Produsentansvar

Det finnes sju etablerte ordninger for utvidet produsentansvar i Norge: elektriske og elektroniske produkter, batterier, kjøretøy, dekk, emballasje til drikkevarer, emballasje og PCB-holdige isolerglassruter. Ansvaret innebærer at produsentene skal sørge for at det finnes ordninger for å samle inn, gjenvinne og håndtere avfallet på en forsvarlig måte. Nye områder det nå utvikles ordninger for er tekstiler, enkelte engangs plastprodukter og fiskeutstyr med plast fra fiskeri, akvakultur (oppdrettsnæringen) og fritidsfiske. Området er regulert gjennom felleseuropeisk regelverk, og EU-kommisjonen vurderer produsentansvar også for flere produktgrupper. Prinsippet om at produsenten har et ansvar for et produkt også etter at produktet ikke lenger er i bruk, har eksistert siden 1990-tallet for å fremme materialgjenvinning og forsvarlig avfallshåndtering.

Pant

Pant på produkter er avhengig av en rekke forhold for at det skal virke slik man ønsker. En velfungerende panteordning forutsetter blant annet at det er mulig å identifisere produkter som det er betalt (og ikke betalt) pant for, og at det er mulig å utvikle effektive løsninger for pengestrømmer og de returnerte produktene. Hvilket virkemiddel som er mest effektivt for å sørge for at ulike brukte produkter kan samles inn til ombruk eller materialgjenvinning, må vurderes i det enkelte tilfellet. Pant vil ikke nødvendigvis redusere forbruket av produkter, men slike ordninger kan øke innsamling til ombruk og materialgjenvinningsgraden og dermed redusere det samlede ressursforbruket.

Nye krav om innsamling og sortering av tekstiler trådte i kraft 1. januar 2025. Alle kommuner samt næringsliv som har husholdningslignende avfall plikter å sørge for at tekstiler samles inn til ombruk eller materialgjenvinning.

Bærekraftige produkter

En rekke regelverk fra EU som skal bidra til at produkter blir mer bærekraftige er – eller er i ferd med å bli – innført i Norge. Stortinget vedtok i 2024 en ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder som hjemler store deler av det nye felleseuropeiske produktregelverket utviklet under EUs handlingsplan for sirkulær økonomi fra 2020. Loven hjemler krav til fem verdikjeder: batterier, kjøretøy, emballasje, plast, elektriske og elektroniske produkter, og tekstiler. Loven hjemler også krav etter EUs økodesigndirektiv.

Neste skritt er å gjennomføre EUs økodesignforordning i loven. Den stiller krav til at produkter skal bli mer bærekraftige og inneholder blant annet bestemmelser om digitale produktpass. Slike digitale produktpass skal utvikles for alle produkter hvor det blir stilt økodesignkrav. Produktpasset skal følge produktene. Det skal også legge grunnlaget for en mer effektiv, digital grensekontroll for importerte produkter. Økodesignforordningen inneholder også et forbud rettet mot de største forhandlerne mot å destruere lagre av usolgte klær og sko.

EUs emballasjeforordning trådte i kraft i EU i februar 2025 og norske myndigheter vurderer for tiden hvordan forordningen best mulig kan innlemmes i norsk rett. Forordningen skal bidra til at emballasjeprodukter blir mer bærekraftige, at råvarene som brukes i emballasjen blir utnyttet lengre og bedre, og at de blir brukt om igjen slik at det skapes mindre avfall. Krav som fremmer design for sirkulær økonomi og design som minimerer forsøpling, særlig for plastemballasje, er spilt inn i prosessen.

Merk produkter med sin miljøpåvirkning

Folkepanelet anbefaler at regjeringen gjør det enklere for folk å få vite hvor bærekraftige produkter egentlig er, både i norske og utenlandske reklamer.

EU-direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet inneholder regler som skal bidra til mer informasjon om bærekraft, for eksempel om levetid, muligheter for reparasjon, lovfestede rettigheter og eventuelle produsentgarantier. Noe av informasjonen skal gis før kjøp, mens andre deler av informasjonen skal gis i form av en etikett eller melding som følger produktet. De norske reglene som gjennomfører direktivet, vil tre i kraft i løpet av 2027.

Sirkulær økonomi

Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen. Ressurser må brukes og ombrukes mer effektivt i giftfrie kretsløp og erstatte uttak av og produksjon med nye ressurser. Standarder spiller en nøkkelrolle for å utvikle en mer sirkulær økonomi – som blant annet handler om økt ombruk, deling, reparasjon av varer mv. Norge har deltatt i det internasjonale arbeidet med å utvikle de tre første ISO-standardene om sirkulær økonomi.6

Regjeringen har en nasjonal strategi og en handlingsplan for å fremme en mer sirkulær økonomi. Med forankring i handlingsplanen er en ekspertgruppe nedsatt for å utrede virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping. Ekspertgruppen skal blant annet vurdere og foreslå endringer i skatte- og avgiftssystemet, og har fått et supplerende oppdrag om å vurdere en tekstilavgift. Gruppen la fram sin rapport i mai 2025.7

Regjeringen har i 2025 også besluttet å etablere et målrettet samfunnsoppdrag for en sirkulær økonomi. Dette er ett av flere bidrag til å realisere regjeringens ambisjoner for omstilling til en grønn, sirkulær økonomi og bærekraftig ressursbruk. Hovedmålet for samfunnsoppdraget er: I 2035 skal Norge ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjon og deling av knappe ressurser. Se kapittel seks for en nærmere omtale av samfunnsoppdraget.

4 Rimelig og rettferdig bærekraftig livsstil gjennom momsfritak og avgift

Panelet anbefaler å fjerne moms på salg av brukte varer og reparasjon.

Vi ønsker oss en framtid der bærekraftige produkter er tilgjengelig og attraktive for alle, uansett økonomiske situasjon. Det krever klare virkemidler som balanserer bærekraft og økonomisk vekst.

Folkepanelet

Regjeringens vurdering:

Folkepanelets anbefaling peker på et økonomisk tiltak for å gjøre bærekraftige valg lettere for alle ved å fjerne moms og avgifter på salg av brukte varer og reparasjon. Denne våren har en ekspertgruppe lagt fram forslag til virkemidler for en mer sirkulær økonomi i Norge. Ekspertgruppens anbefalinger skal vurderes, og panelets anbefalinger tas med i det videre arbeidet.

Grunnlaget for vurderingen:

Merverdiavgiften er en avgift på forbruk av varer og tjenester som har som formål å skaffe inntekter til staten. Det gjøres mest effektivt når merverdiavgiften omfatter flest mulig varer og tjenester med en generell sats. I dag finnes det likevel flere unntak, fritak og reduserte satser.

Flere ekspertutredninger har anbefalt å avvikle alle fritak og reduserte satser, og dermed rendyrke avgiften som en skatt som skal skaffe staten inntekter, se NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats og NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem. Dette er også i tråd med Finanspolitikkutvalgets uttalelse for 2025.

Regjeringen ba en ekspertgruppe om å utrede virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter og bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon, forbruk og økt verdiskaping. Gruppen overleverte sin rapport i mai 2025. Ekspertgruppen anbefaler at dagens merverdiavgiftsfritak (nullsatser) og reduserte satser avvikles. Ekspertgruppen anbefaler at støtte til reparasjoner gis som direkte støtte, ikke gjennom fritak for merverdiavgift. Ekspertgruppen anbefaler at støtte til omsetning av brukte varer hos næringsdrivende gis i form av direkte tilskudd eller som fritak i merverdiavgiften. Ekspertgruppen peker på at ordningene som velges bør være tidsbegrenset og at det må evalueres om støtten virker etter hensikten.8

5 Bærekraft gjennom ny og lettere tilgjengelig kunnskap

Panelet anbefaler å stille krav til ikke-redaksjonelle medier og støtte innholdsskapere som vil fremme bærekraft. De vil også styrke forbrukernes støtteorgan, opprette et utvalg for å utarbeide bærekraftsråd og etablere en kunnskapsplattform om bærekraft på flere språk og som er tilpasset alle grupper i befolkningen. Til slutt vil panelet innføre krav til produktpass (også omtalt under tema 3 netthandel og reklame), la hver enkelt få se effekten av sitt eget forbruk og lage miljøregnskap som viser miljøkostnadene for hele livsløpet til et produkt eller en tjeneste.

Vi ønsker oss en framtid med høy tillit til myndigheter og pålitelig informasjon som hjelper oss å redusere forbruket. Gode valg tas på automatikk – varens bærekraftsegenskaper er synlige gjennom pris og tilgjengelighet. Teknologien i 2035 gjør det mindre tidkrevende å gjøre det som er mest bærekraftig, da informasjonsmengden for å ta riktige valg er minimal.

Folkepanelet

Regjeringens vurdering:

Panelets anbefalinger er interessante og peker på gode tiltak for å gjøre informasjon lettere tilgjengelig for å fremme bærekraftig forbruk. De tas med inn i regjeringens videre arbeid med å øke kunnskapen om bærekraftig forbruk hos innbyggerne.

Grunnlaget for vurderingen:

EU har vedtatt Forordningen om digitale tjenester (DSA) som blant annet stiller krav til nettbaserte plattformer. Reglene er EØS-relevante og skal også innføres i Norge. Formålet er å forebygge ulovlige og skadelige aktiviteter på internett og hindre at desinformasjon blir spredt. Reglene gir brukere av nettbaserte plattformene anledning til å rapportere om ulovlig innhold til den som driver plattformen. Brukere skal motta informasjon om hva som er gjort: Om innholdet er endret eller fjernet, om kontoen er stengt o.l. Brukerne skal eventuelt kunne klage på beslutningen.

Forordningen inneholder egne tiltak for å beskytte barn og unge på nett. Svært store nettbaserte plattformer pålegges blant annet å årlig identifisere, analysere og vurdere risikoen ved bruken av plattformen. Dette gjelder utbredelsen av ulovlig innhold, produkter og tjenester, samt negativ innvirkning på grunnleggende rettigheter som barns rettigheter, forbruker- og personvern, ytringsfrihet, mediefrihet, valgprosesser og folkehelse mv. Reglene vil også gjelde for selskaper som driver plattformer utenfor EØS så lenge de tilbyr tjenester til brukere innenfor EØS. Det jobbes med å gjennomføre DSA i norsk rett. Et lovutkast blir etter planen sendt på høring før sommeren.

Folkepanelet foreslår å støtte innholdsskapere som vil fremme bærekraft, for eksempel ved at regjeringen oppretter søknadsbaserte stipend og støtteordninger til prosjekter og opplysning innen bærekraft. «Innholdsskapere» forstås her blant annet som selvstendige institusjoner, kunstnere eller kulturarbeidere. En rekke enkeltkunstnere og institusjoner i Norge har selv tatt et ansvar for å utvikle innhold som skaper dialog og opplysning rundt tema som bidrar til bærekraft. Kulturdirektoratet har fått i oppgave å vurdere hvilke tiltak som kan bidra til å støtte sektoraktører som vil jobbe mer bærekraftig.

I 2027 etableres en felles europeisk reparasjonsportal som skal hjelpe forbrukerne med å finne aktører som tilbyr eller kjøper varer for reparasjon, som selger varer som er reparert – samt lokale reparasjonsinitiativ.

Forbrukerrådet har utviklet en Miljøveileder som samler mye nyttig informasjon. Den gir oversikt over ting forbrukerne kan gjøre for å leve mer miljøvennlig, hvor man kan handle brukt eller reparere ting og informasjon om aktører som tilbyr informasjon og praktiske tips.

Det eksisterer flere fagmiljøer som har kunnskap om bærekraftig forbruk, og som derfor ligner forslaget til folkepanelet om å etablere en kunnskapsplattform som kan bidra til å endre folks holdninger til bærekraftig forbruk. Miljømerking Norge har blant annet utviklet kriterier for miljømerking av varer og tjenester innen 60 ulike produktgrupper. Miljømerking godkjenner produkter for lisensiering og veileder forbrukere og profesjonelle innkjøpere om gode miljøvalg. Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet er også et viktig senter for kunnskap og forskning om bærekraftig forbruk og forbrukeratferd.

Anbefalingen om å lage en personlig rapport som viser hvordan enkeltindividets forbruk påvirker klima og miljø, er en god idé som er fulgt opp: Klimatesten ble lansert i februar 2025 i et samarbeid mellom Forbrukerrådet, Parat, NHO Service og handel og Framtiden i våre hender.9 På klimatesten.no kan alle få vite sitt eget klimaavtrykk, basert på spørsmål og kalkuleringer som er tilpasset norske forbruksmønstre. Det som skiller denne fra tidligere klimakalkulatorer, er at den også gir konkrete tips til hva man kan gjøre for å kutte utslipp i eget liv, og den viser effekten av ulike valg. I tillegg kan man se om man har høyere eller lavere klimautslipp enn folk flest.

6 Utdanning og omskolering til et bærekraftig samfunn

Panelet anbefaler å styrke omskolering og utdanning innen gjenbruk og reparasjon, samt å gi tilskudd til omskolering for personer i yrker som blir rammet av lavere forbruk. Målet er at de skifter til yrker som bygger et mer bærekraftig samfunn og at barn lærer om bærekraft i praksis. Panelet anbefaler også å utrede om innføring av skoleuniform kan gi positive konsekvenser for et mer bærekraftig klesforbruk.

Vi ser for oss et samfunn der vi felles tar ansvar for bærekraftige valg og der reparasjons- og delingsordninger er en selvfølge. Håndverk og det å være en reparatør som bidrar til gjenbruk og ombruk har blitt et statusyrke. Velholdte, eldre produkter ses på som gjevt. Kvaliteten på produktene er høyere og folk utnytter potensialet til eiendelene sine til det fulle.

Folkepanelet

Regjeringens vurdering:

Folkepanelet peker på verdien av å investere i barn og ungdoms kompetanse om bærekraftig forbruk. Dette er et viktig tema, og regjeringen tar med seg innspillene i det videre arbeidet med denne kompetansepolitikken.

Grunnlaget for vurderingen

En del av denne anbefalingen er å opprette utdanninger som gir kompetanse innen gjenbruk, reparasjon og forlengelse av levetiden til produkter. Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehov i Norge beskriver at kompetanse er nødvendig for å gjennomføre den grønne omstillingen. Dette er ett av regjeringens fire prioriterte områder i utdannings- og kompetansepolitikken.

En av de grunnleggende verdiene i rammeplan for barnehagen er bærekraftig utvikling. Barnehagen har en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn.

Folkepanelet anbefaler at regjeringen oppretter et eget bærekraftsfag i utdanningsløpet. Dette kan være fag som for eksempel gir kunnskap og kompetanse om overforbruk, sortering og gjenvinning av materialer, og som understøttes av de tverrfaglige temaene folkehelse, livsmestring og demokrati. Det finnes lignende tilbud i utdanningsløpet i dag. Bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring, samt demokrati og medborgerskap er innført som tre prioriterte tverrfaglige temaer i grunnopplæringen. I tillegg er respekt for naturen og miljøbevissthet en del av verdigrunnlaget som er beskrevet i overordnet del av læreplanverket.

Valgfaget design og redesign på ungdomstrinnet skal bidra til at elevene får erfare hvordan arbeid med redesign og gjenbruk kan bidra til en mer bærekraftig utvikling. Gjenvinning er et eget lærefag. De som velger dette faget, lærer hvordan man håndterer og forvalter gjenstander og stoffer som skal kasseres. Lærlingene får kompetanse i å forvalte ressursene og verdiene som finnes i avfall. Gjenvinningsfaget skal bidra til å utvikle fagarbeidere som er forberedt på et arbeids- og samfunnsliv med høye krav til miljøhensyn og gjenvinning.

Å innføre skoleuniform i Norge kommer opp som tema med jevne mellomrom, ofte i tilknytning til spørsmål om kjøpepress blant unge, mobbing og ekskludering. Folkepanelet tar opp spørsmålet om skoleuniform med utgangspunkt i et bærekraftig forbruksperspektiv. Det finnes lite dokumentasjon på at innføring av skoleuniformer i betydelig grad vil redusere klesforbruk eller føre til store reduksjoner i klimautslipp. I tillegg vil en slik ordning gi store kostnader for det offentlige, både til innkjøp og administrasjon. Studier fra England viser også at skoleuniform innebærer store kostnader.10

7 Bærekraft er også lokalt

Panelet anbefaler å engasjere befolkningen gjennom lokale løsninger, støtte kommunene i kursing og omstilling, øke totalrammen til utlånsordninger, innføre et felles avfallssorteringssystem i hele landet og støtte bruk av ny teknologi for avfallshåndtering og resirkulering.

Vi ønsker oss en framtid der vi slipper å plages med produkter som ikke møter våre forventninger, og der vi har flere lokale fagfolk tilgjengelig. I framtiden lever vi i sterke lokale fellesskap som deler ressurser og støtter hverandre. Ansvaret for avfallshåndtering ligger i hele verdikjeden, og plastbruk og unødvendig emballasje er betydelig redusert. Gjennom samarbeid, regulering og utdanning kan vi skape lokalsamfunn som ser avfall som en ressurs og reduserer belastningen på planeten.

Folkepanelet

Regjeringens vurdering:

Folkepanelet anbefaler lokale tiltak for å engasjere befolkningen gjennom ulike tiltak – utlånsordninger, kursing og gode avfalls- og resirkuleringsordninger. Dette er viktige tema også i regjeringens arbeid med en mer sirkulær økonomi. Anbefalingene tas med videre i arbeidet.

Grunnlaget for vurderingen:

Miljødirektoratet forvalter en støtteordning – Klimasats – som er opprettet for å hjelpe kommuner og fylkeskommuner med å kutte utslipp av klimagasser og omstilling til et mer bærekraftig samfunn. Et eksempel er «Fikseriet» i Drammen kommune, en hub for ombruk og reparasjon for å redusere forbruket blant innbyggerne.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gir tilskudd til utstyrssentraler gjennom tilskuddordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge. Utstyrssentraler bidrar til at barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter, men legger også til rette for bærekraftig forbruk og gjenbruk. I denne regjeringsperioden er tilskuddsordningen økt betydelig, hvor bevilgningsøkningene blant annet har blitt prioritert til utstyrssentraler. Regjeringen vil vurdere panelets anbefalinger om økte midler til utstyrssentraler i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.

Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Det er forskriftskrav til elektriske og elektroniske produkter, emballasje og flere andre avfallstyper. Forskriftene gir også et utvidet produsentansvar. Kommuner og deler av næringslivet skal sørge for sortering, innsamling og forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av flere avfallstyper – inkludert tekstilavfall. Det er et nasjonalt miljømål at gjenvinning av materialer i avfall skal øke. Dette er blant annet viktig for å nå de ambisiøse målene i EU for å forberede til ombruk og materialgjenvinning – som er en del av EØS-avtalen. Flere av panelets anbefalinger er relevante innspill til videre arbeid med tiltak og virkemidler for økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning.

8.3 Folkepanel som metode

Folkepaneler er et verktøy for å bringe bredden av samfunnets innbyggerstemmer inn i politikkutformingen, noe som kan styrke både beslutningsprosessen og innbyggernes tillit til demokratiet. Erfaringer fra Danmark, Canada, Irland og andre land viser at folkepaneler kan bidra til å løse politiske fastlåste spørsmål ved å tilføre nye perspektiver og legitimitet, som for eksempel Irlands abortlovgivning og Frankrikes klimapolitikk. Ved å invitere til et folkepanel, har vi ønsket å engasjere innbyggerne for å diskutere vanskelige utfordringer som samfunnet står overfor på veien mot et mer bærekraftig samfunn.

Vi lever i en urolig tid der både demokratiet og tilliten er under press.11 Nasjonale myndigheter har allerede godt etablerte kanaler for medvirkning eksempelvis gjennom høringer, trepartssamarbeidet og dialog med interesseorganisasjoner. Disse kanalene spiller en avgjørende rolle i å opprettholde en åpen og inkluderende demokratisk prosess. Likevel er det behov for å utforske metoder som kan bidra til at grupper som i dag har begrenset mulighet til å bli hørt også blir involvert. Vi trenger å utforske nye måter å involvere innbyggerne, noe regjeringen har gjort ved å etablere dette folkepanelet. Å involvere på nye måter vil ikke bare kunne styrke den demokratiske deltakelsen, men også bidra til å øke tilliten og motvirke økende polarisering i samfunnet.

Innbyggernes bidrag vil ha verdi i politikkutviklingen i spørsmål som har konsekvenser for innbyggernes egen hverdag. Flere kommuner – Bergen, Tromsø og Trondheim – har benyttet ulike former for folkepaneler for å samle innspill til viktige politiske saker. Stavanger kommune har etablert «Ungt borgerpanel».12

Folkepaneler er en internasjonalt anerkjent involveringsmetode som anbefales av OECD. I et folkepanel engasjerer man nye stemmer for å diskutere vanskelige utfordringer i samfunnet. Gjennom prosessen får panelmedlemmene mulighet til å møte fagpersoner, lære om temaet, diskutere med andre innbyggere og drøfte dilemmaer. En av folkepanelets styrker er at panelet ser en problemstilling fra innbyggernes ståsted. For å nå bærekraftsmålene nasjonalt, er det avgjørende å mobilisere innbyggerne – et perspektiv som også står sentralt i FNs arbeid. Slike paneler skal ha et mest mulig representativt utvalg av befolkningen.

Folkepanelet om bærekraftig forbruk er det første på nasjonalt nivå i Norge. For å lære mest mulig av arbeidet, vil regjeringen evaluere prosessen.

8.4 Regjeringen vil

• Evaluere prosessen med folkepanelet. DFD involverer relevante departementer i arbeidet.