3 Status for bærekraftsmålene i Norge

Figur 3.1
Norge har et solid utgangspunkt for å nå mange av bærekraftsmålene innen 2030. Vurderingen av delmålene som ligger til grunn for denne meldingen bekrefter dette bildet. Norge ligger særlig godt an når det gjelder mål knyttet til infrastruktur, energi, utdanning, likestilling og velfungerende institusjoner.
I arbeidet med denne meldingen har regjeringen vurdert de 126 delmålene som knytter seg til det nasjonale arbeidet med bærekraftsmålene. Gjennomgangen viser at Norge har et forbedringspotensial knyttet til 61 delmål. De aller fleste av delmålene med forbedringspotensial er nær ved å bli nådd, mens det fortsatt er et stort forbedringspotensial knyttet til ni delmål.
Vurderingen av delmålene med stort forbedringspotensial viser at Norges høye levestandard og materielle forbruk skaper klare utfordringer for bærekraftig utvikling. Dette gjelder særlig delmål knyttet til ernæring, ressursforbruk, avfallshåndtering, klima, natur og sammenhengen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser. Selv om ernæringsstatusen i Norge generelt er god, er økende forekomst av overvekt og fedme nært knyttet til vår høye levestandard og endrede levevaner. I tillegg ligger det materielle forbruket i Norge langt over både det globale og europeiske gjennomsnittet, noe som gjenspeiles i høye avfallsmengder. Norge har også forbedringspotensial når det gjelder marin forsøpling og mikroplast.
Samlet sett viser dette at Norges høye levestandard fører til komplekse dilemmaer knyttet til forbruk, ressursbruk, og klima- og miljøpåvirkning. Våre handlinger har også globale ringvirkninger, og påvirker andre lands evne til å nå sine mål. Spillover-indeksen fra den uoffisielle Sustainable Development Report måler slike effekter innen tre områder: miljø- og sosiale konsekvenser gjennom handel, økonomi og finans, og sikkerhet. I 2024-rapporten er Norge rangert med 58.6 på en skala fra 0 til 100, der 0 er dårligst. Dette er under gjennomsnittet til OECD-landene, som ligger på 73,8. Norges lave score kan i stor grad tilskrives negative effekter knyttet til vårt høye materielle forbruk og omfattende import av varer. Selv om grunnlaget og relevansen av slike undersøkelser kan problematiseres, antyder funnene dilemmaer en liten og importavhengig økonomi som Norge står overfor.
3.1 Regjeringens vurdering
I det følgende gis en oversikt over status på de delmålene som knytter seg til det nasjonale arbeidet med bærekraftsmålene. Vurderingene er basert på SSBs oversikt over globale og nasjonale indikatorer for bærekraftsmålene, Prop. 1 S (2024–2025), Norges frivillige rapportering til FN (VNR-rapporten 2021) og andre tilgjengelige data for å vurdere måloppnåelse.
Vurderingen av status illustreres ved hjelp av symbolene i figur 3.2.

Figur 3.2
3.1.1 Utrydde fattigdom

Figur 3.3
Regjeringens vurdering:

Figur 3.4
Generell status
Norge er blant landene med lavest grad av inntektsulikhet og fattigdom. En viktig årsak til dette er høy sysselsetting blant kvinner og menn, omfattende velferdsordninger, og jevn økonomisk vekst over tid. Utdanning, helsetjenester og tilgang til barnehage bidrar til like muligheter og mindre forskjeller. En liten del av befolkningen har likevel så lav inntekt at det kan begrense fullverdig deltakelse i samfunnet. Andelen med vedvarende lavinntekt var stabil på 2000-tallet, men økte noe etter 2010. Etter en topp i 2018–2020 har andelen med vedvarende lavinntekt gått noe ned. I perioden 2021–2023 hadde 9,2 prosent av innbyggerne vedvarende lavinntekt (eksklusive studenter). Det er litt lavere enn de siste årene, men høyere enn omkring årtusenskiftet. Over tid har gjennomsnittsinntekten i lavinntektsgruppen økt, men den generelle inntektsveksten har vært noe høyere.
Viktigste resultater
Alle grupper har hatt en inntektsvekst, og andelen med vedvarende lavinntekt har stabilisert seg. Høy deltakelse i arbeidslivet bidrar til dette. Universelle velferdsordninger har bedret levekårene, spesielt blant lavinntekts- og sårbare grupper. Andelen med lavinntekt blant eldre har gått ned over tid. Siden starten av 2000-tallet har det vært en økning i andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt. De siste årene, også i den siste treårsperioden som er målt (2021–2023), har det vært en nedgang i andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt.
Hovedutfordringer
Blant de sentrale utfordringene er å opprettholde små inntektsforskjeller i befolkningen, øke deltakelse i arbeidslivet blant utsatte grupper, og forhindre at fattigdom går i arv. Andelen barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, spesielt blant familier med innvandrerbakgrunn og enslige forsørgere, er særlig bekymringsfull. Det er forholdsvis høy grad av sosial mobilitet i Norge, og tendensen til at ulikhet går i arv er mindre enn i mange andre land. Enkelte analyser tyder likevel på at den sosiale mobiliteten blant gruppene med lavest inntekt har gått noe tilbake over tid. Det betyr at det er økt risiko for at barn og unge som vokser opp i gruppene med de laveste inntektene, blir værende i de samme gruppene når de blir voksne.
Norges internasjonale prioriteringer
Norsk utviklingspolitikk har som mål å bidra til samfunnsendring gjennom å bekjempe ulikhet og fattigdom, og å fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland. Fra begynnelsen av 2000-tallet og fram til 2013 gikk antallet som lever i ekstrem fattigdom i verden ned med vel 75 millioner i året i gjennomsnitt. Så bremset nedgangen opp i årene fram til pandemien, som ga et kraftig tilbakeslag. Etter pandemien er fattigdommen igjen på vei nedover, men utviklingen er ujevn, og de fattigste landene henger etter. Krig, konflikt og klimaendringer er viktige årsaker til dette. Den offisielle utviklingsbistanden fra Norge (ODA) utgjorde i 2024 55,7 milliarder kroner. Andelen av BNI (bruttonasjonalinntekt) lå på 1,02 prosent i 2024. Norge er det eneste landet i OECD som ga mer enn én prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand i 2024.
3.1.2 Utrydde sult

Figur 3.5
Regjeringens vurdering:

Figur 3.6
Generell status
Matsikkerheten i Norge er god. Vi er i stor grad selvforsynt med kjøtt, meieriprodukter og sjømat. Norge har også rammeverk som sikrer at maten er trygg å spise. Nasjonal matsikkerhet er avhengig av kontinuerlig produksjon av mat, å ivareta produksjonsgrunnlaget, og et velfungerende handelssystem. Bærekraftig matproduksjon i jordbruk, fiskeri og havbruk utgjør grunnlaget for nasjonal matsikkerhet. Reindriften er en viktig urfolksnæring og bærer av samisk kultur og språk. Reindriften utnytter marginale ressurser og er en sentral næringsaktør i enkelte deler av landet.
Viktigste resultater
Bærekraftig forvaltning av ressurser for matproduksjon, trygg mat fra land og sjø, samt handel, er hovedstolper for norsk matsikkerhet. De norske fiskeri- og landbrukssektorene er blant de mest verdiskapende primærnæringene i verden. Sektorene har institusjoner som gir tilgang til kunnskap, kapital, teknologi og andre produksjonsressurser. Regjeringen har lagt fram en rekke tiltak som skal bidra til klimatilpasning og robuste driftsformer i landbrukssektoren. Dette inkluderer en klimaavtale med jordbruksnæringen, samt opprettelsen av Bionova i 2023.
Hovedutfordringer
Et usunt kosthold er en risikofaktor for underernæring, overvekt, fedme, ikke-smittsomme sykdommer og for tidlig død. Lavt og sosialt skjevfordelt aktivitetsnivå, usunt kosthold, samt overvekt og fedme er betydelige utfordringer. Sammenliknet med de helsebaserte kostholdsanbefalingene spiser befolkningen for lite frukt, bær, grønnsaker, fullkorn og fisk, og for mye salt, mettet fett og rødt og bearbeidet kjøtt.1 I tillegg ser andelen som fullammer i tråd med anbefalingene til å være på vei ned.
Klima- og miljøendringer utfordrer matproduksjonen i Norge. Det er et mål å utnytte nasjonale ressurser for matproduksjon, og dette er avhengig av en variert bruksstruktur og et aktivt landbruk i hele landet. Landbruksproduksjonen må tilpasses endrede klimaforhold og jordressursene må beskyttes for å sikre matproduksjonen. Å opprettholde den gode statusen for dyre- og plantehelse er en utfordring som følge av klimaendringene. Å sikre bærekraftig reindrift avhenger av tilstrekkelig beiteareal. Tilgjengeligheten av beiteareal utfordres i økende grad av eksterne elementer, som arealbruk fra andre sektorer.
Norges internasjonale prioriteringer
Siden 2014 har den globale matsikkerheten vært under press. Derfor er matsikkerhet, inkludert akvatisk mat, en sentral prioritet i norsk utviklingspolitikk. Sultbekjempelse er en av hovedprioriteringene i Norges reviderte humanitære strategi2 lansert i 2024. Økt produktivitet, redusert produksjonstap, velfungerende lokale verdikjeder og markeder er også av høy prioritet. Norge vil bedre tilgang på sunn, variert og trygg mat. Samlet norsk bistand til landbruk, fiskeri og matsikkerhet økte fra 3,6 milliarder kroner i 2022 til 4,4 milliarder kroner i 2023. Regjeringen viderefører Strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse og strategien Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning.
3.1.3 God helse og livskvalitet

Figur 3.7
Regjeringens vurdering:

Figur 3.8
Generell status
Befolkningen i Norge har generelt god helse og livskvalitet. Systematisk folkehelsearbeid og universelle helse- og omsorgstjenester gir viktige bidrag til dette. Ikke-smittsomme sykdommer og sosial ulikhet fører likevel til folkehelseutfordringer som må tas på alvor. Psykiske lidelser og plager står for en betydelig del av sykdomsbyrden, og forekomsten har økt i deler av befolkningen. Dødsfall ved smittsomme sykdommer er lavt, men det er et potensial for å forebygge flere alvorlige utfall av sykdom i enkelte utsatte grupper.
Viktigste resultater
Antall friske leveår og forventet levealder er høy for menn og kvinner: 81,6 år for menn og 84,8 år for kvinner i 2024. Nedgang i røyking og bedre behandling har redusert forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer og kreft de siste tiårene. Tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester er tilgjengelig for alle. Forebygging av smittsomme sykdommer som hiv og hepatitt er tilgjengelig. Nedgangen i antall hiv-tilfeller fortsetter, og Norge er på god vei til å eliminere hepatitt C som et folkehelseproblem.
Hovedutfordringer
Fordi befolkningen lever lenger, vil ikke-smittsomme sykdommer fortsette å legge beslag på helse- og omsorgstjenester framover. Til tross for en nedgang i antall som røyker daglig, er røyking den enkeltfaktoren som i størst grad bidrar til sykdom og tidlig død. Det er også utfordringer og tap av friske leveår knyttet til blant annet en høy andel fysisk inaktive i befolkningen, en vedvarende nedgang i aktivitetsnivået, økende andel med overvekt og fedme, samt at mange har et usunt kosthold. Psykiske helseproblemer øker særlig blant unge, og selvmord er blant de viktigste årsakene til for tidlig død, spesielt blant menn. Alkoholbruk er en risikofaktor for tap av friske leveår, og antall overdoser er svært høyt. Sosial ulikhet bidrar til helseforskjeller. Befolkningens bruk av tannhelsetjenester er også et område med forbedringspotensial.
Det er fortsatt et forbedringspotensial når det gjelder vaksinering og innsats mot økningen i antimikrobiell resistens. I tillegg har Lancet kommisjonen anslått en 23 prosent sannsynlighet for en ny pandemi med høy dødelighet i løpet av de neste ti årene.3
Norges internasjonale prioriteringer
Regjeringen arbeider for at innsatsen gradvis rettes inn mot styrking av nasjonale helsesystemer, pandemiberedskap og -respons, universell helsetilgang, og en bedre primærhelsetjeneste. Målet er å utvikle helsetjenester som tåler klimaendringer og som er i stand til å håndtere en økning i klimarelaterte sykdommer, samt endringer i forekomst og utbredelse av både ikke-smittsomme og smittsomme sykdommer, herunder antimikrobiell resistens.
3.1.4 God utdanning

Figur 3.9
Regjeringens vurdering:

Figur 3.10
Generell status
I Norge er barnehagedekningen god og nesten alle 3–5-åringer går i barnehage. Utdanning er tilgjengelig for alle og kvaliteten er høy. Barn har rett til grunnskoleopplæring fra året de fyller 6 år, og til de har fullført tiende trinn. Alle har også rett til, men ikke plikt, til å gjennomføre videregående opplæring. Stadig flere fullfører videregående opplæring. Mye går bra i norsk skole og de aller fleste i skolen lærer og trives. I 2023 hadde 42,6 prosent av kvinnene og 32,3 prosent av mennene i Norge fullført en universitets- eller høgskoleutdanning. Det er fortsatt store kjønnsforskjeller innenfor teknologi, helse- og lærerutdanningene.
Viktigste resultater
Maksimalprisen i barnehagen er historisk lav, og regjeringen har innført gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms. I tillegg har regjeringen styrket søskenmoderasjonen slik at barnehage er gratis fra barn nummer tre som går i barnehage samtidig. Eksisterende moderasjonsordninger er videreført. Regjeringen har innført en rekke tiltak for å styrke elevenes læring, trivsel og motivasjon. Det utvikles blant annet et nasjonalt program for praktisk læring, en tilskuddsordning for skolemiljøteam og et nytt kvalitetsutviklingssystem. Opplæringsloven av 2024 innebærer historiske endringer i retten til videregående opplæring. Regjeringen har blant annet innført en fullføringsrett og rett til å ta et nytt fagbrev, selv om du har ett fra før.
Andelen elever som fullfører videregående opplæring har aldri vært høyere. 82,2 prosent av elevene som startet videregående opplæring i 2017, fullførte. I 2024 gikk 96,9 prosent av elevene videre til videregående opplæring fra grunnskolen, noe som er rundt 1,5 prosentpoeng lavere enn for ti år siden. Antallet som tar fagskoleutdanning er økende. I 2023 ble det registrert 31 400 studenter i høyere yrkesfaglig utdanning, en økning på 3 400 studenter sammenlignet med året før. Totalt sett har antallet studenter i høyere yrkesfaglig utdanning doblet seg siden 2017.
Hovedutfordringer
Undersøkelser og forskning har gjennom flere år vist at det er stor variasjon i kvaliteten på barnehagetilbudet. I tillegg har sektoren et svært høyt legemeldt sykefravær, som påvirker driften og tilbudet til barna. I skolen har det vært en negativ utvikling i læring og trivsel de siste ti årene. Det er for mange som ikke lærer det de trenger for å klare seg videre i livet, og som ikke finner seg til rette i skolen. Det er fremdeles betydelig lavere fullføring blant elever som begynner på yrkesfag. Noe av grunnen er at de yrkesfaglige utdanningsprogrammene rekrutterer elever med dårligere ferdigheter fra grunnskolen enn på studieforberedende utdanningsprogram. Gutter fullfører i mindre grad enn jenter. Barn med foreldre med lavere utdanning gjør det i gjennomsnitt dårligere på skolen og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning.4
Norges internasjonale prioriteringer
Norges internasjonale innsats legger særlig vekt på utdanning i krise og konflikt, utdanning for jenter, seksualitetsundervisning, og partnerskap innen høyere utdanning. Støtte til utdanning om klima, skolemat, og yrkesopplæring i sentrale næringer som klimasmart landbruk, energi og matsikkerhet, er viktige elementer i satsingen. Utdanningsbistanden kanaliseres i stor grad gjennom multilaterale partnere som UNICEF, UNESCO, Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) og fondet for utdanning i kriser Education Cannot Wait (ECW).
3.1.5 Likestilling mellom kjønnene

Figur 3.11
Regjeringens vurdering:

Figur 3.12
Generell status
Norge er rangert som nummer tre av 146 land i World Economic Forum sin Gender Gap Report 2024. Rapporten viser utviklingen innenfor økonomisk deltakelse, utdanning, helse, og politisk myndiggjøring. Forskjellene i sysselsettingsandelen mellom menn og kvinner er lav, og blant de minste i OECD-landene. Gode stønads- og permisjonsordninger for foreldre, fleksible arbeidsordninger og rett til barnehageplass med maksimalpris bidrar til lik deltakelse på jobb og hjemme. I politikken og blant toppledere i offentlig administrasjon er det i stor grad kjønnsbalanse, med unntak av fordelingen blant ordførere og fylkesordførere. Det er store skjevheter i privat sektor.
Hovedutfordringer
Kvinner tjener mindre enn menn og jobber oftere deltid. Arbeidsmarkedet er fremdeles kjønnssegregert, og de fleste kvinner og menn jobber i ulike sektorer, yrker og stillinger.5 Det er langt færre kvinner enn menn i toppen av norsk næringsliv, og nesten alle administrerende direktører i de 200 største norske selskapene er menn. Kvinner blir i større grad enn menn utsatt for vold i hjemmet, seksuell trakassering, voldtekt, negativ sosial kontroll, æresmotivert vold og tvangsekteskap. De fleste ofrene for partnerdrap er kvinner.
Viktigste resultater
Lønnsgapet mellom kvinner og menn blir gradvis mindre. Kvinners lønn utgjorde i gjennomsnitt 88,2 prosent av menns lønn i 2024, opp fra 85,3 prosent i 2015.6 Siden 2014 har andelen fedre som har tatt ut hele eller mer av fedrekvoten vært over 60 prosent. Det på tross av at lengden på fedrekvoten har endret seg i samme periode. Stortinget vedtok i 2023 krav til at det i visse foretak kan være maksimalt 60 prosent av styrets medlemmer som har samme kjønn, med trinnvis innføring fram til 1. juli 2028. Regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024–2028, med over 100 tiltak. Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold veiledet i 1 402 enkeltsaker i 2024, en økning på 23 prosent fra året før. Dette kan tyde på økt kjennskap og kompetanse i tjenesteapparatet, og at flere utsatte får hjelp nå enn tidligere.
Norges internasjonale prioriteringer
Likestilling og kvinners rettigheter er en sentral prioritering i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, med særlig vekt på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Å bekjempe vold mot kvinner, styrke kvinners økonomiske og politiske deltakelse, samt styrke kvinners rolle i arbeidet med matsikkerhet, energi og klima er også prioritert. Norge arbeider aktivt for å styrke kvinners rettigheter og likestilling i multilaterale forhandlinger og i multilaterale organisasjoners arbeid.
3.1.6 Rent vann og gode sanitærforhold

Figur 3.13
Regjeringens vurdering:

Figur 3.14
Generell status
Norge har generelt sett gode sanitærforhold og tilgang på trygt drikkevann for alle. Kvaliteten på drikkevannet er god, men det er behov for tiltak for å sikre god kvalitet i fremtiden. Avløpsvannet blir behandlet, og majoriteten av befolkningen er tilknyttet kommunale renseanlegg. Rundt 65 prosent av befolkningen er tilknyttet renseanlegg der avløpsvannet renses biologisk og/eller kjemisk.7 Om lag 75 prosent av Norges naturlige vannforekomster har god økologisk tilstand. Det gjenstår arbeid med å verne og gjenopprette vannrelaterte økosystemer, som skoger og våtmarker.
Viktigste resultater
Nesten alle som får vann fra et vannforsyningssystem som leverer vann til mer enn 50 personer, har tilgang til rent drikkevann av høy kvalitet. Om lag ti prosent av Norges befolkning har enten privat brønn, eller er tilknyttet små private vannforsyninger. Mesteparten av avløpsvannet blir behandlet, og majoriteten av befolkningen er tilkoblet kommunale avløpssystemer. Vannressursene forvaltes i henhold til EUs vanndirektiv som implementeres gjennom nasjonal lovgivning. I 2023 ble det bevilget omtrent 35 millioner kroner til restaurering av myr og annen våtmark. Det er åpnet for at budsjettposten med bevilgning til restaurering av myr og annen våtmark også kan finansiere restaureringstiltak i andre økosystemer. Budsjettet til restaureringstiltak i statlig regi i disse økosystemene var i 2024 på rundt 44 millioner kroner. I 2024 ble det i tillegg gitt tilskudd til vannmiljøtiltak på totalt 15 millioner kroner fordelt på 59 prosjekter i vassdrag.
Hovedutfordringer
Det kan oppstå lekkasje i det kommunale ledningsnettet. I gjennomsnitt lekker 29 prosent av produsert og renset drikkevann ut før det når forbrukeren. Flere avløpsrenseanlegg oppfyller heller ikke rensekravene i forurensingsregelverket. Det er behov for å redusere utslipp av urenset avløpsvann som følge av manglende rensekapasitet, lekkasjer fra ledningsnett, og overløpssituasjoner. Videre kan vannforsyningssystemene være sårbare for uforutsette hendelser som flom, ekstremvær, og uønskede handlinger. Derfor må vi ha gode beredskapsplaner, slik at det også kan leveres trygt drikkevann i krisesituasjoner.
Norges internasjonale prioriteringer
Helse, utdanning, utvikling på landsbygda, matsikkerhet og humanitær bistand er høyt prioritert på dette området. På verdensbasis mangler om lag 2,2 milliarder mennesker tilgang til trygt drikkevann og 3,5 milliarder har ikke tilgang til gode sanitærløsninger. De utviklingsmessige konsekvensene av dette er omfattende. Norge støtter arbeid med kartlegging av dypt grunnvann i Somalia. Kirkens Nødhjelp er den viktigste samarbeidspartneren når det gjelder vann, sanitær og hygiene (WASH). Under bistandsprogrammet mot marin forsøpling arbeides det for å redusere utslipp av plastavfall til vassdrag i utviklingsland.
3.1.7 Ren energi til alle

Figur 3.15
Regjeringens vurdering:

Figur 3.16
Generell status
I Norge har praktisk talt alle tilgang til energi. Energisystemet sørger for effektiv ressursutnyttelse, høy forsyningssikkerhet, og at strømmen ikke blir dyrere enn nødvendig. Andelen fornybar energi i kraftproduksjonen var 98 prosent i 2024, hvorav vannkraft utgjorde omtrent 88 prosent av den totale produksjonen. Dette er svært høyt i internasjonal sammenheng.
Viktigste resultater
Andelen fornybar energi er svært høy i Norge. Den viktigste energikilden er vannkraft, som vil utgjøre mesteparten av den norske kraftforsyningen i tiden fremover. Vindkraft utgjør en økende del av andelen fornybar energi i Norge. Vindkraftproduksjonen i 2024 var på 16,9 TWh som utgjør om lag 11 prosent av norsk produksjonskapasitet. Regjeringen har ambisjon om å tildele areal tilsvarende 30 GW havvind innen 2040. Dette vil gi nesten like mye energi som hele det norske vannkraftsystemet har i dag. To områder er åpnet for havvind: Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. I 2024 ble det første prosjektområdet for bunnfast havvind på norsk kontinentalsokkel tildelt.
I et normalår har Norge et kraftoverskudd på om lag 15 TWh. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin siste analyse av tilstanden i kraftsystemet fra 2025 viser at det norske kraftoverskuddet vil vedvare også til 2030, men at overskuddet blir noe lavere enn i dag. Det er iverksatt betydelige investeringer for å styrke strømnettet.
Hovedutfordringer
Elektrifiseringen av samfunnet, særlig i industri og transportsektoren, kan over tid øke det norske kraftforbruket betydelig. Uten en tilsvarende økning i kraftproduksjonen vil dette kunne svekke kraftbalansen noe, og alt annet likt, bidra til høyere kraftpriser og større behov for energieffektivisering. Energimarkedet globalt står overfor store endringer, blant annet som følge av ny teknologi, strengere klimapolitikk og økende energietterspørsel. Dette vil også påvirke det norske energimarkedet. De siste årene har særlig forbrukere i de sørlige prisområdene tidvis opplevd høye og varierende kraftpriser.
Norges internasjonale prioriteringer
Utbygging av fornybar energi, bedre tilgang til elektrisitet og renere kokeløsninger har lenge vært en prioritering i bistandsarbeidet. Bidrag til energiforsyningssikkerhet er også høyt prioritert innenfor rammen av Nansen-programmet for Ukraina. Norfund er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, og forvalter flere mandat på vegne av Utenriksdepartementet. Gjennom disse mandatene er Norfund i dag statens hovedinstrument for energiinvestering i lav- og mellominntektsland. I 2024 bidro Norfunds investeringer til at 750 000 husholdninger i utviklingsland fikk tilgang til strøm. Regjeringen støtter også en rekke andre initiativ og programmer som skal bidra til økt tilgang og økt andel fornybar energi i den globale kraftmiksen, eksempelvis det norske Klimainvesteringsfondet, Global Energy Alliance for People and Planet (GEAPP), Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken.
3.1.8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Figur 3.17
Regjeringens vurdering:

Figur 3.18
Generell status
De siste tiårene har vært preget av høy økonomisk vekst og lav arbeidsledighet. Sysselsettingen, som tok seg raskt opp igjen etter pandemien, har økt ytterligere. Andelen sysselsatte i aldersgruppen 15–74 år lå i 2024 vel én prosentenhet høyere enn i 2019. Produktivitetsnivået i Norge er blant det høyeste i verden og er en viktig årsak til det høye velstandsnivået. En åpen økonomi, sterk konkurranse, stabile rammevilkår for næringslivet og insentiver for å jobbe, investere og ta utdanning ligger til grunn for å oppnå bærekraftig økonomisk vekst og høy sysselsetting.
Viktigste resultater
Den norske arbeidslivsmodellen beskytter arbeidstakernes rettigheter og skal sørge for et trygt arbeidsmiljø for alle. Sammenlignet med andre land har Norge høy sysselsetting. I 2024 var det omtrent 3 millioner personer i arbeid i Norge, noe som tilsvarer nærmere 70 prosent av befolkningen i alderen 15–74 år. Dette tallet inkluderer både heltids- og deltidsansatte. Flere virksomheter rapporterer om utfordringer med å rekruttere arbeidskraft. For å dekke etterspørselen etter arbeidskraft er det behov for å mobilisere flere som står utenfor arbeidsstyrken, slik at sysselsettingen kan øke. Regjeringen innførte ungdomsgarantien i juli 2023. Høsten 2024 fremmet regjeringen Meld. St. 33 En forsterket arbeidslinje. Med innføringen av integreringsloven i 2021 skal flere flyktninger innenfor rammene av introduksjonsprogrammet, få gjennomført videregående opplæring, særlig fag- og yrkesopplæring. Disse tiltakene skal bidra til en mer stabil og større tilknytning til arbeidslivet.
Hovedutfordringer
Norge står overfor utfordringer knyttet til en aldrende befolkning. De neste tiårene er det ventet at forholdet mellom antall yrkesaktive og antall alderspensjonister blir endret, og at det vil bli betydelig befolkningsvekst i de eldste aldersgruppene. For å øke tilbudet av arbeidskraft må flere av dem som står utenfor arbeidsmarkedet mobiliseres og flere må stå lenger i arbeid.
Norges internasjonale prioriteringer
Å fremme fri internasjonal handel, skape anstendige arbeidsplasser og styrke innsatsen for sårbare grupper er en viktig internasjonal prioritering. Norge støtter blant annet programmet Enhanced Integrated Framework, og en rekke bistandsprogram i regi av FNs særorganisasjon for arbeidslivet (ILO). Sistnevnte har som formål å skape bærekraftige arbeidsplasser som fremmer arbeidstakernes rettigheter. Gjennom Norfunds utviklingsmandat er virksomheten et av Norges viktigste virkemidler for å skape arbeidsplasser.
3.1.9 Industri, innovasjon og infrastruktur

Figur 3.19
Regjeringens vurdering:

Figur 3.20
Generell status
Norge har en velutviklet infrastruktur for transport og digitale nettverkstjenester. Dette er en forutsetning for et fungerende samfunn og et konkurransedyktig og innovativt næringsliv. Regjeringen la våren 2024 fram Nasjonal transportplan 2025–2036. Et av regjeringens hovedgrep i transportplanen knytter seg til å vri ressursinnsatsen i den kommende planperioden mot mer drift og vedlikehold av infrastrukturen, og mindre investeringer. Regjeringen legger i planperioden til grunn at vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og utnytte kapasiteten i både eksisterende infrastruktur og transport bedre, samt bygge nytt der vi må.
Viktigste resultater
Over 99 prosent av norske husstander har i dag tilgang til 5G-nett og rundt 99 prosent av husstandene har tilbud om høyhastighetsbredbånd. Regjeringens mål er at alle husstander og virksomheter skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med minst 100 Mbit/s nedlastingsfart innen utgangen av 2025. Andelen el-biler er mer enn doblet i perioden 2020–2023 og utslipp fra personbiltrafikken har falt med 3,75 prosent (2022-tall). Utslipp fra transportsektoren økte i begynnelsen av perioden, men er i 2023 tilbake på 2020-nivå.
Hovedutfordringer
Industrien i Norge står for rundt 25 prosent av Norges samlede utslipp, hvor en betydelig andel kommer fra punktutslipp. For å nå klimamålene, må klimagassutslippene i industrien fortsatt reduseres. Deltakelse i EUs kvotesystem (ETS) er det viktigste virkemidlet for å oppnå dette. Regjeringen har lagt fram Meld. St. 16 (2024–2025) Industrien – konkurransekraft for en ny tid, hvor regjeringen legger fram en oppdatering av samlede utfordringer og muligheter som favner hele industrien. Meldingen har tiltak innenfor rammevilkårene som har størst betydning for industrien i bredt. Regjeringen vil bidra til økt verdiskaping, legge til rette for lønnsomme private investeringer, og et mer omstillingsdyktig næringsliv.
Norges internasjonale prioriteringer
Norge fremmer digitale løsninger i utviklingsland for å tilgjengeliggjøre data som havdata, skogdata og helseinformasjonsystem. Åpne modeller for kunstig intelligens bør være et fundament for bærekraftig utvikling. Norge støtter Global Digital Compact, vedtatt på FNs Fremtidstoppmøte 22. september 2024. Dette er et viktig rammeverk for å fremme økt internasjonalt, digitalt samarbeid innen blant annet internettforvaltning, og regulering knyttet til nye teknologier, samt fremme av menneskerettigheter og kjønnslikestilling i det digitale rom. Regjeringen bidrar også til å støtte investeringer i infrastruktur, innen både energi, transport og digitalisering, blant annet gjennom kjernestøtte til de multilaterale utviklingsbankene som Verdensbanken. Innen innovasjon og entreprenørskap støtter Norge flere inkubatorer og akseleratorer som er aktive i sørlige Afrika, inkludert aktører som Katapult og Antler Africa.
3.1.10 Mindre ulikhet

Figur 3.21
Regjeringens vurdering:

Figur 3.22
Generell status
Norge er ett av landene i verden med lavest sosial og økonomisk ulikhet. Dette inkluderer liten ulikhet i inntekt og generell høy livskvalitet. Inntektsulikheten i Norge har økt noe de siste 30 årene,8 men er i 2023 på om lag på samme nivå som i 2014.9 Andelen med vedvarende lavinntekt i perioden 2021–2023 var på 9,2 prosent. Andelen økte noe etter 2010, men har etter en topp i 2018–2020 gått noe ned igjen. Andelen barn som lever i lavinntektshusholdninger har også blitt noe redusert etter perioden 2018–2020.10 Ulikhet med hensyn til formue er høy.
Viktigste resultater
Det progressive skattesystemet er et sentralt virkemiddel for å redusere inntektsulikheter i det norske samfunnet. Skatter og overføringer bidrar eksempelvis til å redusere inntektsulikheten med om lag 40 prosent. Velferdssystemet kompenserer for inntektstap ved sykdom, alderdom og arbeidsledighet. Alle har tilgang til gratis utdanning og universelle helsetjenester.
Hovedutfordringer
Andelen sysselsatte er relativ høy i internasjonal sammenheng. Samtidig står mange utenfor arbeidsstyrken og mottar en helserelatert trygdeytelse. Andelen som mottar en slik ytelse, har økt betydelig siden før pandemien. Ved utgangen av 2024 mottok om lag 15 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18–66 år enten AAP eller uføretrygd.11 Det er vel én prosentenhet høyere enn i 2019. Sykefraværet har også økt betydelig siden 2019. I 2024 tilsvarte sykefraværet 6,8 prosent av alle avtalte dagsverk. Det er litt høyere enn året før og om lag 20 prosent høyere enn i 2019. Antallet som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt er for høyt. Tiltak som kan forebygge dette er at utdanningssystemet i større grad tilpasses vanskeligstilte grupper. Skattesystemet og velferdsordningene må også oppmuntre til verdiskapning og deltakelse i arbeidslivet.
Norges internasjonale prioriteringer
Norsk utviklingspolitikk har som mål å bidra til samfunnsendring gjennom å bekjempe ulikhet og fattigdom, og fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland. Internasjonalt jobber Norge for å fremme inkluderende handelssystem og skatteregler, motvirke ulovlig kapitalflyt og korrupsjon, og bidra til rettferdig byrdefordeling i kampen mot klimaendringene. I utviklingsland bidrar vi blant annet til å forebygge og bekjempe korrupsjon, styrke skatteadministrasjoner og inkluderende velferdssystemer som når ut til hele befolkningen.
3.1.11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Figur 3.23
Regjeringens vurdering:

Figur 3.24
Generell status
83 prosent av nordmenn bor i byer og tettsteder. Mer enn 80 prosent eier sitt eget hjem, og antallet hjemløse personer er svært lavt. Flertallet opplever høy levestandard med tilgang til grunnleggende helse- og velferdstjenester, avfallshåndtering, transportsystemer og god luftkvalitet. Det er likevel et forbedringspotensial når det gjelder å sørge for at mennesker med funksjonsnedsettelser har tilgang til disse tjenestene. Det samme gjelder viktigheten av å forbedre krisehåndtering i forbindelse med økt risiko for flom, jordskred eller pandemi.
Viktigste resultater
Byer og tettsteder har et lavt nivå av luftforurensning, og lokal luftkvalitet har forbedret seg det siste tiåret. Antallet som opplever tidlige dødsfall som følge av utslipp fra veitrafikk er blant de laveste i Europa.
Hovedutfordringer
Økt flomfare, jordskred og hetebølger påvirker infrastruktur og arealbruk. Natur og grøntområder er under press og bygges ned blant annet som følge av at byer og tettsteder bygges ut. Kulturarv kan komme under press i vekstområder, trues av forfall i områder med fraflytting og påvirkes negativt av klimaendringer. Mer avsidesliggende områder opplever en befolkningsnedgang kombinert med en økende andel eldre i befolkningen. Å sikre rimelige, tilstrekkelige og tilgjengelige boliger for lavinntektsgrupper, eldre og personer med funksjonsnedsettelser er en utfordring, særlig i de større byene, men også i distriktskommuner som kan preges av ensidig botilbud. Større bykommuner opplever høyere grad av luftforurensning. Enkelte byområder har utfordringer knyttet til opphopning av dårlige sosioøkonomiske levekår og kriminalitet.
Norges internasjonale prioriteringer
Norsk støtte til å kutte utslipp i byer og tettsteder kanaliseres gjennom Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og Koalisjonen for klima og ren luft. Norge er også en aktiv bidragsyter til Unesco både økonomisk og gjennom aktiviteter som bidrar til oppfølging av konvensjonene Norge har sluttet seg til. Dette gjelder særlig Unescos verdensarvkonvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv. Implementering av lover som regulerer arealbruk, byplanlegging, beskatning, boliger, infrastruktur og sikkerhet gjøres gjennom multilaterale utviklingsbanker og budsjetteringsprogram. Norge støtter kapasitetsbygging og bevaring av natur- og kulturarv internasjonalt gjennom initiativ som World Heritage Leadership Program, og tiltak for smarte byer, klimatilpasning og bedre boforhold for internt fordrevne gjennom FNs bosetningsprogram i Ghana og Mosambik.
3.1.12 Ansvarlig forbruk og produksjon

Figur 3.25
Regjeringens vurdering:

Figur 3.26
1 10-Year Framework of Programmes on Sustainable Consumption and Production Patterns, One Planet Network.
Generell status
Norge har høy levestandard og er blant landene med høyest materielt forbruk i verden. Å oppnå et mer bærekraftig forbruk er blant hovedutfordringene i Norge for å nå bærekraftsmålene. Trenden er fortsatt økende og fordrer betydelige tiltak. Regjeringen arbeider for omstilling til en sirkulær økonomi og benytter økonomiske og rettslige virkemidler for å fremme en bærekraftig forvaltning og bruk av naturressurser. Regjeringen har skjerpet kravene til bærekraftige offentlige innkjøp, og gjennomfører EUs nye regelverk som sikrer mer miljøvennlige produkter på markedet og styrker forbrukernes muligheter for reparasjon og rett til korrekt og relevant miljøinformasjon.
Viktigste resultater
Flere initiativ har blitt iverksatt for å redusere forbruket de siste årene. Regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi (2024–2025) ble fremlagt mars 2024 og fungerer som en viktig strategi for å støtte overgangen til sirkulær økonomi nasjonalt. Den nye loven om bærekraftige produkter og verdikjeder trådte i kraft 1. juli 2024, og skal bidra til mer bærekraftige produkter tilpasset en sirkulær økonomi. Mer bærekraftige produkter bidrar til å redusere klima- og miljøfotavtrykket fra produksjon og forbruk ved at produktene varer lengre, kan repareres, ombrukes og materialgjenvinnes. Det nasjonale folkepanelet overleverte sine anbefalinger til regjeringen om hvordan vi i Norge kan redusere overforbruket vårt i februar 2024. Ekspertgruppen som ble nedsatt for å se på virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter, leverte sin rapport i mai 2025.
Norges plaststrategi (2021) har til formål å redusere miljøkonsekvenser av plastbruk og fremme bærekraftig bruk av plast. Målsetningen om å stanse bruk og utslipp av miljøgifter er en sentral del av Handlingsplan for et giftfritt miljø (2025), blant annet ved å jobbe for et bredt forbud mot evighetskjemikaliene PFAS. DFØs handlingsplan for klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp og grønn innovasjon (2021–2030), revideres i løpet av 2025.
Hovedutfordringer
Delmål 12.2, 12.3, 12.5 og 12.6 har et betydelig forbedringspotensial. Norge er et av landene i verden med høyest materielt forbruk per innbygger. Selv om det er gjort betydelige fremskritt på området, gjenstår det fortsatt mye arbeid. Matsvinnet er fortsatt høyt, naturressursene må utnyttes mer effektivt, og avfallsmengdene er fremdeles for store.
Norges internasjonale prioriteringer
Internasjonalt støtter Norge flere initiativ som skal bidra til å beskytte miljøet og prioritere bærekraftig produksjon og forbruk. Norge jobber blant annet for en ambisiøs avtale om plastforurensing, og leder sammen med Rwanda en koalisjon med 66 land som jobber for å øke ambisjonsnivået i forhandlingene. I tillegg til dette er Norge en betydelig pådriver når det gjelder å fase ut miljøgifter og forsterke internasjonale regler for kontroll av helse- og miljøfarlige kjemikalier. I perioden 2022–2025 har FNs medlemsland, inkludert Norge, besluttet at FNs miljøprogram skal prioritere bærekraftig produksjon og forbruk på tvers av sektorer.
3.1.13 Stoppe klimaendringene

Figur 3.27
Regjeringens vurdering:

Figur 3.28
Generell status
Oppfølging av Parisavtalen er grunnlaget for oppfyllelse av mål 13. Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen er å redusere de totale utslippene av klimagasser med minst 55 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Målet er lovfestet i den norske klimaloven. Regjeringen ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU og arbeider ut ifra at 2030-målet under Parisavtalen skal oppfylles i samarbeid med EU.
Som part i Parisavtalen skal Norge i 2025 melde inn et nytt, forsterket klimamål for 2035. I Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, foreslår regjeringen at det nye målet skal være å redusere utslippene med minst 70–75 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Målet skal nås gjennom en kombinasjon av nasjonale utslippsreduksjoner, samarbeid med EU, og kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS. Regjeringen legger til grunn at målet i hovedsak skal nås gjennom nasjonale tiltak og samarbeid med EU.
I tillegg har Norge et lovfestet mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Det innebærer at Norge innen 2050 skal redusere klimagassutslippene med 90–95 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Ved vurdering av måloppnåelsen skal det tas hensyn til effekten av EUs kvotesystem.
Viktigste resultater
I 2023 lå norske klimagassutslipp på 46,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er om lag 17 prosent under toppnivået i 2007, og en reduksjon på 4,6 millioner tonn siden 1990. Norges samarbeid med EU innebærer imidlertid at det ikke er tilstrekkelig å vurdere norske utslipp isolert. Klimaeffekten av norsk deltagelse i de tre pilarene i EUs klimaregelverk må regnes inn: regelverk for innsatsfordeling, regelverk for kvotepliktige utslipp, og releverk for skog- og arealbruk. Regjeringens politikk er basert på at en effektiv omstilling kan kreve en kombinasjon av virkemidler. Prising av utslipp ligger i bunnen, som et vedvarende insentiv til reduserte utslipp. Støtte til forskning og teknologiutvikling er viktig for å få fram nødvendige nye løsninger for utslippskutt, og avgifter og regulering kan være avgjørende for å sikre at slike løsninger blir tatt i bruk. Virkemidlene som benyttes til å redusere utslipp er nærmere beskrevet i Regjeringens klimastatus- og plan og i Klimameldingen.
Norge har styringssystemer for både klima- og klimatilpasningsarbeidet, som skal bidra til bedre samordning mellom ulike sektorer, utvikling av nasjonale klimasårbarhetsanalyser, oppdatering av klimatilpasningspolitikken, rapportering, og jevnlig evaluering av innsatsen.12 Regjeringens klimastatus og -plan viser hvordan Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser for 2030.
Hovedutfordringer
Utslippsframskrivingene viser at med en videreføring av allerede vedtatt politikk er utslippene i 2030 ventet å være om lag 26 prosent lavere enn i 1990. Framskrivingen er usikker og gir ikke en beskrivelse av regjeringens mål eller virkninger av ny klimapolitikk, men viser at det fremdeles er en vei å gå for å nå 2030-målet. Regjeringens klimastatus og -plan for 2025 viser at de forsterkede klimatiltakene i planen ventes å redusere utslippene ytterligere. Planen viser hvordan Norge med en kombinasjon av vedtatt politikk, forsterket politikk i planen, og bruk av fleksible mekanismer kan redusere utslippene i innsatsfordelingsforordningen med 50 prosent innen 2030. God koordinering og en helhetlig politikk for bærekraftig utvikling i alle sektorer er nødvendig for å nå klimamålene.
Norges internasjonale prioriteringer
Støtte til klimatiltak er høyt prioritert i norsk utenriks, utviklings- og klimapolitikk. Under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 annonserte Norge målet om å doble klimafinansieringen til 14 milliarder kroner årlig senest innen utgangen av 2026, inkludert mobilisering av privat kapital. Innenfor dette skal støtten til klimatilpasning minst tredobles. Norsk klimafinansiering var om lag 16,6 milliarder kroner i 2023. Støtte til klimatilpasning står sentralt i utviklingssamarbeidet. Klima- og skoginitiativet er Norges største internasjonale enkeltsatsing på klimafeltet. Initiativet har som mål å medvirke til å redusere og reversere tap av tropisk skog. Dette bidrar til et mer stabilt klima, bevaring av naturmangfold og bærekraftig utvikling. I 2022 etablerte regjeringen et nytt klimainvesteringsfond, som Norfund er satt til å forvalte. Klimainvesteringsfondet har som formål å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon. Fondet har i perioden 2022–2024 bidratt til å finansiere 7,9 GW fornybar kapasitet, som vil bidra til å unngå 17,6 millioner tonn CO2e årlig når kraftverkene er i drift. Finansiering av internasjonale klimatiltak blir stadig viktigere for å oppnå målene i Parisavtalen, og Norge gir bidrag til dette gjennom både multilaterale, regionale og bilaterale partnere.
3.1.14 Livet i havet

Figur 3.29
Regjeringens vurdering

Figur 3.30
Generell status
Den økologiske kvaliteten i norske kystvann og i store deler av de norske havområdene er god. Havene blir imidlertid påvirket av klimaendringer og økt havtemperatur. Det er iverksatt omfattende reguleringer for å sikre god forvaltning av havområdene, og overvåkingen av den økologiske og kjemiske statusen til kystvann har økt betydelig de siste årene. Regjeringen vil fremlegge oppdaterte forvaltningsplaner for havområdene for Stortinget i 2028.
Viktigste resultater
Regjeringen har iverksatt tiltak for å forhindre og redusere marin forsøpling og spredning av mikroplast til havet. Økt fiskerikontroll er også under etablering. Fra 1. januar 2024 ble det iverksatt nye krav til prøvetaking fra industrifangster, som vil føre til mer presis rapportering på sammensetting av arter i fiskeriet. Regjeringen har som mål at et representativt utvalg av natur i havområdene skal bevares. Til nå er det etablert 18 marine verneområder for å verne særlige naturverdier og stor biologisk produksjon, samt fire nasjonalparker, som også omfatter en stor del marine arealer. Fiskeriforvaltningen har iverksatt tiltak for å beskytte ressursene, for eksempel gjennom forbud mot fiske med visse redskaper, tidsavgrenset fiske, åpning og stenging av fiskefelt, og arealbaserte reguleringer (som vern av korallrev og forbud mot bunnfiske).13 Slike arealbaserte tiltak etter fiskerilovgivningen dekker i alt 44 prosent av norsk økonomisk sone. Norge investerer betydelig i forskning, infrastruktur, kartlegging og overvåking av havområdene.
Hovedutfordringer
I noen marine områder gjenstår utfordringer som følge av påvirkning fra klimaendringer, eutrofiering, utilfredsstillende tilstand for enkelte arter, samt spredning av fremmede arter. Data er fortsatt begrenset om tilstedeværelse og påvirkning av plastforsøpling og mikroplast på økosystemer og arter i Norge. Klimavariasjonene i havet kan medføre nye utfordringer, også i forvaltningen av levende marine ressurser.
Norges internasjonale prioriteringer
Norge vektlegger etterlevelse av internasjonale avtaler og konvensjoner, og bidrar til en bærekraftig og inkluderende havøkonomi både nasjonalt og internasjonalt. Eksempelvis gjennom innsatsen i Havpanelet,14 aktiv deltakelse i fiskerikomiteen (COFI) i FNs matvareorganisasjon (FAO), arbeidsprogrammet til den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og gjennom Blue Justice-initiativet, som bistår medlemslandene med implementeringen av Københavnerklæringen mot grensekryssende organisert kriminalitet i den globale fiskerinæringen. Gjennom Norges arbeid med fiskeriforvaltning i ulike regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner (RFMO-er) jobber man for å kombinere langsiktig bevaring og best mulig bærekraftig utnyttelse av viltlevende marine ressurser. Dette skjer gjennom regulering av fisket, miljøtiltak og kontrollsamarbeid.
Norge er også en av bidragsyterne til FNs havforskningskommisjon (IOC-UNESCO) og havforskningstiåret. Gjennom kunnskapsprogrammene Fisk for utvikling og Hav for utvikling bistår Norge en rekke land med å få på plass en bærekraftig hav- og fiskeriforvaltning. Bistandsprogrammet mot marin forsøpling forebygger og reduserer omfanget av plastforurensing og marin forsøpling. Norge har bidratt mye til det foreliggende utkastet til tillegg til WTOs avtale om fiskerisubsidier, om å begrense subsidiering av fiske som fører til overkapasitet og overfiske.
3.1.15 Livet på land

Figur 3.31
Regjeringens vurdering:

Figur 3.32
Generell status
Betydelige tiltak er iverksatt for å ivareta økosystemene gjennom en kunnskapsbasert forvaltning. Regjeringen mener det ikke er nødvendig med et omfattende nytt vern, men at skogvernet skal økes i tråd med målet fra Stortinget om ti prosent vern av skogen. I resten av økosystemene er det behov for et begrenset vern av enkelte naturtyper, som i dag ikke er godt nok sikret i de eksisterende verneområdene.
Viktigste resultater
Omfattende lovgivning for bærekraftig bruk og bevaring av naturen er tilstedeværende gjennom Plan- og bygningsloven, forskrifter om konsekvensutredning, Naturmangfoldloven og sektorlover som Vannressursloven og Skogbruksloven. Om lag 17,7 prosent av fastlandsarealet i Norge er vernet etter naturmangfoldloven – tilsvarende 25,7 prosent av landarealet når vernet på Svalbard og Jan Mayen inkluderes. Om lag 75 prosent av elver og innsjøer har god eller svært god tilstand i samsvar med klassifiseringen etter vannforskriften. Arbeid med jordkartlegging og jordvern har bidratt til at vi i Norge har god kunnskap om jordressursene.
Hovedutfordringer
Arealbruk og endringer i arealbruk er de største truslene mot bevaring og bærekraftig bruk av terrestriske økosystemer nasjonalt, sammen med klimaendringer, spredning av fremmede arter og forurensning. Å beskytte truede arter og habitater er krevende, og de negative effektene av klimaendringer på biologisk mangfold forsterker utfordringen ytterligere. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av jorda, å ta vare på arealer av dyrket og dyrkbar jord og vern av jordsmonnet som substans, er en hovedutfordring.
Norges internasjonale prioriteringer
I løpet av det siste tiåret har Norge mer enn doblet midlene som går til naturmangfold, bærekraftig skogforvaltning og miljøkriminalitet. Norge har tatt en lederrolle for å bidra til å stanse og reversere avskoging og skogforringelse i tropiske land gjennom Norges internasjonale klima- og skoginitiativ. Å redusere tapet av skog er avgjørende for å stanse tapet av biologisk mangfold. Norge støtter også andre initiativer som Den globale miljøfasiliteten (GEF), Fondet for det globale rammeverket for biodiveristet (GBFF), FNs miljøprogram (UNEP) og det globale fondet for BIOFIN-initiativet til UNDP, som hjelper utviklingsland med å integrere biologisk mangfold i nasjonal utviklingsplanlegging og finansielle strategier.
3.1.16 Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner

Figur 3.33
Regjeringens vurdering:

Figur 3.34
1 Varieties of Democracy (V-Dem) 2025, www.V-dem.net.
Generell status
I internasjonal sammenheng er Norge et relativt fredelig samfunn med lav kriminalitet. Demokrati, menneskerettigheter og rettsstat er grunnpilarer i det norske samfunnet. Statlige institusjoner er ansvarlige, transparente og åpne, og er underlagt maktbegrensninger. Norske domstoler sørger for at staten respekterer og sikrer menneskerettighetene, inkludert likhet for loven og ikke-diskriminering. Norge har en relativt høy valgdeltakelse i både lokale og nasjonale valg. Lovgivning sikrer åpenhet, forutsigbarhet og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser.
Viktigste resultater
For å tilrettelegge for en mer effektiv kamp mot korrupsjon og hvitvasking av penger vedtok Norge en lov om register over reelle rettighetshavere i 2019. Registeret ble etablert i 2024. Domstolene ble i 2024 varig styrket med blant annet midler til trygge rettslokaler og sikker og stabil drift av IKT-systemer gjennom Rettssikkerhetsløftet. I april 2025 fremmet regjeringen et forslag til en ny forvaltningslov. Lovforslaget er klarere og lettere tilgjengelig enn dagens lov, og reglene er bedre tilpasset dagens arbeidsmetoder og forvaltningens organisering. En ny modell for økonomisk behovsprøving, som innebærer at flere får tilgang til fri rettshjelp, og som sikrer at ordningen ikke svekkes over tid, ble vedtatt i 2023. I 2022 sluttet Norge seg til Luxembourg-erklæringen som inneholder ulike handlingsplaner med mål om å bygge tillit og styrke demokratiet. Norge deltar også i Open Government Partnership (OGP), som har som formål at offentlig sektor og sivilsamfunnet skal samarbeide om å skape en mer åpen, velfungerende, og brukervennlig forvaltning. Samarbeidet forplikter Norge til å utarbeide handlingsplaner med konkrete tiltak for å skape større åpenhet. Norges femte handlingsplan for OGP ble lagt fram i 2024.
Hovedutfordringer
Drapsraten i Norge er relativt lav i internasjonal sammenheng. Partnerdrap og vold i nære relasjoner er likevel en utfordring, og 27 prosent av drapene i Norge var partnerdrap i 2024. Vold og overgrep rammer en betydelig andel barn og unge, og en økende andel av overgrepene finner sted digitalt. Antall registrerte saker om menneskehandel er lavt, men det er trolig store mørketall. Kriminelle nettverk og gjengkriminalitet er også en bekymring for regjeringen.
Norges internasjonale prioriteringer
Norge deltar aktivt i internasjonale initiativ og forhandlinger som har mål om å bekjempe skatteunndragelse, korrupsjon, hvitvasking og ulovlige finansstrømmer. Norge er også viktig partner i konfliktforebygging, konfliktløsning og fredsbygging. Dette kommer også til uttrykk gjennom videreføringen av et nasjonalt forsvar, og den kollektive tryggheten er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette. Norge gir finansiell støtte til sivilt samfunn, uavhengig journalistikk, inkludert sikkerhet for journalister, og støtter FN og andre organisasjoner som jobber med kapasitetsbygging innen antikorrupsjon, uavhengige domstoler, finansiell åpenhet, ansvarlighet og integritet.
3.1.17 Samarbeid for å nå målene

Figur 3.35
Regjeringens vurdering:

Figur 3.36

Figur 3.37
Generell status
Norge er en aktiv deltaker i globalt samarbeid og en sterk tilhenger av det multilaterale systemet. Både Norges nasjonale og internasjonale politikk tar utgangspunkt i 2030-agendaen, Addis Abeba-handlingsplanen og Parisavtalen.
Viktigste resultater
Norge er en betydelig bidragsyter i utviklingssamarbeidet. FNs medlemsland har vedtatt et mål om at 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) skal gå til offisielt godkjent utviklingsbistand (ODA). I 2024 var det bare fire land, inklusive Norge, som nådde dette målet. Norge var på topp med en andel på 1,02 prosent, det vil si i alt 55,7 milliarder kroner til bistand. Samarbeid for bærekraft i egen region er viktig for Norge. Det har skjedd en nyorientering mot samarbeid nord i Norden, etter at Russland trakk seg fra Arktisk råd. Det samarbeides særlig på områdene miljø og helse, samt urfolk og ungdom. Det er etablert et nytt samarbeidsprogram på helseområdet, og samarbeidet innen miljø er videreutviklet.
Nasjonalt bidrar Topplederforum for bærekraftig utvikling til en mer helhetlig og samstemt politikk, sammen med omfattende etablerte mekanismer for helhetlig politikkutvikling og politikkavstemming i og utenfor regjeringen.
Hovedutfordringer
Internasjonalt samarbeid er under sterkt press. Sammenvevde kriser setter lands økonomi på prøve. Voksende ulikhet, klimaendringer, økende gjeldsproblemer, Russlands angrepskrig mot Ukraina, krigen i Gaza og ulike andre kriser bidrar til at behovet for bistand fremdeles er stort for mange, spesielt i de fattigste landene. Målet om et utviklingsbudsjett på 1 prosent av BNI har blitt opprettholdt i flere år og har bred politisk og offentlig støtte i Norge. Internasjonalt har det derimot vært en nedgang i ODA, noe som svekker finansieringen av bærekraftsmålene. Flere tradisjonelle giverland har kuttet i bistanden og fokuserer i økende grad på egeninteresser og kondisjonalitet i bistandssamarbeidet. Bistand alene er imidlertid ikke nok. Mobilisering av andre ressurser for bærekraftig utvikling har et betydelig potensial, og vektlegges. For å bidra til å sikre mer finansiering til internasjonal bærekraftig utvikling, har Norge påtatt seg å være medtilrettelegger av forhandlingene om en erklæring som skal vedtas på FNs fjerde finansiering for utviklingskonferanse i 2025.
Fotnoter
Helsedirektoratet, Norkost 4, 2024.
Utenriksdepartementet, Strategi for norsk humanitær politikk 2024–2029.
Jamison, Dean T m.fl., Global health 2050: the path to halving premature death by mid-century. The Lancet, 2024, Volume 404, Issue 10462, s. 1561–1614, Tabell 13, s. 1592.
SSB, Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå, 2022.
Østbakken m.fl., Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet, Institutt for samfunnsforskning, Rapport 2017:9.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025 – foreløpig hovedrapport, februar 2025.
Gisle Berge og Haakon W. Hjertaas, Kommunale avløp 2023. Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering, SSB rapport 2024/45.
Meld. St. 1 (2024–2025) Nasjonalbudsjettet 2025.
SSB, Statistikkbanken, tabell 09114 Inntektsfordelingen belyst ved ulikhetsmålene ginikoeffisient og P90/P10.
SSB, Statistikkbanken, tabell 09571 Personer under 18 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
Meld. St. 1 (2024–2025) Nasjonalbudsjettet 2025.
Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn.
Meld. St. 10 (2023–2024) Noregs fiskeriavtalar for 2024 og fisket etter avtalane i 2022 og 2023.
High level panel for a sustainable ocean economy, Transformations for a Sustainable Ocean Economy. A Vision for Protection, Production and Prosperity, 2023.