1 En felles plattform

Vi lever i en urolig og uforutsigbar tid. I en krevende geopolitisk situasjon, der verden preges av sammenvevde kriser som klimaendringer, økende ulikhet og politisk ustabilitet, er bærekraftsmålene en viktig felles plattform og omstillingsagenda. Norge har forpliktet seg til å arbeide målrettet for å nå bærekraftsmålene innen 2030. De 17 bærekraftsmålene gir en helhetlig ramme for å fremme sosial, økonomisk og miljømessig utvikling.

Norge kjennetegnes av relativt små sosiale og økonomiske forskjeller, en sterk økonomi og velferdsstat, samt velfungerende juridiske og demokratiske institusjoner. Dette gir et godt utgangspunkt, og bidrar til at vi ligger langt framme i arbeidet med bærekraftsmålene. Likevel står vi overfor vesentlige utfordringer, særlig innen områder hvor levestandarden vår fører til et høyt ressursforbruk med betydelige klimaavtrykk.

Denne stortingsmeldingen redegjør for status, utfordringer og veien videre i Norges arbeid med å nå bærekraftsmålene. Den vektlegger særlig de områdene der Norge har størst forbedringspotensial, og trekker fram pågående arbeid og prosesser for å vise hva regjeringen gjør for å bedre måloppnåelsen. En viktig del av meldingen er å synliggjøre sammenhengen mellom arbeidet med bærekraftsmålene og sentrale samfunnsutfordringer.

1.1 Bærekraftsmålene

2030-agendaen for bærekraftig utvikling er vår felles handlingsplan for å løse de mest presserende utfordringene verden står overfor. Gjennom samarbeid og strategiske partnerskap skal verden jobbe for å blant annet utrydde fattigdom, feilernæring og sult, sikre fred og sikkerhet, god helse og utdanning, samt motarbeide klimaendringer og ulikhet.

Toppmøteerklæringen med 2030-agendaen for bærekraftig utvikling ble vedtatt på FNs generalforsamling i 2015, med tilslutning fra alle de 193 medlemslandene. Den består av 17 bærekraftsmål og 169 delmål. Bærekraftsmålene er universelle og forplikter alle land – uavhengig av utviklingsnivå – til å arbeide for en bærekraftig utvikling gjennom samstemt, helhetlig og langsiktig arbeid globalt, nasjonalt og lokalt.

Bærekraftig utvikling handler om å imøtekomme dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Alle mennesker skal ha muligheten til å leve gode og trygge liv, samtidig som vi respekterer naturens tålegrenser.

De tre dimensjonene av bærekraft

2030-agendaen understreker at bærekraftsmålene er gjensidig avhengige og må sees i sammenheng. Innsats på ett område vil påvirke fremdriften på andre, og det er balansen mellom den miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjonen som avgjør om utviklingen samlet sett er bærekraftig.

Den miljømessige dimensjonen av bærekraft handler om å sikre at sosial og økonomisk utvikling skjer innenfor planetens tålegrenser. Rapporten Global Resource Outlook 2024,1utgitt av FNs ressurspanel, viser at overdrevet ressursutnytting er den viktigste årsaken til verdens miljøkriser. Klimaendringer og forringelse av økosystemer gjør oss mer sårbare for naturkatastrofer, truer livsgrunnlaget vårt og skaper grobunn for konflikter.

Den sosiale dimensjonen handler om at alle mennesker skal ha mulighet til å leve gode, trygge og verdige liv. Dette innebærer oppfyllelse av grunnleggende menneskerettigheter, tilgang til utdanning, helse og velferdstjenester, samt like muligheter til å delta i samfunnet og påvirke egen livssituasjon. Fred er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Fattigdom og ulikhet er kilder til polarisering og konflikt, både nasjonalt og globalt. Derfor er en jevn fordeling av ressurser, tilgang til gode offentlige tjenester og velfungerende institusjoner viktige forutsetninger for å skape inkluderende og stabile samfunn.

Den økonomiske dimensjonen handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn, bekjempe fattigdom og utjevne forskjeller. Økonomisk verdiskapning og vekst må være grønn og inkluderende, noe som innebærer at ressursene brukes effektivt og på en måte som ivaretar både fremtidige generasjoners behov og naturens bæreevne. Den økonomiske dimensjonen er dermed tett knyttet til både den sosiale og miljømessige dimensjonen.

Ingen skal utelates

Et grunnprinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates – leave no one behind. Dette innebærer en rettighetsbasert tilnærming der alle mennesker – inkludert de mest sårbare og marginaliserte gruppene – ikke skal utelates fra bærekraftig utvikling. Respekt for menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper er avgjørende for å sikre at ingen ekskluderes, og at individers og minoriteters rettigheter ivaretas.

I Norge er dette prinsippet en integrert del av all nasjonal politikkutforming. Norge har som politikk å bidra til å redusere forskjellene mellom og i land, slik at de fattigste landene får en reell mulighet til bærekraftig utvikling. Et viktig mål for norsk utenriks- og utviklingspolitikk er å støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og styrke det multilaterale systemet, for å sikre bedre evne til å håndtere felles utfordringer.

1.2 Norges oppfølging av bærekraftsmålene

FNs bærekraftsmål gjelder alle medlemsland, og Norge har forpliktet seg til å arbeide for å nå målene. Da bærekraftsmålene ble vedtatt, ble det i Norge vektlagt at målene bør integreres i den ordinære politikkutformingen, og ikke behandles i et separat spor.2

Regjeringen rapporterer årlig til Stortinget om arbeidet med bærekraftsmålene. Formålet er å gi et samlet bilde av status og fremdrift på bærekraftsmålene. Rapporteringen skal gi Stortinget grunnlag for å vurdere utviklingen av bærekraftsarbeidet i Norge. I tillegg rapporterer Norge jevnlig til FN gjennom en frivillig nasjonal rapportering (Voluntary National Review). Neste rapport vil bli lagt fram sommeren 2026.

Norges første stortingsmelding om bærekraftsmålene, Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene, satte de globale målene inn i en norsk kontekst, og presenterte mulige nasjonale målepunkter for å vurdere Norges arbeid med bærekraftsmålene. Fordi våre nasjonale utfordringer på flere områder er annerledes enn det som måles globalt, er det hensiktsmessig å supplere med nasjonale indikatorer. Siden 2021 har Statistisk sentralbyrå (SSB), i samarbeid med forvaltningen, opprettet en portal med globale og nasjonale indikatorer, der alle kan gå inn og se hvordan Norge ligger an til å nå bærekraftsmålene.3 Dette muliggjør en bedre vurdering av status for bærekraftsmålene i Norge enn tidligere.

1.3 Innholdet i meldingen

Denne stortingsmeldingen orienterer om status, utfordringer og veien videre for bærekraftsarbeidet i Norge. Den vektlegger særlig de områdene der Norge har størst forbedringspotensial, oppsummerer utfordringsbildet, og trekker fram pågående arbeid og prosesser for å bedre måloppnåelsen.

Stortingsmeldingen skal ikke erstatte meldinger, strategier eller politikk som foreligger, eller skal utvikles på de enkelte departementers områder framover. Meldingen trekker fram de mest relevante innsatsområdene og eksisterende strategier og tiltak for å nå delmålene med forbedringspotensial. Selv om FNs bærekraftsmål består av 169 delmål, er det i denne stortingsmeldingen gjort en avgrensing til 126 delmål. Denne avgrensningen4 er basert på en vurdering av hvilke delmål som har størst betydning for nasjonale forhold.

Kapittel 1 gir en kort introduksjon av 2030-agendaen og innholdet i meldingen.

Kapittel 2 beskriver sentrale drivkrefter som påvirker Norges arbeid med bærekraftsmålene. Kapitelet redegjør for den globale og regionale statusen for bærekraftsmålene, og beskriver den internasjonale og regionale samarbeidskonteksten Norge er en del av.

Kapittel 3 presenterer regjeringens vurdering av status for hvert av de 17 bærekraftsmålene, og identifiserer 61 delmål med forbedringspotensial. Innledningsvis gis en overordnet beskrivelse av status på bærekraftsmålene i Norge.

Kapittel 4–6 redegjør for delmålene med forbedringspotensial. For å se delmålene i sammenheng omtales de i syv undertema fordelt på tre tematiske områder, se figur 1.4. For hvert undertema redegjøres det for status og utvikling over tid for delmålene med forbedringspotensial, sentrale utfordringer knyttet til delmålene, og relevante strategier og tiltak.

Kilde: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

De tematiske områdene overlapper i stor grad med sentrale samfunnsutfordringer regjeringen ønsker å ta tak i. En viktig del av meldingen er å synliggjøre sammenhengen mellom disse utfordringene og arbeidet med bærekraftsmålene.

For å nå bærekraftsmålene trengs en forvaltning som er i takt med samfunnsutviklingen og som kan håndtere usikkerhet og stadig større kompleksitet. Kapittel 7 beskriver hvordan forvaltningen arbeider med å nå bærekraftsmålene gjennom en mer helhetlig tilnærming til arbeidet, mobilisering av samfunnsaktører og innbyggere, samt økt bruk av teknologi og innovasjon.

I forbindelse med meldingsarbeidet etablerte regjeringen Norges første nasjonale folkepanel for å få råd om hvordan vi kan få ned forbruket vårt og samtidig leve gode liv. I kapittel 8 beskrives arbeidet og anbefalingene fra folkepanel, og regjeringens vurdering av disse. Folkepanelets rapport er vedlagt meldingen.

Kapittel 9 redegjør for de økonomiske og administrative konsekvensene av tiltakene som foreslås i meldingen.

1.4 Involvering

Bærekraftsmålene favner bredt og angår alle. I arbeidet med meldingen har det derfor vært et mål å ha en åpen og inkluderende prosess. Et mangfold av aktører har fått muligheten til å gi innspill til meldingen. Hensikten har vært å få et best mulig kunnskapsgrunnlag og en felles forståelse av hvilke utfordringer Norge står overfor for å nå målene innen 2030.

Høsten 2024 arrangerte Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fire innspillsmøter knyttet til de ulike tematiske områdene, med til sammen over 150 deltagere. Departementet inviterte også til skriftlige innspill, og fikk 87 svar.

Topplederforumet,5 opprettet i 2022, har vist seg å være en egnet arena for å diskutere utfordringer og løsninger knyttet til arbeidet med bærekraftsmålene. Her er sentrale aktører fra ulike sektorer representert, og disse har fått anledning til å diskutere og komme med innspill til meldingen underveis i prosessen.

I forbindelse med meldingsarbeidet ble et utvalg av befolkningen invitert til å delta i Norges første nasjonale folkepanel om bærekraftig forbruk. Panelet har bestått av 54 deltakere som kollektivt har kommet med anbefalinger til spørsmålet: Hvordan kan vi sammen redusere overforbruket vårt av varer, samtidig som vi lever gode liv?