9 Om sanksjoner og restriktive tiltak

Sanksjoner er et ikke-militært sikkerhetspolitisk og utenrikspolitisk virkemiddel som innebærer at det innføres restriksjoner som begrenser handlefriheten til en stat, en gruppe og/eller enkeltpersoner og selskaper eller andre enheter. Tradisjonelt har sanksjoner blitt utformet som brede handelsblokader mot et land med tilhørende diplomatisk isolasjon og våpenembargo. Sanksjoner er et virkemiddel for å påvirke uønsket atferd, og er en integrert del av Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk. I dag rettes sanksjoner, generelt sett, i større grad mot enkeltpersoner eller enheter, slik som den styrende eliten i et land eller andre aktører som er direkte involvert i handlingene det reageres mot.

Sanksjoner kan blant annet bestå av at enkeltpersoner, selskaper eller andre enheter som anses ansvarlige for handlingene det reageres mot, oppføres på en liste over personer eller enheter underlagt økonomiske frystiltak og/eller reiserestriksjoner. Økonomiske frystiltak innebærer at det innføres et påbud om at listeførte økonomiske midler skal fryses og et forbud mot å stille til rådighet eller gjøre tilgjengelig penger eller formuesgoder for vedkommende. Reiserestriksjonene innebærer at listeførte skal nektes innreise og transitt via landet.

I tillegg til økonomiske frystiltak og reiserestriksjoner, er de vanligste sanksjonstypene i dag våpenembargoer, som bl.a. forbyr salg, og relaterte tjenester, av våpen og flerbruksvarer, og i noen tilfeller utstyr som kan brukes til intern undertrykking og overvåking. Videre benyttes sektorielle restriksjoner som for eksempel særskilte handelsforbud, finansieringsforbud, transportforbud eller lignende. FNs sikkerhetsråd kan med folkerettslig bindende virkning vedta sanksjoner mot stater, personer eller enheter. Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd. I tillegg slutter Norge seg til en rekke restriktive tiltak vedtatt av EU.

Om våpenembargoer

Ved gjennomføring av våpenembargoer vil varene, teknologien og tjenestene som omfattes av handelsforbudet, i de fleste tilfeller stå på eksportkontrollforskriftens kontrollister og derfor være lisenspliktige. Det er derfor bare i noen av sanksjons- og tiltaksforskriftene at det er inntatt uttrykkelige bestemmelser om våpenembargo.

I forbindelse med søknader om eksport av varer, tjenester eller teknologi på varelistene til land underlagt våpenembargo vil det bli gitt avslag på søknaden med mindre det er aktuelt å gjøre enkelte unntak på humanitært grunnlag, for eksempel for eksport av militært beskyttelsesutstyr til bruk av humanitære aktører. Videre følger det av eksportkontrollforskriften § 7 bokstav b, jf. § 3, at det er lisensplikt for enhver vare, teknologi eller tjeneste til militær bruk til områder som er underlagt våpenembargo vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller som del av andre tiltaksregimer Norge har sluttet seg til. Det vil ikke bli innvilget lisens dersom det foreligger en våpenembargo og det er en uakseptabel risiko for at varen, teknologien eller tjenesten som søkes eksportert er til militær bruk.

9.1 Sanksjonene mot Russland

Som en reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina har EU innført omfattende sanksjoner mot Russland, og som Norge har sluttet opp om. Sanksjonene er innført i norsk rett i forskrift av 15. august 2014 nr. 1076 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet (Russlandsforskriften1). Etableringen av DEKSA bidrar til at myndighetene kan gi mer og bedre veiledning om sanksjonene mot Russland. Veiledning om sanksjonsregelverket er publisert på DEKSAs hjemmeside.2

Norge har sluttet opp om alle EUs sanksjonspakker mot Russland, med noen få nasjonale tilpasninger. Sanksjonene gjennomføres fortløpende i norsk rett. Det innebærer at Norge i all hovedsak har innført de samme sanksjonene som gjelder i EU. Norge sluttet seg i februar 2025 til EUs 15. sanksjonspakke mot Russland.3

Foto: Utenriksdepartementet

Sanksjonspakkene mot Russland inneholder blant annet tiltak mot flere selskaper som støtter Russlands militærindustrielle kompleks. Noen av selskapene er lokalisert i tredjeland og anses av EU for å ha vært involvert i omgåelse av sanksjonene. Disse selskapene vil nå bli underlagt strengere eksportrestriksjoner. De nyeste sanksjonene mot Russland inneholder også flere tiltak som retter seg mot den russiske skyggeflåten.4

Skyggeflåten og sanksjoner i maritim sektor

Russland bruker en såkalt skyggeflåte for å unngå oljepristaket og for å finansiere sin krigføring i Ukraina. G7-landene og EU har innført et pristak på russisk olje, som i praksis betyr at vestlige tjenester knyttet til transport av russisk olje til sjøs, som forsikring, finansiering og teknisk assistanse, forbys, dersom oljen blir dyrere enn pristaket. Pristaket er ment å redusere inntektene til den russiske regjeringen fra oljesalg. Noe olje blir likevel solgt over pristaket, enten gjennom vestlige selskaper eller gjennom Russlands skyggeflåte.

Norge har god oversikt over tankskip som seiler gjennom norske sjøområder. En rekke oljetankere og LNG-tankere som er observert i norske havområder, har blitt listeført av EU, USA og Storbritannia. I 2024 ble det innført meldeplikt for salg av tankskip for transport av råolje eller petroleumsprodukter til tredjeland. Det skal rapporteres om salg etter 8. desember 2022. Meldeplikten bidrar til å kaste lys over salgsleddene og hvorvidt skip som er blitt solgt, senere blir brukt til å unngå sanksjonene ved for eksempel å bli en del av skyggeflåten. Norge samarbeider tett med andre land om denne problematikken og deler informasjon om skyggeflåteskip og flåtens aktivitet i norske havområder. Samarbeidet er under stadig utvikling.

Sanksjonsregelverket, også innenfor maritim sektor, er komplekst. DEKSA har derfor utarbeidet eget veiledningsmateriell for å bistå aktørene i denne sektoren.5

9.2 Om regjeringens arbeid med å forbygge sanksjonsomgåelse

De strenge og omfattende sanksjonene som er innført mot Russland, medfører at Russland forsøker å få tilgang til nødvendige innsatsvarer for sin krigføring mot Ukraina ved å omgå sanksjonene.

Regjeringens arbeid med å forebygge og motvirke sanksjonsomgåelser skjer på flere måter, herunder gjennom:

• å være tydelig på at land som aktivt støtter Russlands folkerettsstridige aggresjonskrig, bidrar til de tap og lidelser som krigføringen medfører

• å samarbeide tett med EU og andre land, som har innført sanksjoner mot Russland, om å sikre at sanksjonene etterleves og virker

• å videreføre en streng eksportkontrollpraksis

• at relevante kontrollinstanser i Norge fortsetter sitt tette samarbeid

• å veilede næringslivet om at bedrifter må være årvåkne mht. blant annet sluttbrukere og det å kjenne sine kunder. Norske myndigheters veiledning på sanksjonsområdet er ytterligere forsterket gjennom etableringen av DEKSA.