Meld. St. 29 (2024–2025)

Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Til innholdsfortegnelse

6 DEKSAs ansvar for eksportkontroll og sanksjoner

DEKSA er den nasjonale fagmyndigheten for eksportkontroll og sanksjoner i Norge. Direktoratet er et ordinært statlig forvaltningsorgan administrativt underlagt UD. DEKSA har ansvaret for å iverksette regjeringens politikk og følge opp Norges internasjonale forpliktelser innenfor eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer og annen sensitiv teknologi. Direktoratet skal også bidra til nasjonal sikkerhet ved å hindre at norsk sensitiv teknologi tjener til å utvikle den militære evnen til land av bekymring.

DEKSA har også ansvar for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser på sanksjonsområdet, samt for gjennomføring av sanksjoner og restriktive tiltak som Norge har sluttet opp om.

Figur 6.1 DEKSAs logo.

Figur 6.1 DEKSAs logo.

Foto: Nicolas Tourrenc

Boks 6.1 DEKSAs målsettinger 2025–2027

DEKSA skal:

  • levere tydelige bidrag til norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk gjennom internasjonalt samarbeid og effektiv gjennomføring av sanksjoner og internasjonale forpliktelser.

  • fremme etterlevelse i næringslivet og kunnskapssektoren ved å gi mer veiledning, blant annet gjennom tettere samarbeid med nasjonale partnere.

  • bidra til forutsigbare rammer for forsvarsindustrien, næringslivet og kunnskapssektoren gjennom effektiv og framtidsrettet forvaltning av regelverket.

  • ha et sterkt og framtidsrettet kompetansemiljø – gjennom nasjonal og internasjonal kunnskapsdeling.

Se også DEKSAs strategi, som er tilgjengelig på DEKSAs hjemmeside.1

6.1 Bakgrunnen for opprettelsen av DEKSA

Regjeringen Støre besluttet i juni 2023 å opprette DEKSA. Direktoratet ble deretter opprettet ved Kongelig resolusjon 9. februar 2024. Forvaltningsansvaret for eksportkontroll- og sanksjonsregelverket ble overført fra UD til DEKSA 1. januar 2025.

Den geopolitiske utviklingen (som beskrevet i kapittel 3) påvirker norsk næringsliv og kunnskapssektor, noe som krever at hver enkelt bedrift og kunnskapsinstitusjon må øke sin situasjonsforståelse, kunnskap og bevissthet om gjeldende trussel- og risikobilde – samt om hvilke lover og regler de må forholde seg til.

Bruken av sanksjoner som internasjonalt virkemiddel har vært i sterk utvikling de siste årene. Det har vært en kraftig økning i antall sanksjonsregimer. De enkelte sanksjonene er også blitt mer omfattende, og berører en rekke områder innen f.eks. finans, transport og eksport. Sanksjonene som er blitt innført mot Russland etter landets fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022, er de mest omfattende noensinne.

Næringslivets behov for veiledning på sanksjonsområdet har økt betydelig de siste årene, og det samme gjelder for eksportkontrollområdet: Behovet for veiledning er særlig stort hos forsvars- og sikkerhetsindustrien, men også i kunnskapssektoren. Nettopp behovet for mer og bedre veiledning fra myndighetene var en av hovedgrunnene til regjeringens beslutning om å opprette et eget direktorat for eksportkontroll og sanksjoner.

Etableringen av DEKSA bidrar også til et større og bedre fagmiljø innen eksportkontroll og sanksjoner. Dette er helt nødvendig både for å beholde og tiltrekke nødvendig ekspertkompetanse innenfor et krevende fagfelt i sterk utvikling.

Den offisielle åpningen av direktoratet ble markert med et arrangement i DEKSAs nye lokaler på Fornebu 9. januar 2025. Det ble da blant annet avholdt en samtale om hvordan opprettelsen av DEKSA kan bidra til norsk sikkerhet. Panelet ble moderert av UD-veteran Knut Hauge.

Figur 6.2 DEKSAs direktør, Harriet E. Berg, og utenriksminister Espen Barth Eide på den offisielle åpningen av DEKSA 9. januar 2025.

Figur 6.2 DEKSAs direktør, Harriet E. Berg, og utenriksminister Espen Barth Eide på den offisielle åpningen av DEKSA 9. januar 2025.

Foto: Nicolas Tourrenc

Figur 6.3 Panelet på DEKSAs åpningsdag 9. januar 2025 ble ledet av Knut Hauge, tidligere ambassadør til Russland og ekspedisjonssjef i UDs sikkerhetspolitiske avdeling, og det bestod av utenriksministeren, assisterende PST-sjef Inga Bejer Engh, sjef for etterr...

Figur 6.3 Panelet på DEKSAs åpningsdag 9. januar 2025 ble ledet av Knut Hauge, tidligere ambassadør til Russland og ekspedisjonssjef i UDs sikkerhetspolitiske avdeling, og det bestod av utenriksministeren, assisterende PST-sjef Inga Bejer Engh, sjef for etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, og tolldirektør Øystein Børmer.

Foto: Nicolas Tourrenc

Figur 6.4 Utenriksminister Espen Barth Eide overleverte forvaltningsansvaret for eksportkontroll og sanksjoner til DEKSAs direktør, Harriet E. Berg, symbolisert i form av en innrammet utgave av den kongelige resolusjonen som 9. februar 2024 fastslo at direktor...

Figur 6.4 Utenriksminister Espen Barth Eide overleverte forvaltningsansvaret for eksportkontroll og sanksjoner til DEKSAs direktør, Harriet E. Berg, symbolisert i form av en innrammet utgave av den kongelige resolusjonen som 9. februar 2024 fastslo at direktoratet skulle opprettes.

Foto: Nicolas Tourrenc

6.2 Direktoratets oppgaver

DEKSA har overtatt ansvaret for flere av oppgavene som tidligere var tillagt UD:

Saksbehandling

DEKSA har ansvaret for den utøvende kontrollen med eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester. Direktoratet skal utføre lisensiering av eksport i tråd med eksportkontrollregelverket og instrukser fra UD. DEKSA har også ansvar for forvaltningen av sanksjonsregelverket og behandler søknader om unntak og dispensasjoner, samt innehar ansvar for annen myndighetsutøvelse der det følger av regelverket.

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen og den raske teknologiske utviklingen innebærer en økning i antall saker som DEKSA mottar til behandling. Samtidig blir sakene mer komplekse. Leveransekjedene og eierstrukturene er mer kompliserte enn tidligere, og det kan være uklart hvem som er den reelle sluttbrukeren. Aktører forsøker å få tak i varer og teknologi på fordekte måter. Flere teknologiområder utvikler seg raskt, og det er vanskelig å vurdere hvilken betydning og anvendelse de ulike teknologiene vil få. Ny teknologi, som for eksempel kunstig intelligens, kvanteteknologi og 3D-printing, vil trolig få økende betydning for militær bruk.

Figur 6.5 Utsikt fra DEKSAs kontorer på Fornebu.

Figur 6.5 Utsikt fra DEKSAs kontorer på Fornebu.

Foto: Ilja C. Hendel

Veiledning av næringsliv og kunnskapssektor

En primæroppgave for DEKSA er å bidra til offentlig opplysning og årvåkenhet. DEKSA utfører veilednings-, informasjons- og opplæringsvirksomhet om eksportkontroll og sanksjoner overfor aktører i Norge som berøres av regelverkene. Tilgjengelighet og nær dialog med andre norske myndigheter, næringslivet og kunnskapssektoren er viktig.

Informasjonsdeling og dialog med næringslivet og kunnskapssektoren er også nødvendig for at DEKSA skal kunne ha tilstrekkelig kunnskap om norske teknologimiljøer, teknologiutvikling og viktige næringsinteresser.

Bidrag til UDs politikk- og regelverksutvikling

Som nasjonal fagmyndighet har DEKSA en viktig rådgivende funksjon overfor UD og skal, både på eget initiativ, og etter bestilling, levere faglige innspill og analyser til departementet.

Figur 6.6 DEKSAs lokaler på Fornebu.

Figur 6.6 DEKSAs lokaler på Fornebu.

Foto: Nicolas Tourrenc

DEKSA skal:

  • utrede mulige lov- og forskriftsendringer og tolkningsspørsmål knyttet til eksportkontrolloven og sanksjonsloven (og kan gi selvstendige høringsuttalelser i spørsmål som berører direktoratets ansvarsområder).

  • forberede og lage utkast til nye forskrifter og endringsforskrifter på sanksjonsfeltet og på eksportkontrollfeltet (samt utkast til departementsvedtak eller kongelig resolusjon basert på bestilling fra UD).

  • varsle departementet om saker av vesentlig strategisk betydning for nasjonal sikkerhet og/eller norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, eller saker av vesentlig betydning for Norges bilaterale forhold til andre land eller internasjonale organisasjoner.

  • følge med på utviklingen av sanksjoner internasjonalt for å sikre best mulig oversikt og et solid beslutningsgrunnlag for UD.

  • utarbeide landvurderinger og tilrådinger til UD om klarering av land for mottak av forsvarsmateriell fra Norge.

  • utarbeide statistikk til den årlige meldingen til Stortinget om eksport av forsvarsmateriell, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid.

Rapportering til internasjonale fora og regimer innenfor eksportkontroll

DEKSA har fått delegert ansvaret fra UD for å foreta den årlige rapporteringen om Norges våpeneksport til FNs våpenhandelsavtale (ATT) og til FNs register for konvensjonelle våpen (UNROCA). DEKSA har også ansvar for annen rapportering på eksportkontrollområdet til ulike internasjonale fora.

Norske avslag på søknader om eksportlisens rapporteres fortløpende til EU og til de multilaterale eksportkontrollregimene. Avslag deles med samarbeidende land for å sikre en effektiv og lik håndheving av eksportkontrollen. Denne type rapportering kalles «notifisering». Notifisering av norske avslag bidrar til likebehandling av bedrifter på tvers av landegrenser i Europa, fordi det forutsettes at et avslag i ett land skal medføre avslag også i samarbeidende land dersom det søkes om tilsvarende eksport. De ulike eksportkontrollregimene tilrettelegger for slik informasjonsdeling gjennom sine databaser og konsultasjonsprosedyrer.

6.3 Organiseringen av DEKSA

DEKSA har 34 ansatte pr. mai 2025, hvorav de fleste er fast ansatte, mens enkelte hospiterer for tidsavgrensede perioder fra UD for å bidra til å bygge opp direktoratet. Direktoratet har to fagavdelinger og en administrasjonsavdeling, og hver avdeling ledes av en avdelingsdirektør.

En vesentlig forutsetning for direktoratets evne til å ivareta sitt samfunnsoppdrag innenfor eksportkontroll har vært overføringen av sentrale fagpersoner fra UD.

I forbindelse med en lengre omstillingsprosess og avvikling av den tidligere fagseksjonen for eksportkontroll i UD 31. desember 2024, ble seks av UDs fagpersoner overført til DEKSA. I tillegg har det blitt rekruttert inn en rekke nye medarbeidere til DEKSA, hvorav flere fikk sin opplæring i departementet høsten 2024. DEKSAs ansatte har relevant bakgrunn fra ulike deler av offentlig og privat sektor. Blant UDs tidligere fagpersoner på eksportkontroll, er det fem som har blitt igjen i departementet for å ivareta ansvaret for politikk- og regelverksutviklingen på eksportkontrollområdet, i tillegg til å ivareta ansvaret for etatsstyringen av DEKSA. Kompetanse- og politikkutvikling på eksportkontrollområdet forutsetter god faglig dialog mellom departement og direktorat. Det er derfor etablert faste fora mellom UD og DEKSA for gjensidig informasjonsdeling og faglige diskusjoner, hvor også fagpersoner for sanksjonsområdet deltar.

Figur 6.7 DEKSAs organisering.

Figur 6.7 DEKSAs organisering.

6.4 Det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll

Tett kontakt mellom partene i det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll er helt nødvendig, både for at DEKSA skal kunne utøve en effektiv kontroll med eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer fra Norge, men også for at Norge skal kunne etterleve sine internasjonale forpliktelser på dette området. Etableringen av DEKSA legger til rette for et styrket nasjonalt samarbeid, blant annet ved at alle partene i samarbeidet nå er utøvende virksomheter på samme organisatoriske nivå.

Det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll består av et tett operativt samarbeid mellom DEKSA, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og Tolletaten:

  • PST er gjennom politiloven ansvarlig for å forebygge og etterforske brudd på eksportkontrollregelverket, og tjenestens vurdering av blant annet trusselen mot norske teknologibedrifter og akademia i Norge i 2025 kan leses i den ugraderte trusselvurderingen «Nasjonal trusselvurdering», som publiseres årlig.2

  • Etterretningstjenesten har gjennom Etterretningstjenesteloven lovpålagte oppgaver knyttet til eksportkontroll og ikke-spredning, og tjenestens vurdering av truslene mot Norge på dette området i 2025 kan leses i den ugraderte trusselvurderingen «Fokus».3 Også denne vurderingen publiseres årlig.

  • Tolletaten er ansvarlig for vare- og dokumentkontroll ved utførsel.

Figur 6.8 DEKSAs partnere i det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll.

Figur 6.8 DEKSAs partnere i det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll.

Kilde: Etterretningstjenesten, PST, Tolletaten og FFI

DEKSA har også et tett og godt samarbeid med PST, Etterretningstjenesten og Tolletaten gjennom den Operative eksportkontrollgruppen (OEG), der hovedformålet er gjensidig informasjonsutveksling og beslutningsstøtte. OEG-samarbeidet bidrar til bedre forståelse og samhandling mellom partene og til at DEKSA får et bedre beslutningsgrunnlag i sin videre saksbehandling. Sammen gir partene i det nasjonale samarbeidet viktig beslutningsstøtte til direktoratets håndheving av eksportkontrollregelverket, både i enkeltsaker og i arbeidet med en felles og oppdatert situasjonsforståelse knyttet til aktører, hendelser og spredningstrender. DEKSA trekker ved behov også på teknisk og faglig ekspertise fra Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) og fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Et sterkt nasjonalt samarbeid om eksportkontroll er nødvendig for å kunne møte et økende informasjonsbehov om blant annet utviklingstrekk som påvirker eksportkontrollfeltet, eksempelvis utviklingen av nye og sensitive teknologier. Dette er avgjørende for å sikre en ansvarlig gjennomføring av kontrolloppgavene, samt etterlevelse av Norges internasjonale forpliktelser på området. Samarbeidet er også helt avgjørende for at etater som DEKSA, PST og Tolletaten skal kunne fremstå som koordinerte i sitt felles ansvar med å veilede næringslivet og kunnskapssektoren. Det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll og ikke-spredning fungerer godt. DEKSA legger stor vekt på arbeidet med å styrke og videreutvikle det nasjonale samarbeidet.

Fotnoter

1

https://deksa.no/om-deksa/strategi/

2

Nasjonal trusselvurdering 2025 PSTs vurderinger: https://www.pst.no/globalassets/2025/nasjonal-trusselvurdering-2025/nasjonal-trusselvurdering-2025_no_web.pdf

3

Fokus 2025 Etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer: https://www.etterretningstjenesten.no/publikasjoner/fokus

Til forsiden