3 Geopolitiske utviklingstrekk

Russlands folkerettsstridige fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har bidratt til en drastisk endret sikkerhetssituasjon i Europa. Verden preges av geopolitisk spenning og uro. Balansegangen mellom sikkerhets- og handelspolitiske interesser har blitt mer krevende. Den geopolitiske utviklingen, med rivalisering og strategisk konkurranse om blant annet naturressurser, infrastruktur, teknologi, kunnskap og eierskap, påvirker norsk næringsliv og kunnskapssektor – og har også konsekvenser for Norges arbeid med eksportkontroll, nedrustning og ikke-spredning.

Viktigheten av nedrustnings- og ikke-spredningsarbeidet

FN forblir en grunnpilar i norsk utenrikspolitikk og en hovedarena for Norges brede internasjonale engasjement. Men FN opplever nå sin største krise på 80 år. Russlands angrepskrig mot Ukraina og konfliktene i Midtøsten bidrar til å svekke tilliten til FNs evne til å opprettholde fred og sikkerhet. Det voksende gapet mellom utviklings- og klimamål på den ene siden og fallende global finansiering på den andre, skaper gnisninger mellom rike land, framvoksende økonomier og utviklingsland.

Også i det globale nedrustnings- og ikke-spredningsarbeidet er det nå konflikt og tillitskrise. I en spent geopolitisk situasjon settes avskrekkingsevne stadig høyere. Det gir et rustningspress. Det felles ønsket om nedrustning havner i skyggen. Tiltakende frykt for konvensjonsbrudd truer oppslutningen om felles normer og regler. Desinformasjon og åpenlyse konvensjonsbrudd undergraver tilliten til de eksisterende nedrustningsregimene. Regjeringen ser det som viktigere enn noen gang å hegne om de nedrustningsavtalene vi har, legge grunnlaget for fremtidige avtaler og hindre spredning av atomvåpen. Ikke-spredningsavtalen (NPT) om kjernevåpen er og forblir den viktigste av disse avtalene.

Eksportkontroll og sanksjoner har fått økt betydning

Det bærende prinsippet i norsk eksportkontroll er at eksport av forsvarsmateriell til enhver tid skal ivareta Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser og Stortingets forutsetninger. Hvem vi eksporterer norsk forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og kunnskap til påvirker andre lands militære evne og styrkeforholdet mellom dem. Eksportkontroll er sikkerhetspolitikk i praksis.

EUs sanksjoner mot Russland, inkludert eksportrestriksjoner, har som formål å ramme Russlands evne og vilje til å føre sin folkerettsstridige krig mot Ukraina. Sanksjonene er, sammen med politisk, militær og sivil støtte til Ukraina, et sentralt verktøy for myndighetene til å begrense Russlands økonomiske handlingsrom og motvirke sikkerhetstrusler. Sanksjonene bidrar også til å hindre Russlands tilgang til – og bruk av – sensitiv vestlig teknologi i sine våpensystemer. Sanksjonsregimet overfor Russland har effekt. Det har blitt vanskeligere for russiske aktører å få tilgang til vestlige verdikjeder og kritisk infrastruktur. Norge har sluttet opp om alle EUs sanksjonspakker mot Russland, med noen nasjonale tilpasninger.

Sanksjonene har imidlertid også resultert i at russiske myndigheter i økende grad benytter seg av tredjeland for på fordekt måte å kunne tilegne seg teknologien og varene som Russland trenger, blant annet for å kunne fortsette sin krigføring mot Ukraina. Det er derfor avgjørende at næringslivet forstår og etterlever sanksjonene, slik at ikke bedrifter – bevisst eller ubevisst – bidrar til sanksjonsomgåelse og dermed til at Russland kan fortsette sin krigføring. Et av regjeringens formål med etableringen av DEKSA var å styrke myndighetenes veiledning om sanksjoner. På DEKSAs nettsider er det publisert en egen veileder om sanksjonsregelverket.

Om støtten til Ukraina

For å støtte Ukrainas legitime forsvarsbehov har en rekke land, inkludert Norge, tatt ekstraordinære skritt ved å donere våpen og annet militært materiell til det ukrainske forsvaret. I januar 2024 åpnet regjeringen for at norske bedrifter kan søke om eksportlisens for direktesalg av forsvarsmateriell til Ukraina.1 I mars 2024 besluttet regjeringen også å åpne for å tillate teknologioverføring fra Norge til Ukraina. Eksport av forsvarsmateriell og teknologioverføring til Ukraina er en viktig del av den militære støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Etter at Stortinget i april 2025 besluttet å øke Ukraina-støtten med 50 mrd. kroner, er den samlede rammen for Nansen-programmet 204,5 mrd. kroner for perioden 2023–2030.

Foto: Forsvaret

En beskrivelse av den norske støtten til Ukraina, sivil og militær, fremkommer i stortingsmeldingen om Nansen-programmet for Ukraina, som ble lagt frem av regjeringen i februar 2024.2

Viktigheten av norsk forsvarsindustri

Russlands krig mot Ukraina, kombinert med den økte usikkerheten i verden, har bidratt til en europeisk enighet om å ta større ansvar for egen sikkerhet, noe som innebærer militær opprustning også i Norge. Behovet for raskt å styrke Norges forsvarsevne blir fremhevet som en av tre strategiske hovedprioriteringer i regjeringens første nasjonale sikkerhetsstrategi som ble lansert 8. mai 2025.3 Regjeringen har besluttet å investere mer i Norges egen sikkerhet. Høsten 2024 la regjeringen i tillegg frem en strategi for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien4, slik at norsk forsvarsindustri raskere kan møte ukrainske, allierte og nasjonale behov. Krigen i Ukraina har medført en stor økning i behovet for forsvarsmateriell i Europa, noe også den økte etterspørselen hos norske forsvars- og sikkerhetsbedrifter tydelig viser. Forsvarsindustrien er en integrert del av norsk sikkerhetspolitikk og bidrar til både nasjonal og europeisk sikkerhet og forsvarsevne.

Foto: Fertnig, iStockphoto

For at norsk forsvarsindustri fortsatt skal kunne være en stabil og forutsigbar samarbeidspartner for allierte, er det helt avgjørende at de nasjonale rammebetingelsene som regulerer eksporten ligger fast. Det er samtidig viktig at rammevilkårene for eksportkontrollen oppdateres i tråd med den geopolitiske utviklingen. Dette hensynet ivaretas ved at Utenriksdepartementet fortsatt har ansvaret for politikk- og regelverksutviklingen på eksportkontrollområdet. I tillegg til at norske bedrifter trenger tydelige, velfungerende og forutsigbare rammer for sin eksportaktivitet, trenger de også raskere svar på sine lisenssøknader og mer veiledning fra myndighetene. Et av hovedformålene med å opprette et eget direktorat for eksportkontroll og sanksjoner var å øke myndighetens saksbehandlingskapasitet og å styrke veiledningsvirksomheten overfor både næringsliv og kunnskapssektor.

En forutsigbar håndheving av eksportkontrollen bidrar til å sikre en levedyktig forsvarsindustri og leveringssikkerhet for Norge og våre allierte.

Økonomisk og teknologisk sikkerhet

Den sikkerhetspolitiske og teknologiske utviklingen skaper utfordringer for et globalisert norsk næringsliv. Europas avhengighet av enkeltstaters varer og teknologi reiser krevende spørsmål om balansen mellom sikkerhet, handel og innovasjon i en åpen og global økonomi, noe som har resultert i at EU nå kobler økonomi og sikkerhet på en tydeligere måte enn tidligere. I 2023 lanserte EU-kommisjonen en strategi for europeisk økonomisk sikkerhet5, som i 2024 ble fulgt opp med konkrete initiativer.6 Strategien har som formål å bidra til å redusere sårbarheter i økonomiske og teknologiske relasjoner med aktører utenfor det indre marked, i lys av økte geopolitiske spenninger og den raske teknologiske utviklingen – og samtidig beholde en åpen økonomi og regelbasert internasjonal handel. Teknologisikkerhet og kontroll av teknologieksport er blant flere områder som omfattes av strategien. EU har eksempelvis innført strengere kontroller med eksport av teknologi som kan brukes til både sivile og militære formål, såkalt flerbruksteknologi, spesielt innen områder som kunstig intelligens, kvanteteknologi og halvledere.

Blant EUs initiativer for økonomisk sikkerhet ble det i 2024 også utarbeidet et såkalt «white paper» for eksportkontroll.7 Her foreslår EU-kommisjonen blant annet å innføre enhetlig EU-kontroll av varer som ikke vedtas av de multilaterale eksportkontrollregimene, for å unngå et lappeteppe av nasjonale tilnærminger. Tettere samarbeid og erfaringsutveksling mellom medlemslandene inngår som del av strategien. For Norge er praktisk og nært samarbeid med EU og EUs medlemsland på disse områdene av stor nytteverdi. Også regjeringens nye nasjonale sikkerhetsstrategi8 fremhever «økonomisk sikkerhet» som en hovedprioritering, og beskriver en mer effektiv eksportkontroll som et tiltak for å hindre at sikkerhetssensitiv teknologi og kunnskap deles gjennom handelsrelasjoner med aktører som ikke deler våre sikkerhetsinteresser.

Sikkerhetssituasjonen for Norge er krevende, noe også etterretnings- og sikkerhetstjenestene (EOS-tjenestene) tydelig beskriver i sine årlige ugraderte trussel- og risikovurderinger. PST skriver blant annet i sin ugraderte nasjonale trusselvurdering for 20259: «I 2025 forventer vi at fremmede stater vil forsøke å anskaffe norske varer, tjenester og teknologi på fordekte måter. […]. Et bredt spekter av avansert teknologi er i dag sikkerhetspolitisk sensitivt fordi den kan benyttes til militære formål.» Flere typer banebrytende teknologier har høy strategisk verdi, og det knyttes også stor grad av uforutsigbarhet til konsekvensene av å ta i bruk disse. Derfor ønsker flere land å begrense eller kontrollere handelen med disse teknologiene, noe som har medført at blant annet USA, EU og andre nærstående land har utvidet sin eksportkontroll til også å gjelde såkalt «brytningsteknologi» eller «fremvoksende teknologier». Også Norge har innført lisensplikt for slik teknologi, og det vises her til den såkalte «vareliste III»10, som ble innført i norsk eksportkontrollregelverk i november 2024. Vareliste III, ofte omtalt som «den nasjonale kontrollisten», inneholder visse kritiske varer og teknologier som per i dag ikke er kontrollert på liste II for flerbruksvarer, og den inneholder blant annet varer og teknologier til produksjon av avanserte databrikker og kvantedatamaskiner.

Foto: Nicolas Tourrenc

Det er krevende å følge med på den raske teknologiske utviklingen, særlig når den også må ses i sammenheng med Norges utenriks-, handels-, forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser – og vår nasjonale sikkerhet. Krigen i Ukraina og den geopolitiske utviklingen innebærer at kontrollen med eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer og annen avansert teknologi aldri har vært viktigere. Denne erkjennelsen ligger også bak regjeringens beslutning om å etablere DEKSA: «Etableringen av DEKSA er en viktig satsning fra regjeringens side for å styrke også arbeidet med teknologisk og økonomisk sikkerhet i Norge. Vi bruker ofte mye tid på å analysere hva som er problemene vi står overfor, men opprettelsen av DEKSA er en del av løsningen», sa utenriksminister Espen Barth Eide i sin tale under den offisielle åpningen av DEKSA i januar 2025.11