8 Kontrollen med teknologioverføring i kunnskapssektoren

Kampen om tilgang til kunnskap og forskning er en del av den geopolitiske rivaliseringen og kappløpet om å omsette ny teknologi til militære kapasiteter. Norske universiteter og forskningsinstitusjoner holder et høyt internasjonalt nivå innenfor fagfelt med militær relevans, og norske miljøer er derfor sannsynlige mål for andre staters fordekte forsøk på å anskaffe kunnskap og teknologi som kan anvendes militært. Denne risikoen har blitt omtalt i EOS-tjenestenes1 trussel- og risikovurderinger de siste årene, herunder i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som i sin åpne trusselvurdering for 2025, «NTV 2025»2, blant annet sier at «overføring av teknologi og kunnskap til fremmede stater kan utgjøre en trussel mot den nasjonale sikkerheten. Norske forskningsinstitusjoner og kunnskapsbedrifter har kompetanse og produserer teknologi på et høyt internasjonalt nivå. Dette inkluderer fagkunnskap som kan benyttes til å utvikle teknologi eller komponenter til militære formål.» Etterretningstjenesten sier samtidig i sin åpne trusselvurdering «Fokus 2025»3 at fremmede aktører benytter en rekke metoder for å anskaffe og utnytte sivil, vestlig teknologi til militære formål, blant annet ved å delta i internasjonale teknisk-naturvitenskapelige forskningssamarbeid.

8.1 Om UDs arbeid med å ferdigstille endringene i eksportkontrollforskriften

UD har høsten 2024 arbeidet med å ferdigstille endringene i eksportkontrollforskriften knyttet til kontroll med teknologioverføring, i tett samarbeid med Kunnskapsdepartementet (KD) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Sentralt i vurderingene har vært hvordan kontrollen med teknologioverføring kan tydeliggjøres og målrettes mot de sakene som vurderes å utgjøre størst risiko for å skade Norges nasjonale og internasjonale sikkerhetsinteresser.

Om forslaget til forskriftsendringer av april 2022

UD sendte våren 2022 forslag til endringer i eksportkontrollforskriften på høring. Forslaget fra 2022 lanserte blant annet et nytt begrep i forskriften; «kunnskapsoverføring». Intensjonen med å ta i bruk «kunnskapsoverføring» som begrep var at regelverket skulle bli enklere å forstå og at det skulle komme tydeligere frem at regelverket også omfatter kontroll av visse overføringer av kunnskap med militær anvendelse. Departementet mottok en rekke høringsinnspill. Flere av høringsinstansene støttet intensjonen om å sikre nasjonale og internasjonale sikkerhetsinteresser innen kunnskapssektoren på en bedre måte, men flere hadde også substansielle innspill og innsigelser til innholdet i forslaget.

Om dagens kontroll med teknologioverføring

Eksport av teknologi er allerede regulert i eksportkontrollforskriften. Forskriften gjelder for enhver juridisk eller fysisk person, som er rettslig ansvarlig for eksport av ytelser omfattet av forskriften. Dette kan eksempelvis være bedrifter, universiteter, institutter eller privatpersoner. Det er varelistene som skal legges til grunn for den konkrete vurderingen av om en aktuell teknologi er lisenspliktig eller ikke. I tillegg til lisensplikt for varer og teknologi oppført på varelistene, kan DEKSA som eksportkontrollmyndighet også utløse lisensplikt etter eksportkontrollforskriften §§ 5 og 7, ofte omtalt som «fang-alt»-bestemmelsene. Dette betyr at det ilegges en lisensplikt også for teknologi som ikke er oppført på eksportkontrollforskriftens varelister, dersom eksporten eksempelvis kan «tjene til å utvikle en stats militære evne på en måte som ikke er forenlig med vesentlige norske sikkerhets- og forsvarsinteresser»4. Inntil videre er UDs retningslinjer for kontroll med kunnskapsoverføring gjeldende.

Erfaringsutveksling og samarbeid om regelverksutviklingen, nasjonalt og internasjonalt

UD har siden 2022 arbeidet målrettet for å få bedre innsikt i nærstående lands praksis og erfaringer med eksportkontroll i kunnskapssektoren, herunder deltatt på ulike internasjonale arrangementer – der ulike problemstillinger innenfor fagområdet har blitt diskutert. Departementet har også arrangert egne møter om tematikken, med deltakelse fra flere allierte land. Gjennom denne kunnskapsinnhentingen har UD styrket sin kunnskap og forståelse for fagområdet, samt fått god informasjon om hvordan andre land innretter sitt regelverk for teknologioverføring.

Kontroll med teknologioverføring (på engelsk omtalt som «ITT-control»; Intangible technology transfer control) står høyt på agendaen i de multilaterale eksportkontrollforaene, og flere land ser kontroll med lisenspliktig teknologi og teknologi med militær anvendelse i sammenheng med «forskningssikkerhet». Å gjennomføre kontroll med teknologioverføring er komplekst og krevende, og flere land etterspør mer informasjonsdeling om hvordan slik kontroll kan innføres i eksisterende regelverk.

UD har det siste året videreutviklet sitt samarbeid med KD og kunnskapssektoren, herunder styrket sin veiledning overfor universiteter og høyskoler. UD har blant annet holdt innlegg og deltatt i diskusjoner og gruppearbeid på flere arrangementer om eksportkontroll i regi av kunnskapssektoren. Dette samarbeidet og den gjensidige erfaringsutvekslingen har bidratt til at departementet har fått en bedre forståelse og mer kunnskap om utfordringsbildet knyttet til eksportkontroll i kunnskapssektoren.

Om UDs foreløpige vurderinger

Basert på erfaringene som UD har opparbeidet seg om tematikken det siste året, ser ikke departementet det lenger som hensiktsmessig å gå videre med begrepet «kunnskapsoverføring». Departementet har i stedet besluttet å bruke begreper som allerede finnes i varelistene i gjeldende forskriftstekst. Dette gjelder begrepet «teknologi» og enkelte av de mest relevante unntakene fra teknologikontrollen, som kan gjenfinnes i varelistenes teknologinoter (for eksempel «General Technology Note»). Departementet arbeider med å tydeligere definisjonen av «teknologi» i forskriftens § 2, slik at samme begrep for teknologi benyttes både i varelistene og i eksportkontrollforskriften. Det er varelistene som skal legges til grunn for den konkrete vurderingen av om en aktuell teknologi er lisenspliktig eller ikke. En slik omforent begrepsbruk vil også harmonere bedre med internasjonal begrepsbruk, der begrepet «intangible technology transfer» er det som er normalt benyttes.

UD jobber også med å vurdere hvordan kontrollen med teknologi i kunnskapssektoren bør innrettes overfor forskere fra EØS- og NATO-land, som arbeider i Norge, og i forbindelse med samarbeid mellom norske og europeiske universitetet.

Departementet har gått bort fra å vurdere tilbakevirkende kraft for forskriftsendringene. Virkningstidspunktet for endringene vil bli ved ikrafttredelse. Når det gjelder forslaget fra 2022 om å innføre lisensplikt for publisering, vil UD nå gå bort fra å vurdere en slik spesifikk lisensplikt. Departementet vil likevel fortsette sin dialog med berørte sektorer om problemstillingen.

Endringene i eksportkontrollforskriften med tilhørende veileder vil ferdigstilles første halvår 2025, med snarlig ikraftsettelse etter dette.

Veileder for kontroll med teknologioverføring

UD samarbeider med KD og JD om en egen veileder for kontrollen med teknologioverføring. Formålet med veilederen er at den skal gjøre det lettere å tolke og anvende eksportkontrollforskriften. Veilederen vil være særskilt rettet mot kunnskapssektoren, og den vil redegjøre grundig for regelverket og vise til eksempler som sektoren kan kjenne seg igjen i. Veilederen vil eksempelvis redegjøre grundig for teknologibegrepet, hva som legges i «grunnforskning» og «klassifisering», samt gi informasjon om pliktene til en eksportør. I veilederen vil også de enkelte vilkårene som må være oppfylt for at en teknologi er å anse som kontrollert, bli grundig beskrevet.

8.2 Kort om kunnskapssektorens arbeid med sikkerhet og eksportkontroll

Internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning og forskning er avgjørende for videreutviklingen av Norge som kunnskapsnasjon. Samtidig er det viktig at kunnskapssektoren har god kunnskap og bevissthet om ulike sikkerhetsutfordringer. KD har derfor de siste årene innført en rekke tiltak for å styrke arbeidet med sikkerhet i egen sektor, herunder med forskningssikkerhet, ansvarlig internasjonalt samarbeid og eksportkontroll.

Eksportkontroll i kunnskapssektoren handler i hovedsak om kontroll av teknologioverføring.

Alle aktører i forskningssystemet må i tillegg til å etterleve Eksportkontrolloven med tilhørende forskrift, også etterleve lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven) og tilhørende forskrifter. Alle som eksporterer varer, teknologi eller tjenester har et ansvar for å gjøre seg kjent med gjeldende sanksjoner og restriktive tiltak.

Regjeringen prioriterer arbeidet med forskningssikkerhet høyt. Stortingsmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden», som KD la frem i mars 2025, redegjør for dette arbeidet.

Norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner har et selvstendig ansvar for å ivareta sikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid. Regjeringen «forventer at institusjonene setter seg godt inn i relevant regelverk knyttet til nasjonal sikkerhet og bygger nødvendig kunnskap og kompetanse internt i organisasjonen. I dette ligger også et ansvar for å søke råd hos relevante myndigheter ved behov».5 Kunnskapssektoren har de siste årene blitt mer bevisst på å beskytte sine verdier, og har iverksatt tiltak for å redusere sårbarhetene sine. Flere universiteter og forskningsinstitusjoner har eksempelvis ansatt eget personell til å jobbe spesifikt med etterlevelse av eksportkontroll. Blant tidligere tiltak som KD har iverksatt for å bistå institusjonene, og som er relevant for UDs arbeid med å videreutvikle regelverket for kontroll med teknologioverføring, er «Rundebord for akademisk samarbeid med Kina». KD tok initiativ til dette rundebordet sammen med UD, JD og FD allerede i 2020. Målet er å fremme mer systematisk informasjonsdeling og dialog mellom relevante aktører om spørsmål knyttet til sikkerhet og internasjonalt forskningssamarbeid – på tvers av flere sektorer.

I tillegg har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Norges Forskningsråd (NFR) på oppdrag fra KD utarbeidet nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid. Formålet med disse retningslinjene er å fremme økt kunnskap og bevissthet i kunnskapssektoren om ulike sikkerhetsutfordringer, for å styrke institusjonene i deres arbeid med å navigere problemstillinger knyttet til internasjonale samarbeidspartnere. Retningslinjene er en nettressurs som er tilgjengelig på HK-dir sin nettside.6

Et annet initiativ fra KD, som er relevant opp mot UDs arbeid med å tydeliggjøre kontrollen med teknologioverføring omtales som «KVAST»: Kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier. I oktober 2024 ga KD, i dialog med FD og JD, oppdrag til NFR, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier. Målet med oppdraget er å etablere et helhetlig kunnskapsgrunnlag som kan brukes til å vurdere målrettede risikoreduserende tiltak, både på institusjons- og myndighetsnivå..

Kunnskapsgrunnlaget vil bestå av flere delleveranser, og i mars 2025 ble det utarbeidet et notat som sammenligner EUs teknologiområder opp mot tilsvarende lister fra andre land og NATO.7 Notatet understreker viktigheten av tett samarbeid mellom offentlige myndigheter, akademia og næringslivet for å beskytte og fremme Norges teknologiske interesser. Listen som foreslås i notatet er ikke endelig, men danner grunnlaget for det videre arbeid i KVAST.

De ovennevnte tiltakene er bare noen eksempler på initiativer for å styrke kunnskapen og bevisstheten om sikkerhet i kunnskapssektoren, herunder om forskningssikkerhet og eksportkontroll. En styrket sikkerhetsbevissthet og forståelse blant universiteter og forskningsinstitusjoner bidrar til at DEKSA og det nasjonale eksportkontrollsamarbeidet i større grad kan rette sin forebyggende kontroll mot de sakene som utgjør størst risiko for å skade våre nasjonale og internasjonale sikkerhetsinteresser.