6 Virksomheten til Finanstilsynet i 2024

6.1 Innledning

Finanstilsynet skal bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder gjennom å føre tilsyn med og veilede aktørene i finanssektoren, gjøre analyser og utredninger, samt utvikle og håndheve regelverk. Gjennom sitt virke skal Finanstilsynet også bidra til at investorer og forbrukere kan ha tillit til at finansielle avtaler og tjenester blir fulgt opp slik de skal, og til å bekjempe kriminalitet og forebygge ulovlig virksomhet.

Finanstilsynet fører tilsyn med banker, finansieringsforetak, betalingsforetak, e-pengeforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper, verdipapirfond, AIF- forvaltere, børser og andre regulerte markeder, oppgjørssentraler og verdipapirregister, administratorer av referanseverdier, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak, regnskapsfører- og revisjonsselskaper og gjeldsinformasjonsforetak. I tillegg har Finanstilsynet kontroll med prospekter og den finansielle rapporteringen til børsnoterte foretak og med markedsatferden på verdipapirmarkedet. Finanstilsynet autoriserer tilbydere av virksomhetstjenester, registrerer låneformidlere, opplysningsfullmektiger og de som tilbyr vekslings- og oppbevaringstjenester i virtuell valuta, og fører tilsyn med foretakenes etterlevelse av hvitvaskingslovgivningen. Finanstilsynet skal etter finanstilsynsloven se til at de foretak det har tilsyn med, virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med regelverket, og etter den hensikt som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, formål og vedtekter. Finanstilsynet skal se til at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter.

Ny finanstilsynslov trådte i kraft 1. april 2025. Loven viderefører bestemmelser om hvem Finanstilsynet fører tilsyn med, og lovfester at formålet med Finanstilsynets virksomhet etter finanstilsynsloven er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

6.2 Ledelse og organisasjon

Styret har etter finanstilsynsloven det overordnede ansvaret for virksomheten i Finanstilsynet. Styret har fem medlemmer som er oppnevnt av Finansdepartementet. I tillegg er to representanter valgt av og blant de ansatte, og de deltar i styrebehandlingen av administrative saker. I styret deltar også en observatør fra Norges Bank.

Finanstilsynet hadde 340 faste stillinger ved utgangen av 2024, mot 329 ett år tidligere. Tallet på utførte årsverk var 310 i 2024, mot 300 i 2023. Av de fast ansatte var 51 pst. kvinner. I ledergruppen var det fem kvinner og tre menn ved utgangen av 2024. Blant seksjonslederne var 50 pst. menn og 50 pst. kvinner, inkludert fungerende seksjonsledere per 31. desember 2024.

6.3 Finansiell stabilitet

Overvåking av systemrisiko utgjør en viktig del av tilsynets virksomhet. I en tid med geopolitiske spenninger og stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover ble dette arbeidet prioritert også i 2024.

Finanstilsynet gjennomfører regelmessige analyser av utviklingen i finansnæringen og de økonomiske rammebetingelsene nasjonalt og internasjonalt. I makrotilsynet legges det vekt på både den risikoen som finansforetakene står overfor som følge av den makroøkonomiske utviklingen, og risikoen finansforetakenes tilpasning kan påføre det finansielle systemet og økonomien. Finanstilsynet utgir rapporten Finansielt utsyn to ganger i året. Rapportene inkluderer analyser av utviklingen i realøkonomi, finansmarkeder og -foretak og vurderinger av risikoen for finansiell ustabilitet. I 2024 ble rapportene utgitt i juni og desember.

Finanstilsynet gjennomfører årlige stresstester for å belyse bankenes sårbarhet for, og evne til, å opprettholde normal utlånsvirksomhet ved et alvorlig økonomisk sjokk. I første halvår 2024 ble det gjennomført stresstester av samtlige norske banker, herunder 17 norske bankkonsern, se Finansielt utsyn juni 2024. Analysen viser at kapitaldekningen i mange norske banker kan falle under kravet til ren kjernekapital i et kraftig stress, selv om motsyklisk kapitalbuffer skulle settes ned til null. For å fange opp utviklingstrekk i bankenes utlånspraksis gjennomfører Finanstilsynet en årlig boliglånsundersøkelse. Undersøkelsen i 2024 viste at samlet gjeldsgrad er noe lavere enn året før, men fortsatt på et høyt nivå. Belåningsgraden var økt marginalt, og en høyere andel av lånene lå nær grensen i utlånsforskriften.

Robuste betalings- og oppgjørssystemer og tillit mellom aktørene er avgjørende for finansmarkedenes virkemåte. I 2024 bidro endringer i det digitale trusselbildet og digital kriminalitet til økt oppmerksomhet om digital sårbarhet og faren for systemiske cyberhendelser. Finanstilsynet følger med på utviklingen og overvåker den finansielle infrastrukturen.

6.4 Tilsyn

Tilsynsvirksomheten er viktig for å forebygge kriser og avdekke problemer på et tidlig tidspunkt. Innrapporteringen fra foretak under tilsyn og overvåking av den generelle økonomiske utviklingen og utviklingen i markeder bidrar til en risikobasert utvelgelse av foretak der det bør gjennomføres tilsyn. Tilsyn har først og fremst en forebyggende effekt. Det gir mulighet til å komme i tett dialog med ledelsen og styret så tidlig som mulig, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes på en effektiv måte.

Det er tett europeisk samarbeid om å utvikle regelverk og tilsynspraksis i regi av de europeiske finanstilsynsmyndighetene, hvor også Finanstilsynet deltar. Samarbeidet omfatter også det å identifisere risikoer og håndtere hendelser i foretak og markeder. Finanstilsynet og norske foretak rapporterer inn store datamengder til EUs finanstilsynsmyndigheter, slik at man skal kunne analysere og sammenligne på et europeisk nivå.

De europeiske finanstilsynsmyndighetene legger til rette for at nasjonale finanstilsyn innenfor EØS samordner tilsynspraksis og utvikler en «beste praksis», blant annet ved å fastsette veiledninger og anbefalinger på europeisk nivå. De europeiske finanstilsynsmyndighetene gjennomfører også felles tilsynsaktiviteter. For foretak under tilsyn som har virksomhet i flere EØS-land, er tilsynssamarbeidet organisert i tilsynskollegier. Kollegiene består av de nasjonale tilsynsmyndighetene i de landene der foretakene har virksomhet, og det relevante EU-tilsynet. Finanstilsynet leder tilsynskollegier for norske foretak og deltar i nærmere 40 andre kollegier, kriseutvalg og hvitvaskingskollegier.

Finanstilsynet skal være åpen om sine vurderinger, tilsynspraksis og beslutninger. Tilsynsrapporter og tilsynsmessige vedtak blir derfor publisert på Finanstilsynets nettsted. I 2024 ble det publisert 143 tilsynsrapporter og tilsynsmessige vedtak.

6.4.1 Tilsyn med bank og annen finansieringsvirksomhet

Banker, kredittforetak, finansieringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak er sentrale aktører i det finansielle systemet som tilbydere av finansiering, betalingstjenester og spareprodukter. Finanstilsynets virksomhetsregister gir en oversikt over hvilke banker og andre lignende foretak som har tillatelse til å yte ulike tjenester i Norge.

Tilsyn

Finanstilsynets tilsyn med banker og finansieringsforetak er risikobasert. Grunnlaget for prioriteringer av tilsynsaktiviteter i 2024 var innrapportering fra foretakene, analyser av risikoer og sårbarheter og mottatte signaler om foretak og markeder.

Finanstilsynet legger stor vekt på at foretakene er solide og likvide, og at styret og ledelsen har god styring og kontroll med sin virksomhet og de risikoer foretakene eksponeres for. Gjennom tilsyn kan Finanstilsynet avdekke høye risikonivåer i foretakene samt eventuelle mangler ved foretakenes styring, kontroll og etterlevelse av regelverk. I 2024 gjennomførte Finanstilsynet 43 tilsyn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilsynene omfattet blant annet kredittrisiko, virksomhetsstyring, forbrukervern, IKT-risiko og hvitvaskingsregelverket. Finanstilsynet hadde i tillegg et tematilsyn hos betalings- og e-pengeforetak hvor tema var håndtering av klientmidler Finanstilsynet fulgte opp sak om flytting av aksjesparekontoer som rammet investorene ved at det tok lengre tid enn fristen på ti virkedager, og fulgte også opp sak hvor flere foretak rettet feil i inndrivelsesprosessen av utestående inkassokrav.

I arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering samarbeidet Finanstilsynet med Økokrim og Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Finanstilsynet leder det generelle tilsynskollegiet (samarbeid mellom nasjonale finanstilsyn) for DNB. I 2024 ble det også etablert et eget tilsynskollegium på antihvitvaskingsområdet for DNB.

Oppfølging av soliditet

Kapitalkravene skal sikre at bankene kan tåle tap og opprettholde utlånsvirksomheten i nedgangstider. Kapitalkravene i pilar 1 stiller minimumskrav og bufferkrav til ansvarlig kapital målt i pst. av et beregningsgrunnlag (risikovektet balanse).

Systemviktige foretak har ytterligere bufferkrav på 1 eller 2 pst., avhengig av størrelse og markedsandel av utlån i Norge. Systemviktige banker i Norge er DNB Bank ASA, Kommunalbanken AS, Nordea Eiendomskreditt AS og Sparebank 1 Sør-Norge ASA.

Åtte norske banker med tilknyttede kredittforetak og fire datterforetak av internasjonale banker har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne modeller for å fastsette beregningsgrunnlaget for kredittrisiko i pilar 1 (IRB-modeller). Banker med IRB-tillatelse har generelt lavere risikovekter enn banker som benytter standardmetoden. IRB-tillatelse krever at foretakene dokumenterer at modellene er egnet til å måle langsiktig risiko, at de brukes i bankenes risikostyring, kredittinnvilgelse og rapportering av risiko, og at de etterprøves (valideres) regelmessig.

Finanstilsynet gjennomfører årlig en vurdering av den samlede risikoen i hver bank. Risikovurderingene danner grunnlaget for å prioritere tilsynsaktiviteter og vurdere bankenes kapitalbehov (SREP). Basert på risikovurderingen fastsetter Finanstilsynet individuelle tilleggskrav til kapital for foretakene, såkalte pilar 2-krav. Pilar 2-kravene dekker risikoer som ikke, eller bare delvis, er dekket av minimums- og bufferkravene i pilar 1. I 2024 fastsatte Finanstilsynet 46 pilar 2-krav for norske foretak. Beslutningene var basert på en metodikk for vurdering av risiko og kapitalbehov som er beskrevet i rundskriv 3/2022. Vedtakene er publisert på Finanstilsynets nettsted.

Finanstilsynet deltar i tilsynskollegier med andre nasjonale finanstilsyn i EØS og bidro der i vurderingen av pilar 2-krav for seks utenlandske foretak.

Tillatelser og andre forvaltningssaker

Finanstilsynet ga i 2024 seks tillatelser til at sparebanker kan slå seg sammen og én tillatelse til å opprette en sparebankstiftelse. Tilsynet ga to tillatelser til fusjon mellom en norsk bank og en utenlandsk bank, med de utenlandske som overtakende banker. Finanstilsynet ga i 2024 én ny tillatelse til å drive bankvirksomhet og én ny tillatelse til å drive finansieringsforetak.

Kriseberedskap og -håndtering

Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet etter de felleseuropeiske reglene om krisehåndtering av banker. Ti banker er identifisert med kritiske funksjoner, noe som betyr at en avvikling av banken kan true finansiell stabilitet. I 2024 fastsatte Finanstilsynet vedtak om samlet krav til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) for hver enkelt bank og utarbeidet krisetiltaksplaner for flere av bankene. I 2024 ble det besluttet å utvide kretsen av banker som får krav til MREL, og i 2025 vil flere mellomstore banker få slike krav. Disse bankene vil få færre og enklere krav.

Som ledd i beredskapsarbeidet deltok Finanstilsynet i 2024 flere øvelser. Øvelsene har omfattet kriser på nordisk og nordisk-baltisk nivå, og i noen av øvelsene deltok også Finansdepartementet og Norges Bank.

Finanstilsynet og Norges Bank samarbeider om å utvikle et rammeverk og en prosess for å kunne vurdere systemisk IKT-risiko for det norske finansielle systemet. Rammeverket ble i 2024 videreutviklet i dialog med representanter fra næringen.

Norges Bank, Finansdepartementet og Finans Norge vurderer sammen med Finanstilsynet beredskapen i det elektroniske betalingssystemet i Norge og kartla i 2024 dagens betalingssystem og behov for tiltak. Arbeidet videreføres i 2025.

Sektorvist responsmiljø (SRM) for håndtering av IKT-sikkerhetshendelser er et sentralt element i Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) rammeverk for håndtering av slike hendelser. Finanstilsynet har rollen som sektorvist responsmiljø på finansområdet sammen med Nordic Financial CERT (NFCERT). I 2024 ga tilsynet innspill til NSMs forslag om et revidert nasjonalt rammeverk for håndtering av IKT-sikkerhetshendelser.

Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur (BFI) koordinerer tiltak for å forebygge og løse krisesituasjoner og andre situasjoner som kan resultere i store forstyrrelser i den finansielle infrastrukturen. Finanstilsynet er ansvarlig leder og sekretariat for BFI.

Regelverksarbeid

I 2025 utarbeidet Finanstilsynet høringsnotat med forslag til ny utlånsforskrift og høringsnotat om hvordan å gjennomføre kommende kapitalkravsregler (CRR3 og CRD6) i norsk rett. Finanstilsynet deltok i felleseuropeiske forberedelser for å innføre nye regler om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA). På oppdrag fra Finansdepartementet utredet Finanstilsynet i 2024 forbrukervernet på finansmarkedsområdet. Finanstilsynet har også avgitt en rekke høringsuttalelser, blant annet knyttet til hvitvaskingsregelverket og sanksjonsloven. På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet Finanstilsynet rapport om konkurransen i det norske bankmarkedet. Rapporten inneholder en oversikt over og vurdering av konkurransesituasjonen i det norske bankmarkedet, samt forslag til tiltak som kan styrke kundemobiliteten og konkurransen.

6.4.2 Tilsyn med forsikring og pensjon

Regulering og tilsyn skal bidra til at forsikringsforetak, pensjonskasser og forsikringsformidlingsforetak er solide, slik at de er i stand til å oppfylle forpliktelsene sine, at de har god styring og kontroll, og at de ivaretar kundenes interesser og rettigheter. Viktige temaer i tilsynsarbeidet i 2024 var markedsrisiko, forsikringsrisiko, forbrukervern og foretakenes bruk av kunstig intelligens.

Finanstilsynets virksomhetsregister gir en oversikt over hvilke forsikringsforetak, pensjonskasser og forsikringsformidlere som har tillatelse til å yte ulike tjenester i Norge.

Tilsyn

Finanstilsynets tilsyn på forsikrings- og pensjonsområdet er risikobasert. Prioriteringene baseres på rapportering, analyser av risikoer og sårbarheter samt signaler og annen informasjon Finanstilsynet mottar om foretak og markeder. Under et tilsyn går Finanstilsynet gjennom foretakets system for styring og kontroll, inkludert strategier og retningslinjer, organisering, overvåking og rapportering. I tillegg vurderes foretakets risikonivå og kapitalisering.

Finanstilsynet gjennomførte tilsyn i ett livsforsikringsforetak, to pensjonskasser og seks skadeforsikringsforetak i 2024. Finanstilsynet gjennomførte også to IKT-tilsyn i forsikringsforetak i 2024 hvor hovedtemaene var IKT-risiko og -sikkerhet samt beredskap.

Finanstilsynet gjennomførte høsten 2024 et dokumentbasert tematilsyn i åtte forsikringsformidlingsforetak. Temaet for tilsynet var å vurdere foretakenes klientmiddelhåndtering, blant annet hvordan foretakene behandler renter på klientmiddelkontoene.

Finanstilsynet samarbeider med andre nasjonale finanstilsyn om tilsyn med internasjonale forsikringskonsern. Finanstilsynet leder slike tilsynskollegier for Storebrand og Gjensidige og deltar i tillegg i fire andre tilsynskollegier. Det er i tillegg løpende samarbeid med andre lands tilsynsmyndigheter om utenlandske filialer og virksomhet utenfor EØS-området.

Finanstilsynet gjennomfører ad hoc-analyser av risikoer i foretak og markeder når det vurderes som relevant. Tilsynet kartla sommeren 2024 bruk av avansert teknologi, for eksempel basert på kunstig intelligens, i forsikringsforetak. Kartleggingen viste at slik teknologi blir brukt i svært ulik grad i foretakene. Rapporten er publisert på Finanstilsynets nettsted.

Høsten 2023 utarbeidet Finanstilsynet en analyse av uføretariffer benyttet i kommunale tjenestepensjonsordninger. Finanstilsynet har bedt enkelte pensjonsinnretninger om å redegjøre for hvordan de sikrer at pristariffene er tilstrekkelige. Noen pensjonsinnretninger har i etterkant valgt å justere sine uføre- og reaktiveringstariffer, og de fleste av disse har økt tariffene.

Finanstilsynet kartla analyser og vurderinger av klimarisiko i 31 forsikringsforetak. Kartleggingen omfattet i hvilken grad klima er tatt inn i scenarioanalyser og hvilke tiltak som blir vurdert som relevante i slike scenarioer. Finanstilsynet følger utviklingen og tar opp problemstillingene knyttet til behandling av klimarisiko som et ledd i den løpende tilsynsvirksomheten.

Kriseberedskap og -håndtering

Finanstilsynet har beredskap for å håndtere kriser i både enkeltforetak og markeder. Tilsynsvirksomheten skal forebygge slike kriser. Finanstilsynet hadde i 2024 tett oppfølging og skjerpet beredskap overfor enkelte forsikringsforetak som har hatt svak solvens og mangelfull styring og kontroll med virksomheten. Finanstilsynet er sekretariat for Garantiordningen for skadeforsikring. Stortinget besluttet i 2023 å forskuttere krav fra skadelidte som var dekket av forsikringsavtaler inngått på grensekryssende basis i det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance A/S. Garantiordningen administrerer disse utbetalingene. Ordningen mottok i 2024 ca. 120 saker fra Alphas konkursbo og har betalt ut over 70 mill. kroner i erstatning til skadelidte så langt. Arbeidet fortsetter i 2025, men det er ventet langt færre saker fremover.

Regelverk

Finanstilsynet deltok i 2024, sammen med flere andre virksomheter, i arbeidet med å vurdere regelverket for garanterte pensjonsprodukter. Rapport ble sendt på høring av Finansdepartementet høsten 2024.

Finanstilsynet har i 2024 deltatt i arbeid med å utrede nødvendige endringer i regelverket for de private tjenestepensjonsordningene. Utredningen skal legges frem tidlig i 2025. Dette er oppfølging av stortingsmeldingen om Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil.

6.4.3 Tilsyn med verdipapirmarkedet

Verdipapirforetakene

Lovens krav til investorbeskyttelse og håndtering av interessekonflikter står sentralt i tilsynet med verdipapirforetakene. Foretakene skal opptre ærlig, redelig og profesjonelt i tråd med kundenes beste interesse og påse at markedets integritet blir ivaretatt på beste måte. Foretakene skal også ha tilstrekkelig internkontroll og et bevisst forhold til risiko.

Med grunnlag i Finanstilsynets risikobaserte tilnærming ble det i 2024 startet tilsyn i ett verdipapirforetak og tre temabaserte tilsyn som omfattet til sammen 23 verdipapirforetak. Temaene dekket rådgivning og informasjon til ikke-profesjonelle kunder, håndtering av innsideinformasjon og verdsettelse av unoterte verdipapirer. Finanstilsynet undersøkte også hvordan verdipapirforetak etterlever krav til offentliggjøring av bærekraftsinformasjon (SFDR) i lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv.

To verdipapirforetak fikk i 2024 overtredelsesgebyr på henholdsvis 17 og 25 mill. kroner for ulovlig spredning av innsideinformasjon. Begge foretakene formidlet innsideinformasjon til investorer uten at de hadde foretatt en tilfredsstillende vurdering av om det dreide seg om innsideinformasjon. Spredning av innsideinformasjon er særlig egnet til å undergrave tilliten til markedet, og foretakene hadde ved sin mangelfulle håndtering av plasseringene muliggjort og tilrettelagt for misbruk av innsideinformasjon.

I 2024 undersøkte Finanstilsynet flere selskaper for mulig ulovlig ytelse av investeringstjenester uten nødvendig tillatelse. Finanstilsynet kan i slike saker fatte vedtak om å stanse ulovlig virksomhet eller publisere en markedsadvarsel. Tilsynet fattet i 2024 ett vedtak om stans og ett vedtak om pålegg om retting og publiserte fire advarsler som presiserte at det aktuelle selskapet ikke hadde tillatelse til å yte investeringstjenester i Norge. I tillegg publiserte Finanstilsynet ca. 900 advarsler fra utenlandske tilsynsmyndigheter mot selskaper som yter tjenester i EØS-området uten tillatelse. På nettstedet til Finanstilsynet publiseres informasjon om investeringsbedragerier og råd om hvordan investorer kan beskytte seg mot bedrageri.

Forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond (AIF)

Tilsynet på fondsområdet er risikobasert og spesielt rettet mot forvalteres oppfølging av regler som skal bidra til forbrukervern. I tilsynet blir det lagt vekt på at verdipapirfond skal opprettholdes som et regulert spareprodukt med høy grad av investorbeskyttelse. I tilsynet med AIF-forvaltere prioriterer Finanstilsynet områder av betydning for ikke-profesjonelle investorer.

I løpet av 2024 påbegynte Finanstilsynet åtte tilsyn, inkludert tematilsyn som dekker en rekke foretak. Områder som ble dekket på tilsynene, var blant annet informasjon til kunder, håndtering av interessekonflikter, kapitalkrav, verdsettelse, krav til bærekraftsinformasjon, markedsføring og IT- risiko.

Prisen på ett og samme verdipapirfond varierer mellom tilbyderne. Kunnskap om prisforskjellene mellom fond er viktig for at forbrukerne skal kunne ta informerte investeringsvalg. For å øke oppmerksomheten på de store prisforskjellene undersøkte Finanstilsynet i 2024 prisene til 17 fondstilbydere og 73 verdipapirfond. Resultatene fra undersøkelsene ble publisert i februar og oktober.

Finanstilsynet utarbeidet en veiledning om formidling av prisopplysninger ved markedsføring og salg av verdipapirfond til forbrukere og andre ikke-profesjonelle kunder. Tilsynet har også presisert enkelte krav til distribusjon av verdipapirfond, blant annet om returprovisjon, nominee-forhold og plikter i forbindelse med andelseiermøter.

Forvaltere av eiendomsfond måtte også i 2024 gjennomføre ekstraordinære kapitalinnhentinger som følge av refinansieringsbehov. I behandlingen av enkeltsaker om restruktureringer avdekket Finanstilsynet svakheter i foretakenes risikostyring og verdsettelsesrutiner. Finanstilsynet undersøkte hvordan 15 AIF-forvaltere arbeider med risikostyring, verdsettelse av eiendeler og giring i eiendomsfond.

Tilsynet utarbeidet forslag til forskrifter til PRIIPs-loven, som trådte i kraft i Norge i oktober 2024. Finanstilsynet utarbeidet i 2024 høringsnotat med forslag til regler om å gjennomføre de endringene som er gjort i det felleseuropeiske regelverket om forvaltning av langsiktige investeringsfond (ELTIF II). Tilsynet utarbeidet også forslag til forskrifter til PRIIPs-loven (lov og nøkkelinformasjon om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter), som trådte i kraft i Norge i oktober 2024.

Infrastrukturen i verdipapirmarkedet

Infrastrukturen på verdipapirområdet omfatter handelsplasser, sentrale motparter, verdipapirsentraler og administratorer av finansielle referanseverdier. Dette er fellesfunksjoner som er viktige for at verdipapirmarkedet skal fungere som kapitalkilde for næringslivet og som grunnlag for investeringsvirksomhet og sparing.

I Norge er det fem regulerte markeder og én multilateral handelsfasilitet. Oslo Børs ASA, som er eid av Euronext N.V., drifter de to regulerte markedene Oslo Børs og Euronext Expand og den multilaterale handelsfasiliteten Euronext Growth Oslo. I tillegg kommer de to regulerte markedene Nasdaq Oslo ASA og Norexeco ASA.

Verdipapirsentralen ASA driver et verdipapirregister og er operatør av verdipapiroppgjørssystemet VPO NOK. Verdipapirsentralen ASA er også eid av Euronext N.V. og benytter merkevarenavnet Euronext Securities Oslo.

Sentrale motparter tilbyr clearing av ulike finansielle instrumenter. I det norske markedet er de relevante sentrale motpartene: SIX x-clear AG, LCH Ltd, Cboe Clear Europe N.V, LCH S.A, Nasdaq Clearing AB og European Commodity Clearing AG.

Finanstilsynet har også tilsyn med administratorer av finansielle referanseverdier. Referanseverdier er indekser som brukes som referanse i finansielle instrumenter og kontrakter, eller for å måle resultatene til investeringsfond.

Finanstilsynet avsluttet våren 2024 et tilsyn med Oslo Børs’ oppfølging av likebehandling av aksjeeiere ved utstederes bruk av rettede emisjoner. Tilsynet var en del av et større tematilsyn som også omfattet flere verdipapirforetak og hvordan de etterlever verdipapirhandellovens krav ved rådgivning, tilrettelegging og plassering av emisjoner. Tilsynet påpekte at børsen ikke har hatt en tilstrekkelig effektiv kontroll av utstederes etterlevelse av likebehandlingsreglene. Børsen oppdaterte derfor sin prosedyre på området.

Våren 2024 sendte Finanstilsynet brev til Finansdepartementet med forslag om å oppnevne et offentlig utvalg for å gjennomgå praksisen ved rettede emisjoner og vurdere om det er behov for å endre regelverket.

Høsten 2024 innvilget Finanstilsynet Oslo Børs’ søknad om å få registrert Euronext Growth Oslo som et vekstmarked for små og mellomstore bedrifter.

Finanstilsynet deltar i et tilsynskollegium sammen med de nasjonale tilsynsmyndighetene til de andre børsene i Euronext-gruppen. I 2024 ledet Finanstilsynet et felles tematilsyn som var knyttet til etterlevelsesfunksjonen i konsernet.

Som en del av tilsynet med sentrale motparter som clearer handelen på norske markedsplasser, deltok Finanstilsynet også i 2024 i tilsynssamarbeid med andre nasjonale tilsynsmyndigheter i tilsynskollegier og krisehåndteringskollegier.

Fish Pool var et regulert marked for laksederivater der aktørene kunne sikre deler av produksjonen sin. Markedet ble lagt ned med virkning fra 13. januar 2025, og Finanstilsynet har derfor slettet registreringen av foretakets virksomhet som administrator av referanseverdier.

Viktige endringer i de felleseuropeiske regelverkene EMIR og SFTR (verdipapirfinansieringstransaksjoner) trådte i kraft i verdipapirhandelloven i 2024. Finanstilsynet vedtok endringer i verdipapirforskriften slik at en rekke utfyllende regler (kommisjonsforordninger) ble gjennomført i norsk rett.

Finanstilsynet utarbeidet høringsnotater om gjennomføring i norsk rett av felleseuropeiske regler, inkludert om gjenoppretting og krisehåndtering av sentrale motparter (CCPRRR), endringer i verdipapirsentralforordningen (CSDR Refit) og regler om tilbydere av ESG-rangeringer. Finanstilsynet bisto Verdipapirlovutvalget i deres arbeid med forslag til endringer i verdipapirhandelloven som følge av «MiFID II/MiFIR-review».

Markedsatferd i verdipapirmarkedet

Atferdsreglene skal bidra til å beskytte investorer og legge til rette for en sikker, ordnet og effektiv handel med finansielle instrumenter. Reglene om ulovlig innsidehandel, markedsmanipulasjon og forsvarlig informasjonshåndtering er sentrale. Finanstilsynet følger også opp reglene om listeføring, meldeplikt og flaggeplikt ved verdipapirhandel samt reglene om shortsalg.

De fleste sakene som Finanstilsynet fulgte opp i 2024 om atferdsregler i verdipapirmarkedet, ble rapportert fra verdipapirforetak, utenlandske myndigheter og investorer. Oslo Børs oversendte også mange saker, eller de ble initiert av tilsynet selv på bakgrunn av hendelser i markedet. Finanstilsynets egne overvåkingssystemer utløste et stort antall alarmer som førte til videre undersøkelser.

Finanstilsynet ga i 2024 to overtredelsesgebyr for brudd på flaggereglene og seks overtredelsesgebyr for brudd på reglene om meldeplikt for primærinnsidere m.m. Regelverket om shortsalg krever at investorer som har shortposisjoner i aksjer eller statsgjeld som overskrider fastsatte terskelverdier, rapporterer disse til tilsynsmyndigheten. Finanstilsynet ga to administrative gebyrer for overtredelse av shortsalgreglene. Utover de administrative gebyrene, fikk flere foretak advarsler for mindre overtredelser.

I 2024 sendte Finanstilsynet 14 anmeldelser til påtalemyndigheten der det forelå mistanke om innsidehandel eller brudd på forbudet mot ulovlig spredning av innsideinformasjon.

For første gang etter at det felleseuropeiske regelverket om markedsmisbruk (MAR) ble gjennomført i norsk rett, besluttet Finanstilsynet i 2024 å inndra gevinsten som et selskap hadde oppnådd da de overtrådte forbudet mot innsidehandel (administrativ inndragning).

Finanstilsynet ga i 2024 for første gang også overtredelsesgebyrer for såkalt småhandel. Åtte privatpersoner ble ilagt overtredelsesgebyr for brudd på forbudet mot markedsmanipulasjon. Finanstilsynet ga også overtredelsesgebyr for markedsmanipulasjon til en person som hadde publisert en artikkel som inneholdt en kjøpsanbefaling på en aksje. Finanstilsynet la til grunn at artikkelen, som ble publisert på et nettsted, medførte en markant økning i aksjekursen. Før publisering av artikkelen hadde personen handlet i den samme aksjen, og etter publisering solgte personen aksjene med en betydelig gevinst. Finanstilsynet mente at deler av innholdet i anbefalingen var ubalansert.

Finanstilsynet laget i 2024 et høringsnotat om innføring av de felleseuropeiske reglene i EUs regelverkspakke, «Listing Act», i norsk rett. Reglene medfører blant annet forenklinger og lettelser i markedsmisbruksregelverket (MAR) om løpende informasjonsplikt og utsatt offentliggjøring, innsidelister og primærinnsiders meldeplikt. Hovedformålet med reglene er å gjøre verdipapirmarkedet i EU mer attraktivt og lette tilgangen til kapital for små og mellomstore foretak.

I 2024 foreslo Finanstilsynet å utrede om overtredelse av reglene om innsidehandel kan sanksjoneres med administrative overtredelsesgebyr på samme måte som andre regler om markedsmisbruk. Initiativet ble støttet av Økokrim. Finansdepartementet har på bakgrunn av forslaget gitt Finanstilsynet i oppdrag å utrede bruk av administrative sanksjoner ved brudd på forbudet mot innsidehandel.

Prospektkontroll

Finanstilsynet kontrollerer og godkjenner EØS-prospekter som gjelder offentlige tilbud av omsettelige verdipapirer rettet mot det norske markedet og notering av omsettelige verdipapirer på norsk regulert marked. Et prospekt skal gi relevant informasjon om det aktuelle foretaket i forbindelse med et offentlig tilbud eller opptak til notering på et regulert marked. I 2024 godkjente Finanstilsynet totalt 108 prospekter, mot 91 i 2023.

I Finanstilsynets høringsnotat om gjennomføringen av «Listing Act» i norsk rett, omtales blant annet endringer i prospektforordningen.

Den finansielle rapporteringen fra noterte foretak

Finanstilsynet fører kontroll med den finansielle rapporteringen til utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes tatt opp til handel på et regulert marked i EØS, og som har Norge som hjemstat. Kontrollen omfatter regnskapsrapportering og bærekraftsrapportering. I 2024 prioriterte Finanstilsynet å kontrollere hvordan foretakene rapporterer om klimarelaterte og makroøkonomiske forhold i årsregnskapet. For kontroll av bærekraftsrapporteringen var taksonomirapporteringen et sentralt område. Finanstilsynets kontroll avdekket flere svakheter i rapporteringen.

I 2024 gikk Finanstilsynet gjennom hele eller deler av års- eller delårsregnskapet til 25 foretak. Kontrollen rettet seg særlig mot utstedere av aksjer og egenkapitalbevis, men også mot enkelte utstedere av obligasjoner. Tilsynet hadde tettere oppfølging av 11 foretak. Finanstilsynet kontrollerte 15 ikke-finansielle foretaks taksonomirapportering for 2023 og gjorde en overordnet gjennomgang av samtlige ikke-finansielle foretak som var omfattet av regelverket per 31. desember 2023. Finanstilsynet ga overtredelsesgebyr til fire foretak i 2024 for forsinket offentliggjøring av årsrapporter.

I desember 2024 vedtok Finanstilsynet noen endringer i forskriften om forenklet IFRS. Finanstilsynet utarbeidet også forslag til forskriftsendringer som følge av endringer i regnskapsloven om bærekraftsrapportering. Finansdepartementet sendte forslaget på høring.

MiCA

Forordning om markeder for kryptoeiendeler (MiCA) inneholder felleseuropeiske regler om utstedelse, offentlig tilbud og opptak til handel av kryptoeiendeler, ytelse av tjenester knyttet til kryptoeiendeler og om markedsmisbruk i kryptoeiendelsmarkedet. Reglene skal blant annet bidra til å fremme innovasjon, investorbeskyttelse og markedsintegritet samt sikre finansiell stabilitet. Finanstilsynet fikk i oppdrag av Finansdepartementet å utrede hvordan MiCA bør gjennomføres i norsk rett. Finanstilsynet sendte et utkast til høringsnotat og forslag til lov- og forskriftsendringer til Finansdepartementet i februar 2024.

6.4.4 Tilsyn med revisjon

Et velfungerende marked krever at aktørene har tillit til den finansielle rapporteringen fra næringslivet. God kvalitet på revisjonen bidrar til å styrke denne tilliten. Finanstilsynet gjennomførte i 2024 tilsyn hos tre revisjonsforetak som reviderer foretak av allmenn interesse, hvorav ett tilsyn ble gjennomført sammen med den amerikanske revisortilsynsmyndigheten PCAOB. Alle tre foretakene fikk overtredelsesgebyr for å bryte både revisorloven og hvitvaskingsloven. Alle revisjonsforetak som reviderer foretak av allmenn interesse, rapporterer til Finanstilsynet om revisjonsutførelsen for hvert enkelt oppdrag. Opplysningene blir brukt til å følge opp revisjonsforetakene og i statistikk og informasjon om revisjonsmarkedet. Finanstilsynet gjennomførte tilsyn også med 27 andre revisjonsforetak. Brudd på regler har i enkelte tilfeller resultert i vedtak om overtredelsesgebyr eller tilbakekall av godkjenning.

I 2024 gjennomførte Finanstilsynet et dokumentbasert tilsyn med alle revisjonsforetak, der disse måtte rapportere om overholdelse av lov- og forskriftskrav om virksomhetsstyring. Dette gir en god oversikt over bransjen og er relevant som grunnlag for annen tilsynsmessig oppfølging.

I 2024 la Finanstilsynet til rette for en søknads- og godkjenningsprosess for bærekraftsrevisorer. I 2024 fikk 83 statsautoriserte revisorer godkjenning som bærekraftsrevisor.

Finanstilsynet utarbeidet i 2024 et høringsnotat til regler om utdanningskrav, praktisk opplæring og overgangsordning for bærekraftsrevisorer.

Finanstilsynet avga i 2024 høringsuttalelser til forslag til endringer i revisorforskriften om gjennomføring av det felleseuropeiske regelverket om bærekraftsrapportering (CSRD) og til Revisorforeningens forslag om å innføre en standard for revisjon av mindre komplekse enheter i Norge.

6.4.5 Tilsyn med regnskapsføring

Finanstilsynets tilsyn med regnskapsførere omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak samt registerføring og tilsyn med virksomheten. Tilsynet kontrollerer at regnskapsførere utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte, i samsvar med lovgivningen og etter god regnskapsføringsskikk. Regnskapsbransjen i Norge er preget av en todeling. Det er 10 til 20 større selskap og grupperinger, men også mange mindre virksomheter. Det har vært en betydelig nedgang i statsautoriserte regnskapsførere som driver regnskapsføringsvirksomhet i enkeltpersonforetak. Regnskapsforetak som er eid av banker, er i vekst og er aktive i markedet for regnskapstjenester, i tillegg til at flere andre større aktører ekspanderer. Regnskapsforetak tilbyr også i større grad økonomi- og rådgivningstjenester i tillegg til den ordinære regnskapsføringen som inkluderer å utarbeide årsregnskap og skattemeldinger.

Finanstilsynet har samarbeidsavtaler med bransjeorganisasjonene Regnskap Norge og Den norske Revisorforening om kontroll av regnskapsførere. I tilfeller der bransjeorganisasjonene avdekker alvorlig svikt i yrkesutøvelsen til medlemmene, oversender de sakene til tilsynet, som følger opp disse videre.

I 2024 gjennomførte Finanstilsynet 39 tilsyn med regnskapsforetak. Brudd på regler har resultert i vedtak om overtredelsesgebyr eller tilbakekall av godkjenning i enkelte tilfeller. Tilsynsarbeidet resulterte i ti vedtak om å tilbakekalle godkjenningen som regnskapsselskap, seks vedtak om å tilbakekalle godkjenningen som statsautorisert regnskapsfører og ett vedtak om suspensjon. Tre foretak fikk overtredelsesgebyr for å bryte hvitvaskingsloven.

Finanstilsynet gjennomførte dokumentbasert tilsyn med alle regnskapsforetak der foretakene rapporterte om overholdelse av lov- og forskriftskrav. Dette gir en god oversikt over bransjen og er relevant som grunnlag for annen tilsynsmessig oppfølging. Finanstilsynet ga i 2024 en høringsuttalelse til forslag om endringer i regnskapsførerloven og -forskriften.

6.4.6 Tilsyn med eiendomsmegling

Tilsynet med eiendomsmegling omfatter foretak og personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling, samt rettshjelpere og advokater som har stilt sikkerhet for eiendomsmegling. Finanstilsynet prioriterer den delen av eiendomsmeglingsbransjen som driver med boligformidling. Forbrukerne i boligmarkedet skal kunne ha tillit til eiendomsmegleren som formidler boligen og gjennomfører oppgjøret. Finanstilsynet gjennomførte 11 tilsyn i 2024. Forvaltning og kontroll med klientmidler, etterlevelse av hvitvaskingsregelverket samt risikostyring og internkontroll, var sentrale kontrollområder.

Finanstilsynet kalte tilbake tillatelsen til ett eiendomsmeglingsforetak. Grunnlaget for vedtaket var grove og gjentatte brudd på blant annet regler om gjennomføring av oppgjør og klientmiddelbehandling, kontroll med klientmiddelavstemminger, internkontroll og hvitvasking. Foretaket har klaget på vedtaket. Finanstilsynet kalte tilbake et eiendomsmeglerbrev etter at megleren hadde utarbeidet uriktige e-takster i flere saker. Tre eiendomsmeglingsforetak fikk overtredelsesgebyr for brudd på pliktene etter hvitvaskingsregelverket.

På slutten av året orienterte Finanstilsynet eiendomsmeglingsforetakene om ny forvaltningspraksis ved søknader om foretakstillatelser og melding om skifte av styremedlemmer i eiendomsmeglingsforetak. Hensikten med endringene er å sikre nødvendig kompetanse og erfaring slik at styrene er best mulig egnet til å lede foretakene på en forsvarlig og effektiv måte.

6.4.7 Tilsyn med inkassovirksomhet

Tilsynet med inkassovirksomhet omfatter foretak med tillatelse til å inndrive forfalte pengekrav for andre (fremmedinkasso) og foretak som kjøper opp forfalte pengekrav og selv driver inn disse (oppkjøps- og egeninkasso). Det skjer betydelige omstruktureringer i bransjen, og i løpet av de siste årene har det blitt stadig færre inkassoforetak i Norge. Antall årsverk går også ned. Ved utgangen av 2024 var det 70 foretak med inkassobevilling. Seks av foretakene er oppkjøpsforetak.

Sentrale deler av tilsynet på inkassoområdet i 2024 var kontroll av klientmiddelbehandlingen, gjennomgang av foretakenes risikostyring og internkontroll og hvordan de etterlever IKT- forskriften. Inkassoforetakenes opptreden overfor forbrukere skal skje i tråd med god inkassoskikk. Finanstilsynet kontrollerte blant annet at foretakene fulgte regelverket for hvordan krav skal fremsettes, og at salær som ble avkrevd skyldner, var korrekte. Finanstilsynet gjennomførte sju tilsyn i 2024. Ett av tilsynene medførte tilbakekall av foretakets bevilling.

Forbrukertilsynet og Finanstilsynet har fulgt opp bruk av fakturagebyr. Finanstilsynet har klargjort for inkassoforetakene hvilke plikter de har når kravet de har overfor forbrukere inneholder slikt gebyr, og Forbrukertilsynet kom i mai 2024 med en veiledning om begrensning i lovlig størrelse på fakturagebyr og andre gebyrer.

Finanstilsynet avsluttet tidlig i 2024 et tematilsyn i banker og kredittforetak om håndtering av kunder med betalingsproblemer og for tvangsinndrivelse av krav. Det er viktig at banker og kredittforetak ivaretar kunder med betalingsvansker og misligholdte boliglån på en god måte og i tråd med gjeldende regelverk. Foretakene hadde mangler i forhold til gjeldende krav.

På slutten av året orienterte Finanstilsynet inkassoforetakene om ny forvaltningspraksis ved søknader om foretakstillatelser og melding om skifte av styremedlemmer. Hensikten med endringene er å sikre nødvendig kompetanse og erfaring slik at styrene er best mulig egnet til å lede foretakene på en forsvarlig og effektiv måte.

6.4.8 Arbeid mot hvitvasking

Kriminalitetsbekjempelse er et av målene i Finanstilsynets strategi, og tilsyn med hvordan foretak under tilsyn etterlever reglene som skal forhindre hvitvasking og terrorfinansiering, er en sentral del av dette. Finanstilsynet følger opp dette i sin tilsynsvirksomhet, gir veiledning til virksomheter som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, og kan gi overtredelsesgebyr ved brudd på reglene. Det er gitt nærmere omtale av dette under de ulike tilsynsområdene.

Om tilsyn med tilbydere av virtuelle valutatjenester

Finanstilsynets virksomhetsregister gir en oversikt over hvilke foretak som har tillatelse til å tilby veksling og oppbevaring av virtuell valuta i Norge. I 2024 var det 13 slike tilbydere. Finanstilsynets tilsynsoppgave overfor disse begrenser seg per i dag til tilsyn med at regelverket om hvitvasking etterleves. Finanstilsynet ga i 2024 overtredelsesgebyr til en av de største tilbyderne av virtuelle valutatjenester i Norge (Norwegian Block Exchange – NBX) for alvorlige mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket. Tilbyderne forventes å bli underlagt kommende regelverk om markeder for kryptoeiendeler (MICA).

6.5 Regnskap og budsjett

Finanstilsynets budsjett fastsettes av Stortinget. Finanstilsynet innførte i 2024 periodisert regnskap for virksomheten etter de statlige regnskapsstandardene (SRS).

For 2024 var budsjettet til driftsutgifter opprinnelig på 518,9 mill. kroner. Budsjettet ble senere økt med 9,9 mill. kroner som kompensasjon for lønnsoppgjøret. Inkludert overførte midler på 6,9 mill. kroner fra 2023 var den samlede disponible utgiftsrammen til drift 535,7 mill. kroner. Deler av budsjettet er øremerket IKT-utviklingsprosjekter, og ubrukte midler kan overføres til senere budsjettår. I budsjettet for 2024 ble det bevilget 36,1 mill. kroner, og sammen med overførte midler fra 2023 på 11,6 mill. kroner var den disponible utgiftsrammen 47,7 mill. kroner. I dette inngår en styrking av budsjettet med 16,2 mill. kroner til satsing på digitalisering. I 2024 ble det tildelt 90 mill. kroner til utbetaling av erstatning sikret i konkursboet til Alpha Insurance A/S. Det ble utbetalt 85 mill. kroner av disse til Garantiordningen for skadeforsikring i 2024, som videreformidlet utbetaling til de rammede parter.

Bevilgningsrapporteringen viser at driftsutgiftene i 2024 summerte seg til 514,4 mill. kroner, en økning på 4 pst. fra 2023. De samlede lønnsutgiftene var på 388,6 mill. kroner, som er 3,9 pst. høyere enn i 2023. Utbetalinger til lønn utgjør 69,9 pst. av sum utbetalinger til drift i 2024. Antallet utførte årsverk er beregnet til 310 i 2024, mot 300 i 2023.

Finanstilsynet betaler bidrag til deltakelse i internasjonale organisasjoner, og bidraget er økt vesentlig de senere årene. I 2024 ble det utbetalt 25,7 mill. kroner, mot 22,6 mill. kroner i 2023.

Utgiftene til Finanstilsynet utover behandlingsgebyr, blir dekket av foretak som er under tilsyn i budsjettåret. Utgiftene skal fordeles på de ulike foretaksgruppene etter omfanget av tilsynsarbeidet, se figur 6.1. Samlet krav utgjorde 589,3 mill. kroner. Tilsynsavgiften blir fordelt på det enkelte foretaket i tråd med reglene i forskrift om utlikning av utgifter ved tilsyn.

Behandlingsgebyr innen enkelte områder for foretak som vil drive virksomhet i Norge med konsesjon fra andre lands tilsynsmyndigheter (grensekryssende virksomhet), bidro i 2024 med 5,4 mill. kroner. Finanstilsynet krever også gebyr for å kontrollere prospekt etter verdipapirhandelloven og for å behandle søknader om tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektig og inkassovirksomhet. Den samlede innbetalingen var 18,2 mill. kroner i 2024.

Vinningsavståelse og gebyr for regelbrudd blir regnskapsført under Finanstilsynets inntektskapittel. Disse inntektene er ikke en del av grunnlaget for å beregne tilsynsavgiften, og tilfaller statskassen. Til sammen ble det betalt 41,1 mill. kroner i gebyr i 2024, mot 192,4 mill. kroner i 2023.

Riksrevisjonen reviderer Finanstilsynets virksomhet. Revisjonsmeldingen for 2024 skal foreligge innen 1. mai 2025 og vil bli publisert på Finanstilsynets nettsted.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Finanstilsynet.