4 Rammer for finansnæringen

4.1 Målene for finansmarkedsreguleringen

Finansmarkedene er en sentral del av samfunnets infrastruktur. En velfungerende finansnæring er avgjørende for finansiell stabilitet, og bidrar til økonomisk vekst, verdiskaping, produktivitetsvekst og omstilling i hele økonomien. På den annen side har vi internasjonale eksempler på at finansnæringen kan bidra til strukturelle problemer, finansiell ustabilitet og store samfunnsøkonomiske utfordringer.

Historien har vist at finans- og bankkriser ofte gir dypere og mer langvarige tilbakeslag enn andre økonomiske kriser, blant annet fordi svikt i finanssystemet kan føre til at tilbudet av kreditt tørker inn og den økonomiske aktiviteten blir redusert. Etter finanskrisen i 2008 har det blitt gjort et omfattende internasjonalt arbeid for å styrke regulering av, og tilsyn med, finansielle markeder og finansforetak. I EU er internasjonale anbefalinger og standarder fulgt opp med nye og endrede reguleringer. Det har gitt vesentlige forbedringer på viktige områder, blant annet ved at finansforetak har blitt bedre i stand til å håndtere økonomiske svingninger. Samtidig har omfanget og kompleksiteten i regelverkene økt vesentlig.

Norske myndigheters bidrag til en konkurransedyktig finanssektor som støtter opp om økonomisk vekst og omstilling, er først og fremst regulering som fremmer finansiell stabilitet og velfungerende markeder, og innbyr til at aktørene i markedet har tillit til det finansielle systemet. Det vil blant annet si at finansforetakene er solide og motstandsdyktige slik at de har evne til å opprette tjenestetilbudet og tilby kapital også i dårlige tider, at forutsetningene for velfungerende konkurranse er til stede, at relevant informasjon er tilgjengelig for aktørene på like vilkår, og at en har et tilstrekkelig forbrukervern. Videre er det viktig at regelverket bygger opp under velfungerende tilgang til internasjonale finansmarkeder, jf. punkt 4.2.

Det er myndighetenes oppgave å sørge for at reguleringen av finansmarkedene balanserer disse hensynene på en god måte, både generelt og i møte med ulike aktørers initiativ til regelverksendringer. Reguleringen av finansmarkedet er omfattende, men myndighetene bør så langt som mulig målrette reguleringen slik at den ikke svekker næringens lønnsomhet og demper omstillingsevnen. Norsk finansnæring har i hovedsak meget god lønnsomhet og foretakene har klart å utvikle næringen gjennom blant annet bruk av ny teknologi.

4.2 Oppdatert og likest mulig regelverk

4.2.1 Generelt

De norske finansmarkedene er dypt integrert med markedene i nordiske EU-land. Norsk finansmarkedsregulering er i stor grad basert på EØS-regler, som igjen ofte bygger på internasjonale anbefalinger. Noe av det viktigste myndighetene gjør for å gi norske aktører gode og forutsigbare rammevilkår er derfor å sikre at norske foretak og markeder kan fortsette å ha en velfungerende tilknytning til det internasjonale og europeiske markedet. Norske myndigheter vurderer også løpende om det er behov for å benytte et ev. handlingsrom til å fastsette krav ut fra nasjonale markedsforhold og prioriteringer.

Den formelle prosessen for å innlemme relevant EU-regelverk i EØS-avtalen starter normalt etter at EU har vedtatt et regelverk, og EU-rettsakten er publisert. Dette betyr at det alltid vil være en viss forsinkelse mellom regelverksutviklingen i EU og EØS/EFTA-landene. Mer av EU-regelverket gis nå i forordninger, som gjelder direkte i EU-landene uten nasjonale tilpasninger eller andre nasjonale gjennomføringsregler. Selv om det oftest gis en overgangsperiode for aktørene til å tilpasse seg nye krav, er det liten tid til nødvendige nasjonale regelverksprosesser i Norge og de andre EØS/EFTA-landene dersom nasjonalt regelverk som gjennomfører rettsaktene, skal tre i kraft samtidig som i EU. EØS-forsinkelsen kan derfor være mer utfordrende når reglene kommer i forordninger enn i direktiver. EØS-forsinkelsen kan også være en særlig utfordring når viktig regelverk for norske aktører vedtas med rask ikrafttredelse eller korte overgangsregler i EU.

Lange perioder der norske aktører må forholde seg til regler som ikke er oppdatert med utviklingen i EU, vil kunne ha negative konsekvenser for norske markeder. Dersom norske foretak en periode f.eks. er underlagt lempeligere regler fordi skjerpede EU-regler ikke er tatt inn i EØS-avtalen, er det en fare for opphopning av risiko i Norge. Motsatt kan norske foretak få lettelser senere enn konkurrenter i EU. Det kan også være tilfeller der norske foretaks markedsadgang eller andre rettigheter i EU kan trues, f.eks. fordi europeiske aktører har begrensninger på handel med foretak som ikke er underlagt den seneste utgaven av et EU-regelverk.

Regjeringen følger regelverksutviklingen i EU tett, og medvirker aktivt for å ivareta norske interesser. Norske myndigheter deltar i ekspertgrupper under Kommisjonen, svarer på offentlige høringer publisert av Kommisjonen, gir skriftlige innspill i samarbeid med de andre EØS/EFTA-landene og har annen kontakt med Kommisjonen, Rådet og Parlamentet. I kontakten med EU fremheves blant annet prinsippet om at lik risiko bør reguleres likt, at nasjonale tilsynsmyndigheter har den beste kunnskapen om nasjonale markeder, og at det er viktig å finne løsninger som også fungerer i to-pilarstrukturen i EØS-avtalen.

De europeiske finanstilsynsmyndighetene EBA, EIOPA og ESMA skal bidra til likere tilsynspraksis, blant annet ved å legge til rette for samarbeid og felles metodikk for de nasjonale tilsynene. I tillegg har de selv myndighet til å gripe inn mot ulovlig markedsatferd som berører kunder i flere land, og avgjøre uenigheter mellom nasjonale tilsyn om saker av betydning for flere land. For EØS/EFTA-landene er det EFTAs overvåkningsorgan som har slik myndighet. Det norske Finanstilsynet er uavhengig og har ansvar for tilsyn i Norge, og sørger for at tilsynsvirksomheten utøves i tråd med nasjonale interesser. Finanstilsynet deltar i de europeiske finanstilsynsmyndighetenes ulike fora, noe som gir en viktig mulighet til medvirkning i en tidlig fase når utkast til regelverk, retningslinjer og anbefalinger utarbeides.

Ved slutten av mars 2025 var det 93 EØS-relevante finansmarkedsrettsakter som var vedtatt og i kraft i EU, men som ennå ikke var tatt inn i EØS-avtalen. Dette er i hovedsak nye rettsakter, og antall utestående rettsakter gjenspeiler derfor takten i EUs regelverksutforming. Departementet vil i det kommende året fortsette arbeidet med å sikre at norske finansmarkedsaktører så langt som mulig står overfor samme regler som aktører i EU. Departementet prioriterer arbeidet med innlemming og gjennomføring av EØS-relevant regelverk høyt. Arbeidet innebærer for det første at departementet deltar aktivt i arbeidet med å bidra til at EØS-relevante rettsakter på finansmarkedsområdet fortløpende kan tilpasses og deretter innlemmes i EØS-avtalen. Arbeidet gjøres sammen med våre EFTA-partnere og i forhandlinger med EU. For det andre forbereder departementet nasjonal gjennomføring med sikte på vedtak i norsk rett så tett opp til innlemmelse i EØS-avtalen som mulig.

I 2025 vil departementet arbeide med innlemmelse og gjennomføring i norsk rett av blant annet:

• Revisjon av kapitalkravsdirektivet for banker (CRD6), som blant annet inneholder endringer i tilsyns- og rapporteringskrav som gjelder håndtering av ESG-risiko, regler som styrker mulighetene for tilsyn og inngripen, og krav til egnethetsvurderinger av daglig ledelse i banker, herunder antihvitvaskingsvurderinger. Finansdepartementet hadde en utredning av norsk gjennomføring av direktivet, utarbeidet av Finanstilsynet, på høring til 31. mars 2025.

• Et regelverk som etablerer en felleseuropeisk standard for grønne obligasjoner. Forordningen ble vedtatt i EU 22. november 2023, og reglene trådte i kraft i EU 21. desember 2024. Nasjonal gjennomføring av reglene er utredet av Finanstilsynet og har vært på høring.

• Endringsdirektiv til verdipapirmarkedsdirektivet (MiFID II) og endringsforordning til verdipapirmarkedsforordningen (MiFIR), som har som mål å forbedre transparens og tilgang til markedsdata, forbedre konkurransevilkårene for handelsplattformer, samt sikre at EUs markedsinfrastruktur forblir konkurransedyktig internasjonalt. Nasjonal gjennomføring av rettsaktene er utredet av verdipapirlovutvalget i NOU 2024: 16. Utredningen er på høring med frist 26. mai 2025.

• Folkefinansieringsforordningen, som fastsetter et rammeverk for lånebasert og egenkapitalbasert folkefinansiering til næringsvirksomhet. Nasjonal gjennomføring er utredet av verdipapirlovutvalget i NOU 2021: 10. Utredningen har vært på høring.

• Forordning som endrer de tre forordningene som opprettet de europeiske finanstilsynsmyndighetene (EUs finanstilsyn). Forordningen gjør også endringer i verdipapirmarkedsforordningen (MiFIR) og referanseverdiforordningen (BMR). Nasjonal gjennomføring av regelverket er utredet av Finanstilsynet. Departementet har sendt høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet på høring med frist 26. mai 2025.

• Nytt kapitaldekningsregelverk for verdipapirforetak, som er bedre tilpasset aktivitetene og risikoene som er forbundet med slike foretak. Nasjonal gjennomføring er utredet av Finanstilsynet og har vært på høring.

• Forordninger som angår derivatmarkedet (tilhørende EMIR-regelverket), med endringsrettsakter som i særlig grad angår sentrale motparter (institusjoner som er spesialisert på risikohåndtering fra en derivathandel er avtalt til den er gjennomført). Rettsaktene skal blant annet bidra til å sikre de kritiske funksjonene til slike sentrale motparter i krisesituasjoner, og bedre identifisere, overvåke og redusere risikoer knyttet til sentrale motparter fra tredjeland som tilbyr sine tjenester i EØS.

• Regelverkspakken «Listing Act» med formål om å lette på administrative byrder for foretak og bidra til lettere tilgang til finansiering gjennom notering på handelsplasser. Et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet om gjennomføring av deler av denne regelverkspakken i norsk rett har vært på høring med høringsfrist 31. mars 2025.

• Revisjon av solvensregelverket for forsikringsforetak (Solvens II) og direktiv om krisehåndtering av forsikringsforetak («IRRD») som pålegger å etablere et rammeverk for krisehåndtering av forsikrings- og gjenforsikringsforetak.

• Forordning som endrer verdipapirsentralforordnigen («CSDR Refit») med sikte på å forenkle regelverket. Departementet har sendt på høring et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet om nasjonal gjennomføring av forordningen med høringsfrist 25. juni 2025.

• Nytt antihvitvaskingsregelverk, bestående av en forordning om et nytt tilsynsbyrå (Anti-Money Laundering Authoritiy – AMLA), en forordning om pliktene for privat sektor (AMLR) og et nytt direktiv om statenes mekanismer mv. for å forebygge og bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering (AMLD6). Samlet kalles dette EUs nye antihvitvaskingspakke eller AML-pakken. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede norsk gjennomføring av pakken, som skal arbeide ut 2025. Se også omtale i punkt 2.5.

• Direktivet om selskapers bærekraftsrapportering (CSRD) er gjennomført i norsk rett, se omtale i punkt 3.7.2, men ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. EU-kommisjonen la 26. februar 2025 frem en pakke med forslag til forenklinger i blant annet CSRD, regnskapsdirektivet og rapporteringsdirektivet, omtalt som «Omnibus I», se punkt 3.7.3 og 4.2.2. Finansdepartementet vil utrede norsk gjennomføring av ev. endringer i CSRD, regnskapsdirektivet og revisjonsdirektivet.

• ESAP-regelverket om etablering av et system for tilgjengeliggjøring av finansiell og ikke-finansiell selskapsinformasjon består av to forordninger og ett direktiv, se omtale i punkt 3.7.4. Finanstilsynet utreder norsk gjennomføring av forventede EØS-regler om ESAP i norsk rett, med frist 3. november 2025.

4.2.2 Forenklinger

Den nye EU-kommisjonen har samtidig med at den la frem sitt arbeidsprogram publisert en egen meddelelse om forenkling1. Forenklingen skal iht. meddelelsen skje både ved at regelverk skal bli enklere å gjennomføre og etterleve og ved at den totale administrative byrden (og ikke bare rapporteringsforpliktelsene) som pålegges næringslivet skal lettes. Tiltakene skal gagne små og mellomstore bedrifter spesielt. Kommisjonen vil drive gjennom forenklingsagendaen ved etter hvert å fremme en hel serie med såkalte omnibus-forslag. Det er lagt opp til at det ila. 2025 vil komme tre slike. Kommisjonen la 26. februar 2025 frem den første pakken om forenkling av regelverket («Omnibus I»). Forslagene gjelder blant annet forenklinger i EU-regler om bærekraftsrapportering og aktsomhetsvurderinger samt i taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet. Forslagene er nærmere omtalt i punkt 3.7.3.

Departementet viser også til at de nordiske finanstilsynsmyndighetene i et felles brev til EUs tre finanstilsynsbyråer i juli i 2024 fremhevet behovet for enklere regelverk på finansområdet.

4.2.3 Nærmere om rammevilkår på bankområdet

God utvikling i norsk økonomi har bidratt til at bankene over flere år har hatt lave utlånstap, god tilgang til finansiering og gode resultater. Norske banker er blant de mest kostnadseffektive og lønnsomme i Europa. Norske banker har opprettholdt markedsandelene over tid i konkurransen med utenlandske banker. Regjeringen er opptatt av at det skal være god konkurranse i det norske bankmarkedet, og at de generelle kravene skal være likest mulig for banker som opererer i Norge, enten de er norske eller utenlandske. Samtidig må bankenes individuelle tilleggskrav samsvare med risikoen den enkelte bank står overfor, slik at banker med risikable utlån får høyere kapitalkrav. Norsk finansmarkedsregulering er i stor grad basert på EU/EØS-regler, og det er viktig at regelverket er mest mulig oppdatert, slik at norske og utenlandske aktører kan konkurrere med samme utgangspunkt. Norske myndigheter har i flere år arbeidet for likere krav for norske og utenlandske banker i Norge.

Anerkjennelse av norske kapitalkrav

Det norske systemrisikobufferkravet og innføringen av gulv for risikovekting av eiendomslån, bidrar til stabilitet og jevnbyrdig konkurranse i det norske bankmarkedet, se punkt 2.2.1. I tråd med anbefalinger fra Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) har en rekke EØS-land anerkjent både det norske systemrisikobufferkravet og de norske risikovektgulvene for eiendomslån. Sverige, Danmark og Finland er blant landene som har anerkjent kravene, og i dagens markedssituasjon er det bare banker fra disse landene kravene er relevante for. Anerkjennelse av kravene er viktig for at tiltakene skal virke etter hensikten.

Beregning av bidrag til innskuddsgarantiordningen

Den norske innskuddsgarantien gjelder generelt innskudd opptil 2 mill. kroner per kunde per bank, se omtalen i punkt 2.2.5. I EU er garantibeløpet 100 000 euro, men dersom banken også har valgt å bli medlem av den norske innskuddsgarantiordningen, er norske kunder av EU-banker dekket opptil 2 mill. kroner. Den norske ordningen dekker da differansen mellom 100 000 euro og 2 mill. kroner. Med utgangspunkt blant annet i nye retningslinjer fra EBA, har Bankenes sikringsfond foreslått en ny modell for hvordan norske filialer av utenlandske banker skal betale bidrag til det norske innskuddsgarantifondet, som i større grad tar hensyn til hvilken risiko bankene utgjør. Forslaget innebærer at bidragene for norske og utenlandske banker blir beregnet på en likere måte. Høringsfristen var 14. februar.

4.2.4 Nærmere om rammevilkår for verdipapirfondsbransjen

Verdipapirmarkedene har som det fremgår av kapittel 3 en viktig rolle i å legge til rette for privat sparing og som finansieringskilde for næringslivet. Fondsnæringen bidrar blant annet med å kanalisere sparemidler til lønnsømme investeringer og er i seg selv en lønnsom næring som bidrar til vekst, sysselsetting og kompetanse på kapitalforvaltningsområdet.

Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsordning der mange andelseiere sammen har plassert midler i verdipapirmarkedet. De vanligste typene av verdipapirfond er aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond.

Et forvaltningsselskap administrerer og forvalter midlene i porteføljen, og forvaltningsselskapet kan være eid av banker, forsikringsselskaper eller andre. Det er mange fondsforvaltere som er aktive i det norske markedet. Figur 4.1 viser markedsandelene til de største forvaltningsselskapene som er etablert i Norge. I tillegg er det et stort antall verdipapirfond (UCITS) etablert i andre EØS-land som markedsføres grensekryssende inn i Norge. Hvert forvaltningsselskap forvalter som regel et stort antall fond med ulike investeringsprofiler.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Verdipapirfondenes forening.

Oversiktlige priser og prisstrukturer som gir aktørene i markedet riktige insentiver er viktig for et velfungerende marked. Finanstilsynet har undersøkt prisene på verdipapirfond, herunder aktivt forvaltede aksjefond, indeksfond, kombinasjonsfond og rentefond, og publisert resultatene fra to undersøkelser i 2024. Undersøkelsene viser at fondstilbydernes prising av fond varierer betydelig. Det er flere eksempler på at prisen på ett og samme verdipapirfond er dobbelt så høyt hos en tilbyder sammenlignet med en annen. Ved langsiktig sparing kan effekten av forskjellen i pris utgjøre store summer, og kunden kan sitte igjen med mindre sparemidler.

Ifølge statistikk fra Verdipapirfondenes forening (VFF) var den totale forvaltningskapitalen i norske forvaltningsselskapers verdipapirfond ved utgangen av 2024 på 2 452 mrd. kroner, en økning på 465 mrd. kroner fra starten av året. Nettotegning i norske forvaltningsselskapers verdipapirfond utgjorde 137,5 mrd. kroner i 2024. Av dette utgjorde nettotegning fra personkunder 49,4 mrd. kroner, noe over 5 mrd. kroner mer enn i det forrige toppåret 2019. Forvaltningskapital for norske privatpersoner var på 648 mrd. kroner i tillegg til at pensjonsmidler med fondsvalg utgjorde 544 mrd. kroner. Utenlandske kunder hadde en forvaltningskapital på 135 mrd. kroner på samme tidspunkt.

Regjeringen er opptatt av å sikre gode konkurransevilkår for fondsforvaltningsbransjen i Norge. Fondsmarkedet kjennetegnes både av at norske investorer lett kan plassere midler i fond etablert i andre EØS-land, og at utenlandske investorer kan plassere midler i fond etablert i Norge. Hensynet til et oppdatert og likest mulig regelverk er derfor viktige også for denne delen av finansnæringen.

Finansdepartementet har den senere tiden også prioritert arbeidet med nasjonale rammevilkår for norske verdipapirfond. Som nevnt i punkt 4.1 må også regelverket for fondsbransjen ta hensyn til at næringen bør ha konkurransedyktige betingelser, at foretakene er solide og at forbrukernes rettigheter ivaretas.

Skatt

Finansdepartementet sendte 30. januar 2025 et forslag til endringer i skattereglene for verdipapirfond på høring. Forslaget vil motvirke dobbel skattlegging og gi norske fond bedre rammevilkår, samtidig som mulighetene for utilsiktede tilpasninger vil bli redusert. Etter å ha mottatt ulike innspill til forslaget, sendte departementet 24. mars et brev til Finans Norge hvor departementet varsler at det vil bli vurdert endringer i forslaget om at selskapers investering i fondskonto ikke skal være omfattet av fritaksmetoden. Av brevet fremgår det at både ikrafttredelsen og selve løsningen vil bli vurdert nærmere.

Valutasikring av andelsklasser

Verdipapirfond kan deles i andelsklasser etter størrelsen på andelseiernes innskutte kapital. Et fond kan ha andelsklasser med ulik utstedelsesvaluta slik at forvaltningsselskapet kan tilby investorer å handle andeler i en annen valuta enn den som er grunnlag for beregningen av fondets verdi. Finansdepartementet fastsatte 6. november 2024 forskriftsregler om adgang til valutasikring av andelsklasser. Endringen åpner for at forvaltningsselskapet kan tilby valutasikring innenfor en andelsklasse slik at investorer kan gis sikring mot svingninger i valutakursen mellom investors handelsvaluta og fondets valuta. Tidligere måtte slik valutasikring gjelde for hele fondet samlet, mens det nå er åpnet for at det kan gjøres for den enkelte andelsklasse.

Inntektsdelingsavtaler

Finansdepartementet ba 18. desember 2024 Finanstilsynet om å revurdere forvaltningsselskapers adgang til å inngå såkalte inntektsdelingsavtaler overfor profesjonelle investorer. Slike avtaler innebærer en form for «rabattavtale» med enkelte kunder ved at fondene kan fastsette differensiert forvaltningsgodtgjørelse for profesjonelle investorer uten å gå veien om å opprette egne andelsklasser for disse investorene. Inntektsdelingsavtaler er tillatt (innenfor nærmere rammer) i mange EU-land. Departementet sendte 27. mars 2025 et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet om å åpne for inntektsdelingsavtaler mellom forvaltningsselskap og andelseiere på høring. Høringsfristen er 23. mai. Et hovedformål med endringen er å styrke norske forvaltningsselskapers konkurranseevne.

Tilgang til opplysninger fra folkeregisteret.

FIN ba 17. januar 2024 Finanstilsynet om å lage utkast til høringsnotat som gir utvidet tilgang til opplysninger (både taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte) i Folkeregisteret, i tråd med innspill fra bransjen. Hensikten med en slik ev. endring vil være å forenkle blant annet etablering av kundeforhold og oppfyllelse av plikter etter hvitvaskingsloven. Finanstilsynet vil komme tilbake til departementet med utkast til høringsnotat innen 1. oktober 2025.

4.2.5 Nærmere om regulering av markedet for kryptoeiendeler

Finansdepartementet la 7. mars 2025 frem et forslag om gjennomføring av EUs forordning om markeder for kryptoeiendeler (MiCA-forordningen) i en ny lov om kryptoeiendeler, jf. Prop. 55 LS (2024–2025). Gjennomføring av forordningen i norsk rett gir et nytt rammeverk for kryptoeiendeler og tilbydere av kryptoeiendelstjenester. Reglene skal bidra til å fremme innovasjon samtidig som hensyn til investorbeskyttelse, markedsintegritet og finansiell stabilitet ivaretas. Forordningen inneholder felleseuropeiske regler om utstedelse, offentlig tilbud og opptak til handel av kryptoeiendeler og regler for ytere av tjenester knyttet til kryptoeiendeler. Forordningen inneholder videre regler om forebygging av, og forbud mot, markedsmisbruk, herunder misbruk av innsideinformasjon og markedsmanipulasjon i kryptoeiendelsmarkedet.

Hvitvaskingsregelverket inneholder bestemmelser om betalingstjenesteyteres plikt til å sørge for at nærmere bestemte opplysninger skal følge med overføringer av penger. Reglene gjennomfører EUs TFR I-forordning. Finansdepartementet la 7. mars 2025 også frem et forslag om gjennomføring av EUs TFR II-forordning i hvitvaskingsregelverket. Den oppdaterte forordningen utvider virkeområdet til reglene om hvilke opplysninger som skal følge med overføringer av penger, til å gjelde også for overføringer av kryptoeiendeler. I tillegg underlegges tjenesteytere som overfører kryptoeiendeler hvitvaskingsregelverket, slik at kryptoeiendelstjenesteyterne blir rapporteringspliktige på lik linje med banker og andre betalingstjenesteytere. TFR II-forordningen er del av det større arbeidet i EU med å regulere markedet for kryptoeiendeler, blant annet for å forebygge og bekjempe risiko for hvitvasking og terrorfinansiering i kryptomarkedet.

4.2.6 Nærmere om regulering av kredittjenestevirksomheter og kredittkjøpere

Direktiv (EU) 2021/2167 om kredittjenestevirksomheter og kredittkjøpere (også kalt «non-performing loans»-/NPL-direktivet) ble vedtatt i EU i november 2021, med gjennomføringsfrist for EU-landene 29. desember 2023. Det er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Formålet med NPL-direktivet er å styrke/forbedre annenhåndsmarkedet for lån som er ytt av kredittinstitusjoner (banker og kredittforetak) og som er misligholdt. Dette skal gjøre det lettere for kredittinstitusjoner å få misligholdte lån ut av sine balanser, for å skape mer rom for nye utlån. Foretak som driver såkalt kredittjenestevirksomhet («credit servicers»), skal etter direktivet underlegges krav om konsesjon og tilsyn, mens det ikke skal være krav om konsesjon for foretak som kjøper misligholdte fordringer («credit purchasers»/»kredittkjøpere»), samtidig som direktivet setter visse krav til nasjonal regulering også av denne type virksomhet.

Justis- og beredskapsdepartementet har, i forbindelse med et større arbeid for å forberede forslag til ny inkassolov, hatt utkast til norsk gjennomføring av deler av NPL-direktivet på høring til 10. februar 2025. Direktivets krav til regler om inndriving av de fordringstypene som er omfattet av direktivet og om konsesjon, tilsyn mv. for foretak som skal drive kredittjenestevirksomhet, foreslås gjennomført ved generelle regler om inkassovirksomhet og ved at slike foretak skal ha konsesjon som inkassoforetak. Det er i høringsnotatet vist til at virkeområdet for NPL-direktivet er forskjellig fra, og mye mindre enn, virkeområdet for gjeldende inkassolovgivning, jf. at direktivet bare gjelder kredittinstitusjoners fordringer som etter mislighold er kjøpt opp av en ikke-kredittinstitusjon, mens inkassolovgivningen gjelder utenrettslig inndriving av alle typer forfalte pengekrav.

Finansdepartementet har i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet bedt Finanstilsynet om både å avklare hvilke deler av direktivet som bør gjennomføres gjennom regelverk på hhv. Justis- og beredskapsdepartementets og Finansdepartementets område, og å utarbeide et høringsnotat med utkast til nødvendige lov- og forskriftsregler for å gjennomføre direktivbestemmelser innenfor Finansdepartementets område. Frist for arbeidet er satt til 20. juni 2025.