5 Virksomheten til Norges Bank i 2024

5.1 Innledning

Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet og forvalte store verdier på vegne av fellesskapet. Banken har utøvende og rådgivende oppgaver i pengepolitikken og skal bidra til robuste og effektive betalingssystem og finansmarkeder. Norges Bank forvalter egne valutareserver og Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av staten.

Virksomheten til Norges Bank er regulert i sentralbankloven. Retningslinjene for pengepolitikken er fastsatt av regjeringen i en egen bestemmelse fra 13. desember 2019 om pengepolitikken. Oppgaven med å forvalte Statens pensjonsfond utland er delegert til Norges Bank i mandat fastsatt av Finansdepartementet, med hjemmel i lov om Statens pensjonsfond. Oppgaven med å forvalte statsgjelden er gitt Norges Bank i et mandat fastsatt med hjemmel i sentralbankloven.

5.2 Ledelse og administrasjon

De øverste organene i Norges Bank er hovedstyret, komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet og representantskapet. Loven fastsetter at sentralbanksjefen skal være daglig leder for Norges Bank, men at hovedstyret skal ansette en egen daglig leder av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland.

Hovedstyret består av sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene og seks eksterne styremedlemmer. De oppnevnes alle av Kongen i statsråd. To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte for å delta i behandlingen av administrative saker. Hovedstyret ledes av sentralbanksjefen og skal sørge for en forsvarlig og effektiv organisering av bankens virksomhet. Hovedstyret fastsetter strategi for virksomheten og behandler hvert år forslag til budsjett for kommende driftsår, samt godkjenner årsberetning og årsregnskap før fastsettelse i representantskapet.

Hovedstyret har det øverste ansvaret for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland og for fagsaker i sentralbankvirksomheten som ikke hører under komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Hovedstyret har videre ansvar for å påse at virksomheten er underlagt god styring og kontroll og benytter internrevisjonen til uavhengig vurdering av risikostyring og internkontroll.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet består av sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene og to eksterne medlemmer. De oppnevnes alle av Kongen i statsråd. Sentralbanksjefen leder komiteen. Komiteen har ansvaret for Norges Banks utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken og i arbeidet for finansiell stabilitet.

Representantskapet er Norges Banks tilsyns- og kontrollorgan og har et overordnet ansvar for å føre tilsyn med virksomhetens drift og etterlevelse av lover og regler. Representantskapet er valgt av Stortinget og består av 15 medlemmer. Representantskapet vedtar årlig budsjettet for Norges Bank, fastsetter årsregnskap og velger revisor. Representantskapet har sitt eget tilsynssekretariat som utfører sekretariats- og tilsynsoppgaver på vegne av representantskapet.

5.3 Arbeidet med finansiell stabilitet

Norges Bank overvåker kilder til sårbarhet og risiko i det finansielle systemet og vurderer tiltak som kan forebygge finansiell ustabilitet. Norges Bank har beslutningsmyndighet for motsyklisk kapitalbuffer og et formalisert rådgiveransvar for systemrisikobufferen i bankene. De to bufferkravene utgjør en vesentlig del av bankenes samlede kapitalkrav. Komiteen beslutter motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal og gir råd om systemrisikobuffer minst hvert annet år.

Den motsykliske kapitalbufferen skal gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer har vært på 2,5 pst. siden første kvartal 2023.

Systemrisikobufferen skal bidra til at bankene holder tilstrekkelig kapital for å motstå fremtidige tilbakeslag. Komiteen besluttet i mai 2024 å gi Finansdepartementet råd om å opprettholde kravet til systemrisikobuffer på 4,5 pst. I vurderingen vektla komiteen særlig at mange husholdninger har høy gjeld, og at bankene har høy eksponering mot næringseiendom. I tillegg la komiteen vekt på at bankene har store utlån til kunder utsatt for klimaomstilling, og at en banks finansiering er en annen banks likviditetsreserve. Finansdepartementet besluttet i august å holde kravet uendret på 4,5 pst., i tråd med rådet fra Norges Bank.

Norges Bank vurderer at det norske finansielle systemet er robust. De aller fleste husholdninger og foretak har klart å betjene gjelden i møte med høy prisvekst og økte renter. Samtidig er det viktig at motstandskraften i det finansielle systemet opprettholdes, slik at sårbarheter ikke forsterker et økonomisk tilbakeslag.

Boligprisene steg 6,4 pst. gjennom fjoråret. Kredittveksten økte noe gjennom høsten 2024, men var fortsatt på et lavt nivå ved utgangen av året, etter å ha falt over lengre tid. De siste årene har husholdningenes gjeld vokst mindre enn inntektene. Høy prisvekst og økte renter har ført til at de fleste husholdninger har fått en strammere økonomi. Mislighold av gjeld har imidlertid holdt seg på et lavt nivå. Det må blant annet ses i sammenheng med at mange er i jobb, og at de fleste husholdningene har hatt et godt utgangspunkt med finansielle buffere.

Økte renter har svekket lønnsomheten i næringseiendomsforetakene. De beregnede salgsprisene på næringseiendom var uendret i 2024, etter å ha falt kraftig gjennom 2023. Høy sysselsetting og vekst i leieinntekter gjør at de fleste næringseiendomsforetak klarer å dekke de økte rentekostnadene med løpende inntjening. Gjennom 2024 falt kredittpåslagene på næringseiendomsforetakenes bank- og obligasjonsfinansiering. Det har trolig redusert refinansieringsrisikoen for gjelden som forfaller de neste årene. Norges Bank vurderer at utsiktene for næringseiendom er noe bedret i 2024 sammenliknet med året før.

Andelen konkurser i norske foretak har økt de siste årene. I 2024 har det vært en særlig sterk økning i andelen konkurser blant eiendomsutviklere. For de fleste andre næringer har det også vært noe økning i konkurser, men for disse var andelen ved utgangen av året fortsatt lavere enn før pandemien.

Norske banker oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin og er godt rustet til å tåle økte tap. I 2024 har bankene hatt høy lønnsomhet og god tilgang til både innskudds- og markedsfinansiering. Både kredittverdige foretak og husholdninger har hatt god tilgang på kreditt gjennom året.

5.4 Betalingssystemer, sedler og mynter

Norges Bank skal fremme et effektivt og sikkert betalingssystem. Norges Bank opererer øverste oppgjørssystem for betalinger mellom bankene i Norge og utsteder sedler og mynter. Norges Bank overvåker betalingssystemet og annen finansiell infrastruktur, bidrar til beredskapsløsninger og er tilsynsmyndighet for interbanksystemer. Den finansielle infrastrukturen vurderes som sikker og effektiv. Driften har vært stabil, og betalinger kan gjennomføres raskt og til lave samfunnsøkonomiske kostnader.

5.4.1 Norges Banks oppgjørssystem

Norges Banks oppgjørssystem (NBO) utgjør kjernen i betalingssystemet. I NBO foretas oppgjør av betalinger mellom banker og andre foretak i finansiell sektor som har konto i Norges Bank. De fleste betalinger i norske kroner blir derfor i siste instans gjort opp i NBO.

Driften av oppgjørssystemet har vært stabil gjennom året, og det ble i gjennomsnitt gjort opp betalinger for 350 mrd. kroner hver dag. Ved utgangen av året hadde bankene folio- og reserveinnskudd i Norges Bank på i alt 38 mrd. kroner.

Vi utreder fremtidens betalingssystem. I november signerte Norges Bank en avtale om å delta i eurosystemets samarbeid om TARGET Instant Payment Settlement (TIPS) for realtidsbetalinger. TIPS-løsningen legger til rette for en god utvikling av norske realtidsbetalinger, og vil medføre at Norges Bank får en tydeligere rolle i realtidsoppgjørene. TIPS for realtidsbetalinger i norske kroner planlegges innført i 2028.

Norges Bank har i 2024 utredet hvorvidt neste generasjon av NBO skal bygge videre på dagens modell med eget system for Norges Bank, eller om vi skal delta i eurosystemets samarbeid om TARGET T2. Hovedstyret besluttet i begynnelsen av 2025 å innlede formell dialog med Den europeiske sentralbanken (ECB) om deltakelse i oppgjørssystemet T2.

Uavhengig av dette retningsvalget er det vedtatt tiltak for å gjøre oppgjørssystemet mer komponentbasert, i tråd med prinsipper for IT-arkitektur i sentralbankvirksomheten. Tiltakene omfatter å skille ut funksjoner for gjennomføring av pengepolitikk og likviditetsstyring og å etablere en nasjonal beredskapsløsning for NBO. Tiltakene vil styrke beredskapen og også forenkle overgang til nytt oppgjørssystem.

5.4.2 Kontanter

Norges Bank har ansvar for å dekke samfunnets etterspørsel etter kontanter både i normale tider og i beredskaps- og krisesituasjoner gjennom å forsyne bankene med kontanter.

Mengden kontanter i omløp var i snitt i overkant av 38,5 mrd. kroner i 2024, som er noe lavere enn de foregående årene.

Selv om kontantbruken er svært lav i internasjonal sammenheng, bidrar kontanter til finansiell inkludering og har en viktig beredskapsrolle.

De siste årene har det kommet på plass flere reguleringer for å øke kontantenes tilgjengelighet ved å tydeliggjøre bankenes plikt til å tilby kundene kontanttjenester. I 2024 ble også forbrukeres rett til å betale med kontanter tydeliggjort i finansavtaleloven. I sum bidrar dette til at publikum har en reell mulighet til å skaffe til veie og bruke kontanter, og at kontanter dermed kan fylle sine funksjoner i betalingssystemet.

5.4.3 Digitale sentralbankpenger

Norges Bank vurderer om innføring av digitale sentralbankpenger (DSP) er et egnet virkemiddel for at det skal være attraktivt, effektivt og sikkert å betale i norske kroner også i fremtiden.

Norges Bank har utredet ulike sider ved DSP siden 2016. Målsettingen med en eventuell innføring av DSP er at det skal bidra til innovasjon i betalingssystemet ved bruk av ny teknologi samt skal styrke betalingsberedskapen. Det kan også være andre gevinster ved DSP, for eksempel dersom DSP får status som tvungent betalingsmiddel.

I utredningen analyseres aktuelle bruksområder og egenskaper ved DSP, og det utføres eksperimentell testing av betalinger med DSP i et testmiljø. Private banker og andre foretak i finansiell sektor har vært invitert til å delta i testingen. Norges Bank samarbeider også med andre sentralbanker og internasjonale organisasjoner i utredningsarbeidet.

I utredningen skilles det mellom kunderettede DSP og DSP for oppgjør. Kunderettede DSP vil være allment tilgjengelige for publikum på linje med kontanter og bankinnskudd.

DSP for oppgjør vil kun være tilgjengelige for banker og andre foretak i finansiell sektor med konto i sentralbanken. Denne typen DSP vil kunne benyttes til oppgjør på tilsvarende måte som sentralbankreserver i dagens oppgjørssystem, men i en annen teknologisk form. DSP for oppgjør får økende oppmerksomhet internasjonalt.

Utredningen vil bli ferdigstilt i løpet av 2025.

5.4.4 Sikkerhet og beredskap i betalingssystemet

Den geopolitiske utviklingen de siste årene gjør arbeidet med sikkerhet og beredskap i betalingssystemet både viktigere og mer krevende enn tidligere. Rask teknologisk utvikling, økt internasjonalisering og et mer komplekst betalingssystem har forsterket dette.

Førstelinjeforsvaret vil alltid ligge hos den enkelte virksomhet. Norges Bank fører tilsyn med og overvåker betalingssystemet for å bidra til et sikkert og effektivt betalingssystem. Videre samarbeider Norges Bank med aktørene i betalingssystemet og andre nasjonale myndighetsorganer om ulike tiltak for å styrke beredskapen. Blant annet bidrar banken i arbeidet med testing av cybersikkerhet for kritiske funksjoner og utforming av rammeverk for vurdering av IKT-relatert risiko.

5.5 Utøvelse av pengepolitikken

Norges Bank er den utøvende og rådgivende myndigheten i pengepolitikken. Formålet for sentralbankvirksomheten er, i henhold til sentralbankloven § 1-2, å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. I tillegg skal sentralbanken bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.

I tråd med sentralbankloven rapporter departementet i årlig melding til Stortinget om komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitets utøvelse av skjønnsmyndighet og gir en vurdering av komiteens måloppnåelse. I sine vurderinger bygger Finansdepartementet blant annet på uavhengige eksperter, som Norges Bank Watch, OECD og IMF. Punkt 5.5.1 beskriver Norges Banks skjønnsutøvelse i pengepolitikken i 2024, punkt 5.5.2 inneholder vurderingene fra Norges Bank Watch og punkt 5.5.3 departementets vurderinger av Norges Banks skjønnsutøvelse i pengepolitikken og fastsettelse av krav til motsyklisk kapitalbuffer i 2024.

5.5.1 Norges Banks skjønnsutøvelse i pengepolitikken i 2024

Det avholdes normalt åtte rentemøter i året i Norges Banks komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Fire av møtene etterfølges av pressekonferanse og publisering av Pengepolitisk rapport (PPR). På de øvrige fire møtene publiseres en pressemelding med offentliggjøring av rentebeslutningen og en kort omtale av pengepolitiske vurderinger som ligger til grunn. I 2024 ble det avholdt pressekonferanse også for de mellomliggende rentemøtene.

Ved inngangen til 2024 var styringsrenten på 4,5 pst., og rentebanen fra desember 2023 indikerte en styringsrente som ville bli liggende på dette nivået frem til høsten 2024, før den gradvis ville settes ned. Ved utgangen av 2026 var styringsrenten anslått å være 3 pst. Styringsrenten ble holdt fast på 4,5 pst. gjennom hele 2024, mens rentebanen ble løftet gjennom året. I Pengepolitisk rapport fra desember 2024 signaliserte Norges Bank at renten ville settes ned i mars 2025, og at den vil være 3 pst. ved utgangen av 2027.

På rentemøtet i januar 2024 var konsumprisveksten kommet godt ned fra toppen, men den var fortsatt klart over målet. Den underliggende prisveksten viste en tolvmånedersvekst på 5,5 pst. i desember. Også hos våre handelspartnere hadde prisveksten avtatt mye gjennom fjoråret, men fraktpriser hadde steget noe den siste tiden som følge av uroligheter i Rødehavet. Nedgangen i prisvekst hadde bidratt til forventninger om at sentralbankene i mange land ville sette ned renten i løpet av våren. Her hjemme indikerte fremtidsrentene i finansmarkedet forventninger om rentekutt til sommeren. Både prisveksten og den økonomiske aktiviteten hadde vært om lag som banken hadde anslått i desember, mens kronen var noe sterkere. Etter bankens vurdering var renten nå tilstrekkelig høy for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Samtidig viste banken til at høy lønnsvekst og svakere krone trolig ville bremse den videre nedgangen i prisveksten, og at det derfor trolig ville være behov for å holde renten oppe en god stund fremover.

I mars hadde sterke makroøkonomiske nøkkeltall, særlig i USA, bidratt til å skyve forventingene til tidspunktet for første rentenedsettelse ut i tid, både ute og her hjemme. Aktiviteten i norsk økonomi hadde vært høyere enn banken hadde anslått, som særlig ble knyttet til høyere konsum i husholdningene og høyere offentlig etterspørsel. Prisveksten hadde vært litt lavere enn anslått, men var fortsatt klart over målet. Etter en periode med avtakende press i økonomien vurderte banken nå kapasitetsutnyttingen å være nær et normalt nivå. I vurderingen av renteutsiktene bemerket banken at dersom renten settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt, blant annet fordi kronen kan svekke seg. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn nødvendig. Banken mente at en renteutvikling om lag som prognosen i Pengepolitisk rapport fra desember, ville gi en god avveiing mellom målene i pengepolitikken. Rentebanen viste en styringsrente som ble liggende på 4,5 pst. frem til høsten 2024, før den gradvis ville avta.

På rentemøtet i mai hadde sentralbankene ute holdt styringsrentene i ro, og det var forventninger om at rentene ville holdes oppe lenger. Også i Norge pekte forventningene mot at styringsrenten ville holdes oppe lenger og først bli satt ned i desember. Både aktiviteten og sysselsettingen hadde vært litt høyere enn anslått av banken, og det var utsikter til høyere lønnsvekst. På den annen side hadde prisveksten vært litt lavere enn ventet. Arbeidsledigheten holdt seg lav, men hadde økt noe over tid, blant annet som følge av at mange ukrainske flyktninger hadde meldt seg som ledige hos NAV. I sine pengepolitiske vurderinger la banken vekt på at lønnsveksten kunne se ut til å bli høyere enn ventet, det var forventninger om høyere renter ute og kronen var noe svakere enn anslått. Banken besluttet å holde styringsrenten uendret, og vurderte at ny informasjon pekte mot behovet for å holde renten oppe noe lenger enn de tidligere hadde sett for seg.

I forkant av rentemøtet i juni hadde enkelte sentralbanker kuttet styringsrenten for første gang, blant annet i Sverige og euroområdet. Prisveksten hos våre handelspartnere hadde avtatt og var i flere land kommet under 3 pst. Det var særlig prisveksten på varer som hadde avtatt, mens tjenesteinflasjonen holdt seg oppe. Lønnsveksten var samtidig på vei ned hos våre handelspartnere. Den økonomiske aktiviteten hadde vært noe høyere enn lagt til grunn av banken, både hos våre handelspartnere og her hjemme. Bedriftene i bankens regionale nettverk meldte om økt optimisme, men med store næringsvise forskjeller. Bygge- og anleggsnæringen skilte seg særlig ut, med en ventet videre nedgang i aktiviteten. Konsumet i husholdningene hadde derimot vist tegn til å ta seg opp, og sysselsettingen hadde steget mer enn banken ventet. Kapasitetsutnyttingen ble nå vurdert av banken til å være høyere enn tidligere anslått. Banken viste til at høy lønnsvekst, svak produktivitetsvekst og en svakere krone kunne holde prisveksten oppe fremover. Etter bankens vurdering var renten fortsatt høy nok til å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid, men at det ville bli behov for å holde renten oppe noe lenger enn tidligere anslått. Prognosen for styringsrenten indikerte nå at renten ville bli liggende på 4,5 pst. ut året, før den gradvis ville settes ned. Banken uttalte at dersom kapasitetsutnyttingen øker eller kronen svekker seg, slik at lønns- og prisveksten holder seg oppe lenger, kunne det bli behov for å sette renten opp. På den annen side ville en større økning i arbeidsledigheten enn ventet, eller en prisvekst som avtok raskere, kunne føre til at renten ble satt ned tidligere enn ventet.

Tidlig i august var det store svingninger i internasjonale finansmarkeder. Bakteppet var svakere amerikanske arbeidsmarkedstall enn ventet, som førte til at renter og aksjeindekser falt kraftig. Bevegelsene var spesielt store i japanske finansmarkeder, der en overraskende renteheving fra sentralbanken i Japan bidro til avvikling av handler som var inngått for å tjene på rentedifferansen1. Kronen, som hadde svekket seg gjennom sommeren, svekket seg ytterligere i forbindelse med markedsuroen. Uroen avtok relativt raskt, men forventningene til styringsrentene falt og det var ventet at sentralbankene skulle kutte renten i flere omganger i løpet av høsten. Sentralbanken i Storbritannia hadde nå også kuttet renten for første gang. Her hjemme hadde prisveksten avtatt mer enn banken ventet, mens arbeidsledigheten var litt høyere enn ventet. Samtidig hadde kronen svekket seg, og vært svakere enn banken la til grunn. Banken var på den ene siden opptatt av at dersom renten settes ned for tidlig, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn nødvendig. Banken holdt styringsrenten uendret, og deres vurdering var at det trolig ville være behov for å holde renten oppe en god stund fremover. I omtalen av risikobildet var banken særlig opptatt av utviklingen i kronekursen og hvilken virkning den kan ha på prisveksten.

I september hadde prisveksten falt videre og nærmet seg inflasjonsmålene i flere land. Mange sentralbanker kommuniserte at de nå var tryggere på at prisveksten ville ligge nær inflasjonsmålet fremover, og at det ikke lenger var behov for en like innstrammende pengepolitikk. Flere sentralbanker hadde også begynt å sette ned renten. Prisveksten i Norge hadde også avtatt videre, og underliggende prisvekst var i august kommet ned på 3,2 pst., delvis hjulpet av reduksjonen i barnehagesatsene. Den økonomiske veksten var noe lavere enn ventet av banken, og ble særlig dempet av fall i bolig- og foretaksinvesteringer. Samtidig ventet bedriftene i regionalt nettverk høyere vekst i aktiviteten i andre halvår. Banken viste til at høy lønnsvekst og svak produktivitetsvekst trolig ville holde bedriftenes kostnader høye fremover. Etter bankens vurdering var det fortsatt behov for å holde renten oppe en stund til, men tidspunktet for å sette renten ned nærmet seg. Prognosen for styringsrenten tydet på at den ville bli liggende på 4,5 pst. ut året, med en litt raskere nedgang i renten gjennom 2025 enn i prognosen fra juni. Banken bemerket at prisveksten over tid hadde vært lavere enn anslått, og at det underliggende inflasjonspresset kunne være svakere enn banken la til grunn. Dersom det ble utsikter til at prisveksten kom raskere ned til målet, eller norsk økonomi fikk en kraftigere oppbremsing, kunne renten bli satt raskere ned. På en annen side hadde kronen igjen svekket seg. Dersom kronen svekket seg videre eller kapasitetsutnyttingen økte mente banken at det kunne bli behov for en høyere rente.

På rentemøtet i november hadde prisveksten i flere land kommet ned på nivåer nær inflasjonsmålene, og den amerikanske sentralbanken hadde også satt ned styringsrenten. Forventninger ute var at styringsrentene skulle settes videre ned, men renteforventingene hadde økt. I Norge pekte forventningene i pengemarkedet mot at renten skulle settes ned i løpet av første kvartal 2025. Prisveksten hadde kommet ned, og viste i september en tolvmånedersvekst på 3,0 pst., som var litt lavere enn banken ventet. Kronen hadde svekket seg noe, og særlig mot dollaren som styrket seg i forbindelse med valget i USA. Banken bemerket igjen at prisveksten hadde avtatt raskere enn ventet det siste året og at den også i september var lavere enn anslått. På den annen side påpekte banken at renteforventningene ute hadde økt, og kronen hadde vært litt svakere enn lagt til grunn. Etter bankens vurdering var det fremdeles behov for en innstrammende pengepolitikk, og banken viste til at utsiktene for norsk økonomi var lite endret fra forrige rentemøte. Prognosene for styringsrenten viste da en gradvis nedgang i renten fra første kvartal 2025.

På rentemøtet i desember hadde det blitt klart at et administrasjonsskifte i USA nærmet seg, og med det økt risiko for internasjonale handelskonflikter. I sine pengepolitiske vurderinger skrev banken at usikkerhet om handelspolitikken trolig vil dempe veksten i euroområdet, men at denne likevel var ventet å tilta litt fremover. Veksten i USA ble på sin side anslått å avta, men fra høye nivåer. Markedsaktører ventet nå færre rentekutt i USA, mens den europeiske sentralbanken var ventet å sette ned renten litt raskere. Veksten i norsk økonomi hadde vært noe høyere enn banken la til grunn, og de anslo et høyere aktivitetsnivå i fastlandsøkonomien også fremover. Det skyldtes blant annet mer ekspansiv finanspolitikk, høyere konsum i husholdningene og høyere petroleumsinvesteringer enn tidligere lagt til grunn. Samtidig ble det pekt på at mulige handelshindre utgjør en risiko, særlig for norsk eksport og bedrifters investeringsvilje. Banken pekte også på at utslagene i finansmarkedene kan bli store ved betydelige endringer i handelspolitikken. Prisveksten hadde avtatt videre og nærmet seg målet på 2 pst. Selv om aktiviteten hadde vært høyere enn ventet, bemerket også banken at inflasjonspresset så ut til å ha vært svakere enn tidligere ventet. Banken ønsket ikke å bremse aktiviteten i økonomien mer enn nødvendig for at prisveksten skulle komme ned til målet innen rimelig tid, og signaliserte at styringsrenten mest sannsynlig ville settes ned i mars 2025.

5.5.2 Vurderinger fra andre

Hvert år oppnevner Center for Monetary Economics (CME) ved Handelshøyskolen BI en ekspertgruppe som skal evaluere utøvelsen av pengepolitikken det foregående året. Ekspertgruppen legger frem en rapport, kalt Norges Bank Watch (NBW), delfinansiert av Finansdepartementet. Rapporten benyttes blant annet som bakgrunn for omtalen i finansmarkedsmeldingen.

I rapporten fra 2025 viser gruppen til at Norges Banks kommunikasjon var effektiv og at reaksjonsmønsteret var godt forstått av markedsaktørene. Ifølge gruppen ble ikke markedet overrasket ved noen av de åtte kunngjøringene i 2024.

For å kunne vurdere Norges Banks beslutninger basert på informasjonen som var tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet, har gruppen utviklet en enkel empirisk modell. Basert på denne finner gruppen at det hadde vært mulig å treffe bedre enn Norges Banks inflasjonsanslag, som gjennomgående var for høye i 2024. En kontrafaktisk analyse indikerer at renten kunne vært høyere inn i 2024, og at prosessen med å sette ned renten kunne ha startet allerede i midten av 2024. For høye inflasjonsanslag trekker også isolert sett i retning av en lavere rente.

Gruppen mener likevel at rentenivået i 2024 kan forsvares ut fra risikohensyn. Norges Banks indikatorer for usikkerhet har over en lengre tid vist betydelig oppsiderisiko for inflasjonen, og lite nedsiderisiko for vekstutsiktene, noe som gruppen mener støtter den valgte politikken:

« … selv om kontrafaktiske estimater antyder at en mer duete pengepolitikk kunne vært fulgt i 2024, finner vi at risikovurderinger og bankens avveiing mellom inflasjon og økonomisk vekst tilsier at Norges Bank utviste godt skjønn og førte en godt tilpasset pengepolitikk.»

Videre roser gruppen Norges Bank for å inkludere kvantitative mål på usikkerhet i sine analyser og ser gjerne at banken fortsetter arbeidet med å innlemme mer formelle risiko- og scenariovurderinger i sin pengepolitiske kommunikasjon.

Gruppen anbefaler samtidig at banken ser nærmere på rollen som internasjonale impulser spiller. Gruppen finner at Norges Bank responderer på utenlandske sjokk med en forsinkelse, og mener at banken bør utvikle systematiske metoder for kunne vurdere når internasjonale forhold bør få større vekt i pengepolitikken.

I sin årlige gjennomgang av norsk økonomi anbefalte styret i Det internasjonale pengefondet (IMF) at den stramme pengepolitikken burde videreføres for å sikre at inflasjonen fortsetter å avta ned mot målet og unngå at inflasjonsforventningene tiltar. IMF la vekt på at inflasjonen bare gradvis har avtatt og at lavere inflasjon er den fremste utfordringen i den økonomiske politikken. De anbefalte at renten holdes høy frem til inflasjonen er kommet ned på mer varig basis. Også OECD vurderte norsk økonomi i juni 2024 (OECD Economic Surveys: Norway 2024). OECD mente at en styringsrente på 4,5 pst. var riktig og anbefalte at pengepolitikken ble holdt tilstrekkelig stram til Norges Bank er trygge på at inflasjonen er på vei ned mot målet.

5.5.3 Departementets vurderinger av Norges Banks skjønnsutøvelse i pengepolitikken og fastsettelse av krav til motsyklisk kapitalbuffer i 2024

Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Ordet «høy» innebærer en tydelig markering av hensynet til produksjon og sysselsetting. I uttrykket «bidra» ligger det at Norges Bank ikke kan ha et hovedansvar for å skape en høy produksjon og sysselsetting, men at dette hensynet skal inngå i de avveiinger banken foretar, se Prop. 97 L (2018–2019) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven), kapittel 13. Renten er det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken. Mandatet for pengepolitikken ble modernisert i 2018. Hensynet til produksjon og sysselsetting fikk da en mer fremtredende rolle enn tidligere, og hensynet til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser ble tatt inn.

Gjennom 2024 ble styringsrenten holdt uendret på et nivå som etter bankens syn har virket innstrammende, for å bringe prisveksten tilbake mot målet. Konsumprisveksten er kommet betydelig ned fra de høye nivåene for ett og to år siden. Norges Bank har etter departementets vurdering også tatt betydelig hensyn til produksjonen og sysselsettingen i rentesettingen. Den registrerte arbeidsledigheten har holdt seg lav. Avveiingen mellom å få inflasjonen ned og holde produksjonen og sysselsettingen høy kommer blant annet til syne ved at prisveksten i bankens prognoser ikke kommer tilbake til målet før etter utgangen av prognoseperioden, mens arbeidsledigheten holder seg under det historiske gjennomsnittet for de siste tjue årene.

Inflasjonen kom betydelig ned i løpet av 2024. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) gikk ned fra 4,7 pst. i januar til 2,2 pst. i desember, mens tilsvarende nedgang i konsumprisindeksen justert for avgifter og energivarer (KPI-JAE) gikk ned fra 5,3 pst. til 2,7 pst. i samme periode. Prisstigningen tiltok noe i starten av 2025. Arbeidsledigheten gikk litt opp i 2024, men var fortsatt lav sammenlignet med sitt gjennomsnitt for de siste tjue årene, og sysselsettingen steg. Norges Bank presiserer også i sin oppdatering av den pengepolitiske strategien, publisert i mai 2024, at de tolker mandatet slik at de skal legge stor vekt på sysselsettingen også i situasjoner der inflasjonen avviker mye fra målet.

Som Norges Bank Watch peker på, sank inflasjonen mer enn anslått, samtidig som renten ble holdt uendret på et høyt nivå. Norges Bank Watch støtter dette utfra risikohensyn. IMF pekte i sin vurdering av norsk økonomi fra september 2024 på at pengepolitikken var passe restriktiv og burde forbli uendret i en periode. En innstrammende pengepolitikk var ifølge IMF nødvendig for å sikre at inflasjonen varig vendte tilbake til målet og for å sikre ankrede inflasjonsforventninger. OECD peker i likhet med IMF på nødvendigheten av å holde en tilstrekkelig innstrammende pengepolitikk for å bringe inflasjonen ned i sin økonomiske gjennomgang av norsk økonomi fra juni 2024.

Departementets vurdering er at Norges Bank har foretatt gode avveiinger mellom hensynet til å få prisveksten tilbake til målet og hensynet til å bidra til høy sysselsetting i 2024 og redegjort godt for sine beslutninger i pengepolitikken.

Departementet anser at dagens mandat gir et godt grunnlag for at Norges Bank kan føre en pengepolitikk som er i tråd med de overordnede målene for den økonomiske politikken, med god mulighet til å utøve skjønn for å avveie hensynet til inflasjonen mot hensynet til høy produksjon og sysselsetting. I sin utredning av ny sentralbanklov mente Gjedrem-utvalget (NOU 2017: 13) det ville være hensiktsmessig at regjeringen jevnlig vurderer målene for Norges Banks virksomhet og at eventuelle endringer forankres i Stortinget. Utvalget skrev blant annet:

«Departementet må da ta utgangspunkt i formålet for bankens virksomhet og søke å fange opp nye utviklingstrekk og innsikt som kan gi grunn for å justere det mandatet banken skal følge.»

I forarbeidene til dagens sentralbanklov (Prop. 97 L (2018–2019)) sa departementet seg enig med utvalget i at det vil være hensiktsmessig at regjeringen vurderer målene for bankens virksomhet fra tid til annen.

I sin årstale 13. februar 2025 understreket sentralbanksjefen at det har vært viktig at Stortinget og regjeringen har holdt fast ved mandatet i perioden vi har bak oss. Hun uttrykte videre:

«For at vi skal lykkes med å få prisveksten helt tilbake til målet, bør det ikke oppstå tvil om hva som er oppdraget vårt.(..) Kanskje kan det være fornuftig også her hjemme med mer regelmessige gjennomganger av mandatet for pengepolitikken, (…) At slike gjennomganger skjer på tidspunkter som er bestemt på forhånd, bidrar til forutsigbarhet, og til at det ikke oppstår tvil om sentralbankens uavhengighet i rentesettingen.»

Nå som inflasjonen kommer ned og nærmer seg målet, vil det være hensiktsmessig å høste erfaringer med det operative mandatet for pengepolitikken etter en periode med særlig høy inflasjon. Forrige evaluering ble gjennomført forut for bestemmelsen som kom i 2018. Departementet legger opp til å gjennomføre en evaluering av bestemmelsen for pengepolitikken på samme måte som sist. Finansdepartementet vil be Norges Bank innen utgangen av første kvartal 2026 legge frem en vurdering av erfaringen med det nåværende mandatet for pengepolitikken, samt gi en vurdering av internasjonale erfaringer og nyere relevant forskning om pengepolitikk. Departementet vil videre be Norges Bank arrangere en vitenskapelig konferanse om temaet med bred deltakelse fra norske og internasjonale fagmiljøer. Det tas sikte på å sluttføre evalueringen av den pengepolitiske bestemmelsen og annonsere eventuelle endringer høsten 2026. Departementet anser at hvert åttende år kan være en passende hyppighet for slike gjennomganger.

Siden høsten 2021 har Norges Bank fastsatt kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene. Gjennom 2024 har bufferkravet blitt opprettholdt på 2,5 pst. Det er svært viktig at tapståleevnen i bankene opprettholdes, og bufferkravet bidrar til det. Norges Bank har over flere år utarbeidet et grundig beslutningsgrunnlag for fastsettelse av bufferkravet, og beslutningene er godt kommunisert og begrunnet. Departementet har ikke bemerkninger til fastsettelsen av kravet til motsyklisk kapitalbuffer i 2024.

5.6 Kapitalforvaltningen

5.6.1 Statens pensjonsfond utland

Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet. Banken skal forvalte fondet med sikte på høyest mulig avkastning over tid, innenfor de rammene som mandatet fra Finansdepartementet setter.

Ved utgangen av 2024 var fondets verdi 19 742 mrd. kroner. Fondets verdi påvirkes av avkastningen på investeringene, kapitaltilførsel og uttak fra staten og endringer i valutakurser.

Investeringene i SPU hadde en avkastning på 13,1 pst. i 2024 før fradrag for forvaltningskostnader. Avkastningen var 0,45 prosentpoeng lavere enn avkastningen på referanseindeksen som forvaltningen måles mot. Aksjeavkastningen var 18,2 pst. og avkastningen på rentebærende instrumenter var 1,3 pst. Avkastningen på investeringene i unotert eiendom var -0,6 pst., og i unotert infrastruktur for fornybar energi var avkastningen -9,8 pst. Forvaltningskostnadene utgjorde 0,04 pst. av forvaltet kapital.

Ved utgangen av 2024 var investeringene i fondet fordelt med 71,4 pst. i aksjer, 26,6 pst. i rentepapirer, 1.8 pst. i unotert eiendom og 0,1 pst. i unotert infrastruktur for fornybar energi.

Finansdepartementet redegjør for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland, herunder resultatene i forvaltningen og vurderinger av disse, i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond. Norges Bank rapporterer offentlig om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland blant annet gjennom halvårs- og årsrapporter og tilleggspublikasjoner

5.6.2 Valutareservene

Norges Bank har valutareserver i internasjonal valuta for beredskapsformål. Valutareservene skal kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Valutareservene er delt inn i en aksjeportefølje, en renteportefølje og en petrobufferportefølje. Forvaltningen av valutareservene rettes inn mot å oppnå høyest mulig avkastning innenfor gjeldende rammer.

Norges Banks hovedstyre har fastsatt prinsipper for forvaltningen av valutareservene og mottar årlig en vurdering (fra avdelingen Markeder i Norges Bank) om strategien og rammeverket for forvaltningen. Vurdering for 2024 var at størrelsen, likviditeten, valutasammensetningen og risikoprofilen til valutareservene er godt tilpasset formålet. Forvaltningen av valutareservene vurderes som effektiv og forsvarlig.

Markedsverdien av den samlede aksje- og renteporteføljen var 758,2 mrd. kroner ved utgangen av 2024. Det er 103,8 mrd. kroner mer enn i 2023. Ved utgangen av året var verdien av aksjeporteføljen 157,1 mrd. kroner, mens verdien av renteporteføljen var 601,1 mrd. kroner.

Målt i internasjonal valuta var avkastningen til den samlede aksje- og renteporteføljen 49,1 mrd. kroner i 2024. Det tilsvarer en avkastning på 6,2 pst. Aksjeporteføljens avkastning var 39,6 mrd. kroner, mens renteporteføljens avkastning var 9,5 mrd. kroner, tilsvarende henholdsvis 22,2 og 2,0 pst.

Målt i kroner var aksje- og renteporteføljens avkastning 15,4 pst. Bakgrunnen for resultatene var høyere aksjekurser og løpende renteinntekter. Kronekurssvekkelse bidro til avkastningen målt i norske kroner.

Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner samt foreta overføringer til og fra SPU. Porteføljens størrelse svinger som følge av kjøp og salg av valuta i markedet, kjøp av valuta fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), månedlige overføringer til og fra SPU og valutakursendringer. Høye olje- og gasspriser har de siste årene ført til store kapitalstrømmer og store svingninger i petrobufferporteføljen. Slik var det også i 2024.

Petrobufferporteføljens markedsverdi var 30,8 mrd. kroner ved utgangen av året. Det er 4,6 mrd. kroner mindre enn i 2023. Avkastningen på porteføljen var 7,5 mrd. kroner, som følge av kronesvekkelsen og renteinntekter.

5.7 Oppgaver som statens bank

5.7.1 Kronetransaksjoner på vegne av staten

I 2024 kjøpte Norges Bank valuta tilsvarende 90,4 mrd. kroner. Volumet i valutavekslingene vi utfører på vegne av staten var vesentlig lavere enn i 2023. Dette skyldes i hovedsak et større oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet og en reduksjon i innbetalte skatter fra oljeselskapene. Lavere skatter gjenspeiler at petroleumsprisene var lavere i 2023 og 2024 sammenlignet med 2022, ettersom oljeselskapene betaler skatt på deler av inntekter fra det foregående året og på deler av de forventede inntektene for inneværende år.

Norges Banks oppgave er å veksle statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, slik at staten får riktig mengde kroner til bruk over statsbudsjettet og riktig mengde valuta til sparing i SPU. Vekslingene er en oppgave vi utfører på vegne av staten, helt adskilt fra pengepolitikken. Kronesalgene må ses i sammenheng med oljeselskapene sine kronekjøp.

5.7.2 Statsgjeld

Ved utgangen av 2024 var statsgjelden 615 mrd. kroner, fordelt på 566 mrd. kroner i statsobligasjoner og 49 mrd. kroner i statskasseveksler. Av dette var statens egenbeholdning på 52 mrd. kroner i obligasjoner og 16 mrd. kroner i veksler.

I 2024 ble det tatt opp obligasjonslån for 102 mrd. kroner i markedet. I februar ble det lagt ut et nytt 10-års obligasjonslån på 20 mrd. kroner ved syndikering. I mai ble det gjennomført en syndikering på 12 mrd. kroner i et nytt 15-års obligasjonslån. Det var første gang det ble lagt ut et norsk statsobligasjonslån med 15-års løpetid.

Eksisterende obligasjonslån ble utvidet med 70 mrd. kroner ved auksjoner fordelt på 25 dager. På de fleste dagene ble det auksjonert to lån med ulik løpetid på samme tid.

Det ble emittert statskasseveksler for 51 mrd. kroner til markedet gjennom 18 auksjoner. Statens lånebehov ble dekket i tråd med Strategi og låneprogram 2024.

5.7.3 Deponering i gjeldsforhold

Det har gjennom 2024 vært en betydelig økning i deponerte midler til Norges Bank. Deponering i gjeldsforhold er en ordning der debitorer som ikke får gjennomført betaling av gjelden sin, kan fri seg fra gjelden ved å overføre penger eller verdipapirer til Norges Bank. Ved utgangen av 2024 var utestående deponert beløp om lag 769 mill. kroner, fordelt på over 19 000 saker. Utestående deponert beløp er en dobling fra utgangen av 2023. Økningen i 2024 er primært en konsekvens av økt fokus fra Finanstilsynet på finansinstitusjoners oppfølging av hvitvaskingsloven.

5.8 Balanse og regnskap

5.8.1 Balanse

Norges Banks balanse består av flere poster direkte knyttet til bankens samfunnsoppdrag. Balansesummen ved utgangen av 2024 var 20 722 mrd. kroner, mot 16 629 mrd. kroner ved utgangen av 2023.

Finansdepartementet har i tråd med forvaltningsmandatet for SPU plassert en bestemt del av statens formue på en egen konto (SPU-kronekonto) i Norges Bank. Denne blir i balansen presentert som en gjeld til Finansdepartementet. Banken plasserer innskuddet videre, i eget navn, og presenterer dette i balansen som Nettoverdi SPU.

Ved utgangen av 2024 var markedsverdien på fondets investeringer 19 742 mrd. kroner, mot 15 757 mrd. kroner ved utgangen av 2023.

Foruten SPU utgjør valutareservene majoriteten av eiendelene. Nettoverdien av valutareservene var 789 mrd. kroner ved utgangen av 2024, mot 690 mrd. kroner ved utgangen av 2023.

Gjennom statens konsernkontoordning samles alle statlige midler daglig på konto i Norges Bank. Ved utgangen av 2024 var innskuddet 274 mrd. kroner, mot 282 mrd. kroner ved utgangen av 2023. Innskuddet vil imidlertid variere mye gjennom året som følge av store inn- og utbetalinger på statens driftskontoer og tilførsel og uttak fra SPU.

Sedler og mynt i omløp er en gjeldspost for Norges Bank. Norges Bank garanterer for pengenes verdi. Ved årsslutt 2024 var 38 mrd. kroner i omløp, mot 40 mrd. kroner ved utgangen av 2023.

Innskudd fra banker, bestående av folio- og reserveinnskudd samt F-innskudd, styres gjennom likviditetspolitikken. Per 31. desember 2024 utgjorde innskuddene 91 mrd. kroner, mot 58 mrd. kroner ved utgangen av 2023.

Norges Bank forvalter Norges finansielle rettigheter og forpliktelser overfor IMF. Nettoposisjon mot IMF ved utgangen av året er en fordring på 28 mrd. kroner, mot 27 mrd. kroner i 2023.

Egenkapitalen var på 387 mrd. kroner per 31. desember 2024, mot 322 mrd. kroner per 31. desember 2023.

Bankens eiendeler er hovedsakelig plassert i valuta, mens gjelden primært er i norske kroner. Gitt bankens balansesammensetning vil resultatet i stor grad påvirkes av utvikling i globale rente-, aksje- og valutamarkeder. Det må forventes at resultatet vil kunne svinge betydelig fra år til år. For SPU vil i tillegg fremtidig verdiutvikling blant annet påvirkes av uttak og tilførsler til fondet.

5.8.2 Resultatregnskap

Netto inntekt fra finansielle instrumenter ble på 95,3 mrd. kroner i 2024. Aksjeinvesteringene ga en gevinst på 39,7 mrd. kroner, mens renteinvesteringene ga en gevinst på 9,1 mrd. kroner. Netto inntekt fra finansielle instrumenter inkluderer også en gevinst på 58,9 mrd. kroner som følge av valutaeffekter.

Totalresultatet i SPU for 2024 ble et overskudd på 3 575,9 mrd. kroner, bestående av et porteføljeresultat på 3 583,3 mrd. kroner fratrukket forvaltningsgodtgjøringen på 7,4 mrd. kroner.

Totalresultatet for 2024 er tilført SPU-kronekonto per 31. desember 2024. Avkastningen fra forvaltningen, etter fradrag for godtgjørelse til Norges Bank, føres mot kronekontoen direkte og påvirker derfor ikke totalresultatet eller egenkapitalen til Norges Bank.

I samsvar med forvaltningsmandatet mottar Norges Bank godtgjørelse for kostnadene ved forvaltningen av fondet innenfor en øvre grense. Forvaltningsgodtgjøring fra Finansdepartementet var 7,4 mrd. kroner i 2024, mot 6,6 mrd. kroner i 2023. Norges Bank har også inntekter fra andre tjenester levert til banker og husleie fra eksterne leietakere. Inntekter fra disse aktivitetene var totalt 183 mill. kroner i 2024, mot 161 mill. kroner i 2023.

Driftskostnadene utgjorde 8,8 mrd. kroner i 2024, 7,4 mrd. kroner av driftskostnadene er knyttet til forvaltningen av SPU. Tilsvarende forvaltningskostnader utgjorde 6,6 mrd. kroner i 2023. Kostnadsøkningen sammenlignet med 2023 er i hovedsak relatert til ekstern forvaltning av SPU, valutaeffekter, personalkostnader og IT-tjenester, systemer og data. Honorarer til eksterne forvaltere har økt som følge av høyere kapital forvaltet eksternt i 2024, valutaeffekter og høyere meravkastning for enkelte eksterne forvaltere. Høyere personalkostnader skyldes i stor grad generell lønnsvekst, valutaeffekter og en styrking av organisasjonen i form av flere ansatte.

Endring i aktuarmessige gevinster og tap ga en gevinst på 1,0 mrd. kroner i 2024, mot et tap på 35 mill. kroner i 2023. Totalresultatet for 2024 ble et overskudd på 95,1 mrd. kroner.

Disponeringen av totalresultatet er regulert av egne retningslinjer for avsetning og disponering av Norges Banks overskudd, fastsatt ved kongelig resolusjon 13. desember 2019 med hjemmel i sentralbankloven § 3-11 annet ledd. Totalresultatet skal disponeres til egenkapitalens kursreguleringsfond inntil dette har nådd 40 pst. av netto valutareserver. Overskytende beløp disponeres til egenkapitalens overføringsfond. Hvert år overføres en tredjedel av overføringsfondet til statskassen.

Totalresultatet på 95,1 mrd. kroner er disponert med en avsetning til kursreguleringsfondet på 40,0 mrd. kroner og en avsetning til overføringsfondet på 55,1 mrd. kroner. Fra overføringsfondet blir det videre overført 30,1 mrd. kroner til statskassen. Årets overføringer og disponeringer er utført i tråd med retningslinjene.

5.8.3 Finansiering av overføringer til staten

Det er besluttet å kjøpe kroner ved å selge valuta fra valutareservene for å finansiere overføringen av utbytte fra overføringsfondet for regnskapsåret 2024. Overføring av overskudd av Norges Banks drift og renter på statens innskudd er en inntekt for staten og brukes over statsbudsjettet. Når staten bruker overføringene, øker bankenes innskudd i Norges Bank. Til og med 2024 har staten motvirket denne økningen ved å utstede statsobligasjoner tilsvarende overføringene fra Norges Bank. Finansdepartementet har besluttet at staten ikke vil utstede statsgjeld for dette formålet fra og med 2025 på bakgrunn av anbefalinger fra en arbeidsgruppe som så på statens transaksjoner og pengemarkedet.

Når Norges Bank finansierer overføringene til staten ved å kjøpe kronene i markedet, istedenfor å godskrive statens konto med nye kroner, reduseres bankenes innskudd i Norges Bank tilsvarende kronekjøpene. Det motvirker økningen i bankenes innskudd som følge av statens bruk av overføringene. Dermed viderefører hovedstyrets beslutning praksisen med at effekten overføringene har på banksystemet nøytraliseres.

Norges Bank vil legge vekt på åpenhet og forutsigbarhet i gjennomføringen av kronekjøpene, for å minimere påvirkningen på valutamarkedet.