1 Hovedinnhold og sammendrag

Innledning

Regjeringen legger her frem den årlige meldingen om finansmarkedene. Kapittel 2 omhandler utsiktene for finansiell stabilitet. Kapittel 3 omfatter konkurranse i bankmarkedet og andre finansielle markeder, samt kapitaltilgang for husholdninger og bedrifter. I kapittel 4 redegjøres det for regjeringens arbeid med å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for finansnæringen. Det fremgår av sentralbankloven § 1-8 at departementet minst årlig skal gi melding til Stortinget om virksomheten i Norges Bank. I tråd med dette redegjøres det i kapittel 5 for virksomheten til Norges Bank i 2024. Norges Banks årsrapport følger som utrykt vedlegg til meldingen. En oversikt over virksomheten til Finanstilsynet, Folketrygdfondet og Det internasjonale valutafondet (IMF) i 2024 er gitt i kapitlene 6 til 8. Hvert år legges det også frem en egen stortingsmelding om forvaltningen av Statens pensjonsfond.

Dette kapitlet gir oversikt over hovedinnholdet i meldingen.

Utsiktene for finansiell stabilitet (kapittel 2)

Stabil tilgang til finansielle tjenester er viktig for at moderne økonomier skal fungere godt. De samfunnsmessige kostnadene ved uro og kriser i finansmarkedene kan være store og langvarige. Regjeringen arbeider for å legge til rette for effektive finansmarkeder og finansiell stabilitet, og legger stor vekt på at finansmarkedene skal være robuste mot forstyrrelser og ha evne til å opprettholde tjenestetilbudet også i dårligere tider. Utsiktene for finansiell stabilitet i Norge påvirkes av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi og internasjonale finansmarkeder. Etter kraftig gjeninnhenting i årene etter pandemien har veksten i norsk økonomi dempet seg de siste par årene. Den registrerte arbeidsledigheten er fortsatt lav, og veksten i sysselsettingen har vært høy. Prisveksten har kommet betydelig ned siden slutten av 2022.

Risiko og lønnsomhet i det norske banksystemet

Norske banker har styrket sin soliditet betydelig siden finanskrisen i 2008, i takt med økte kapitalkrav. Gode resultater over mange år har satt norske banker i stand til å styrke sin soliditet med tilbakeholdt overskudd, og ikke ved å redusere utlånene, slik en har sett i enkelte andre land i årene etter finanskrisen.

Bankenes lønnsomhet var høyere i 2024 enn de tre foregående årene. Samlet egenkapitalavkastning økte fra 14 pst. i 2023 til 15,4 pst. i 2024. Forbedringen skyldes i hovedsak høyere netto renteinntekter enn året før, samt gevinster for eierbankene etter fusjonen mellom Fremtind Forsikring og Eika Forsikring. Bankenes utlånstap tilsvarte 0,09 pst. av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2024. Utlånstapene er uendret fra året før, og er fortsatt på et lavt nivå. Egenkapitalavkastningen i norske banker har over flere år vært vesentlig høyere enn i europeiske banker.

Den gjennomsnittlige rene kjernekapitaldekningen for norske banker var 18,8 pst. ved utgangen av 2024, som er noe høyere enn året før. Det er viktig at bankene holder tilstrekkelige kapitalbuffere for å motstå fremtidige tilbakeslag med økte tap, slik at bankene kan opprettholde utlånstilbudet også i urolige tider.

Boligprisene i Norge er stadig på historisk høye nivåer. Utviklingen i husholdningenes gjeld henger tett sammen med boligprisutviklingen, og de to størrelsene kan gjensidig forsterke hverandre. Etter å ha falt betydelig de siste årene tok veksten i husholdningenes gjeld seg noe opp fra 2. kvartal i fjor til årsskiftet. Gjeldsbelastningen er på et høyt nivå, både historisk og sammenlignet med andre land. Norges Bank og Finanstilsynet har i flere år trukket frem høye eiendomspriser og høy gjeldsbelastning som viktige sårbarheter i det norske finansielle systemet. IMF og OECD har pekt på det samme. Utlånsforskriften skal bidra til finansiell stabilitet gjennom å forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak. Regjeringen besluttet i desember 2024 å videreføre forskriften med enkelte justeringer.

Lån med pant i næringseiendom står for nær halvparten av bankenes utlån til bedrifter, og er historisk det segmentet som har gitt de største utlånstapene. Utviklingen i næringseiendomsprisene utgjør derfor en betydelig sårbarhet i det norske finanssystemet. Prisene på næringseiendom har falt med nær én firedel siden høsten 2022. Prisnedgangen er blitt dempet av et sterkt leiemarked og inflasjonsjusteringer av leiekontrakter. Samtidig har også antallet omsatte eiendommer falt markert, og bidratt til økt usikkerhet om verdsettingen av næringseiendom

De fysiske virkningene av klimaendringene og tap av natur, og tiltak for å redusere klimaendringer og naturpåvirkning påvirker norsk og internasjonal økonomi, og kan innebære risiko som aktører i finansmarkedene må håndtere. Overvåking og tiltak mot systemvirkningene av risikoene er en viktig oppgave for myndighetene.

En god innskuddsgarantiordning gir bankkundene trygghet for sine innskudd også i urolige tider, og bidrar til at innskudd er en stabil finansieringskilde for bankene. Den norske innskuddsgarantien gjelder generelt innskudd opptil 2 mill. kroner per kunde per bank, og det er en ubegrenset garanti i inntil 12 måneder for visse typer innskudd.

Sikkerhet og beredskap i den finansielle infrastrukturen

Det norske finansielle systemet er blant de mest digitaliserte i verden. Alvorlig svikt i IKT-systemer kan i verste fall true den finansielle stabiliteten og påvirke samfunnssikkerheten, og den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller nye krav til hvordan finansnæringen og myndighetene forholder seg til beredskap.

Den finansielle infrastrukturen i Norge vurderes som robust, og foretakenes IKT-tjenester synes å være godt beskyttet mot angrep. Foretakene i finanssektoren arbeider kontinuerlig med å styrke forsvarsverket, og digitale angrep avverges som oftest før de får konsekvenser for foretaket og foretakets kunder.

Finansnæringen i Norge har lenge vært underlagt et regelverk for håndtering av digitale sårbarheter, der det enkelte foretak har ansvar for å sikre akseptabel risiko i egen virksomhet og innrette systemene slik at sannsynligheten for uønskede hendelser er lav. Dette omfatter bl.a. ansvar for sikre og stabile driftsløsninger, og gode reserve- og beredskapsløsninger. Regjeringen foreslo i mars i år å styrke dette regelverket ytterligere ved å gjennomføre av EU-regler om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA-regelverket). I tillegg vurderer departementet oppfølgingen av anbefalinger fra et utvalg og en arbeidsgruppe om tiltak som kan styrke beredskapen i betalingssystemet.

Bekjempelse av økonomisk kriminalitet

Finansforetakene har en viktig rolle i å avdekke og stanse hvitvasking av midler som stammer fra kriminalitet. Gjennom innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering reduseres insentivene og mulighetene for kriminelle til å misbruke legitime aktører til illegitime formål. Ved mangelfull innsats kan transaksjoner fra Norge bli møtt med mistenksomhet, og tilliten til det norske finanssystemet som helhet kan svekkes. For finansforetak kan mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsloven føre til store bøter, tap av omdømme og i ytterste konsekvens tap av konsesjon. Det er flere eksempler på at banker, også i Norge, har fått store bøter på grunn av manglende etterlevelse av antihvitvaskingsregler.

Regjeringen har trappet opp kampen mot økonomisk kriminalitet, og har foreslått en rekke tiltak som er tenkt å bli gjennomført over en periode på fire år. Blant de viktigste temaene for å styrke forebyggingen og bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, er informasjonsdeling og samarbeid.

Konkurranse og kapitaltilgang (kapittel 3)

Kapitalmarkedene skal bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital hvor prisene gjenspeiler risikoen, at risiko fordeles på en hensiktsmessig måte, og at husholdninger får tilgang til lån og investeringsmuligheter. God konkurranse mellom tilbyderne av finansielle tjenester bidrar til mer kostnadseffektiv drift, lavere priser, bedre løsninger og bedre bruk av arbeidskraft og kapital.

Konkurranse i bankmarkedet

Det norske bankmarkedet er en del av det indre markedet i Europa, og aktører med tillatelse fra et annet EØS-land kan fritt tilby tjenester i Norge. Norske banker opererer i hovedsak i det norske markedet, mens mange banker i andre land har en betydelig internasjonal virksomhet. Den norske banksektoren består av en stor norsk bank, DNB, noen store filialer av utenlandske banker, noen større regionsparebanker og flere mindre spare- og forretningsbanker. De utenlandske aktørene i Norge er hovedsakelig store nordiske banker, som Nordea, Handelsbanken og Danske Bank. De utenlandske filialene har en stor markedsandel, og den har holdt seg relativt stabil de siste 20 årene.

Norske boliglånskunder flytter sine boliglån relativt hyppig sammenliknet med i andre land. Samtidig har konsentrasjonen blitt noe redusert de siste 20 årene i innskudds- og boliglånsmarkedet. Det er likevel behov for bedre konkurranse mellom bankene. Dette kan blant annet innebære tiltak for enklere bankbytte, herunder videreutvikling av Finansportalen og BankID, og ev. strengere begrensninger på bankenes muligheter for å koble lønnskonto og boliglån.

Betalingsmarkedet

De aller fleste betalinger gjennomføres med kontopenger, og bruken av kontanter er lav i Norge. Betalingsutvalgets utredning, NOU 2024: 21, ble lagt frem 15. november 2024. Rapporten inneholder en omfattende oversikt over det norske betalingssystemet. Utvalget har i rapporten vurdert behovet for tiltak for å sikre trygge og enkle betalinger for alle, og kommer med en rekke anbefalinger.

I Finansmarkedsmeldingen 2024 ble det vist til at det i det norske markedet var få nye aktører som hadde utnyttet mulighetene i de såkalte PSD2-reglene, som blant annet er ment å bidra til økt konkurranse om betalingstjenester. Finanstilsynet arbeider med oppfølging av utfordringene, inkludert gjennom dialog med betalingsforetakene, bankene og hjemlandsmyndighetene til filialer av utenlandske foretak.

Forsikringsmarkedet

Livsforsikringsmarkedet og skadeforsikringsmarkedet har noe ulik markedsstruktur. Livsforsikringsmarkedet preges blant annet av at en stor del av virksomheten er knyttet til forvaltning av private og kommunale tjenestepensjonsordninger der det er arbeidsgiverforetak som er kundene. Disse forsikringsproduktene inneholder et betydelig spareelement, og forvaltningskapitalen er derfor høy sammenlignet med hos skadeforsikringsforetakene som i hovedsak forvalter ettårige risikodekninger. Det norske livsforsikringsmarkedet betjenes i hovedsak av et mindre antall livsforsikringsforetak med store markedsandeler. I skadeforsikringsmarkedet opererer flere mindre foretak, både norske og utenlandske, men fire av aktørene har til sammen en stor markedsandel.

Tjenestepensjonsmarkedet

Arbeidsgivere i privat sektor må ha en tjenestepensjonsordning som gir alderspensjonsopptjening for sine ansatte. Alderspensjon fra de private ordningene supplerer alderspensjonen fra folketrygden, men er også fullt fonderte ordninger som skal forvaltes og forsikres i et privat marked. Markedet domineres av innskuddspensjonsordninger, som de senere årene har gjennomgått store endringer som kan bidra til flere aktører i markedet og økt konkurranse, blant annet ved innføring av egen pensjonskonto. De overordnede målene for regelverksarbeidet på området er trygghet for opptjente pensjoner, en effektiv og rasjonell forvaltning av pensjonskapital, god oversikt og mulighet til innflytelse over egen pensjon, og velfungerende konkurranse.

Kapitaltilgang for næringslivet

I Norge har vi et bredt finansieringstilbud for næringslivet. Bedrifter av alle størrelser låner hos bankene, og større bedrifter benytter seg i tillegg av obligasjonsmarkedet. Norske banker er svært digitaliserte, og bankenes tilbud har gode forutsetninger for å nå frem i alle deler av landet. Verdipapirmarkedene har også en viktig rolle som en effektiv finansieringskilde for næringslivet, der ulike markedsplasser tilrettelegger for effektiv handel og kapitalfordeling.

Kapitaltilgangen til det norske næringslivet synes samlet sett å være god. Kredittverdige bedrifter og lønnsomme prosjekter i hele landet har generelt god tilgang på finansiering på markedsmessige vilkår.

Finansiell rapportering og bærekraftsrapportering

Et sentralt formål med kravene til finansiell rapportering i regnskapsloven og verdipapirhandelloven er å bidra til at investorer og långivere har tilgang til informasjon som er nødvendig for å kunne prise verdipapirer og utlån. Det siste tiåret har det vært økt oppmerksomhet om hvordan klimaendringene, tap av natur og biologisk mangfold og omstillingen til en mer bærekraftig økonomi, medfører risiko for aktører i finansmarkedene. Tilgang til relevant og sammenlignbar informasjon om bærekraftsforhold bidrar til at aktørene i finansmarkedene kan vurdere og prise slik risiko riktig. Gjennom kvotesystemer og klimaavgifter vil markedsprisene bidra til relevant informasjon om hvordan selskapene påvirkes av klimapolitikk.

Digital bokføring og e-faktura

Offentlige virksomheter har siden 2019 måttet tilby e-faktura når de handler med private bedrifter. Hovedregelen er at fakturering til og fra det offentlige skal være elektronisk. For handel mellom private aktører er det ikke slike krav. Finansdepartementet ga 16. januar 2025 Skattedirektoratet i oppdrag å utrede et krav til pliktig digital bokføring, krav til de elektroniske regnskapssystemene og krav til pliktig e-faktura mellom private virksomheter.

Rammer for finansnæringen (kapittel 4)

Målene for finansmarkedsreguleringen

Finansmarkedene er en sentral del av samfunnets infrastruktur. En velfungerende og velregulert finansnæring er avgjørende for finansiell stabilitet, og bidrar til økonomisk vekst, verdiskaping, produktivitetsvekst og omstilling i hele økonomien. I motsatt fall kan finansnæringen bidra til strukturelle problemer, finansiell ustabilitet og store samfunnsøkonomiske utfordringer. Etter finanskrisen i 2008 har det blitt gjort et omfattende internasjonalt arbeid for å styrke regulering av og tilsyn med finansielle markeder og finansforetak. I EU er internasjonale anbefalinger og standarder fulgt opp med nye og endrede reguleringer. Norske myndigheter jobber for en regulering som fremmer finansiell stabilitet og velfungerende markeder, tillit til det finansielle systemet og en velfungerende tilgang til internasjonale finansmarkeder.

Oppdatert og likest mulig regelverk

De norske finansmarkedene er dypt integrert med markedene i nordiske EU-land. Norsk finansmarkedsregulering er i stor grad basert på EØS-regler, som igjen ofte bygger på internasjonale anbefalinger. Gode og forutsigbare rammevilkår for norske foretak og markeder krever en velfungerende tilknytning til det internasjonale og europeiske markedet. Lange perioder der norske aktører må forholde seg til regler som ikke er oppdatert i tråd med utviklingen i EU, vil kunne ha negative konsekvenser for norske markeder. Dersom norske foretak i en periode f.eks. er underlagt lempeligere regler fordi skjerpede EU-regler ikke er tatt inn i EØS-avtalen, er det en fare for opphopning av risiko i Norge. Motsatt kan norske foretak få lettelser senere enn konkurrenter i EU. Det kan også være tilfeller der norske foretaks markedsadgang eller andre rettigheter i EU kan trues, f.eks. fordi europeiske aktører har begrensninger på handel med foretak som ikke er underlagt den seneste utgaven av et EU-regelverk.

Departementet vil i det kommende året prioritere arbeid med å sikre at norske finansmarkedsaktører så langt som mulig er underlagt samme regler som aktører i EU. Departementet samarbeider med våre EFTA-partnere og EU for løpende å tilpasse EØS-relevante rettsakter på finansmarkedsområdet slik at de kan innlemmes i EØS-avtalen. Samtidig forbereder departementet nasjonal gjennomføring med sikte på vedtak i norsk rett så tett opp til innlemmelse i EØS-avtalen som mulig. I den forbindelse vurderer også departementet om det er behov for å benytte et ev. handlingsrom til å fastsette krav ut fra nasjonale markedsforhold og prioriteringer.

Rammevilkår på bankområdet

God utvikling i norsk økonomi har bidratt til at bankene over flere år har hatt lave utlånstap, god tilgang til finansiering og gode resultater. Norske banker er blant de mest kostnadseffektive og lønnsomme i Europa. Norske banker har opprettholdt markedsandelene over tid i konkurransen med utenlandske banker. Regjeringen er opptatt av at det skal være god konkurranse i det norske bankmarkedet, og at de generelle kravene skal være likest mulig for banker som opererer i Norge, enten de er norske eller utenlandske.

Rammevilkår for verdipapirfondsbransjen

Verdipapirmarkedene har en viktig rolle i å legge til rette for privat sparing og som finansieringskilde for næringslivet. Regjeringen er opptatt av å sikre gode konkurransevilkår for fondsforvaltningsbransjen i Norge. Fondsmarkedet kjennetegnes både av at norske investorer lett kan plassere midler i fond etablert i andre EØS-land, og at utenlandske investorer kan plassere midler i fond etablert i Norge. Hensynet til et oppdatert og likest mulig regelverk er derfor viktig også for denne delen av finansnæringen. Finansdepartementet har den senere tiden prioritert arbeidet med nasjonale rammevilkår for norske verdipapirfond, både når det gjelder skatteregler og finansmarkedsreguleringen. I regelverksarbeidet legger departementet vekt på at næringen skal ha konkurransedyktige betingelser, at foretakene er solide, og at forbrukernes rettigheter ivaretas.

Virksomheten til Norges Bank i 2024 (kapittel 5)

Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Det viktigste virkemiddelet i utøvelsen av pengepolitikken er styringsrenten. Norges Bank har hevet renten fra 0 til 4,5 pst. fra september 2022 til desember 2023, for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Gjennom hele 2024 holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 4,5 pst., som er det høyeste nivået på styringsrenten siden 2008. Kapitlet inneholder departementets vurdering av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken i 2024.

Virksomheten til Finanstilsynet i 2024 (kapittel 6)

Finanstilsynets tilsynsvirksomhet er viktig for å forebygge kriser og avdekke problemer på et tidlig tidspunkt. Finanstilsynet gjennomfører regelmessige analyser av utviklingen i finansnæringen og av de økonomiske forholdene nasjonalt og internasjonalt. Overvåking av systemrisiko utgjør en viktig del av tilsynets virksomhet. I en tid med geopolitiske spenninger og stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover ble dette arbeidet prioritert også i 2024.

Virksomheten til Folketrygdfondet i 2024 (kapittel 7)

Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge (SPN) med mål om høyest mulig avkastning over tid, innenfor akseptabel risiko. Markedsverdien av SPN var 381 mrd. kroner ved utgangen av 2024. Folketrygdfondet fikk i 2020 oppgaven å forvalte Statens obligasjonsfond (SOF). SOF ble avviklet i løpet av 2024. Folketrygdfondet fikk i 2024 også oppgaven med å forvalte Statens fond i Tromsø.

Virksomheten til det internasjonale valutafondet (IMF) (kapittel 8)

Det internasjonale valutafondet (IMF) skal fremme samarbeid om det internasjonale monetære systemet, styrke finansiell stabilitet globalt og regionalt, og støtte opp under internasjonal handel. IMF fungerer som en kredittunion der medlemslandene stiller deler av sine valutareserver til disposisjon for utlån til medlemslandene. Lånene skal tilbakebetales så snart landets betalingsbalanse og valutasituasjon gjør det mulig. I mars 2024 passerte risikoavsetningen på IMFs konto for ordinære lån målet som styret har satt for å sikre tilstrekkelige buffere mot finansiell risiko. Det ga rom for justeringer i IMFs utlånsreguleringer og for å redusere lånekostnadene for medlemsland uten å redusere IMFs langsiktige evne til å bistå medlemsland. IMF har fortsatt arbeidet for å styrke rammeverkene for gjeldsrestrukturering, og lanserte sammen med Verdensbanken en strategi for å støtte land som anses å ha bærekraftig gjeldsnivå, men som har midlertidige likviditetsutfordringer. IMF fortsatte også sitt arbeid for å implementere tidligere vedtatte strategier innen klima, likestilling, teknologi og handel.