7 Oppvekstvilkår og utdanning som bidrar til å styrke samisk språk, kultur og identitet

Barnehager og skoler er de viktigste arenaene for utvikling av samisk språk, kultur og identitet. Regjeringens mål er å stimulere til samiskopplæring på alle nivåer i barnehage og grunnopplæring. For å gi samiske barn og unge god opplæring, som vil sikre en trygg identitet i egen kultur og eget språk, er vi avhengig av godt kvalifiserte lærere og annet personale i barnehager og skoler. Da er det avgjørende å prioritere høyere utdanning og kompetanseutvikling. Dette krever en helhetlig innsats rettet mot alle ledd i utdanningsløpet.

Det er et viktig mål at samiske barn og unge skal vokse opp med en trygghet om at egen kultur, eget språk og egen identitet har en naturlig plass i samfunnet de er en del av. Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter har alle med sine virkemidler et ansvar for å tilrettelegge for at samiske barn og unge får en oppvekst der kulturelle og språklige behov blir ivaretatt på en god og likeverdig måte.

7.1 Barn og unges medvirkning

Barn og unges rett til medvirkning er nedfelt i Grunnloven § 104, og følger også av FNs barnekonvensjon. Denne retten innebærer at barn og unge har krav på å bli hørt i alle saker som angår dem, både som enkeltindivider og som gruppe på systemnivå. Barns rett til å bli hørt henger nøye sammen med plikten til å legge vekt på hva som er til barnets beste.

Ungdomsrådene er en viktig arena for å sikre ungdomsmedvirkning på systemnivå i kommunale plan- og beslutningsprosesser. Det følger av kommuneloven § 5-12 at alle kommuner skal opprette et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom, og at ungdomsrådet skal ha rett til å uttale seg i saker som gjelder ungdom. Statsforvalter skal bidra med å følge opp at kommunene ivaretar barn og unges rettigheter i sitt arbeid, også retten til medvirkning.

For å styrke samisk ungdoms innflytelse har Sametinget etablert Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU). Utvalget består av fem faste medlemmer og er oppnevnt av sametingsrådet. Medlemmene kommer fra hele landet og er mellom 16 og 28 år. SUPU har fått fastsatt mandat og organisering av Sametingets plenum. Formålet med utvalget er å bidra til å styrke samiske unges medbestemmelse og innflytelse på Sametingets politikk. Utvalget skal fungere som et kontaktledd mellom samisk ungdom og Sametinget, men også som høringsinstans og som «vaktbikkje» overfor Sametinget når det gjelder ungdomssaker. På den måten kan SUPU bistå Sametinget i utformingen av tingets ungdomsprofil og ungdomspolitikk.

Sametinget har også etablert et samisk elevforum. Elevforumet består av elever fra femte til tiende klassetrinn fra ulike steder i landet. Forumet er etablert for å styrke samiske barn og unges stemme i Sametingets arbeid med å sikre gode oppvekstsvilkår og trygge læringsmiljøer.

7.2 Den kulturelle skolesekken

Regjeringen bevilget 350 millioner kroner i 2024 til den nasjonale ordningen Den kulturelle skolesekken fra spillemidler til kulturformål. Kulturtanken er statens forvaltningsorgan på barne- og ungdomskulturområdet og ivaretar det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken for alle kunst- og kulturuttrykk. Kulturtanken har et særlig ansvar for å fremme samisk kunst, kultur og språk gjennom ordningen til alle landets skoleelever. Kulturtanken fordeler tilskuddsmidlene i Den kulturelle skolesekk-ordningen videre til fylkeskommunene og enkelte kommuner. I tilskuddsbrevene til fylkeskommunene og kommunene er det tydelig spesifisert at samiske språk skal styrkes, og at samiske kunst- og kulturuttrykk skal være en integrert del av tilbudet innenfor Den kulturelle skolesekken. Dette legger føringer for at både samiske barn og unge skal oppleve kunst og kultur på sine egne språk og i sin egen kulturelle kontekst, og at ikke-samiske barn og unge skal få økt kunnskap om og forståelse for samisk kultur og historie.

Utbredelsen av samisk innhold i Den kulturelle skolesekken har vist en positiv utvikling de siste årene. Nær 5 prosent av alle produksjoner, forestillinger og besøk i regi av Den kulturelle skolesekken i 2024 hadde samisk innhold. Flere fylkeskommuner og kommuner har etablert programmer som løfter frem samisk scenekunst, litteratur, musikk og visuell kunst i Den kulturelle skolesekken. Dette er en viktig del av arbeidet med å styrke samisk språk og identitet blant barn og unge, samtidig som det bidrar til å synliggjøre den samiske kulturarven for hele den oppvoksende generasjonen. Gjennom dette arbeidet er Den kulturelle skolesekken med på å bygge broer mellom ulike kulturer og fremme en forståelse av det samiske som en levende og dynamisk del av det norske fellesskapet.

Kulturtanken vil fortsette å støtte arbeidet med å sikre at samisk innhold prioriteres i Den kulturelle skolesekken og at samiske kunstnere og samiske kulturuttrykk når ut til alle barn og unge i Norge. Dette er et viktig bidrag for å sikre gode oppvekstvilkår som styrker samisk språk og identitet og bygger en større forståelse og respekt for det samiske i hele samfunnet.

Boks 7.2 Sannhets- og forsoningsroadshow

Etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin rapport i 2023 laget de tre nordligste teatrene i landet, Beaivváš, Kvääniteatteri og Hålogaland teater, et teaterstykke basert på rapporten. Prosjektet er et «tre stammers møte». Gjennom forestillingen ønsket teatrene å menneskeliggjøre sannhet og forsoning og hjelpe publikum til å ta stilling til viktige spørsmål som: Hvordan skal vil leve best mulig sammen i dette landet?

Resultatet av samarbeidet ble roadshowet F*CK, F*CK, F*CK. Stykket ble satt opp over tre pickupbiler og er vist for 6000 elever i skolegårdene ved 16 videregående skoler i Troms. I tillegg ble stykket satt opp foran Stortinget i forbindelse med behandlingen av rapporten. Den kulturelle skolesekken Oslo og Den kulturelle skolesekken Innlandet skal vise roadshowet i 2026 og Den kulturelle skolesekken Finnmark vurderer å bestille stykket til visning høsten 2025.

Troms fylkeskommune har støttet teaterstykket med 1,9 millioner kroner. Teaterstykket er en del av Den kulturelle skolesekken.

Foto: Knut Åserud

7.3 Kulturskolen

I Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge er det satt som målsetting at kulturskolen skal tilby barn og unge et variert tilbud av høy kvalitet, og at alle barn og unge som ønsker det, bør få et kulturskoletilbud. I meldingen vises det til at kulturskolen gir barn og unge anledning til å utvikle seg og de kreative evnene sine, og at kulturskolen bidrar til å gi anerkjennelse, inkludering og mestring.

Opplæringsloven § 26 fastslår at alle kommuner skal ha et tilbud om kulturskole til barn og unge. Dette tilbudet skal være organisert i tilknytning til skolen og kulturlivet, men det er opp til kommunene hvordan de vil organisere dette tilbudet, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. Loven stiller ikke spesifikke krav til omfang, bredde eller organisering av kulturskoletilbudet, men den understreker at det er viktig at det finnes et slikt tilbud. Kommunene prioriterer sitt kulturskoletilbud ulikt, avhengig av lokale behov og ressurser.

Kulturskolerådet er en interesse- og utviklingsorganisasjon for kommuner som eier og driver kulturskoler. Organisasjonen støtter de kommunale kulturskolene i Norge og jobber for at alle som ønsker det skal få et tilbud om kulturskoleundervisning til en rimelig pris og av høy kvalitet. Kulturskolerådet samarbeider med departementer, direktorater, politiske partier og andre organisasjoner for å forbedre rammevilkårene for kulturskolen. I Kulturskolerådets nye rammeplan for kulturskolen, Kulturskole for alle, framheves den kommunale kulturskolen som en integrert del av kommunens samlede tjenestetilbud og som en samarbeidsaktør i lokalsamfunnet, med mål om å skape helhetlige og sammenhengende tjenester for barn og unge.

Kulturskolerådet arbeider aktivt for å inkludere samisk innhold og perspektiv i kulturskolene. Rådet samarbeider med Sametinget for å sikre at samiske kulturfag får en sterkere posisjon i kulturskolene. Dette inkluderer blant annet å tilby undervisning i tradisjonelt samisk håndverk (duodji), joik og samisk barneteater. Kulturskolerådet har også involvert en ressursgruppe i planleggingen av en ny rammeplan som skal styrke samisk innhold og perspektiv i kulturskolene. Målet er at alle barn og unge i Norge skal få grunnleggende kunnskaper om samisk kultur, historie og samfunnsliv.

Kulturskolerådet har i lengre tid fått tildelt midler over statsbudsjettet, de siste årene over Grunntilskudd til organisasjoner. Tilskuddsordningen er fra 2024 gjort om til en søknadsbasert ordning. Utdanningsdirektoratet forvalter ordningen. Etter at ordningen ble søknadsbasert har Kulturskolerådet fått innvilget 86,4 millioner kroner fra høsten 2024 til våren 2027. Det tilsvarer årlig utbetaling på om lag 28,8 millioner kroner i 2024, 2025 og 2026.

Boks 7.3 Samisk språk og kultur i kulturskolen

I kulturskolene i forvaltningsområdet for samiske språk inngår samiske språk og samisk kultur som viktige grunnlag for virksomheten. Det blir for eksempel gitt undervisning i joik, duodji og andre kunst- og kulturaktiviteter som er forankret i samisk tradisjon. Undervisningen bidrar til å styrke samisk språk og identitet blant barn og unge, samtidig som det fremmer en forståelse for samisk kultur i lokalsamfunnene.

Tana kulturskole, som ble etablert i 1998, gir tilbud innenfor et mangfold av kunst- og kulturfag. Elevene kan lære å spille ulike instrumenter, arrangere musikk, skrive låter, joike og synge. Kulturskolen tilbyr også innføring i ulike danseretninger og i duodji. Det samiske barneteateret, Sámi mánáid teáther, inngår som en viktig del av kulturskolens aktivitet. Undervisningen på teateret foregår kun på samisk. Det samiske barneteateret mottar øremerkede midler fra Sametinget. Kulturskolen har flere ganger satt opp flerspråklige teaterforestillinger, der elever både fra det samiske og det norske barneteateret har deltatt. Mange av dagens samiske artister har bakgrunn fra Tana kulturskole.

Foto: Iris Egilsdatter Somby

7.4 Bibliotekenes rolle i arbeidet med samisk språk og kultur

Bibliotekene har en særegen rolle for å fremme lesing, leseglede og språkkunnskap. Folkebibliotekloven understreker at bibliotekene skal sørge for at alle i Norge har lik tilgang til kunnskap og informasjon. Folkebibliotekene tilhører og finansieres av kommunene, og er en viktig aktør i lokalmiljøet, blant annet som inkluderende og uavhengig møteplass.

Bibliotekene bidrar til å styrke språk, kultur og identitet gjennom å gjøre bøker på ulike språk tilgjengelig og gjennom formidlingstiltak, lesestunder, forfattermøter, utstillinger mv. Bibliotekene gir også tilgang til musikk, film og tidsskrifter og digitale tilganger. Regjeringens leselyststrategi peker på sammenhengen mellom språk, litteratur og lesing, og understreker at språk og skriftkulturer blir opprettholdt gjennom litteratur.

Enkelte av fylkesbibliotekene har et spesielt ansvar for utvikling av samiske bibliotektjenester i samarbeid med Sametingets bibliotek. Dette gjelder fylkesbibliotekene i de nordlige fylkene og Trøndelag for det sørsamiske området. Nasjonalbiblioteket har ansvar for «Samisk bibliografi» – en nasjonal oversikt over samiske og samisk-relevante utgivelser, som dekker både skjønnlitteratur og alle fagområder.

7.5 Barnehage, grunnskole og videregående opplæring

I Hurdalsplattformen har regjeringen satt som ambisjon å gjennomføre et krafttak for samiske språk, bidra til å utdanne flere samisktalende lærere og barnehagelærere og øke antallet samiske barnehageplasser.

7.5.1 Situasjonsbeskrivelse

Det er tegn som tyder på at regjeringens innsats for å stimulere til samiskopplæring i grunnopplæringen har effekter. Antallet og andelen elever som velger opplæring i samisk i grunnskolen øker. Flere elever i videregående opplæring velger opplæring i samisk, og da i samisk som andrespråk. Som vi beskriver under, er det samlet sett en jevn og positiv utvikling i grunnopplæringen. Samtidig mener regjeringen at det fortsatt er et uutnyttet potensial for at flere barn får et samisk barnehagetilbud, og at flere elever velger opplæring i og på samisk i grunnskolen og i videregående opplæring.

Barnehage

I 2024 var det totalt 804 samiske barn som fikk et barnehagetilbud som bygger på samiske verdier og samisk språk, kultur, tradisjonell kunnskap og samisk språkopplæring. 716 samiske barn fikk tilbud på nordsamisk, 48 på sørsamisk og 40 på lulesamisk. Antall barn i samiske barnehagetilbud har variert i perioden 2016–2024. Det var en økning i antallet fra 2016 til 2022. Fra 2022 til 2024 har det vært en nedgang. Det er grunn til å tro at dette henger sammen med nedgang i fødselstall, jf. kapittel 3. De fleste samiske barn som har et samisk barnehagetilbud, får dette i en samisk barnehage. Antallet samiske barn som får språktilbud i barnehage med norsk som hovedspråk, økte betydelig i årene 2016–2018. Det var noe nedgang i perioden 2019–2021, men en økning i antallet i perioden 2021–2024.

Kilde: Sametinget

Forskningsinstituttet NORCE har evaluert innføringen av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.1 Evalueringen viser blant annet at omtrent halvparten av kommunene oppgir at de har økt arbeidet med samisk språk og kultur med ny rammeplan. Omtrent halvparten av kommunene oppgir videre at de ikke har kompetanse på det samiske feltet. 46 prosent overlater arbeidet med samisk språk og kultur til den enkelte barnehage. 30 prosent prioriterer ikke arbeid med samisk fordi de ikke har samisk bosetting i kommunen. Kun fire prosent av kommunene oppgir at de har foreldre som har bedt om et samisk tilbud til barna som kommunen ikke har kunnet oppfylle. De samiske barnehagene opplever at rammeplanen i større grad enn før ivaretar samiske interesser. Samtidig er det vanskelig for samiske barnehager og avdelinger å oppfylle krav om samiskspråklig personale.

Foto: Namdalsavisa

Elever i grunnskolen med opplæring i samisk

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at antallet elever med opplæring i samisk har fortsatt å øke de siste årene. De siste to årene er det registrert over 2700 elever som får opplæring i samisk i grunnskolen, jf. tabell 7.3. Dette er det høyeste antallet elever som er registrert de siste 19 årene. I skoleåret 2024–25 får 0,44 prosent av alle elever i grunnskolen opplæring i samisk. Dette er den høyeste andelen elever som er målt i de årene vi har tall for, jf. figur 7.5.

Kilde: Grunnskolens informasjonssystem

Antall elever som får opplæring på samisk i grunnskolen har de siste to årene økt og ligger nå på over 900 elever, jf. tabell 7.4. Det har vært en økning på om lag 100 elever de siste ti årene.

Elever med opplæring i samisk i videregående opplæring

Tall innhentet fra Utdanningsdirektoratet viser at antallet elever som har opplæring i samisk i videregående opplæring fortsetter å øke, jf. tabell 7.5.

Skoleåret 2024–25 var det totalt 665 elever som valgte samisk som førstespråk eller andrespråk. Dette er det høyeste antallet som er målt de siste 12 årene, og økningen har vært spesiell stor de siste to årene. Antallet som velger samisk som førstespråk er stabilt, men det er en stor økning av elever som velger samisk som andrespråk, slik det går fram av figur 7.6.

Økningen i antall elever som velger samisk som andrespråk skyldes først og fremst elever som starter med opplæring i samisk når de begynner i videregående opplæring. I 2024–25 var det om lag 250 elever som valgte samisk 4, noe som er nesten en fordobling i løpet av de siste fem årene.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Lærere med kompetanse i samisk språk

Ifølge statistikk fra GSI er det totalt 225 lærere som underviser i samisk i grunnskolen skoleåret 2024–2025. Tabell 7.6 viser at det siden skoleåret 2016–2017 har vært en liten økning i totalt antall lærere som underviser i samisk i grunnskolen, men at tallet svinger fra år til år og mellom barnetrinn og ungdomstrinn.

I skoleåret 2024–2025 har 79 prosent av lærerne som underviser i samisk på 1.–7. trinn, minst 30 studiepoeng i samisk. Dette er noe lavere enn skoleåret 2022–2023 da andelen var 83 prosent. For lærere som underviser i samisk på 8.–10. trinn, er det 68 prosent som har minst 60 studiepoeng i samisk skoleåret 2024–2025. Dette er noe høyere enn i skoleåret 2023–2024, hvor andelen var 63 prosent.

7.5.2 Tiltak i barnehage, grunnskole og videregående opplæring

7.5.2.1 Ekspertgruppe for å forbedre samiske barns barnehagetilbud

I Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning framheves samiske barnehagetilbud som et av de viktigste tiltakene for å styrke bruken av samiske språk. Regjeringen viser til en økende etterspørsel etter samiske barnehagetilbud i hele landet.2 Utviklingen i de samiske barnehagetilbudene har imidlertid ikke økt tilsvarende. Mangelen på samiskspråklige ansatte er den største utfordringen for å styrke og utvikle samiske språk og samisk identitet i barnehagen. Kommunene har ansvaret for å tilrettelegge barnehagetilbudet til samiske barn. Likevel er det flere kommuner som ikke i tilstrekkelig grad prioriterer etableringer og tilrettelegging av samiske barnehagetilbud.

I dialog med Sametinget vil regjeringen nedsette en ekspertgruppe som skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om samiske barnehagetilbud og vurdere hvordan samiske barnehagetilbud kan forbedres.

7.5.2.2 Gratis barnehagetilbud og kompetanse i barnehagen

Fra 1. august 2023 innførte regjeringen gratis barnehagetilbud for alle barn i Finnmark og Nord-Troms. Tiltaket er en del av regjeringens innsats for å gjøre det mer attraktivt for barnefamilier å bo i disse områdene. I tillegg har Sametinget fra samme tidspunkt innført gratis samiskspråklig barnehagetilbud for barn bosatt sør for Nord-Troms, jf. omtale under kapittel 7.5.2.9.

For å bidra til at samiske perspektiver inngår i det pedagogiske arbeidet i alle barnehager, etablerte Utdanningsdirektoratet et nytt videreutdanningstilbud for barnehagelærere fra høsten 2023 i samisk språk, kultur og tradisjon.

7.5.2.3 Ny opplæringslov

Ny opplæringslov trådte i kraft 1. august 2024. Det er nå tydeliggjort en generell informasjonsplikt i opplæringsloven § 10-8, hvor det er presisert at kommuner og fylkeskommuner skal gi elever og foreldre informasjon om retten til opplæring i og på samisk. I tillegg er retten til opplæring i samisk i videregående opplæring utvidet, slik at også ikke-samiske elever som har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, har rett til å fortsette med opplæringen i videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 6-2 andre ledd.

Departementet ønsker å utrede hvilke praktiske forutsetninger som må være på plass for at de ulike kravene Sametinget har pekt på, kan oppfylles. Bedre kunnskapsgrunnlag vil være viktig for framtidige vurderinger av om det bør settes i gang nytt regelverksarbeid. Kunnskapsdepartementet har innledet dialog med Sametinget om hvilke forutsetninger som må være på plass for at eventuelle nye rettigheter kan lovfestes i opplæringsloven.

7.5.2.4 Samiske læremidler

Samiske læremidler er viktige for å sikre at samiske elever har tilgang til undervisningsmateriell på sitt eget språk. Sametinget har ansvar for utvikling av læremidler på nord-, sør- og lulesamisk. Med de nye læreplanene fra 2020 (fagfornyelsen) var det behov for oppdatering og utvikling av læremidler. Sametinget har derfor i en periode vært styrket med midler til oversetting, tilpasning og utvikling av digitale læremidler på samisk, i tillegg til den faste bevilgningen Sametinget har til dette formålet innenfor sin ramme.

I statsbudsjettet for 2025 er det avsatt midler til en utredning om læremiddelsituasjonen i regi av Utdanningsdirektoratet.

Sametinget og Kunnskapsdepartementet skal ha dialog om hvordan læremiddelsituasjonen kan forbedres.

7.5.2.5 Fjernundervisning

Regjeringen er opptatt av at kvaliteten på fjernundervisningen til elever som får opplæring i samisk må bli bedre. Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om fjernundervisning i samisk språk for elever i hele grunnopplæringen. Direktoratet skal foreslå tiltak som samlet, men også hver for seg, kan bidra til å bedre kvaliteten i fjernundervisningen til elever som får opplæring i samisk. Arbeidet skal gjøres i tett samarbeid med Sametinget.

7.5.2.6 Ny beregningsmodell for tilskudd til samisk i opplæringen

Over statsbudsjettets kapittel 225, post 63 bevilges det årlig tilskudd til samisk i grunnopplæringen og for 2025 er det bevilget om lag 115 millioner kroner. Tilskuddet skal bidra med finansiering til kommuner, fylkeskommuner og private skoler som tilbyr samiskopplæring i samsvar med opplæringsloven.

Beregningsreglene for tilskudd til samiskopplæring i grunnskolen var tidligere kompliserte og gav store forskjeller i tilskudd for elever i kommuner innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Tilskudd for elever i kommuner innenfor og utenfor forvaltningsområdet ble beregnet etter to ulike modeller. Fra 2023 er dette endret til én felles beregningsmodell med like kriterier for tilskudd til alle kommuner og private skoler innenfor og utenfor samisk forvaltningsområde.

Beregningsreglene for tilskudd til samiskopplæring i videregående skole tok tidligere utgangspunkt i antall klokketimer per elev per fylke. I enkelte fylker er avstandene så store at det ikke er mulig å slå sammen grupper på tvers av skoler. Fra 2023 er tilskuddet beregnet med utgangspunkt i hver skole i stedet for hvert fylke.

Bevilgningen til opplæring i samisk ble økt betydelig i 2023-budsjettet, slik at ingen kommuner skulle tape på omleggingen til én felles beregningsmodell. I tillegg ble timeprisen per beregnet tilskuddstime økt både for grunnskolen og for videregående opplæring.

7.5.2.7 Kompetanse og rekruttering i barnehage og grunnopplæring

Det er kommuner, fylkeskommuner og private eiere som har ansvaret for at de ansatte har riktig og nødvendig kompetanse for å fylle kravene i lov og regelverk. Staten støtter opp under dette ansvaret blant annet gjennom etter- og videreutdanningsordningene for barnehage og skole. Dagens ordninger er imidlertid ikke forutsigbare nok og bør i større grad tilpasses lokale behov.

Regjeringen innfører et nytt helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og grunnopplæring som fases inn i 2025 og 2026. Målet er at alle ledere, lærere og andre yrkesgrupper i barnehage og skole skal ha gode muligheter for kompetanse- og karriereutvikling gjennom hele arbeidslivet. Systemet skal gjøre barnehager og skoler til attraktive arbeidsplasser som rekrutterer og beholder lærere og andre yrkesgrupper.

I arbeidet med nytt system for kompetanse- og karriereveier for barnehage og grunnopplæring vil Kunnskapsdepartementet opprette et nasjonalt forum for samisk språk og kultur i barnehage og skole. Forumet skal bidra til å styrke og samle kompetansemiljøene som arbeider med samisk språk og kultur i barnehage og skole. Det vil gjøre det enklere for barnehage- og skoleeiere å inngå partnerskap eller etablere samarbeid med fagmiljøer med kompetanse i samiske språk og samisk kultur, på tvers av fylker, innenfor ordningene for lokal kompetanseutvikling i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Det er et mål å styrke kompetanseutvikling for samiske lærere spesielt. Forumet skal også arbeide for å gjøre kjent at alle lærere og andre ansatte skal ha kompetanse om samiske språk og samisk kultur, og at temaet inngår i rammeplan for barnehage, rammeplan for SFO og læreplanverket i skole både for norske og samiske elever. Forumet skal etableres i løpet av 2025.

I februar 2024 la Kunnskapsdepartementet fram Flere lærere i barnehage og skole. Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket i 2024–2030. Strategien er utviklet i samarbeid med Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling og har en bred tilnærming med tiltak på både kort og lang sikt. Personer med samisk bakgrunn eller kompetanse i samiske språk og samisk kultur er en av målgruppene for strategien.

7.5.2.8 Bedre støtte for god opplæring

Kunnskapsdepartementet har gjennomført flere tiltak som skal bidra til å støtte og styrke skoler, kommuner og fylkeskommuners mulighet til å gi god opplæring i samisk. Høsten 2024 ble Kunnskapsdepartementet og Sametinget enige om et nytt mandat for Sørsamisk kunnskapspark. Mandatet tydeliggjør at Sørsamisk kunnskapspark skal sikre at det finnes et nasjonalt kompetansemiljø i sørsamisk for å ivareta språk, kultur og identitet for denne folkegruppen. Kunnskapsparken skal tilby samisk språkopplæring i form av fjernundervisning, språk- og kultursamlinger og workshops til elever som ikke kan få et stedlig opplæringstilbud i sin kommune. Mandatet åpner også opp for at Sørsamisk kunnskapspark ved kapasitet kan tilby fjernundervisning, språk- og kultursamlinger og workshops i nordsamisk og lulesamisk.

Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD), som er en del av Statped, bistår kommuner og fylkeskommuner med å legge til rette for kvalitativt god opplæring for samiskspråklige barn, unge og voksne med særlige opplæringsbehov, og som etter opplæringsloven har rett til et tilbud på samisk. I 2023 fikk SEAD eget mandat. Det var en viktig milepæl for Statped og for anerkjennelse og synliggjøring av samiske barns og elevers rett til en spesialpedagogisk tjeneste tilpasset samiskspråklige. Tjenestetilbudet er basert på god forståelse for samisk språk og kultur på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, og for å sikre et likeverdig tilpasset og inkluderende tilbud for samiske barn og unge. Utvikling av mandatet skjedde i nært samarbeid med Sametinget og Samisk høgskole.

Kunnskapsdepartementet har også styrket Utdanningsdirektoratet for å bedre oppfølgingen av samiske fagspørsmål, også Utdanningsdirektoratets skoleeieransvar for samisk videregående skole i Karasjok, Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal.

7.5.2.9 Sametingets innsats for å sikre samer kvalitativt gode barnehage-, opplærings- og utdanningstilbud.

Gratis samiskspråklig barnehagetilbud

Sametinget har i 2025 satt av totalt 7,4 millioner kroner til satsingen Gratis samiskspråklig barnehagetilbud.

Av disse midlene er det satt av 2,6 millioner kroner til utviklingsavtaler om kompetanseheving og kvalitetsutvikling. Barnehageeiere og barnehager som har inngått utviklingsavtale med Sametinget er innlemmet i ordningen. Utviklingsavtalen forplikter eierne å drive barnehagen etter sterke språkopplæringsmodeller og pedagogiske prinsipper for samiske barnehager. Per desember 2024 har ordningen omfattet 12 barnehager med totalt 179 barn.

Foreldre som har barn i disse barnehagene, får dekket foreldrebetalingen. Sametinget har i sitt budsjett for 2025 satt av 3,7 millioner kroner til foreldrerefusjoner.

Som en del av ordningen Gratis samiskspråklig barnehagetilbud har Sametinget satt av 1,1 millioner kroner til veiledning og kompetanseheving i bruk av sterke språkopplæringsmodeller og samiske pedagogiske prinsipper. Formålet er at barnehageansatte skal bli mer bevisst språkarbeidet i barnehagen, for å sikre en god samisk språkutvikling blant barna. Sametingets mål er også å utvikle nettverk for barnehager som er innlemmet i ordningen Gratis samiskspråklig barnehagetilbud.

Samiskspråklige barn i dagens samfunn

Til satsingen Samiskspråklige barn i dagens samfunn har Sametinget satt av 6,9 millioner kroner i 2025. Midlene er fordelt på følgende fire tilskuddsordninger:

• Samisk språkopplæring i barnehager – 1,845 millioner kroner

• Prosjekt og utviklingsarbeid i barnehager – 2,705 millioner kroner

• Utvikling av pedagogisk materiell for barnehager – 1,54 millioner kroner

• Julevsáme sámástahtte – Viejega AS – 838 000 kroner

Tilskudd til barnehager er et virkemiddel for å nå målet om at samiske barnehagetilbud har samisk innhold som fremmer samiske barns utvikling, læring og danning. Sametinget har igangsatt arbeidet med å tydeliggjøre målsetningen med tilskuddsordningene. Det er utarbeidet forslag til endring av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger til barnehager. Endringsforslaget sendes ut på høring til barnehager og barnehageeiere, og andre eventuelle interessenter, før endringene iverksettes.

Tradisjonell kunnskap i ny tid

Sametinget har i 2025 satt av 10,9 millioner kroner til satsingen Tradisjonell kunnskap i ny tid. Midlene er satt av over tilskuddordningen Samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling. Målet med tilskuddordningen er at samiske barnehager og samiske avdelinger i norske barnehager skal lære samiske barn samisk språk, kultur og tradisjon. Barnehager som utvikler og bygger barnehagetilbudet på samiske verdier, språk, kultur og tradisjonell kunnskap blir prioritert.

Samisk innhold i skolen

Sametinget har i arbeidet med fagfornyelsen vært opptatt av at samisk innhold i læreplanverket LK20S skal vektlegges. I fagets relevans og sentrale verdier kommer det frem at «Læreplanen er forankret i samiske verdier og samisk språk, kultur og samfunnsliv.»

Sametinget har i 2025 satt av totalt 2,3 millioner kroner til satsingen Samisk innhold i skolen. Som skoleeiere, vil kommunene over denne satsingen kunne søke midler over tilskuddordningen Tradisjonell kunnskap i grunnopplæringen.

Sametinget prioriterer tiltak som bidrar til å øke bruk av samisk tradisjonell kunnskap i skoleverket og hvor kunnskapsoverføring kan skje fra eldre til yngre generasjoner. Sametinget har i 2025 satt av 700 000 kroner til formålet.

Som deltakere i Nettverk for samiskopplæring kan kommunene, ved å oppfordre lærerne og skolelederne, også dra nytte av midlene som Sametinget årlig tildeler Samisk høgskole. Sametinget har i 2025 satt av 612 000 kroner til formålet.

Stipendordninger – Elever i videregående skole og høyere utdanning

Sametinget har opprettet stipendordninger for å motivere elever til å gjennomføre samisk opplæring på videregående skolenivå. I 2025 har Sametinget satt av 3,5 millioner kroner til ordningen.

Sametinget har også stipendordninger for å rekruttere flere samiskspråklige studenter til studier hvor det er mangel på samiskspråklig personale, som språk- og lærerutdanninger. Sametinget har i 2025 satt av 3,6 millioner kroner til ordningen. Det er Sametingets plenum som vedtar hvilke studier som er prioritert.

Læremidler

Sametingets mål er at samiske elever og elever med samisk opplæring får tilgang til gode samiskspråklige læremidler i alle de tre samiske språkene og at disse er i tråd med læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 – samisk. Sametinget har i 2025 satt av totalt 27,5 millioner kroner til formålet. Av dette er det satt av 18,5 millioner kroner til utvikling av læremidler og 9 millioner kroner til anskaffelser av læremidler.

7.5.3 Sametingets merknad

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport peker på at det er et stort implementeringsgap mellom tilgangen til opplæring i og på samisk og retten til samiskopplæring både i barnehagene, grunnopplæringen og videregående opplæring. Sametinget viser i Sametingets vedtak i sak 008/24 Sannhet og forsoning – Pilar 2: Språk og opplæring, til kommisjonens påpekning om behovet for en språklig satsing og tiltak for å oppnå språklig likestilling.

Når det gjelder rettighetene til opplæring i og på samiske språk mener Sametinget at det bør settes et langsiktig mål om at alle samiske barn i hele landet skal ha rett til opplæring i og på samiske språk gjennom fastsettelse i opplæringsloven.

I tillegg har Sametinget vedtatt følgende i pilar 2 Språk og opplæring:

Sametinget støtter forslaget til tiltak og mener at revitalisering av samiske språk må tydeliggjøres i formål til lovverk. Det må gjøres endringer i opplæringsloven, barnehageloven, samelovens kapittel 3 og språkloven for å tydeliggjøre et mål om samiske språk skal revitaliseres.

(…)

Sametinget ber storting og regjering særskilt granske implementeringsgapet innenfor språkrettigheter og i opplærings- og utdanningssektoren med mål om å finne løsninger for å lukke gapet.

Sametinget har konsultert Kunnskapsdepartementet om ny beregningsmodell for tilskudd til samisk i opplæringen. Sametinget og Kunnskapsdepartementet ble enige om at den nye beregningsmodellen ville gi merinntekt til skolene og større kronebeløp enn den forrige beregningsmodellen. Sametinget har fått tilbakemelding fra lærere om at den nye beregningsmodellen har ført til at skolene organiserer alle elevene i en og samme gruppe uansett om elevene har samisk som første- eller andrespråk. En slik løsning gjør det vanskelig for lærerne å planlegge for et undervisningsopplegg som er tilpasset elevenes nivå.

7.6 Høyere utdanning

7.6.1 Situasjonsbeskrivelse

Høyere utdanning i samisk gis ved Samisk høgskole, UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet. De to førstnevnte har i hovedsak utdanning og forskning på nordsamisk, mens Nord universitet har ansvar for lulesamisk og sørsamisk. Samisk høgskole er unik ved at samisk er arbeidsspråket for alle aktivitetene ved høgskolen – utdanning, forskning og administrasjon. Høsten 2024 rapporterer samtlige av institusjonene om økt interesse for samiske språkkurs eller samiske studier. I 2023 fullførte 35 personer årsstudium i nordsamisk fra begynnernivå ved UiT.

Høsten 2024 startet den aller første mastergradsutdanningen i sørsamisk språk- og litteraturvitenskap. Den gis ved Nord universitet i Levanger, i samarbeid med UiT – Norges arktiske universitet.

I tabell 7.7 presenteres en nærmere oversikt over antall kandidater som har tatt samiske høyere utdanninger som ikke er regulert av rammeplan.

7.6.2 Studier som er regulert av rammeplan

Lærerutdanningene

Foto: Ole Johan Ramfjord, Nord universitet

For å ivareta barn og unge som behersker samisk godt, er det egne rammeplaner for samisk barnehagelærerutdanning og samiske grunnskolelærerutdanninger (GLU) for henholdsvis trinn 1–7 og 5–10. Videre er det tatt inn bestemmelser om samiskkompetanse i alle rammeplanene for «ordinære» lærerutdanninger for å sikre at alle kandidater fra norske lærerutdanninger har tilstrekkelig bakgrunn til å ivareta samiske elever. I rammeplanen for GLU trinn 1– § 1 Formål og virkeområde femte ledd er dette for eksempel formulert som følger:

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 skal kvalifisere studentene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske elevers rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk.

Videre er det fastsatt et eget læringsutbytte om dette, det vil si et krav som alle som fullfører grunnskolelærerutdanning skal oppfylle:

[Kandidaten] kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling.

Våren 2023 ble de tre første lulesamiske grunnskolelærerne uteksaminert ved Nord universitet, og våren 2024 fulgte de tre første med sørsamisk grunnskolelærerutdanning, alle med master grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7.

Nord universitet startet høsten 2021 en barnehagelærerutdanning med samisk profil i lulesamisk og sørsamisk. Utdanningen gis på deltid over fire år, og de første kandidatene skal etter planen fullføre våren 2025.

I tabell 7.8 presenteres en oversikt over kandidater fra samiske lærerutdanninger ved Samisk høgskole, UiT – Norges arktiske universitet og Nord universitet for perioden 2022–2024. På grunn av uregelmessige opptak er det vanskelig å lese tendenser utfra en så kort periode. Barnehagelærerutdanningen ved Samisk høgskole har opptak annethvert år, og det var en tydelig økning i antall kandidater fra 2022 til 2024.

Helse- og sosialfagutdanningene

De helse- og sosialfaglige utdanningene er regulert gjennom én felles rammeplan kombinert med forskrifter om nasjonale retningslinjer for hver enkelt utdanning. De fastsettes på grunnlag av et interdepartementalt samarbeid kalt RETHOS.

Én av de felles læringsutbyttebeskrivelsene for disse utdanningene er at kandidaten også skal kjenne til samers rettigheter, og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk.

I 2021 ble det fastsatt en egen nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning, og UiT Norges arktiske universitet startet samme år opp en samisk sykepleierutdanning. Den gis på deltid over fire år, i samarbeid med Samisk høgskole og med studiested Kautokeino.

De fem første kandidatene fra samisk sykepleierutdanning ved UiT fullførte i desember 2024. Det andre kullet hadde oppstart i januar 2025. Neste opptak er etter planen i 2027.

7.6.3 Tiltak høyere utdanning

7.6.3.1 Ny universitets- og høyskolelov

Ny universitets- og høyskolelov trådte i kraft 1. august 2024. Der er den gamle bestemmelsen om norsk fagspråk utvidet til også å gjelde samisk. Det er gjort ved at det i § 2-3 er innført en regel om at institusjonene som har «et særskilt ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, har ansvar for å bruke, utvikle og styrke samisk fagspråk». Videre er det innført et krav om at undervisningsspråket ved universiteter og høyskoler som hovedregel skal være norsk eller samisk. Det innebærer at samisk er tatt inn i loven som tydelig likestilt med norsk. Endringene er omtalt i Prop. 126 L (2022–2023) Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) punkt 6.3.

I oktober 2024 sendte Kunnskapsdepartementet på høring et forslag om å fastsette i forskrift at studenter ved de institusjonene som er gitt et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, har rett til å levere selvstendig arbeid (som bachelor- og masteroppgaver, med videre) på samisk, men at institusjonene kan gjøre unntak dersom det er faglig begrunnet. Høringsfristen var 15. desember 2024, og det tas sikte på at endringer skal tre i kraft til studieåret 2025–2026.

7.6.3.2 Ny opptaksforskrift

I Meld. St. 20 (2023–2024) Opptak til høgare utdanning har regjeringen varslet at Kunnskapsdepartementet vil gjøre en samlet vurdering av tiltak som kan øke samisk språkkompetanse i forbindelse med oppfølgingen av meldingen, og se på om tilleggspoeng kan være et egnet virkemiddel. Kunnskapsdepartementet har hatt konsultasjoner med Sametinget om dette og har nå sendt på høring forslag til ny opptaksforskrift med flere tiltak for å øke samisk språkkompetanse. I høringen foreslår Kunnskapsdepartementet å innføre ett tilleggspoeng for søkere som har samisk som førstespråk i videregående opplæring. Tiltaket skal bidra til at flere velger samisk som førstespråk. Kunnskapsdepartementet foreslår også å endre hvem som kan konkurrere i kvote for søkere med samisk språkkompetanse og å endre kvoterekkefølgen for samisk kvote. Hensikten er å sikre at kvoten brukes for søkere som er funksjonelt samiskspråklige og å hindre at kvoten reelt sett blir en øvre grense. Høringsfristen er i juni 2025.

7.6.3.3 Andre tiltak

Samisk høgskole fikk i 2024 7 millioner kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett for å styrke driften, utvide begynneropplæringen og etablere tolkeutdanning i samisk. I tillegg fikk høyskolen 2 millioner kroner til studietilbud i samisk begynneropplæring og videreutdanningstilbud i Øst-Finnmark.

Samisk høgskole fikk også en budsjettøkning på 3 millioner kroner og UiT Norges arktiske universitet 1,5 millioner kroner for å legge til rette for fleksible utdanningstilbud i samisk språk og til å etablere et tilbud om samisk lærerutdanning til studenter over hele landet. UiT mottok videre 1,5 millioner kroner til etablering av et senter for samisk leksikografi.

Nord universitet fikk 3 millioner kroner til å styrke de sørsamiske og lulesamiske fagmiljøene, for å bidra til å etablere et fullverdig utdanningstilbud i sørsamisk og lulesamisk.

7.6.3.4 Bedre gjeldssletteordning

I statsbudsjettet for 2024 ble den eksisterende gjeldssletteordningen for pedagogiske utdanninger utvidet, slik at flere med studiepoeng i samisk og kvensk språk som del av barnehagelærer- eller lærerutdanning gis tilgang til gjeldsslette. Den eksisterende gjeldssletteordningen for innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms, som ble styrket fra 30 000 kroner til 60 000 kroner i året i statsbudsjettet for 2025, bidrar også til bosetting og sysselsetting i byer og tettsteder med større andel samisk befolkning.