6 Tjenestetilbud tilrettelagt for samiske innbyggere

6.1 Samiske språkbrukere og retten til å kommunisere på eget språk

6.1.1 Samelovens språkregler

Sameloven § 1-5 slår fast at de samiske språkene og norsk er likeverdige språk. Sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk skal være likestilte med norsk etter bestemmelsene i kapittel 3 i loven. Samelovens språkregler gir samiske språkbrukere, i bestemte sammenhenger og områder, rett til å bruke samisk i møte med det offentlige. Flere bestemmelser gjelder særlig for kommunene i forvaltningsområdet, mens andre også gjelder fylkeskommuner og statlige myndigheter. Samelovens språkregler er minimumsregler. Alle offentlige virksomheter er oppfordret til å ta hensyn til brukere av samiske språk også ut over lovens regler.

Dersom et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i samelovens språkkapittel, kan den som saken direkte gjelder klage til det organet som er nærmest overordnet det organet klagen angår. Statsforvalteren er klageinstans når klagen angår kommunale eller fylkeskommunale organ. Også landsomfattende samiske organisasjoner og landsomfattende offentlige organer med oppgaver av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen, har klagerett i slike saker. Det samme gjelder i saker hvor ingen enkeltperson er særskilt berørt.

Kommunal- og distriktsdepartementet la 24. mars 2023 fram forslag til endringer i samelovens kapittel om samiske språk i Prop. 58 L (2022–2023) Endringer i sameloven (endringer i språkregler). Reglene ble vedtatt av Stortinget 3. juni 2023 og trådte i kraft 1. januar 2024. Hvilke kommuner som tilhører hvilken kategori, er fastsatt i forskrift om forvaltningsområdet for samiske språk.

Endringene innebærer blant annet at kommunene i forvaltningsområdet for samiske språk er delt inn i tre kommunekategorier med ulike rettighetsnivå. Formålet med endringen er å ta hensyn til ulikhetene i språksituasjonen og behovene i de ulike kommunene i forvaltningsområdet. Kommunene som er innlemmet i forvaltningsområdet i dag, er fordelt på de to kategoriene med høyest rettighetsnivå; språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner. Den tredje kategorien, språkstimuleringskommuner, skal senke terskelen for at flere kommuner vil søke om innlemmelse i forvaltningsområdet. Språkstimuleringskommuner skal sørge for et samisk språk- og kulturtilbud til barn, unge og eldre i kommunen. Videre innebærer endringene blant annet et krav om kommunal og fylkeskommunal språkplanlegging for å styrke og synliggjøre samiske språk, og et krav om at kommuner og andre offentlige organer som skal kunne svare på samisk, aktivt skal informere om retten til å bruke samisk i kontakten med samiske språkbrukere. Lovendringene var en oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk.

Kommunal- og distriktsdepartementet mener det er viktig å legge til rette for at den samiske befolkningen kan henvende seg til sentrale offentlige myndigheter på sitt eget språk. Departementet sendte i mai 2024 ut på høring et forslag til endringer i forskrift til samelovens språkregler. Forslaget går ut på å utvide listen over landsomfattende organer samiske språkbrukere skal ha rett til skriftlig svar på samisk fra.

6.1.2 Tolking

Staten skal tilby språklig og kulturelt tilpassede helse- og velferdstjenester, slik at den samiske befolkningen kan bruke sitt språk i sårbare situasjoner. Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) ble innført fra 1. januar 2022. Loven skal bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjenester for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Tolkeloven stiller krav om at offentlige organer skal bruke kvalifisert tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet, eller for å yte forsvarlig hjelp og tjenester. Loven gir dispensasjon fra kravet om å bruke kvalifisert tolk fram til 31. desember 2026. I tillegg til en plikt for offentlige organer til å bruke kvalifisert tolk, stiller loven også krav til tolken, som god tolkeskikk, habilitet og taushetsplikt. Det er forbudt å bruke barn som tolk.

Regjeringen jobber kontinuerlig med å sikre tilstrekkelig antall tolker i aktuelle språk. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor. IMDi har tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner som tester og kvalifiserer tolker (OsloMet – storbyuniversitetet, Høgskulen på Vestlandet og Samisk høgskole). IMDi drifter også Nasjonalt tolkeregister. Dette er et innsynsregister over tolker i ulike kvalifikasjonskategorier.

FoU-prosjektet Tolkemonitor SPRÅK er etablert av IMDi som en flerårig indikatormåling av offentlige organers tolkebehov. I tillegg undersøker et annet delprosjekt, Tolkemonitor LOV, i hvilken grad offentlige virksomheter etterlever tolkelovens bestemmelser om bruk av tolk.

Ansvaret for kvalifisering av samiskspråklige tolker ble i 2022 overført fra OsloMet til Samisk høgskole i Kautokeino. Over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett, kap. 671, post 72, er det i 2025 bevilget 1,2 millioner kroner til kvalifisering av tolker i samiske språk. IMDi forvalter midlene. I budsjettforliket for 2024 ble rammebevilgningen til Samisk høgskole over Kunnskapsdepartementets budsjett økt med 7 millioner kroner for å styrke driften, utvide begynneropplæringen og etablere tolkeutdanning i samisk.

6.1.3 Samisk språkteknologi og KI

For å lykkes med bevaring og utvikling av de samiske språkene, må det legges til rette for at samiske språk er med i den teknologiske utviklingen. Samisk språkteknologi handler både om at samiske språkbrukere har tilgang til verktøy som gjør det enklere å bruke samisk som hverdagsspråk, og at samisk tegnsett kan brukes i offentlige datasystemer.

Å sikre tilgang til ny teknologi for samiskspråklige brukere er av stor betydning både for samers deltakelse i samfunnet og for utviklingen av samiske språk. Divvun, ved UiT Norges arktiske universitet, har de siste årene utviklet og lansert en rekke språkverktøy for både samiske språk og andre minoritetsspråk. Det handler blant annet om grammatikkprogrammer, korrekturprogrammer, elektroniske ordbøker og samiske tastaturløsninger for PC og mobil. Divvun har også utviklet et tekst-til-tale-program som gjør det mulig for nettsteder å tilby opplesing av tekst på samisk. Divvun finansieres av Kommunal- og distriktsdepartementet, og alle deres verktøy kan lastes ned gratis.

Senter for samisk språkteknologi – Giellatekno, ved UiT Norges arktiske universitet, bidrar også til å øke digitaliseringen av samiske språk. Giellatekno har som mål å utarbeide grunnleggende analyseverktøy for ulike samiske språk og lager program og språkressurser til bruk i forskning og utdanning og for samiske språkbrukere. Giellatekno har laget flere interaktive programmer for personer som ønsker å lære seg samisk og har utviklet et maskinoversettingsprogram som oversetter fra nordsamisk til norsk. Programmet gjør det for eksempel mulig for samiske institusjoner i større grad å bruke nordsamisk som arbeidsspråk, selv om ikke alle ansatte behersker samisk.

Den største utfordringen for Divvun og Giellatekno er at store internasjonale selskaper ikke har åpne grensesnitt, åpne ressurser og tilgjengelige standarder. Dette gjør at produktene Divvun og Giellatekno utvikler, ikke kan tilbys som standard programvare til datamaskiner og mobiltelefoner, men må lastes ned av hver enkelt bruker. Dette gjør det vanskeligere for samiske språkbrukere å benytte samisk på ulike digitale plattformer.

Der språkteknologi er spesialisert teknologi for språkbehandling, er kunstig intelligens et bredere felt som blant annet inkluderer maskinlæring, datasyn, robotikk og beslutningsstøtte, i tillegg til språkteknologi. Kunstig intelligens kan løse mange utfordringer det samiske samfunnet står overfor. Å utvikle teknologien på dette feltet kan styrke de samiske språkene og øke tilgangen til ressurser og tjenester. Ved å tilpasse teknologien som allerede eksisterer vil det være mulig å utvikle verktøy og hjelpemidler innenfor sektorer som for eksempel undervisning og opplæring, helse- og omsorgstjenesten og tolketjenesten, og det kan bidra til å løse mangelen på samiske språkressurser.

Kunstig intelligens er teknologi i rask utvikling, men det finnes allerede samiskforankrede ressurser på feltet. Sámi AI Lab er et prosjekt under Samisk høgskole, som undersøker hvordan kunstig intelligens kan utvikles og tilpasses for å møte behovene i det det samiske samfunnet. Prosjektet fokuserer spesielt på helsevesenet og søker å finne ut hvordan KI kan forbedre tjenester for samiske pasienter.

Regjeringen la frem Fremtidens digitale Norge: Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 i september 2024. Et viktig tiltak i strategien er utvikling av en nasjonal infrastruktur for KI som skal gi tilgang til grunnmodeller tuftet på norske og samiske språk og samfunnsforhold.

I statsbudsjettet for 2025 er det bevilget i alt 40 millioner kroner til å styrke norsk og samisk språk i kunstig intelligens. Halvparten av midlene går til Nasjonalbiblioteket, og regjeringen har gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å trene og tilgjengeliggjøre norske og samiske språkmodeller.1 Nasjonalbiblioteket skal i hovedsak trene grunnmodeller som aktører i offentlig sektor eller næringslivet kan videreutvikle til å utføre bestemte oppgaver. Målet er at språkmodellene skal danne utgangspunkt for KI-verktøy som er bedre tilpasset norske og samiske arbeidsplasser, skole og utdanning. Det er noen særegne spørsmål knyttet til de samiske språkene, og Kultur- og likestillingsdepartementet vil konsultere Sametinget om den samiske delen av oppdraget til Nasjonalbiblioteket. De resterende 20 millionene, over Kunnskapsdepartementets budsjett, går til finansiering av regnekraft til trening av modellen, levert av tungregneselskapet Sigma2, eid av Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Dette skal bidra til å bygge nødvendig teknologisk infrastruktur for kunstig intelligens, så næringslivet og offentlig sektor kan utvikle tjenester på norsk og samisk. Digital bruk av norsk og samisk språk er avgjørende for å bevare dem som levende og samfunnsbærende språk.

Regjeringen la fram Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole i april 2023. Regjeringen vil med strategien bidra til tydeligere støtte til kommunene og fylkeskommunene i møte med nye teknologier, digitale verktøy i opplæringen og det økende presset på barn og unges personvern. Strategien er skrevet sammen med KS. Hovedmålene for strategien er:

1. Elever utvikler digital kompetanse i tråd med læreplanverket. Barnehagens digitale praksis bidrar til barnas lek, kreativitet og læring i tråd med rammeplan for barnehagen.

2. Ansatte i barnehage- og skolesektoren har profesjonsfaglig digital kompetanse til å oppfylle intensjonene i rammeplanene for barnehage og SFO og læreplanverket i skolen, med en kunnskapsbasert tilnærming.

3. Alle barn, unge og voksne har inkluderende, trygge og gode digitale miljøer i barnehage og skole.

4. Den digitale grunnmuren og tilgangen til digitale løsninger er bærekraftig, av god kvalitet og bidrar til et likeverdig barnehage- og opplæringstilbud i hele landet.

5. De digitale tjenestene og informasjonsforvaltningen i barnehage- og skolesektoren har barn, elever, ansatte og foreldre i sentrum, og blir utviklet som sammenhengende tjenester.

Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om barn og unges digitale oppvekst. Stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst skal bidra til en helhetlig politikk på feltet. Meldingen skal se på både muligheter og utfordringer knyttet til den digitale hverdagen barn og unge lever i. I statsbudsjettet 2025 er det satt av 7 millioner kroner til arbeidet med å beskytte barn og unge på digitale flater.

FNs generalforsamling har vedtatt at 2022–2032 er FNs tiår for urfolksspråk – The UN International Decade for Indigenous Languages (IDIL). IDIL prioriteres av norske myndigheter. I forbindelse med tiåret er regjeringen spesielt opptatt av språkteknologi, digitalisering og opplæring av barn og unge. Sametinget og Kommunal- og distriktsdepartementet har i fellesskap opprettet et nasjonalt samarbeidsforum for IDIL 2022–2032. Forumet består av ulike samiske og andre relevante institusjoner og organisasjoner. Det nasjonale samarbeidsforumet skal legge til rette for å samordne innsats for markeringen av urfolksspråktiåret i Norge. Forumet har blant annet utarbeidet en nasjonal handlingsplan som fungerer som et strategisk rammeverk for arbeidet med samiske språk under språktiåret. Hovedprioriteringene i handlingsplanen er teknologi og opplæring. Norge har også to representanter, utnevnt av regjeringen og Sametinget, i en ADHOC-gruppe tilknyttet IDIL 2022-2032, som arbeider med digital inkludering.

6.1.4 Sametingets merknad

Sametinget mener at det er behov for en egen samisk KI-strategi og vil igangsette et arbeid der målet er å utvikle en slik strategi. Arbeidet med strategien vil skje i samarbeid med eksisterende fagmiljøer, slik som Sámi AI Lab og Divvun. Sametinget viser til at arbeidet med å utvikle et samisk KI-verktøy vil være krevende og det vil være behov for både menneskelige og økonomiske ressurser.

6.2 Et samisk perspektiv i folkehelsearbeidet

Folkehelsearbeidet i Norge skal også fremme god helse i den samiske befolkningen. Heller enn å utvikle egne tiltak for den samiske befolkningen, er hovedstrategien at samiske perspektiver i større grad skal prege folkehelsepolitikken, slik at samiske perspektiver blir tatt hensyn til. Regjeringen la våren 2024 fram Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, som bygger på en erkjennelse av at folkehelsepolitikken i Norge i stor grad har vært innrettet mot majoritetsbefolkningen. Videre peker meldingen på at det er behov for tiltak for å sikre at samiske perspektiver blir ivaretatt.

For å styrke de samiske perspektivene i utviklingen av den nasjonale folkehelsepolitikken er departementet opptatt av samisk representasjon på ulike arenaer. Det er nedsatt et offentlig utvalg om prioritering av folkehelsetiltak som har et medlem med samisk bakgrunn, og regjeringen har varslet at det skal være samisk representasjon ved opprettelsen av et folkehelsepolitisk råd.

Helsekompetanse er en persons evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til levevaner, helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten. Lav helsekompetanse er forbundet med dårligere helse og svakere oppfølging av egen sykdom, høyere sykdomsforekomst og hyppigere innleggelse i sykehus. Å styrke befolkningens helsekompetanse kan bidra til bedre levevaner, helse og livskvalitet. Det mangler kunnskap om eventuelle forskjeller i helsekompetanse mellom den samiske befolkningen og øvrig befolkning i Norge. Det synes likevel å være forskjeller i syn på helse og sykdom.

I statsbudsjettet for 2025 er det bevilget 25 millioner kroner til folkehelsekampanjen ABC for god psykisk helse. Gjennom denne kampanjen skal folk få kunnskap om hvordan de kan styrke den psykiske helsen og forebygge psykiske plager. Det er utarbeidet et regelverk for fylkeskommunal innsats, samtidig som Helsedirektoratet vil gjennomføre en nasjonal massemediekampanje som både skal øke kunnskapen i befolkningen og støtte opp under regional og lokal innsats. ABC for god psykisk helse er egnet til å tilpasses ulike aldersgrupper, arenaer og grupper i samfunnet. Det er aktuelt å vurdere å tilpasse ABC-kampanjen for bedre psykisk helse til samiske språk, samisk kultur og samfunnsliv.

Helsedirektoratet har ansvar for Program for folkehelsearbeid i kommunene og har tett dialog med fylkeskommunene. Flere av tiltakene som er utviklet igjennom programmet inkluderer også samiske barn og unge.

Regjeringen varslet i Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen at den vil vurdere hensynet til den samiske befolkningen i forbindelse med revisjon av folkehelseloven. Et høringsnotat ble sendt ut i oktober 2024, der det blant annet ble foreslått at statlige helsemyndigheter skal ha oppmerksomhet på spesielle folkehelseutfordringer i den samiske befolkningen, og vurdere tiltak der det er relevant. Tilsvarende ble det foreslått at kommuner og fylkeskommuner skal ha oppmerksomhet på spesielle folkehelseutfordringer i den samiske befolkningen der det er relevant.

Det er ulike syn på å lovfeste et ansvar for å ha oppmerksomhet på spesielle folkehelseutfordringer i den samiske befolkningen. Mange høringsinstanser uttrykker støtte til forslagene, mens andre instanser er kritiske til å trekke fram den samiske befolkningen framfor andre grupper i samfunnet. Sametinget mente at formuleringen «der det er relevant» er for vag og mangler nødvendig klarhet og spesifisitet som kreves for at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter skal kunne iverksette tiltak effektivt. For å sikre at folkehelseutfordringer i den samiske befolkningen blir tilstrekkelig ivaretatt og for å sikre en mer effektiv, målrettet og konsekvent innsats, ber Sametinget om at «der det er relevant» byttes ut med «der det bor samisk befolkning». Sametinget mener en slik endring vil bidra til å sikre at tiltakene utformes og treffer de faktiske behovene som eksisterer.

Helse- og omsorgsdepartementet vil våren 2025 legge fram en lovproposisjon om endringer i folkehelseloven.

Viktig kunnskapsstøtte for kommunene i sitt oversiktsarbeid er blant annet de fylkesvise folkehelseundersøkelsene. Disse undersøkelsene er viktige for å få fram lokale data om helse og livskvalitet og påvirkningsfaktorer. Undersøkelsene gir mulighet til å belyse forskjeller mellom samisk og øvrig befolkning. Undersøkelsene gjennomføres av Folkehelseinstituttet, i et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og landets fylkeskommuner. En utfordring i dag er at undersøkelsene gjennomføres med ujevne mellomrom. De fylkesvise folkehelseundersøkelsene kompletterer undersøkelsene som gjennomføres av blant annet SAMINOR og Ungdata. Det er utarbeidet en samisk tilleggsmodul til fylkeshelseundersøkelsene som bidrar til å belyse helse og livskvalitet hos personer som identifiserer seg som samiske. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport peker på fornorskingsprosesser som har vært en betydelig belastning for samisk befolkning og samisk kultur, med antatte helsekonsekvenser.

I forbindelse med utforming av Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, utarbeidet Folkehelseinstituttet og Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet en rapport om helse i den samiske befolkningen. Rapporten er et kapittel i Folkehelserapporten og vil oppdateres jevnlig, neste gang våren 2025. Rapporten kan ses på som en nasjonal oversikt over folkehelseutfordringer i den samiske befolkningen.

6.3 Aldersvennlige lokalsamfunn

De demografiske endringene med flere eldre, som lever lenger, og færre barn, unge og mennesker i yrkesaktiv alder, rammer i sterkere grad distriktskommuner og rurale strøk, og kjennetegner også kommuner med en samisk befolkning.

Regjeringen vil skape et aldersvennlig samfunn der det skal legges til rette for at eldre kan leve aktive liv, mestre hverdagen og kunne delta i samfunnet. Stadig flere lever mange år som pensjonist med gode og aktive år, før man trenger mer omfattende helse- og omsorgstjenester. I folkehelsemeldingen vektlegges å styrke det helsefremmende potensialet i en aktiv og sunn aldring, og fremme helse og livskvalitet gjennom livsløpet. Med aldersvennlig samfunn er det også viktig å fremheve at eldre mennesker har verdifulle ressurser og erfaringer som det er viktig å verdsette og bruke. Eldre mennesker kan erfare hindre og negative holdninger til det å bli eldre, såkalt alderisme, og arbeidet skal også bidra til å bekjempe dette.

I Bo trygt hjemme-reformen er Levende lokalsamfunn et viktig innsatsområde for å skape inkluderende nærmiljø og legge til rette for sosiale og helsefremmende aktiviteter. Gjennom Program for et aldersvennlig Norge 2030 er det blant annet utarbeidet eksempelsamling om aldersvennlige uteområder, informasjon om aldersvennlig transport, om frivillig arbeid, kampanje- og veiledningsmateriell om planlegging av egen alderdom og om hva som er en god bolig å bli gammel i. Arbeidet skal utvikles videre for å:

• informere dagens og neste generasjon eldre om betydning av å planlegge bedre sin egen alderdom

• styrke medvirkning og samskaping i plan- og utviklingsarbeid

• øke kommunenes kompetanse i aldersvennlig samfunnsutvikling

• fremme aldersvennlige løsninger gjennom samarbeid og partnerskap med ulike organisasjoner, næringsliv og forskning

• styrke seniorenes rolle i arbeidsliv og frivillig arbeid

Sammen med Frivillighet Norge er det arbeidet med å fremme eldre som en ressurs for frivilligheten. Senteret for et aldersvennlig Norge er en enhet i Helsedirektoratet, de har ansvar for programmet og skal fremme arbeidet overfor kommunene og andre aktører. Senteret har også gjennomført opplæring for medlemmer i alle landets eldreråd i 2024, og vil videreføre tilbudet i 2025, for å styrke lokal medvirkning og eldres muligheter til å påvirke og gi innspill til kommunestyret og kommunalt planarbeid. I 2025 er det også gitt tilskudd til senteret for styrke digital inkludering av eldre.

I stortingsmeldingen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, fremgår det at Senteret for et aldersvennlig Norge skal inkludere et samisk perspektiv i sitt arbeid med blant annet aldersvennlige lokalsamfunn og i frivillig arbeid. Senteret har invitert til et samarbeid med Sametinget og Sametingets eldreråd, og vil søke å involvere aktuelle kommuner i arbeidet.

6.4 Gode helsetjenester tilpasset samiske innbyggere

Helse- og omsorgstjenester skal ta utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte og hvordan vedkommende opplever sin situasjon og verden rundt. Samenes rettigheter som urbefolkning er i møte med helse- og omsorgstjenester regulert av nasjonalt lovverk og internasjonale konvensjoner.

Det er av stor betydning at personell i helse- og omsorgstjenestene har kunnskap om sosiale, historiske og kulturelle faktorer som kan være av betydning for møtene mellom samer og tjenestene. I litteraturen brukes begrepet kulturell trygghet som viser til pasientenes trygghetsfølelse i møte med tjenestene, for at deres kultur og livsverden blir gjenkjent, imøtekommet og ivaretatt på en betryggende måte.2

Samer bruker helse- og omsorgstjenestene i like stor grad som majoritetsbefolkningen, men er mindre tilfreds med tilbudet. Det er lite som tyder på at det er forskjeller mellom den samiske befolkningen og majoritetsbefolkningen når det gjelder helsetilstand og forekomst av sykdom, men en del litteratur belyser at samer har en annen forståelse av helse, sykdom og behandling enn majoritetsbefolkningen.3 Det er også litteratur som peker på at samer bruker et mer indirekte språk og flere metaforer i omtale av sykdom og helse. Videre viser forskning at preferanser som dette er svært individ- og situasjonsavhengig. Individuell tilrettelegging og lokal forankring av tiltak er viktig.4

Samiske tjenestemottakere har behov for å bli møtt av en tjeneste som har kompetanse på samisk språk og kultur. Spesielt eldre kan ha vanskelig for å uttrykke seg på majoritetsspråket, noe som er særlig aktuelt for personer med demenssykdom som ofte går tilbake til å bruke morsmålet. Med en aldrende befolkning vil flere få demens. I nyere litteratur er det funnet at personell ved helse- og omsorgsinstitusjoner erfarer at tilrettelegging av fysisk miljø og menyvalg slik at det gjenspeiler samisk kultur kan gi følelse av gjenkjennelse og trygghet.5

Sametingets eldreråd framhevet at demens er tabubelagt hos den samiske befolkningen, og at dette er sykdommer som kan skjules av pårørende i lang tid, og at grensen for å be om hjelp fra det offentlige er høy.

Sannhets- og forsoningskommisjonen peker på behovet for økt kulturell kompetanse blant helsepersonell, og fremhever betydningen av dette for kvaliteten i tjenestene. Kommisjonen viser til behovet for systematisk innsats for å sørge for at tjenestene skal bli mer inkluderende og tilpasset kulturelle behov. Kommisjonen viser også til at samer har opplevd diskriminering og ulik tilgang til helse- og omsorgstjenester, noe som har ført til mistillit til helsevesenet og lavere bruk av tjenester. Kommisjonen foreslår å styrke opplæringen av helsepersonell i samisk kultur og språk for å sikre bedre kommunikasjon og forståelse. Videre foreslår kommisjonen å etablere flere helsetjenester i relevante områder hvor det bor mange samer. Dette kan favne bruk av mobile helsetjenester og bruk av teknologi for å kunne tilby fjernkonsultasjoner for personer som bor i avsidesliggende områder. Kommisjonen mener dette kan understøttes med økt samarbeid med lokale aktører. Forslagene er ment å redusere barrierene som kan møte den samiske befolkningen når de søker helsehjelp.

For at tjenestene skal møte den samiske befolkningen med tilpassede tjenester av god kvalitet, kreves kunnskap og kompetanse om samiske språk, kultur og samfunnsforhold. Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med utvikling og kompetanseheving på områder som er viktig for den samiske befolkningen.

6.4.1 Kompetanseheving og utvikling

Regjeringen vil at den samiske befolkningen skal motta likeverdige tjenester av god kvalitet, som er tilpasset den enkelte. Derfor har regjeringen over flere år satset på forskning, utvikling, språk og kulturell kompetanse i tjenestene. Regjeringen vil videreføre dette arbeidet.

6.4.1.1 Senter for samisk helseforskning og SAMINOR

Senter for samisk helseforskning er et selvstendig senter ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet. Senteret arbeider med å bidra til likeverdige og kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen gjennom forskning på helse og levekår. Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til basisfinansieringen av senteret.

Senter for samisk helseforskning har gjennomført flere større befolkningsundersøkelser i kommuner med samisk befolkning i 2003–2004 og 2012–2014, kalt SAMINOR 1 og 2. Studiene har vist flere helseutfordringer i den samiske befolkningen. Neste undersøkelse, SAMINOR 3, startet opp i 2023 og vil etter planen avsluttes i 2025. Nord-, lule- og sørsamiske områder vil inkluderes i studien.

SAMINOR 1 og 2 har bidratt til mer kunnskap om folkehelsen i den samiske og nordnorske befolkningen, men har samtidig reist nye kunnskapsbehov. I tillegg er det behov for å følge folkehelseprofilen over tid. Gjennom SAMINOR får vi også kunnskap om den kvenske/norskfinske befolkningen.

Datainnsamlingen til SAMINOR 3 skjer både gjennom intervjuer og en stor helse- og levekårsundersøkelse med spørreskjemaer og kliniske målinger. Det er betydelig flere deltakere i SAMINOR 3 enn de to tidligere undersøkelsene. Forskningen fra Senter for samisk helseforskning og data fra befolkningsundersøkelsen SAMINOR 3 er viktige bidrag i utviklingen av kunnskap på dette feltet. Totalt er det bevilget nærmere 92,5 millioner kroner over statsbudsjettet i perioden 2023–2025 til gjennomføringen av SAMINOR 3.

6.4.1.2 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

For å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene i hele landet, er det opprettet et utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i hvert fylke, etter tidligere fylkesinndeling.

Sentrene skal bidra til fag- og kompetanseutvikling og spredning av ny kunnskap, nye løsninger og nasjonale føringer. Én kommune i hvert fylke er vertskommune for et utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Sentrene skal bidra til utvikling innenfor nasjonale satsingsområder, med utgangspunkt i lokale behov. Målgruppene til det enkelte utviklingssenter er ledere og andre ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene i eget fylke, først og fremst i sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Utviklingssentrene skal ha et bredt faglig perspektiv og inkludere tjenester til alle pasient- og brukergrupper, som personer med somatiske og psykiske sykdommer, rusavhengighet eller utviklingshemming.

Karasjok kommune har siden 2018 hatt status som vertskommune for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester for den samiske befolkningen (USHT samisk) i Finnmark. Senterets formål er å legge til rette for likeverdige helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen både lokalt, regionalt og nasjonalt. Utviklingssenteret skal særlig være med å utvikle tjenestene for sykehjem og hjemmebasert omsorg for den samiske befolkningen i Finnmark.

6.4.1.3 Kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud

Lærings- og mestringsvirksomhet i helse- og omsorgstjenesten, skjer både på sykehus og i kommunene og omfatter individuell og gruppebasert informasjon, veiledning, opplæring, undervisning, ferdighetstrening og erfaringsdeling. Denne aktiviteten foregår både i den løpende kontakten brukere, pasienter og pårørende har med helsepersonell, og gjennom egne tilbud og likepersonsarbeid.

Lærings- og mestringsvirksomhet omfatter også arbeid med levevaner, og tilbudet i kommunale frisklivssentraler er en del av lærings- og mestringsvirksomheten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Slike tilbud kan bidra til bedre folkehelse og økt egenmestring hos den enkelte. Tilrettelegging av lærings- og mestringstilbud til samiske innbyggere og til innbyggere med innvandrerbakgrunn er per i dag mangelfull. Det er viktig at informasjon tilpasses og at det tas høyde for språk, kultur og helsekompetanse i utforming av tilbud. Helsedirektoratet arbeider med oppdaterte nasjonale råd og anbefalinger om lærings- og mestringsvirksomhet som etter planen skal publiseres i løpet av 2025.

6.4.1.4 Sámi klinihkka

Sámi klinihkka tilbyr spesialisthelsetjenestetilbud innenfor somatikk, psykisk helse, rus og avhengighetslidelse, og er språklig og kulturelt tilpasset for den samiske befolkningen. Klinikken består av Spesialistlegesenteret og Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS). SANKS er organisert i seks kliniske enheter og består av et nasjonalt team som skal være med på å fremme et likeverdig og kulturtilpasset behandlingstilbud for samer i hele landet.

SANKS har etablert et lavterskeltilbud innenfor psykisk helse. Lavterskeltilbudet er gratis, og man kan ta direkte kontakt med SANKS. Samtaletilbudet er kultur- og språktilpasset.

Som en del av virksomheten er det etablert et geriatrisk team, som jobber utadrettet mot de samiske forvaltningskommunene, i tråd med nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). Teamet vil blant annet bidra med utredning av kognitiv svikt og demens hos samiske pasienter.

6.4.1.5 Særskilt om personer med demens

Regjeringen vil heve kompetansen blant ansatte i helse- og omsorgstjenesten i møte med personer med samisk bakgrunn som utvikler demens. I Demensplan 2020 er det utarbeidet særskilt informasjonsmateriell rettet mot den samiske befolkningen, blant annet gjennom Demensomsorgens ABC. Det er et mål at samiske personer skal få informasjon på sitt eget språk.

I Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for demens slås det fast at helseinstitusjoner skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenester er personsentrerte. Personsentrert omsorg handler først og fremst om å møte hver enkelt person som et unikt individ og ta hensyn til individuelle behov, ønsker, meninger, vaner, bakgrunn, livshistorie og kulturell referanseramme. Dette favner også pasienter og brukeres samiske tilhørighet.

En stor andel samiske eldre har samisk som førstespråk. Samtidig er det slik at en stor andel av deres barn og etterkommere ikke behersker samisk. Dette kan være utfordrende for både pårørende og for tjenestene. For å styrke og utvikle samisk kultur, språk og samfunnsliv har Sametinget samarbeidsavtaler med flere bykommuner som har en større samisk befolkning. Avtalene omhandler blant annet kultur, skole og helse, og er et viktig tiltak for å sette samepolitiske saker på dagsorden. Kommuner og fylkeskommuner som Sametinget har samarbeidsavtaler med kan videre søke om tilskudd til regionalutviklingsprosjekter gjennom Sametingets egne tilskuddsordning. Regjeringen vil oppfordre kommuner med en større samisk befolkning om å ta i bruk samarbeidsavtaler med Sametinget.

Boks 6.6 Lærings- og omsorgsbaserte tjenester – Ut på vidda

Det er etablert et Ut på vidda-tilbud innenfor store deler av det samiske reinbeiteområdet. Ut på vidda retter seg mot en rekke ulike brukergrupper. Én brukergruppe er personer med tidlig demens. Gjennom Ut på vidda gis nå personer med tidlig demens et tilbud som bidrar til fysisk aktivitet, sosialt fellesskap, varierte aktiviteter og gjerne også tilhørighet til egen samisk bakgrunn. Gjennom dette tilbudet gis det en unik mulighet til å komme ut i reindriften, bruke språket, smake på tradisjonsmat og igjen få oppleve livet i reindriften. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å synliggjøre og utvikle Ut på vidda som aktuelt tjenestetilbud i demensomsorgen og for andre brukergrupper.

I 2024 ble ordningen evaluert. Hovedbudskapet fra evalueringen er at Ut på vidda fremstår som et godt organisert og samfunnsnyttig program for å skape en tilleggsinntekt for interesserte reindriftsfamilier gjennom utvikling og salg av lærings- og omsorgsbaserte tjenester.

Foto: Ingrid Roaldsen/Statsforvalteren i Nordland

6.4.1.6 Kompetanseheving i spesialisthelsetjenesten

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for den samiske befolkningen fordrer at det finnes gode og tilgjengelige tolketjenester. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan trekkes det frem at helsepersonellets kompetanse i samisk språk og kulturforståelse skal heves. De regionale helseforetakenes arbeid med å følge opp strategidokumentet Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen vil sikre kvalitet og utvikling av kompetanse om samisk språk og kultur i spesialisthelsetjenesten. Som en oppfølging av strategidokumentet er det utarbeidet en felles rapport fra de fire regionale helseforetakene Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen – interregional rapport 2023–2027 med regionale tiltaksplaner som skal følges opp i de regionale helseforetakene. Tiltak for å øke kunnskap om samisk språk og kultur er sentralt i disse tiltaksplanene.

6.4.1.7 Fagutvikling og kompetanseheving i omsorgstjenestene til samiske brukere

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen Fagutvikling og kompetanseheving i omsorgstjenestene til samiske brukere. Tilskuddsordningens budsjettramme i 2025 utgjør 1,4 millioner kroner. Målgruppen for tilskuddet er eksisterende fagmiljøer med kompetanse på samisk språk og kultur. Tilskuddsmottaker kan være kommuner, fylkeskommuner, frivillige og ideelle organisasjoner og bedrifter. Målet med tilskuddsordningen er å bidra til å bygge opp og styrke kvaliteten i tjenestene. Tiltakene skal rettes mot områder som omfatter innbyggere med både sør-, nord- og lulesamisk språk og kultur. Tilskuddet skal bidra til å fremskaffe, initiere og spre kunnskap om behovene til samiske innbyggere som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, og hvordan disse behovene best kan dekkes. Videre å spre kunnskap om rettighetene til likeverdige helse- og omsorgstjenester for den samiske befolkningen som urfolk, bidra til økt kompetanse blant personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester til samiske brukere og utvikle samarbeid og erfaringsutveksling med relevante aktører. Regjeringen vil videreføre arbeidet med informasjon og kunnskapsformidling.

Helsedirektoratet innvilget i 2024 tilskudd til fire søkere.

6.4.2 Sametingets merknad

Sametinget har ved flere anledninger pekt på at samisk selv- og medbestemmelse i planlegging, utforming og organisering av helsetjenester til samiske pasienter ikke blir ivaretatt i tilstrekkelig grad.

I NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus – Styring, finansiering, samhandling og ledelse, som ble levert Helse- og omsorgsdepartementet i mars 2023, anbefales det at det blir gjort en videre utredning av hvordan man kan sikre Sámi klinihkka selvbestemmelse. Sametinget mener at Sámi klinihkka må flyttes og bli direkte underlagt Helse Nord som et eget helseforetak med eget styre og eget budsjett. Sametinget mener også at Sami klinihkka må få en nasjonal funksjon for å sikre samisk selv- og medbestemmelse.6 Sametinget forventer at dette følges opp av regjeringen.

6.5 Arbeids- og velferdsforvaltningens møte med samiske brukere

Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) består av Arbeids- og velferdsetaten og de delene av de sosiale tjenestene i kommunen som inngår i de felles lokale kontorene. Kommunen er ansvarlig for flere oppgaver i Nav-kontoret, slik som økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet, jf. omtalen av sosialtjenesteloven under kap. 4.3.

Den statlige Arbeids- og velferdsetaten leverer enkelte løsninger som kan ha betydning for hvorvidt samer opplever å få gode og likeverdige kommunale tjenester. Her er det aktuelt å trekke frem Navs landsdekkende telefontjeneste på nordsamisk som blant annet tilbyr veiledning om de kommunale tjenestene i Nav-kontoret. Dette er et bidrag til at kommunene kan gi gode og likeverdige tjenestetilbud til samiske innbyggere, og der det offentlige utnytter handlingsrommet og justerer seg i møtet med den enkelte. I Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen var det informert om at denne telefonen ble opprettet som et prøveprosjekt. Tjenesten er gjort permanent fra og med våren 2024.

Arbeids- og velferdsetaten og kommunen skal ha felles kontorer som dekker alle landets kommuner. I dagens forvaltningsområde for samiske språk, er samisk etablert som språk i den kommunale delen av arbeids- og forvaltningsetaten. Dette gjelder særlig på nordsamiske språk, og i mer varierende grad sørsamisk og lulesamisk.

Den 8. mars 2024 ble Nav Ávjovárri offisielt åpnet. Nav Ávjovárri er et vertskommunesamarbeid mellom Kautokeino og Karasjok, hvor nordsamisk er arbeidsspråket. Vertskommunesamarbeidet innebærer at Nav Kautokeino og Nav Karasjok organiseres som ett kontor, men med to lokasjoner. En av målsetningene med dette samarbeidet er å sikre utvikling av likeverdige tjenester til samiske brukere ved å bevare og rekruttere ansatte med samisk språk- og kulturkompetanse ved kontorene. Det er nordsamisktalende ansatte ved Nav Ávjovárri som betjener den landsdekkende nordsamiske telefontjenesten.

6.6 Arbeid mot vold og overgrep

6.6.1 Krisesentertilbud tilrettelagt for den samiske befolkningen

Det følger av krisesenterloven at alle kommuner har plikt til å gi et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Videre skal kommunene sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på brukernes særskilte behov, jf. § 2 fjerde ledd, at tilbudet er individuelt tilrettelagt, jf. § 3 og at brukere får tilgang til tolk, jf. § 3 tredje ledd.

Krisesentertilbudet er lite tilrettelagt for den samiske befolkningen. Krisesenterstatistikken for 2023 viser at 11 av 43 sentre har kompetanse om samiske voldsutsatte. Det finnes også lite informasjon om krisesentertilbudet på de samiske språkene. Selv om mange samiske brukere forstår norsk, er det viktig å signalisere at krisesentrene møter samer med forståelse for deres samiske bakgrunn og kultur.

Det har i tillegg vært utfordringer med krisesentertilbudet i Indre Finnmark etter at det samiske krise- og incestsenteret i Karasjok ble lagt ned i 2019. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har tildelt til sammen over 2,1 millioner kroner i tilskudd til Karasjok kommune med mål om å reetablere et krisesentertilbud i regionen. Med dette har Bufdir lagt til rette for at de berørte kommunene kan utvikle løsninger tilpasset lokale forhold. Karasjok kommune og Alta kommune har i 2024 inngått avtale om at Karasjok kommune skal ha en satellittløsning tilknyttet Alta krisesenter. Det lokale krisesentertilbudet i Karasjok skal tilby dagsamtaler til dagbrukere i Karasjok og beboere ved krisesenteret i Alta som ønsker å snakke med en samisktalende person. Innbyggere i Karasjok vil kunne benytte seg av botilbudet ved krisesenteret i Alta.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har gitt de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) i oppgave å bidra til kompetanseheving for å styrke krisesentertilbudet for særlig sårbare grupper og for den samiske befolkningen.

I forbindelse med behandling av et representantforslag om et styrket, likeverdig, helårsåpent og døgnbemannet krisesentertilbud over hele landet, jf. Dok. 8: 135 S (2021–2022) og Innst. 339 S (2021–2022), har Stortinget fattet vedtak 592 av 30. mai 2022:

Stortinget ber regjeringen se til at krisesentertilbudet til den samiske urbefolkningen bedres, og orientere Stortinget på egnet vis.

I et høringsnotat med forslag til endringer i krisesenterloven har Barne- og familiedepartementet foreslått å lovfeste at de særskilte rettighetene til den samiske befolkningen skal ivaretas i krisesentertilbudet. Bestemmelsen er ikke ment å gi nye rettigheter til samiske voldsutsatte, men å tydeliggjøre ansvaret kommunene har til å gi et individuelt tilrettelagt tilbud til samer. Bestemmelsen viser til at samer har rett til likeverdige offentlige tjenester. Dette innebærer at offentlige tjenester må tilrettelegge for, og være tilpasset til samers behov. Barne- og familiedepartementets vurdering er at bestemmelsen vil bidra til å øke oppmerksomheten om samer som brukere av krisesentertilbudet, og med det gi et bedre tilbud til samiske kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner. Dette er i tråd med både nasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner. Barne- og familiedepartementet følger opp høringen med en egen proposisjon våren 2025. Det har vært konsultasjoner med Sametinget om endringer i krisesenterloven.

6.6.2 TryggEst

Regjeringen vil bidra til kommunenes arbeid med forebygging, avdekking og håndtering av vold og overgrep mot voksne i risikoutsatte livssituasjoner. TryggEst er utviklet for å hjelpe kommunen til å ivareta risikoutsatte voksne innbyggere. Den skal bidra til å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot denne gruppen. Målgruppen kan være personer med høy alder, rusmiddelproblemer, psykiske plager og lidelser, somatiske sykdommer, funksjonsnedsettelse eller utviklingshemming.

Modellen inneholder konkrete forslag til hvordan en kommune kan organisere dette arbeidet, og det er blant annet utviklet et e-læringskurs og et verktøy for risikovurdering. Det er iverksatt opplærings- og kompetansehevingstiltak i TryggEst som særlig retter seg mot ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester. Veiledning, filmer, brosjyrer og materiell er oversatt til nordsamisk, og noe også til sørsamisk. Av kommuner nord i landet deltar Alta, Bodø, Karasjok, Sortland, Tromsø og Porsanger i dag i TryggEst, mens åtte kommuner er i ferd med å starte opp.

TryggEst og Sametinget inviterte i januar 2025 kommunene i Finnmark og andre interesserte til et drøftingsmøte om hvordan TryggEst kan tilpasses befolkningen i Finnmark. Sametinget var særlig opptatt av å få innspill og forslag til hvordan kommuner med samisk befolkning kan ta i bruk TryggEst. Under møtet ble det vist til at eldre samer med demens og samer med funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, rus og andre forhold er særlig sårbare. Videre ble det vist til erfaringer med vold mot eldre i helse- og omsorgstjenesten.

6.6.3 Behandlingstilbud til voldsutøvere

Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) driver lavterskel behandlingstilbud til voldsutøvere, med særlig vekt på vold i nære relasjoner. ATV Finnmark ble etablert i 2020 og er helfinansiert av staten. Tilbudet gis til innbyggerne i alle kommunene i Finnmark, med hovedkontor i Alta og utekontorer i Kirkenes, Karasjok og Kautokeino. ATV Finnmark har deltakere i ATVs urfolksprosjekt. Prosjektets mål er å gi et godt og likeverdig terapeutisk tilbud til flere samiske familier, og gjøre ATVs tilbud bedre kjent i alle ATVs opptaksområder. ATV mottok i overkant av 7,2 millioner kroner til urfolksprosjektet fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets tilskuddsordning til tiltak mot vold og overgrep for perioden 2022–2024.

6.7 Et barnevern som ivaretar samiske barns kulturelle og språklige rettigheter

Samiske barn har rettigheter regulert i norsk lov og i internasjonale konvensjoner som stadfester deres rett til å vokse opp i egen kultur og med eget språk. Denne retten følger også samiske barn som er under barnevernets omsorg.

Barnevernsloven har flere bestemmelser som skal bidra til å ivareta barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Bestemmelsene har særskilt betydning for samiske barn. I ny barnevernslov som trådte i kraft 1. januar 2023, er denne plikten tydeliggjort med ny bestemmelse i § 1-8 Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Bestemmelsen slår fast at:

Barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas.

Dette innebærer at barnevernet har et ansvar for å ta tilstrekkelig hensyn til samiske barns språklige og kulturelle rettigheter på alle stadier og faser av en barnevernssak, det vil si all saksbehandling, handlinger og avgjørelser i barnevernet, ikke bare ved valg av fosterhjem og institusjon. Det skal dermed tas hensyn til barnets bakgrunn både i en undersøkelse, i valg av hjelpetiltak og i valg av tiltak utenfor hjemmet, ved opphold i institusjon eller fosterhjem, og i barnevernets oppfølgingsarbeid.

6.7.1 Nasjonalt samisk kompetansesenter

NASAKs overordnete mandat er å bidra til likeverdige tjenester til den samiske befolkningen i kommunalt og statlig barnevern, familievern og krisesentertilbud. NASAK jobber for å øke tjenestenes bevissthet om den samiske befolkningen og formidler basiskunnskap gjennom kampanjer, korte informasjonsfilmer, webinarer, seminarer, samt representasjon og foredrag på konferanser. NASAK utvikler kulturtilpassede verktøy, metoder og program til kompetanseheving i de aktuelle tjenestene. NASAK bidrar til fordypningskurs i samisk kulturforståelse og interkulturell kompetanse. NASAK samarbeider også med svenske og finske aktører for å styrke tjenestesamarbeid på tvers av grensene. Dette treffer samiske familier som lever i grenseområdene.

6.7.2 Familievern

Indre-Finnmark familievernkontor har ansvar for familieverntilbudet i Tana/Nesseby, Kautokeino, Porsanger, Gamvik, Lebesby og Karasjok, og har et spesielt ansvar for å gi den samiske befolkningen et likeverdig og tilpasset familieverntilbud. Familievernkontoret samarbeider tett med NASAK om tilpasning og videreutvikling av verktøy og metodikk til bruk i tjenesten, som samisk familiekart, samisk årshjul og bufferkurs i samisk tilpasning. Videre har kontoret ansvar for å fremme samiske perspektiv til øvrige familievernkontor, Bufetats spisskompetansemiljøer og eksterne samarbeidspartnere.

Familiekartet på nasakfamiliekart.no er et samtaleverktøy som gjør det enklere for både barn og voksne å snakke om vanskelige ting i familierelasjoner. Indre-Finnmark familievernkontor og NASAK har i samarbeid digitalisert dette verktøyet slik at det skal være enkelt for terapeuter i hele Norge å ta det i bruk – også i videokonsultasjoner.

NASAK og Indre-Finnmark familievernkontor skal etter planen igangsette et prosjekt for å undersøke hvordan familierådsmodellen kan tilpasses samisk kontekst.

6.7.3 Informasjon om relevante hjelpetilbud for barn og unge på samisk

Regjeringen har bestemt at ung.no skal være den primære kanalen staten har for digital, kvalitetssikret informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge. Det er behov for mer lavterskel informasjon til voksne, barn og ungdom på samisk. I opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner inngår ett av regjeringens vil-punkter: å opprette en side i tilknytning til ung.no med informasjon på samisk om relevante hjelpetilbud for barn og unge. Ifølge planen skal regjeringen også vurdere behov for hjelpetelefon for samiskspråklige.

6.8 Sametingets merknad

Sametinget mener at manglende kompetanse om samisk språk og kultur i kommunene fortsatt en utfordring. Kompetanse og kunnskap i samiske språk og om samisk kultur vil minke risikoen for feildiagnostisering, feilbehandling og kommunikasjonsvansker. Sametinget mener at en institusjonalisering av kunnskap vil kunne bidra til å trygge også samiske brukeres rettsvern.

For å sikre gode og trygge tjenester for samiske brukere, er det viktig at tjenestetilbyder har lokal kunnskap. Samhandling på tvers av tjenestelinjene er helt sentralt for å sikre et helhetlig og forutsigbart behandlings- og oppfølgingstilbud til den samiske befolkningen.

I en rekke studier fremkommer det at mange samiske brukere opplever at tjenestene har lavere kvalitet enn majoritetsbefolkningens, og mange peker på at manglende kompetanse i samisk språk og kultur er utslagsgivende.7 Brukere beskriver vansker i møtet med barnevernet, da det er preget av distanse og manglende gjensidig tillit.8

Sametinget viser til at det foreligger lite forskning om samiske barn i barnevernet. Forskning er viktig for all politikkutvikling, og både regjeringen og Sametinget har behov for forskningsbasert kunnskap når tiltak skal utvikles og iverksettes. Sametinget mener derfor at det er viktig å støtte opp om samisk forskning.

Sametinget viser til at det er stor mangel på sykepleiere. Etter Sametingets syn er det viktig at den samiske sykepleierutdanningen, som UiT Norges arktiske universitet har etablert i samarbeid med Samisk høgskole, blir permanent, slik at det skaper forutsigbarhet for fremtidige søkere.

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten til den samiske befolkningen i Finnmark har nå fire ansatte. I dag er det få kommuner utenfor Finnmark som har et særlig søkelys på tjenestetilbudet til samiske pasienter. Sametinget mener derfor at senteret bør styrkes, slik at andre områder får muligheten til å bruke det. Etter Sametingets syn bør Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten til den samiske befolkningen få nasjonal status.

Psykisk uhelse blant samer er ikke direkte knyttet til det å være samisk, men snarere til hvordan samer som minoritet blir møtt i samfunnet. Forskning og rapporter viser at hets og diskriminering rettet mot samer bidrar til dårligere psykisk helse og redusert livskvalitet.9 Videre understøttes dette av internasjonale studier, som undersøker urfolkssamfunn i Alaska.10 Disse studiene beskriver hvordan betydelige kulturelle tap og traumer knyttet til slike erfaringer, kombinert med nåtidens rasisme og diskriminering, har resultert i en rekke alvorlige konsekvenser. Dette inkluderer høy forekomst av depresjon, alkoholisme, psykiske plager, selvmord og andre psykiske helseproblemer.