3 Utviklingstrekk og livsvilkår i samiske områder

Den demografiske utviklingen i kommuner med samiske innbyggere følger den samme utviklingen som ellers i landet. I kommuner som tradisjonelt er blitt definert som samiske bosettingsområder, har det vært en nedgang i antall nyfødte og andelen eldre ser ut til å bli stadig større.1 Samene følger også trenden med å flytte fra små lokalsamfunn og inn til byene og tettstedene.

Hvilke konsekvenser de demografiske endringene har for utviklingen og bevaringen av samiske språk og samisk kultur er vanskelig å forutse. Det er imidlertid grunn til å anta at endringene vil kunne ha betydning for videreføringen og utviklingen av samiske språk og samisk kultur, nettopp fordi lokale dialekter, kulturuttrykk og tradisjoner er så nært knyttet til samiske lokalsamfunn og primærnæringene. At samer flytter ut fra de samiske områdene og inn til byene, vil på det personlige plan bety at samisk språk og kultur ikke lenger er så synlig og selvsagt i hverdagen. Bykommunene vil på sin side få et større ansvar for å imøtekomme den samiske befolkningens behov for likeverdige tjenestetilbud og mulighet til å bevare og utvikle eget språk og egen identitet.

3.1 Samisk statistikk

Det finnes ingen offisiell statistikk som viser antall samer i Norge og hvor i landet de er bosatt. Dermed finnes det heller ikke noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk tilhørighet i ulike kommuner. For kommunene som skal utvikle og tilrettelegge for gode tjenestetilbud, er mangelen på kunnskap om sammensetningen av egen befolkningen en utfordring. For kommunene er det vanskelig å planlegge og tilrettelegge for gode samiske barnehagetilbud og undervisningstilbud i og på samisk, når antall barn som vil kunne ha behov for slike tilbud ikke er kjent. Tilsvarende er det for kommunene vanskelig å tilrettelegge for gode barnevernstjenester, helse- og omsorgstjenester, velferdstjenester og kulturtilbud for den samiske befolkningen når behovene ikke er kjent.

Statistikk der etnisk tilhørighet inngår som en variabel oppleves for mange minoritetsgrupper som svært vanskelig. Etnisk baserte registre har gjennom historien blitt brukt som utgangspunkt for sosiale og kulturelle særtiltak der målet har vært assimilering og rasehygieniske motiverte overgrep. Det er grunn til å anta at tiden vi lever i, med uroligheter, usikkerhet og polarisering i flere land, bidrar til ytterligere motstand blant minoritetsgrupper mot at det utarbeides statistikk der etnisk tilhørighet registreres.

I regjeringens handlingsplan mot hets og diskriminering mot samer vises det imidlertid til at det er mulig å gjennomføre forskning og undersøkelser om samer og andre etniske minoriteter. Forutsetningen er at etnisk tilhørighet må bli regnet som en sensitiv personopplysning som er underlagt særskilte regler for behandling.2 For eksempel samler Senter for samisk helseforskning inn anonyme helsedata om den samiske og nordnorske distriktsbefolkningen gjennom SAMINOR-undersøkelsen. Formålet er å få kunnskap om utbredelsen av og risikofaktorer for sykdom, forebygge lidelser, og forbedre helsetjenestetilbudet for alle. I fylkeshelseundersøkelsene, som Folkehelseinstituttet har utarbeidet mal for, er det i samarbeid med Senter for samisk helseforskning utarbeidet en tilleggsmodul med søkelys på samisk og kvensk/norskfinsk befolkning i 2019 og 2020. Her er samisk identitet et av spørsmålene. Tilsvarende har Mihá-studien kartlagt unge samers erfaringer og opplevelser med å være same i Norge.

Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider også samisk statistikk. Denne statistikken er geografisk avgrenset til STN-området (virkeområdet for Sametingets tilskuddsordning til næringsutvikling). Området omfatter 21 hele kommuner og deler av 10 kommuner. Alle disse er lokalisert nord for Saltfjellet. I de årlige publikasjonene Samiske tall forteller, utarbeidet av Faglig analysegruppe for samisk statistikk, inngår det faste årlige artikler der SSBs statistikk for et utvalg samfunnsområder blir sammenstilt og kommentert. I Samiske tall forteller 16 blir det vist til at det 1. januar 2024 var bosatt om lag 53 200 personer i STN-området. Statistikken omfatter ikke sør-, pite- og lulesamisk område eller byer.

I tillegg utarbeider Telemarksforsking, på oppdrag av Sametinget, årlige analyser av nærings- og befolkningsutviklingen i kommuner definert som Samisk område. Analysene omfatter 22 kommuner med samisk befolkning. Disse kommunene er alle distriktskommuner, der de fleste er i Troms og Finnmark (17 kommuner), i tillegg til to kommuner både i Nordland og Trøndelag. Kommunene ligger alle på et lavt sentralitetsnivå – 19 kommuner er på laveste sentralitetsnivå 6 og to på sentralitetsnivå 5. Folk bor på store arealer, gjerne i små bygder, med noe avstand til kommunale sentere. Folk bor og jobber i stor grad i samme kommune, hvor arbeidsmarkedene også er små. Liten befolkning gir lite marked for tjenester, og dermed er også omfanget av tjenester mindre i disse samiske lokalsamfunnene.

3.1.1 Sametingets merknad

Sametinget mener det er et generelt behov for mer og bedre statistikk om samiske barn i barnehage og grunnskole. Sannhets- og forsoningskommisjonen har i sin rapport vist hvordan blant annet folketellingene har ført til en usynliggjøring av den samiske befolkningen. Det at samiske språk og flerspråklighet generelt synliggjøres i statistikk og data vil føre til synliggjøring av samiske barn og elever. Det vil gi et godt grunnlag for at kommuner, fylkeskommuner, barnehager og skoler kan jobbe systematisk og langsiktig med språkopplæring på de ulike nivåene.

I henhold til barnehageloven har kommuner i samiske distrikt ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Det er i dag ikke mulig for barnehagene å sikre samiske barns rett til et barnehagetilbud bygget på samisk språk og kultur, når barna ikke registreres på riktig måte i de aktuelle systemene.

Samiske elever har rett på samiskopplæring. Riksrevisjonens rapport fra 2020 viser at det er store svakheter i tilbudet i opplæring i og på samisk.3 Dermed er skolene og kommunene avhengig av statistikk om barn og elever for å kunne ivareta barnas rettigheter knyttet til opplæring og utvikling av samiske språk. Særlig viktig er det å sikre at informasjonen følger barnet i overgangene fra barnehagen til videregående opplæring. På den måten vil det i større grad være mulig for skolene og kommunene å kunne planlegge for fremtidige behov for undervisning i og på samisk, der det er aktuelt.

Sametinget er svært bekymret for hvordan disse rettighetene sikres og ivaretas når det ikke finnes god nok statistikk og data som underbygger politiske beslutningsprosesser.

Sametinget har lenge ønsket å videreutvikle samisk statistikk. I den forbindelse sendte Sametinget i februar 2023 et brev til NIM (Norges institusjon for menneskerettigheter). I brevet ba Sametinget NIM om å vurdere mulighetene for å utvikle:

• Et sett av standardspørsmål for frivillig samisk selvidentifikasjon til bruk i spørreskjema, undersøkelser og andre administrative skjema.

• Statistiske indikatorer for å overvåke gjennomføringen av samers menneskerettigheter, som også identifiserer tjenester og områder hvor det er relevant å innføre spørsmål om frivillig samisk selvidentifikasjon.

I sin tilbakemelding til Sametinget har NIM anbefalt at det utvikles et sett med standardspørsmål for frivillig samisk selvidentifikasjon, til bruk i spørreskjemaer, undersøkelser og administrative skjema. Spørsmålene skal baseres på frivillig selvidentifikasjon og dekke aspektene avstamning, selvoppfatning og språk.

NIM anbefaler videre at det utvikles indikatorer som kan brukes til å vurdere og overvåke gjennomføringen av menneskerettigheter. Disse indikatorene bør inkludere strukturelle prosess- og resultatindikatorer. Strukturelle indikatorer angir om stater har forpliktet seg til å beskytte og fremme menneskerettigheter, for eksempel gjennom ratifisering av internasjonale traktater eller vedtakelsen av lover, retningslinjer, handlingsplaner og strategier. Prosessindikatorer angir om staters menneskerettighetsforpliktelser faktisk gjennomføres i praksis gjennom konkrete tiltak. Resultatindikatorer angir virkningen eller resultatene av statenes innsats for å gjennomføre menneskerettighetene og om de overordnede målene er nådd. NIM har av kapasitetshensyn prioritert tre sentrale menneskerettighetsutfordringer som berører samer:

• samiske barn i barnevernets omsorg

• diskriminering og hatefulle ytringer mot samer

• vold og overgrep mot samer

For hvert av disse områdene har NIM identifisert relevante indikatorer og datakilder for å overvåke disse rettighetene.

NIM understreker viktigheten av å systematisere data etter etnisitet eller urfolksstatus for å kunne oppfylle menneskerettighetsforpliktelser. Dette er nødvendig for å overvåke samiske rettigheter, forebygge diskriminering mot samer og forbedre politikk og tjenestelevering i spørsmål av betydning for det samiske samfunnet. NIM anbefaler også at dataene som samles inn, skal være basert på frivillig selvidentifikasjon og at respondentene skal informeres om formålet med databehandlingen og hvordan dataene vil bli brukt. Dette vil bidra til å sikre at dataene er representative og kan brukes til å utvikle kunnskapsbaserte løsninger på menneskerettighetsproblemer som samene opplever.

Sametinget har begynt arbeidet med å se på muligheten for å få inn frivillig samisk selvidentifikasjon i SSB sine spørreskjemaer. Dette kan etter Sametingets syn på sikt bidra til samisk individbasert statistikk.

3.2 Kommuner med samiske innbyggere – kjennetegn og utviklingstrekk

Befolkning

Telemarksforsking skriver i sin analyse at Samisk område hadde en nedgang i folketallet fra 2000 til 2010. I perioden fra 2010 til 2018 holdt folketallet seg stabilt, mens det var en sterk nedgang i folketallet de neste fem årene. I 2023 og 2024 var det en liten vekst i folketallet. Innvandringen fra Ukraina forklarer veksten. Ved inngangen til 2025 var det 44 913 innbyggere i Samisk område. Telemarksforskings analyser viser at det har vært en befolkningsnedgang på 11,5 prosent siden 2000. Til sammenligning har folketallet på landsbasis økt med 24,7 prosent i samme periode. Videre viser Telemarkforskning at det i Samisk område er et fødselsunderskudd på 3,5 prosent av folketallet i den siste tiårsperioden4.

De siste fem årene har Samisk område hatt en nedgang i folketallet på 0,5 prosent. Dette er en større nedgang enn for distriktskommuner på sentralitet 6 totalt sett.5 Nedgangen skyldes dels at Samisk område har et fødselsunderskudd, men særlig at det er relativt stor netto innenlands utflytting fra området til andre deler av landet, og utflyttingen skjer både blant innvandrere og øvrig befolkning. Som i andre distriktskommuner, har innvandringen vært høy de siste årene, i hovedsak på grunn av flyktninger fra Ukraina.

Kilde. SSB (tabell 01223). Beregninger: Kommunal- og distriktsdepartementet.

Det har blitt færre barn og unge i Samisk område de siste ti årene, og antall barn i grunnskolealder er redusert med 20 prosent. Antall småbarn i alderen 0–5 år og unge i videregående skole er også kraftig redusert. Samtidig har antall eldre 67 år og over økt med over 20 prosent, mens det har blitt færre personer i arbeidsdyktig alder (20–66 år). Ifølge SSBs framskrivinger, vil antall barn i alder for barneskole og videregående skole bli ytterligere redusert de neste ti årene, mens de forventer en økning i antall småbarn (0–5 år). Antallet eldre vil fortsatt øke, men vil ikke øke like mye som det har gjort de siste ti årene.

Kilde: SSB (tabell 07459 og tabell 14288). Beregninger: Kommunal- og distriktsdepartementet.

Sysselsetting og utdanningsnivå

De offentlige samiske institusjonene er i Telemarksforskings analyse karakterisert som statlige arbeidsplasser, og disse gjør at samisk område har noen flere statlige arbeidsplasser sammenlignet med andre distriktskommuner.6 Fra et samisk perspektiv kan de samiske majoritetskommunene Karasjok, Kautokeino, Tana og Nesseby sies å være det samepolitiske sentrum.7 Det er i disse kommunene vi finner de samiske kjerneinstitusjonene Sametinget, Samisk høgskole, NRK Sápmi, Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš, Sámi klinihkka – Finnmarkssykehuset, Indre og Østre Finnmark tingrett og Internasjonalt reindriftssenter, i tillegg finnes institusjoner som Saemien Sijte i Snåsa og Árran lulesamiske senter i Hamarøy kommune. Disse institusjonene er nøkkelinstitusjoner for de samiske lokalsamfunnene, og viktige arbeidsplasser for befolkningen – da særlig for kvinner med høyere utdanning.

De samiske institusjonene er sentrale kunnskapsorganisasjoner og gjør at andelen med høyere utdanning i samisk område (26,6 prosent8) er litt større enn i andre distriktskommuner på laveste sentralitet (sentralitet 6 med 24,5. prosent). Noen av kommunene i samisk område har et høyt utdanningsnivå. Kommuner som Karasjok og Kautokeino er blant de 100 kommunene i landet med høyest utdanning i befolkningen. Trenden er likevel at næringslivet i distriktene og i de samiske områdene i mindre grad etterspør høyere utdanning, og utdanningsnivået er derfor klart lavere enn landsgjennomsnittet på 37,4 prosent.

Samisk område har hatt en lav sysselsettingsandel i forhold til landsgjennomsnittet i alle år etter 2004. I 2023 var 64,8 prosent av alle innbyggere mellom 15 og 74 år sysselsatt, mens tilsvarende andel i Norge var 68,5 prosent.

3.3 Levekår i den samiske befolkningen

I Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen vises det til at det er begrenset kunnskap om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen. I arbeidet med meldingen utarbeidet Folkehelseinstituttet sammen med Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet en kunnskapsoppsummering. Denne oppsummeringen er også innarbeidet som et eget kapittel i Folkehelserapporten, som blir oppdatert.9

Rapporten viser at det er små forskjeller i helsen mellom samer og øvrig befolkning (i motsetning til urfolk i øvrige deler av verden). Samer rapporterer likevel litt oftere om dårlig psykisk helse enn ikke-samer, og de rapporterer også å ha vært mer utsatt for vold enn øvrig befolkning og å bli diskriminert eller hetset på grunn av sin samiske bakgrunn.

Lav inntekt i samiske områder

I Folkehelserapporten blir det, med utgangspunkt i tall fra SAMINOR 1 og SAMINOR 2, vist til at det er en betydelig høyere andel samer enn ikke-samer som rapporterer om at familiens/husstandens bruttoinntekt er lav. Dette gjelder for både kvinner og menn. Kvinner oppgir lavere familieinntekt enn menn. Resultater fra fylkeshelseundersøkelsen i Troms og Finnmark og i Nordland viste at det å ha økonomiske vansker var betydelig mer vanlig blant samer enn ikke-samer i samme fylke, både for kvinner og menn.

SSBs statistikk bekrefter SAMINORs undersøkelser. Medianinntekten i samiske kommuner er lav, også når vi sammenlikner med øvrige kommuner på sentralitet 5 og 6. Dette er også en god del lavere enn den veide medianinntekten av norske husholdninger. Den veide medianinntekten i samiske kommuner utgjør 89,5 prosent av veid medianinntekt for norske husholdninger.

¹ Gjennomsnittlig median husholdningsinntekt er veidd etter antall husholdninger og tar ikke hensyn til husholdningsstørrelse.

Kilde: SSB. Beregninger: Kommunal- og distriktsdepartementet.

Til tross lav husholdningsinntekt, er likevel andelen av husholdningene med vedvarende lavinntekt mindre i samiske kommuner enn i mer sentrale kommuner. Det er likevel høyere enn den er i distriktskommuner, det vil si kommuner med sentralitet 4, 5 og 6.

Vedvarende lavinntekt er vesentlig høyere blant de yngste aldersgruppene i samiske kommuner enn i øvrige distriktskommuner, men den er likevel mindre enn den er i mer sentrale kommuner. Blant de aller eldste finner vi også nokså høye andeler med vedvarende lavinntekt, men samiske kommuner skiller seg ikke her fra andre kommuner med sentralitet 5 og 6 (de minst sentrale kommunene).

3.3.1 Ung same i dag – opplevelser og erfaringer

Mihá-undersøkelsen er en kvalitativ og kvantitativ studie som har kartlagt unge norske samers erfaringer og opplevelser knyttet til å det være ung og samisk i Norge, studien gir også mer informasjon om unge samers mentale helse og velvære. Utvalget i undersøkelsen består av unge samer i alderen 16–31 år, de fleste bor i Troms og Finnmark og et flertall av respondentene er jenter.10 Undersøkelsen viser at utvalget har en relativt sterk tilfredshet med livet og en høy grad av motstandsdyktighet, som innebærer at man beholder en psykisk styrke og helse til tross for stress og påkjenninger. Tallene viser at de samiske ungdommene og unge voksne opplever god støtte både i seg selv, familien og samfunnet rundt seg. De samiske ungdommene og unge voksne opplever også at samiske verdier er viktige og kan sees på som mulige beskyttelsesfaktorer. Når det gjelder å be om hjelp med følelsesmessige problemer er det større sannsynlighet for at de unge samene går til nære og kjente (venn/partner/familie) enn til offentlige instanser. Rundt 3 av 4 rapporterer å trives på skolen.

Samtidig er det 1 av 3 som sier at de ofte gruer seg til å gå på skolen. Rundt 7 av 10 oppgir å ha blitt diskriminert minst én gang i løpet av livet, hvor av flest (35,8 prosent) sier at de har opplevd å bli diskriminert «noen ganger i året». Respondentene fikk også spørsmål om hvor diskrimineringen foregår. 45 prosent av de unge samene oppga skolen og utdanning som det stedet hvor de har opplevd diskriminering, etterfulgt av på internett, i møte med det offentlige, i familie/slekt og i lokalsamfunnet. De fleste respondentene oppga at diskriminering har påvirket dem negativt. Resultatene indikerer at høyere nivåer av opplevd diskriminering korrelerer med økt skår for psykiske helseplager.

Rundt 1 av 4 av de unge samene som har besvart Mihá-undersøkelsen rapporterer å ha opplevd fysisk vold, mens rundt 30 prosent sier de har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om utsatthet og uro for lovbrudd for 2023 viser at 5,2 prosent av unge (16–24 år) generelt har opplevd vold. En nasjonal representativ studie blant barn og unge mellom 12 og 16 år viser at 1 av 20 har opplevd alvorlig fysisk vold. I samme studie svarer 6 prosent at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep.11 Ved selvmordstanker er det mer sannsynlig at de unge samene spør noen som jobber med psykisk helse om hjelp, sammenlignet med når samisk ungdom opplever følelsesmessige vansker. Mihá-undersøkelsen viser at kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur er avgjørende for at helsetjenester for samisk ungdom oppleves som gode og likeverdige.

Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om forhold som er viktig for å lære og trives på skolen. Elevene får blant annet spørsmål om hvorvidt de er blitt mobbet av andre elever, mobbet digitalt eller av voksne på skolen de siste månedene. I 2024/2025 har Troms og Finnmark den klart høyeste andelen av elever som opplever mobbing, på tvers av 7. trinn, 10. trinn og på 1. trinn i videregående skole. På første trinn i videregående skole i Finnmark sier 8,9 prosent av elevene at de har blitt mobbet de siste månedene, noe som også er en økning sammenliknet med tidligere år.