1 Innledning

Regjeringen er opptatt av å føre en samepolitikk som sørger for at flere får tilgang til samiske språk og samisk kultur, og som bidrar til forsoning, forståelse og utvikling av samiske samfunn. Regjeringen er opptatt av at våre folkerettslige forpliktelser blir etterlevd. Skal Norge lykkes med å sikre samiske innbyggere gode tjenestetilbud, der språklige og kulturelle behov og rettigheter ivaretas, kreves det et godt samspill mellom ulike forvaltningsnivå. Kommunene og fylkeskommunene har en viktig rolle i arbeidet med å sikre også samiske innbyggere gode tjenestetilbud. Norge vil ikke være i stand til å ivareta forpliktelsene som følger av både internasjonale konvensjoner og nasjonal rett dersom det ikke følges opp gjennom praktisk politikk og praktiske tiltak både på statlig, lokalt og regionalt nivå.

Beslutninger og politikk på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har avgjørende betydning for i hvilken grad samisk språk, kultur og samfunnsliv kan utvikles på en god måte. Kommuner og fylkeskommuner har på eget initiativ, og som del av lokaldemokratiet, ansvaret for å føre en politikk som ivaretar samiske innbyggeres rett til likeverdige tjenestetilbud og mulighet til å utvikle og bevare egen identitet, språk og kultur.

Rapportene Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren og Hvor går veien? Kartlegging av samisk språk og kultur i språkforvaltningskommunene viser at det er utfordrende for kommunene å utvikle gode løsninger som ivaretar rettighetene til samiske innbyggere.1 Hovedutfordringene er blant annet mangelen på personell med samisk språk- og kulturkompetanse, uklare ansvarslinjer mellom forvaltningsnivåene, manglende rutiner for å følge opp samiske saker og negative holdninger til samer og samisk kultur i befolkningen, blant politikere og i administrasjonen i kommunene. Mange kommuner melder også tilbake at tilskuddsordningene som skal dekke merutgiftene de har som tospråklige kommuner, ikke strekker til.

Regjeringen legger årlig frem en stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Tema for meldingene varierer fra år til år. De har likevel til felles at årsrapporten til Sametinget er fast vedlegg, og at Sametingets vurderinger framkommer i meldingsteksten som egne merknader.

Denne meldingen er avgrenset til å handle om kommunene og fylkeskommunenes ansvar for å gi gode og likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. Regjeringen har i meldingen valgt å ha særlig søkelys på:

• Helse- og omsorgstjenester til eldre samer, med hovedvekt på hjemmetjenester og sykehjem.

• Barnevern.

• Krisesentertilbud.

• Andre sosial- og velferdstilbud i regi av blant annet arbeids- og velferdsforvalningen.

• Tilbud som bidrar til å styrke barn og unges samiske språk og identitet.

Meldingen omtaler også tema som ble løftet i de to siste årlige stortingsmeldingene, om kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning og om folkehelse i den samiske befolkningen.

Meldingen inneholder eksempler på kommunale og fylkeskommunale initiativ, der målsetningen har vært å ivareta samiske innbyggere og deres behov for tilpassede språklige og kulturelle tjenestetilbud.

1.1 Regjeringens mål for samepolitikken

Samepolitikken som føres i dag har som utgangspunkt at hensynet til samiske og samisktalende brukere som hovedregel skal innlemmes i det ordinære offentlige tjenestetilbudet. Ansvaret for å ivareta samiske hensyn påligger både statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter. Et viktig prinsipp i norsk forvaltning er at det offentlige skal kunne tilby likeverdige tjenestetilbud til alle borgere i Norge. Samtidig vet vi at det ligger et uutnyttet handlingsrom som kan benyttes i møter med brukere med ulik kulturell bakgrunn.

Regjeringen arbeider langs flere linjer for å styrke bruken av de samiske språkene, legge til rette for involvering av samiske interesser, øke kompetansen hos og rekrutteringen av personer med kunnskap om samisk språk og kultur, og sikre at samiske innbyggere får gode og likeverdige tjenester.

I Hurdalsplattformen har regjeringspartiene skissert klare mål for regjeringens samepolitikk. Her er det slått fast at kommunene har en avgjørende rolle i å utvikle de samiske samfunnene. Blant relevante vil-punkt i plattformen er:

• Gjennomføre et krafttak for samiske språk og et nasjonalt samisk kulturløft.

• Bidra til å utdanne flere samisktalende lærere, førskolelærere og helsearbeidere og sikre nok samiske læremidler av tilfredsstillende kvalitet.

• Øke antallet samiske barnehageplasser.

• Jobbe for å styrke barnehustilbud for samiske barn.

• Føre en aktiv språkpolitikk som gjør at norsk eller samisk forblir det foretrukne språket i alle deler av norsk samfunnsliv.

• Forbedre etablerte refusjonsordninger og etablere nye ordninger til kommunene for å styrke samisk språkopplæring og øke antall språkbærere.

I Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning slår regjeringen fast at mangelen på samiskspråklig kompetanse er den største utfordringen for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen. Det er behov for samisk kompetanse, det vil si god samisk språkbeherskelse og kulturforståelse, i tillegg til formell kompetanse innenfor svært mange områder i samfunnet, som utdanning, helse, rettsvesen og offentlig forvaltning. For å oppnå en positiv utvikling for samiske språk spiller rekruttering til samisk barnehage og skole og de samiske utdanningene en nøkkelrolle.

Regjeringen mener det er et uutnyttet potensial for:

• at flere barn får et samisk barnehagetilbud

• at flere elever velger opplæring i og på samisk

• bedre tilrettelegging av opplæringen i og på samisk i grunnskolen og i videregående opplæring

Godt kvalifiserte samisklærere er en forutsetning for å sikre barn et godt pedagogisk tilbud i barnehagen og i grunnopplæringen. Regjeringen mener det er behov for:

• flere og mer regelmessige utdanningstilbud innenfor samisk høyere utdanning

• å rekruttere flere studenter til samiske lærerutdanninger, samiske språkstudier og andre studier med samisk innhold

• å rekruttere flere samisklærere og andre samisktalende ansatte til barnehage og skole

I meldingen løftet regjeringen fram følgende prioriterte innsatsområder:

• forbedre informasjonen om rettigheter til og muligheter for samiskopplæring

• forbedre tilgangen til barnehagetilbud for samiske barn

• gjøre det enklere for elever å velge opplæring i samisk

• øke rekrutteringen av studenter til samiske studier

• tilby god kvalitet og bedre rammevilkår for kompetanseutvikling for lærere og ansatte i barnehage og skole

• styrke fag- og forskningsmiljøer i høyere utdanning

• tilby flere og mer tilgjengelige studier i høyere utdanning

• utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag

Regjeringen ønsker å videreføre innsatsområdene, og pågående og nye tiltak skal utvikles med utgangspunkt i disse. I denne melding gir vi en kort oppsummering av de viktigste tiltakene som er iverksatt.

Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen bygger videre på folkehelsemeldingen Meld. St. 15 (2022–2023) Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Hovedprinsippet er at den generelle folkehelsepolitikken, som også har en tverrsektoriell innretning, gjelder for hele befolkningen. Meldingen må ses i sammenheng med øvrige meldinger på helse- og omsorgsområdet, blant annet Meld. St. 23 (2022–2033) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033).

Meldingen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen gir en bred beskrivelse av folkehelseutfordringer i et tverrsektorielt perspektiv. De helsefremmende ressursene i samisk kultur og samfunnsliv blir vektlagt. Meldingen erkjenner at folkehelse- og levekårspolitikken til nå i liten grad har vektlagt samiske perspektiver og at dette må integreres bedre i det ordinære arbeidet. Kommunene vil ha en sentral rolle i arbeidet.

Stortingsmeldingen inneholder en strategi med seks innsatsområder:

• fremme gode levekår i den samiske befolkningen

• inkludere samiske perspektiver i folkehelsepolitikken

• folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse og livskvalitet

• fremme sunne levevaner og helsefremmende miljø

• styrke kunnskapen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

• fremme samarbeid over landegrenser om folkehelse i den samiske befolkningen

I oppfølgingen av meldingen vil det blant annet bli lagt vekt på bedre samarbeid med Sametinget og Sametingets elevforum for å sikre medvirkning i utforming av politikk og tiltak som er særlig relevante for den samiske befolkningen.

Samiske perspektiv skal inngå i revisjon av folkehelseloven, i utviklingsprogram som Program for folkehelsearbeid i kommunene og aldersvennlig samfunnsutvikling, og inkludere et medlem med samisk bakgrunn i folkehelsepolitisk råd.

I arbeidet med psykisk helse vil det bli lagt vekt på å øke helsekompetanse om psykisk helse, blant annet ved å tilpasse kampanjer og veiledningsmateriell til samisk språk og kultur. Det skal opprettes en side på ung.no med informasjon på samisk.

Helsedirektoratets veiledere om levevaner, helsefremmende og forebyggende aktiviteter skal oversettes til nordsamisk og ha et samisk perspektiv. Videre skal klima- og miljøendringers betydning for helsen følges med på.

Styrking av kunnskapsgrunnlaget skjer blant annet gjennom medfinansiering av SAMINOR 3, ved å inkludere samisk bakgrunn i relevante befolkningsundersøkelser og gjennom jevnlig oppdatering om samisk helse i Folkehelserapporten.

Hensynet til samhandlingen mellom det samiske folket på tvers av landegrenser skal vurderes i framtidige helsekriser. Folkehelse i den samiske befolkningen skal prioriteres i Arktisk råd og Barentsrådet. Det vil bli rapportert på stortingsmeldingen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen i folkehelsemeldingen i 2027.

Denne stortingsmeldingen har blant annet oppmerksomhet på eldre samers situasjon. Kommunene har en viktig rolle i å legge til rette for aldersvennlege lokalsamfunn og tilby gode helse- og omsorgstjenester til eldre samer. Spesielt eldre samiske pasienter kan ha vanskeligheter med å uttrykke seg på majoritetsspråket. Det gjelder særlig for personer med demens. Å utvikle mer aldersvennlige lokalsamfunn er viktig i en tid med flere eldre innbyggere som lever lengre enn tidligere. Kommunene bør legge bedre til rette for at eldre kan delta og bidra i lokalsamfunnet, leve helsefremmende liv og mestre hverdagen over lengre tid. Det er bra for egen helse og trivsel, og bidrar til å forebygge og å utsette tjenestebehov.

1.2 Satsinger og resultater de seneste årene

Regjeringen har i denne regjeringsperioden iverksatt en rekke tiltak for å styrke de samiske språkene og den samiske kulturen. I dette kapitlet blir det redegjort for slike tiltak som er relevante for denne stortingsmeldingen.

Samelovens språkregler er endret for å gjøre det lettere for kommunene å bli samisk språkforvaltningskommune. Det er opprettet tre kommunekategorier som er tilpasset språksituasjonen i de ulike kommunene.

Norge har tatt en aktiv rolle under FNs tiår for urfolksspråk og sitter i styringsgruppen for tiåret. Det er etablert et samarbeidsforum mellom Kommunal- og distriktsdepartementet, Sametinget og relevante fagmiljøer som har utarbeidet en nasjonal handlingsplan som et rammeverk for arbeidet under tiåret.

Regjeringen har sørget for å løfte sør- og lulesamisk språk til nivå tre i Europarådets minoritetsspråkpakt.

Moderne språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal overleve som bruksspråk. Regjeringen mener derfor det er viktig å støtte opp om arbeidet som Divvun ved UiT Norges arktiske universitet legger ned for å utvikle og drifte teknologiske språkverktøy. I statsbudsjettet 2024 ble bevilgningen til Divvun økt med 4,4 millioner kroner.

I regjeringens nasjonale digitaliseringsstrategi, lagt fram i september 2024, er betydningen av å utvikle infrastruktur for kunstig intelligens (KI) tuftet på norske og samiske språk og samfunnsforhold trukket fram som et viktig satsingsområde. I statsbudsjettet 2025 er det bevilget i alt 40 millioner kroner til å styrke norsk og samisk KI, jf. omtale under kapittel 6.1.3.

For de som tar samisk eller kvensk som del av lærerutdanningen er det innført utvidet gjeldsletteordning. Det blir også gitt utdanningsstøtte til de som tar sørsamisk utdanning på deltid i utlandet.

Som en oppfølging av Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning skal det opprettes en ekspertgruppe som skal vurdere hvordan barnehagetilbudet til samiske barn kan forbedres.

Regjeringen har innført gratis barnehage til alle barn i Finnmark og Nord-Troms fra 2023.

Kunnskapsdepartementet skal opprette et nasjonalt forum for samisk språk og kultur i barnehage og skole. Forumet skal bidra til å styrke og samle kompetansemiljøene som arbeider med samisk språk og kultur i barnehage og skole.

Regjeringen har i perioden gitt midler til at Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet kan gi samisk som del av lærerutdanningen i hele landet. Videre har regjeringen styrket de samiske fagmiljøene ved Nord universitet, gitt midler til begynnerundervisning, drift, tolkeutdanning og tolkeprøver ved Samisk høgskole, og til samisk leksikografi ved UiT Norges arktiske universitet. Målet med satsingen er bedre studietilbud, flere samiske språkbrukere og økt rekruttering.

Høsten 2024 ble Det samiske nasjonalteateret Beaiváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole samlokalisert i et felles bygg – Čoarvemátta. Prosjektet er del av infrastrukturen for å styrke og bevare samisk identitet, språk og kultur.

Det er i 2025 bevilget 10 millioner kroner til Statsbygg til å ferdigstille forprosjekteringen av nytt museumsbygg for RidduDuottarMuseat i Karasjok.

Som en del av arbeidet mot vold og overgrep i samiske samfunn har regjeringen prioritert arbeidet med å etablere et eget barnehustilbud tilrettelagt for samiske barn. Arbeidet med krisesentertilbud for voldsutsatte samer har også vært prioritert.

Det har i flere år vært krevende å rekruttere og beholde ansatte i Finnmark politidistrikt. En særlig utfordring har vært å rekruttere studenter fra den samiske delen av befolkningen. Som en del av regjeringens lokalpolitiplan starter et pilotforsøk med politiutdanning i Alta fra høsten 2025.

Som en oppfølging av Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer, har regjeringen besluttet å gi Likestillings- og diskrimineringsombudet i oppdrag å prøve ut en egen veiledningstjeneste i Nord-Norge med særlig kompetanse om det samiske.

I stortingsperioden er det satt av 92,5 millioner kroner til gjennomføringen av befolkningsundersøkelsen SAMINOR 3, jf. omtale under kapittel 6.4.1.1. Under Stortingets behandling av statsbudsjettet 2025 ble det satt av midler til Samisk helseteam i sør- og lulesamiske områder.

NASAK (Nasjonalt samisk kompetansesenter) ble formelt åpnet i oktober 2022. Senteres formål er å styrke kvaliteten på tilbudet for samiske barn, voksne og familier i det kommunale og statlige barnevernet, familievernet og krisesenter.

Ordningen med samiske veivisere er økt fra fire til seks veivisere.

Sametingets budsjettrammer er økt fra 543 millioner kroner til 747,5 millioner kroner i perioden 2021–2025, som er en økning på 204,5 millioner kroner. Økningen inkluderer 50 millioner kroner som ble lagt inn i Sametingets budsjettramme fra statsbudsjettet 2025. Når prisøkningen på 16,4 prosent i perioden 2021 til 1. januar 2025 er trukket fra, utgjør den reelle økningen til Sametinget 115,6 millioner kroner for hele perioden.2 Med denne økningen er Sametinget gitt handlingsrom til blant annet:

• Styrke virksomheten ved de samiske språksentrene

• Iverksette og gjennomføre språktiltak relevant for oppfølgingen av Meld. St. 3 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. I Sametingets arbeid inngår utviklingen og innføringen av læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 samisk (fagfornyelsen). Utvikling av samiske læremidler inngår som del av dette arbeidet.

• Finansiere husleien for Det samiske nasjonalteateret Beaivváš.

Bevilgningen til samiske formål er økt fra 1,25 milliarder kroner til 1,86 milliarder kroner i perioden 2021 til 2025. Det tilsvarer en økning på 610 millioner kroner. Tatt prisjustering i betraktning er den reelle økningen fra 2021 til 2025 1,66 milliarder kroner. Den reelle økning tilsvarer da cirka 400 millioner kroner i perioden.3

1.3 Andre relevante arbeider

Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer

Hets og diskriminering av samer er fortsatt et stort samfunnsproblem, og har negative konsekvenser for dem som rammes direkte og for samfunnet som helhet. En rapport fra Amnesty viser at en av fire ytringer om samer på Facebook er negative. Den vanligste negative holdningen er at samer hindrer fremskritt og moderne utvikling. Kommentarer preget av negative holdninger og stereotypier økte med nesten 10 prosent som en direkte følge av diskusjonene om Fosen-saken.

Regjeringen lanserte 14. januar 2025 den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer. Handlingsplanen er en del av regjeringens innsats for å bekjempe rasisme og diskriminering basert på etnisitet og religion.

Handlingsplanen inneholder 32 tiltak fordelt på følgende tre hovedinnsatsområder:

• Dialog og demokrati: Fremme dialog og et velfungerende demokrati for å sikre at samiske stemmer blir hørt og respektert.

• Kunnskap og kompetanse: Øke kunnskapen og kompetansen om samisk kultur og historie blant befolkningen og offentlige institusjoner.

• Trygghet og sikkerhet: Sikre at samer føler seg trygge og beskyttet mot hets og diskriminering, både fysisk og digitalt.

Et viktig tiltak i handlingsplanen er utprøving av en egen veiledningstjeneste i Nord-Norge. Dette er et pilotprosjekt der Likestillings- og diskrimineringsombudet skal opprette en egen filial med særlig kompetanse på det samiske. Tjenesten skal være utadrettet, og et mål er at samer som opplever diskriminering får et sted å henvende seg for veiledning og bistand.

Kultur- og likestillingsdepartementet har hatt tett dialog med Sametinget i arbeidet med handlingsplanen, og har avholdt en rekke innspillsmøter over hele landet. Samarbeidet med Sametinget vil også være viktig ved oppfølging av handlingsplanen. Handlingsplanen skal være fleksibel og dynamisk, slik at det vil være mulig å justere og legge til nye tiltak underveis. Handlingsplanen skal vare til 2030, og vil bli evaluert i planperioden for å sikre at innsatsen gir ønskede effekter.

Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) – Trygghet for alle

Regjeringen la i desember 2023 fram Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2023–2028) – Trygghet for alle. Opptrappingsplanen inneholder over 120 tiltak, og skal bidra til at vi forebygger og beskytter bedre, avdekker flere saker og ivaretar utsatte på en mer omsorgsfull måte.

Regjeringen arbeider for å sikre gode forebyggende tiltak og likeverdige hjelpetjenester for alle som utsettes for vold og overgrep, uavhengig av språk, kultur og geografi. I likhet med Handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024) Frihet fra vold, inneholder opptrappingsplanen en egen samisk del. Denne delen av handlingsplanen er utarbeidet i samarbeid og konsultasjon mellom regjeringen og Sametinget. Tiltak i den samiske delen skal blant annet styrke språk- og kulturforståelsen i politi og hjelpeapparatet, etablere et eget barnehustilbud tilrettelagt for samiske barn og bidra til at voldutsatte i den samiske befolkningen får et likeverdig tilbud.

I opptrappingsplanen vises det til at kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner kan være effektive verktøy for å sikre godt samarbeid mellom og innenfor kommunale og statlige tjenester. Formålet med en handlingsplan er å systematisere og samordne kommunenes arbeid, og sikre at berørte får et tilrettelagt og helhetlig tilbud. NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) har utarbeidet en veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner, og RVTSene (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) skal bistå kommunene med å utvikle slike planer.

Kun et fåtall av kommunene i forvaltningsområdet for samiske språk har handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. De kommunene som har det, nevner urfolk spesifikt. Også kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk må ta hensyn til samisk befolkning i utviklingen av kommunale handlingsplaner. Foreløpige resultater fra forskning utført av SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus) viser at flere av de aktuelle kommunene har utfordringer både når det gjelder utvikling og implementering av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Det fremgår av opptrappingsplanen at regjeringen vil stimulere til utvikling og implementering av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i kommuner med samisk befolkning.

Kommunene er ikke lovpålagt å ha kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Under Stortingets behandling av opptrappingsplanen ble regjeringen i et anmodningsvedtak bedt om å

utrede forslag til lovfesting av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner og sende et lovforslag på høring innen våren 2025.

En arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer er opprettet for å gjennomføre utredningen.

Statens barnehus står sentralt i arbeidet for å sikre at barns rettsikkerhet ivaretas og at hjelpen til barn som er vitne til eller utsatt for vold og seksuelle overgrep er godt koordinert. Barnehusene tilrettelegger for avhør og medisinske undersøkelser, tilbyr oppfølging og i noen tilfeller behandling, og ivaretar koordinering av tverrfaglig og tverretatlig oppfølging. For å bidra til at samiske barn får et tilbud tilpasset eget språk og kultur, vil regjeringen etablere et eget barnehus i det samiske kjerneområdet i Finnmark. Finnmark politidistrikt har via Politidirektoratet fått i oppdrag å etablere et slikt tilbud. Barnehustilbudet i Finnmark vil få tre lokasjoner; Alta, Kirkenes og Karasjok, der Karasjok vil gi et eget samisk barnehustilbud. Det blir tatt sikte på etablering av lokasjonen i Karasjok senest sommeren 2025.

Opptrappingsplan for psykisk helse

I 2023 la regjeringen fram Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Opptrappingsplanen har tre innsatsområder: Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, gode tjenester der folk bor og tilbud til personer med langvarige og sammensatte behov. Innsatsområdene og tiltakene beskrevet i opptrappingsplanen er relevant også i samiske samfunn.

1.4 Innspill og involvering

Som ved tidligere meldinger, har Sametinget vært involvert i arbeidet med årets melding. Kommunal- og distriktsdepartementet har hatt dialog med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om arbeidet med meldingen. Andre relevante departementer har blitt involvert der det har vært behov for det.

I arbeidet med meldingen har det blitt innhentet innspill fra kommuner og fylkeskommuner. KS og deres Samiske utviklingsnettverk har vært viktige bidragsytere i arbeidet. Samisk erfaringskonferanse som KS arrangerte i slutten av oktober 2024, var også en viktig arena for innspill til meldingen. Innspillene samsvarer med de skriftlige innspillene som Kommunal- og distriktsdepartementet har mottatt.

1.4.1 Skriftlige innspill til meldingen

Alle landets kommuner og fylkeskommunene og statsforvalterne i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark ble invitert til å gi skriftlige innspill på regjeringen.no. Totalt kom det inn 16 skriftlige innspill.

Temaene som peker seg ut i de skriftlige innspillene er språkutvikling, opplæring og utdanning, helse og situasjonen for tospråklige kommuner. Også økt kompetanse i offentlige myndigheter, behovet for møteplasser, bedre tjenestetilbud og kulturtiltak er tema som er løftet fram.

I innspillene som gjelder språk er særlig økt satsing på samisk teknologi og språkverktøy tatt opp av flere. Samiske språk må bli inkludert i digitaliseringsutviklingen, også i myndighetenes satsing på KI. Videre er det tatt opp at det er behov for tilbud om språkopplæring der samer bor, som i de store byene.

Å gi et godt og kontinuerlig opplæringstilbud i barnehage, grunnskole og videregående skole går igjen i mange av innspillene. Det er ønske om en strukturell gjennomgang av språkopplæringen med mål om å hindre frafall fra undervisningen. Flere peker på at det er vanskelig å rekruttere og beholde samiskspråklige lærere, og foreslår at lærere må få bedre tidsressurser. Elever som tar samisk må få delta i samiskspråklige miljøer, for eksempel gjennom språksamlinger, slik at de blir sterke språkbrukere. Mange peker på at det er behov for flere og mer oppdaterte læremidler. I sør- og lulesamisk område er det ønske om en større satsing på lule- og sørsamisk språk, gjerne med grenseoverskridende samarbeid. Det er også tatt opp at elever bør få mulighet til språkopplæring i ume- og pitesamisk språk.

I mange av innspillene går styrking av lærerutdanningen igjen, som gode og fleksible etter- og videreutdanningstilbud til samiske pedagoger og attraktive virkemiddelordninger for lærere og barnehagelærere. Det bør satses mer på nettbaserte og samlingsbaserte lærerutdanninger, og opptaksreglene bør endres slik at også realkompetanse gir poeng. Hamarøy kommune opplyser at de har hatt suksess med sin ordning der det er gitt 200 000 kroner i stipend til hver elev som tar lulesamisk lærerutdanning, og viser til at med et budsjett på 10 millioner kroner, kan det utdannes 50 nye samisklærere.

Flere mener tospråklighetstilskuddet må økes og dekke de merkostnadene kommunene i samisk forvaltningsområde har ved tospråklig skole- og barnehagestruktur, kurs ved språksentrene og aktiviteter ellers. Det må utarbeides dokumenter på to språk i flere sektorer, det er utgifter til tolking etc. Det blir også tatt opp at det er utfordrende for kommunene å konkurrere lønnsmessig for å beholde ansatte med språk- og kulturkompetanse.

På helseområdet går innspillene på at det må finnes forebyggende helsetiltak og lavterskeltilbud innenfor psykisk helse, også at SAMINOR 3 må fullføres i sin helhet. Behov for mer forskning og styrket kunnskapsgrunnlag om samisk helse og levekår er også tatt opp av flere. Troms fylkeskommune viser til at de har inkludert en egen modul for samisk og kvensk befolkning i fylkesundersøkelsen, og mener flere fylker bør følge opp med egne moduler i sine undersøkelser.

Manglende samisktalende helsepersonell er også tatt opp av flere, og det blir foreslått å etablere helsenettverk eller helseteam, og at det bør vurderes å legge til rette for samarbeid over grenser. Å bruke samisktalende støttepersonell på sykehjem, som for eksempel kan brukes som tolk, lage miljøtiltak og sørge for samisk mat, er ett av forslagene. Særlige behov i reindriften er også tatt opp, som lettere tilgang til helseundersøkelser og drop-in-legetimer som passer i forhold til drifta. Det blir pekt på at det er andre folkehelseutfordringer i reindrifta som følge av reinbeitekriser, tap av rein til rovdyr, arealinngrep og hets. Noen samiske kommuner melder at de som følge av den demografiske utviklingen opplever større utfordringer med å tilrettelegge for gode helse- og omsorgstjenester til en befolkning som blir stadig eldre.

Flere av innspillene tar for seg behovet for møteplasser for samisk språk og kultur, også i byer, som er tilpasset både for unge og eldre. Slike møteplasser kan bidra med hjelp til å finne nødvendig informasjon om ulike offentlige tilbud.

Tjenestetilbudet i kommuner og fylkeskommuner har flere tatt opp, det må styrkes gjennom målrettede tiltak innenfor opplæring, helse, kultur og digitalisering. Ansatte må få opplæring om språk, kultur og rettigheter. Det er et særlig behov i arbeidet mot vold og overgrep at ansatte har kulturkompetanse. Det er også tatt opp at sosiale tjenester, barnevern og krisesenter må være tilpasset samisk befolkning. Barn i institusjoner må få snakke med en samiskspråklig, og fosterforeldre til samiske barn må få hjelp i sin rolle. Det bør også være mulig å kommunisere med politi og hjelpeapparat på samisk. Verktøy som er utviklet som voldsforebyggende tiltak må oversettes til samiske språk og tilpasses kulturen.

En del innspill gjelder styrking av samisk kultur, som at det bør finnes tilbud i kommuner der det ikke er språk- og kultursentre, en innkjøpsordning for samisk litteratur, at samiske museer skal ha samme finansieringsmodell som museer i det nasjonale museumsnettverket har og at den kulturelle skolesekken skal ha jevnlige produksjoner med samisk innhold. Det er også tatt opp at samiske kunst- og kulturinstitusjoner trenger økte rammer.

Videre er det tatt opp at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport må innlemmes i meldingen og at meldingen bør synliggjøre hvordan kommuner og fylkeskommuner kan bidra i forsoningsarbeidet.

1.4.2 De unge forteller

Kommunal- og distriktsdepartementet inviterte elever fra ulike ungdoms- og videregående skoler i hele det samiske området, i tillegg til studentforeninger, ungdomsorganisasjoner og de samiske veiviserne, til å delta på et digitalt innspillsmøte. På møtet deltok de samiske veiviserne og elever fra Karasjok skole, Samisk videregående skole i Karasjok og sameskolen i Tana.

Som viktige fritidstilbud nevnte deltakerne ulike sportstilbud som bordtennis, basketball, skøytebaner, treningssenter, sportsarrangementer, fotball og svømming. Av andre tilbud kom det opp ønsker om kino, teater, festivaler, duodji-, matlagings- og sykurs og ungdomsklubber. Det kom også opp et forslag om å arrangere «hybellunsjer» for å skape et fellesskap også for de som bor hjemmefra.

Ungdommene nevnte fritidsklubber, kirken, sosiale medier, reindrifta, idrettsarrangementer, naturen og tradisjonelle næringer som arenaer hvor samisk språk blir mest brukt. På spørsmål om hva som skal til for at de unge skal bruke samisk språk mer, og hvilke tiltak som skal til for at de skal få utvikle sitt språk og sin kultur, kom det mange gode innspill. Blant annet ble det tatt opp at den årlige språkuka er viktig for synliggjøring av samisk, noen ønsket flere slike arenaer. Det ble også sagt at det er viktig å starte samiskundervisning tidlig, allerede i barnehagen. Andre forslag var å oversette flere dataspill til samisk, dubbing til samisk av populære filmer, Duolingo på samisk og samiske lydbøker. Samisk på melkepakkene ble trukket fram som et positivt tiltak. Det ble også tatt opp at det må være mindre «språkpoliti», slik at de som lærer seg samisk tør å bruke det. Det er viktig å snakke samisk til de som forstår det, selv om de svarer på norsk. Samhandling over de nordiske landegrensene ble også nevnt. Samiske idrettsforeninger, som for eksempel Deanu searat (idrettslag i Tana) og FA Sápmi (det samiske fotballandslaget), ble framhevet som viktige språkarenaer. Noen tok opp at samiske språkbrukere må være bevisst på å ikke bruke så mange låneord fra norsk og engelsk og å bruke samisk i fritiden sammen med venner.

Samisk tradisjonskunnskap er viktig for de unge, og det bør sendes ut et klart budskap om at slik kunnskap er viktig. De unge er bekymret for at begrensningene i utøvelsen av tradisjonelle næringer, som laksefiske, vil føre til at viktige begreper og tradisjonell kunnskap går tapt. Deltakerne fortalte at laksefiske er en populær aktivitet og etter deres syn er det derfor viktig at det åpnes for dispensasjonsfiske av laks for de unge.

Foto: Randi Nystad

I undervisningen ble Sametingets stipend for elever som tar samisk i videregående skole omtalt som et viktig tiltak for å hindre frafall av samiskelever. Foreldrenes rolle ble også tatt opp, det er viktig at de ikke «snakker ned» samiskundervisningen og at samisk blir brukt som hjemmespråk. Videre ble det nevnt at elever som generelt synes skolen er vanskelig lettere faller fra i samiskundervisningen, det er viktig med ekstrahjelp til disse. Det ble pekt på flere mulige forbedringer i skolen, som at det bør finnes fysiske lærebøker på samisk i flere fag og at nyttige digitale læremidler, som Campus, bør finnes på samisk. Videre at samiskundervisningen for elever som tar samisk som andrespråk bør styrkes. Det ble også tatt opp at mange ikke kjenner til språkrettighetene sine. I Karasjok er kulturkunnskap valgfag, og i faget får elevene anledning til å bruke tid på reindrift høst og vår. Det kom forslag om at dette burde utvides til flere tradisjonelle næringer.

Hva skal til for at de unge flytter hjem etter endt utdanning? Blant innspillene som kom var at det er viktig at det er gode tilbud i kommunen, som barnehager, legekontor og sosiale møteplasser. Også at det er mulig å drive tradisjonelle næringer og at det er tilbud om idrett for unge voksne. Oppfølging fra studentenes hjemmekommune ble trukket fram som et aktuelt tiltak, som at de får informasjon om ledige jobber, informasjon om hvilke behov kommunen har etc. Noen kommuner har besøkt byer hvor flere unge fra kommunen studerer, invitert på pizza og snakket om hva som skjer i kommunen, det har blitt tatt godt imot. Det ble også sagt at det er viktig at kommunen verdsetter kompetansen de kommer hjem med, både gjennom lønn og på andre måter. God kjennskap til slekt og tilhørighet ble også nevnt som et element som gjør at man vender hjem etter endt utdanning.

I møtet kom det også en del innspill på helsefeltet. Innspillene handlet blant annet om at det er viktig med samiskspråklig helsepersonell, både helsesøster, leger og tannleger. Det oppleves tryggere for barn å kunne snakke sitt eget morsmål, da er sjansen større for at de vil fortelle selv. Ellers ble det tatt opp at SANKS burde finnes flere steder og at det bør finnes lavterskeltilbud innenfor psykisk helse i kommunene. De unge sa også at det er behov for tiltak som bidrar til at de helsefaglige utdanningene blir mer attraktive for de unge.