2 Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Sannhets- og forsoningskommisjonen la 1. juni 2023 fram sin rapport Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner, for Stortinget. Kommisjonen har gjort en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner. De har sett på ettervirkningene av fornorskingspolitikken og har kommet med forslag som kan bidra til videre forsoning.

Stortinget behandlet Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport 12. november 2024. Stortingets innstilling inneholder 17 vedtak. Det første er Stortingets dype beklagelse for de overgrep fornorskningspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Stortinget har sendt de øvrige 16 vedtakene til regjeringen for oppfølging. De fleste vedtakene gjelder på ulike måter språk og kultur, og handler om å styrke og bygge videre på politikk og tiltak som allerede er i gang. Noen vedtak berører kommuner og fylkeskommuner. Disse er:

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå språkopplæringen i samisk og kvensk, og iverksette tiltak for at flere barn skal lære språkene i opplæringsløpet. Samarbeidet mellom språksentre, kommuner, fylkeskommuner og andre relevante aktører innen språkopplæring bør styrkes. I dette arbeidet må hindringer identifiseres og tiltak for rekruttering av samisk og kvensk språkkompetanse til barnehage og skole forbedres.

• Stortinget ber regjeringen se på de økonomiske rammene for kommuner og fylkeskommuner sitt ansvar for språkutvikling.

• Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med forslag til en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk og samiske språk fra barnehage til voksenopplæring.

• Stortinget ber regjeringen aktivt støtte opp under teknologiutvikling og nye undervisningsmuligheter som kan bidra til bedre tilgang på utdanning i og på kvensk og samiske språk, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regjeringen har startet arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak. Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for å koordinere oppfølgingen. Departementene som har fagansvar for ulike vedtak, har ansvar for å følge opp vedtak på eget område.

Regjeringen skal hvert år melde til Stortinget hvordan arbeidet følges opp i de årlige budsjettpublikasjonene. Stortinget ber også om at det blir lagt fram en helhetlig melding om forsoningspolitikken og status for oppfølgingsarbeidet en gang hver stortingsperiode. Den første meldingen skal legges fram i 2027.

Den samlede oppfølgingen av Stortingets vedtak er en langsiktig prosess. Noen vedtak kan svares ut relativt raskt, andre vedtak vil kreve en nærmere utredning.

Vedtakene vil bli fulgt opp i konsultasjon med Sametinget og i dialog med kvenske/norskfinske og skogfinske organisasjoner.

Foto: Peter Mydske/Stortinget

2.1 Sametingets merknad

Sametinget har behandlet til sammen ti saker om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, hvorav flere av dem berører mangelen på implementering av tiltak og regelverk, blant annet i de kommunale tjenestene.

Sametinget viser til at sannhets- og forsoningskommisjonen i sin rapport peker på at det er et stort implementeringsgap mellom samiske barns tilgang til samiske barnehager og rett til samiskopplæring. I Sametingets behandling av rapporten har Sametinget sagt følgende om rapportens Pilar 2 Språk og opplæring:

Sametinget støtter forslaget til tiltak og mener at revitalisering av samiske språk må tydeliggjøres i formål til lovverk. Det må gjøres endringer i opplæringsloven, barnehageloven, samelovens kapittel 3 og språkloven for å tydeliggjøre et mål om samiske språk skal revitaliseres.

Sametinget ber Storting og regjering særskilt granske implementeringsgapet innenfor språkrettigheter og i opplæring- og utdanningssektoren med mål om å finne løsninger for å lukke gapet.

Under Sametingets plenum i september 2024 behandlet Sametinget saken Regional oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Sametinget legger i sitt vedtak til grunn at enhver samisk innbygger skal ha et minimumstilbud på samisk, uavhengig av hvor vedkommende bor. Sametinget jobber med en målsetning om at alle skal få likeverdige språktilbud.

For mange samer er det helt sentralt å ha steder der man kan møte andre samer, enten for å snakke samisk, gjøre noe kulturelt eller bare prate over en kaffekopp. De samiske språksentrene, samiske husene, samiske museene og samiske festivalene er limet som holder mange samiske samfunn sammen.

Det finnes 20 samiske språksentre – fra Oslo i sør til Nesseby i nord. Språksentrenes arbeid er viktig for utviklingen og bevaringen av de samiske språkene. Det er de som sørger for språkkurs og at det finnes arenaer der språkene kan brukes. Språksentrene mottar årlige tilskudd over Sametingets budsjett og mange av dem er også eid av kommuner.

I fornorskede områder er det stor etterspørsel etter samiske møteplasser. Sametinget ønsker at det etableres flere samiske møteplasser med et godt tilrettelagt tilbud for den samiske befolkningen langs kysten – enten i form av samiske hus eller som samiske språksentre.

Kommisjonen peker på at opplæring og utdanning har vært en sentral arena for gjennomføringen av fornorskningspolitikken. Sametinget forventer at skolen og språkrevitalisering og -vitalisering skal være det viktigste middelet for forsoning fremover. Derfor er det nødvendig og viktig å styrke kommuner og fylkeskommuner slik at de blir stand til å gi god opplæring i og på samisk.

Sametinget viser til at kommisjonen peker på behovet for en språklig satsing og tiltak for å oppnå språklig likestilling. Etter Sametingets syn må det omhandle en utvidelse av retten til opplæring i og på samisk til alle samiske barn i hele landet. Sametinget viser til høringssvar til kommisjonens rapport, der obligatorisk opplæring i samisk språk i forvaltningsområdet for samiske språk blir trukket fram som et viktig tiltak. Sametinget mener dette tiltaket må være en del av en overordnet strategi for språklig likestilling.