3 Høyere yrkesfaglig utdanning i Danmark, Sverige og Tyskland

Høyere yrkesfaglig utdanning i Norge ligger på et utdanningsnivå som i internasjonal sammenheng er sammensatt, og det finnes få felles rammer for å klassifisere eller sammenligne tilsvarende utdanning.1 En gjennomgang av et utvalg relevante utdanninger i andre europeiske land kan bidra til å bedre forstå likheter og forskjeller mellom disse utdanningene og høyere yrkesfaglig utdanning i Norge. Mens noen land har valgt å utvikle yrkesfaglige grener i sin universitets- og høyskolesektor, for eksempel Danmark, har andre land utviklet yrkesfaglig utdanning med en sterk kobling til fagopplæring og arbeidslivet, for eksempel Sverige og Tyskland. Det varierer hvilke institusjoner som tilbyr utdanningene, hvordan utdanningene er nivåplassert i nasjonale kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og hvordan de forholder seg til landets universitets- og høyskoleutdanning.

Danmark

I Danmark utgjør profesjonsbachelorutdanning og erhvervsakademiutdanning den yrkesfaglige delen av høyere utdanning, og begge er regulert i samme lov.2 Ofte tilbys begge utdanningstypene ved de samme statlige utdanningsinstitusjonene.

Erhvervsakademier tilbyr yrkesrettede og praksisbaserte utdanninger som retter seg mot et bestemt yrke eller en profesjon, og utdanningene har et omfang på mellom 1,5 og 2,5 år, med minst tre måneders praksis. Utdanningene tilbys innenfor ulike tekniske fag, designfag, forvaltningsfag og IT-fag. Erhvervsakademier kan tilby studentene i visse erhvervsakademiutdanninger en «top-up»-utdanning på 1,5 år for å oppnå en profesjonsbachelor.3 Profesjonshøjskoler tilbyr yrkesrettede og praksisbaserte profesjonsbachelorutdanninger med 3–4 års varighet med minst seks måneders praksis. Deres oppgave er å utdanne kvalifisert arbeidskraft, blant annet lærere, pedagoger, sykepleiere og journalister.4

Begge utdanningstypene skal legge til rette for videre utdanning samt utvikle studentenes selvstendighet og evne til å samarbeide, skape fornyelse og delta aktivt i det demokratiske samfunnet.5 Erhvervsakademiutdanninger skal kvalifisere studentene til å utøve praksisnære yrkesfunksjoner, mens profesjonsutdanningene skal kvalifisere studentene til å utøve praksisnære, komplekse og utviklingsorienterte yrkesfunksjoner.

Som en del av Danmarks høyere utdanningssystem er begge utdanningene omfattet av Bologna-samarbeidet. Erhvervsutdanninger er korte sykluser, mens profesjonsbachelorutdanninger er første sykluser, og begge gir ECTS-studiepoeng. Videre er utdanningene nivåplassert i det danske kvalifikasjonsrammeverket6, slik at de henvises til EQF-nivå 5 og EQF-nivå 6.

Sverige

I Sverige samles høyere yrkesfaglig utdanning under paraplyen yrkeshögskolan.7 Det finnes ingen faste utdanningsinstitusjoner, og en statlig myndighet styrer utviklingen og prioriteringene og tildeler midler til ulike tilbydere. Yrkeshögskolan omfatter et mangfold av utdanninger innenfor blant annet bygg- og anlegg, data/IT, dyrehold/landbruk, økonomi og administrasjon, og helse og velferd. I 2024 har den svenske regjeringen satset på 40 000 nye studieplasser innenfor tekniske fag og grønn omstilling.8

Utdanningstypen omfatter utdanninger på minst ett år som fører til yrkeshögskolexamen, eller utdanninger på minst to år, men oftest lengre, som gir en kvalificerad yrkeshögskolexamen. Alle utdanningene gir yrkeshögskolepoeng (YH-poeng), der 200 poeng tilsvarer ett års fulltidsutdanning. Utdanningene skal kombinere teori og praksis i samarbeid med arbeidslivet. For utdanninger som fører til kvalificerad yrkeshögskolexamen er det påkrevd at minst en firedel gjennomføres som praksis på en arbeidsplass. For utdanninger med yrkeshögskolexamen er praksis anbefalt. Utdanningen skal svare på arbeidslivets behov og utvikles og tilbys i samarbeid med arbeidslivet. Studentene skal få den teoretiske, praktiske og erfaringsbaserte kunnskapen som trengs for å utføre oppgaver i arbeidslivet.9 Videre skal yrkeshögskolan bidra til å bryte med tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg.

Yrkeshögskolan er adskilt fra Sveriges universitets- og høyskoleutdanning og ikke omfattet av Bologna-samarbeidet. Det gjelder også når universiteter og høyskoler velger å tilby utdanning under yrkeshögskolan. Yrkeshögskoleeksamen er plassert på nivå 5 i det svenske kvalifikasjonsrammeverket (SeQF)10 og henvist til EQF-nivå 5. Kvalificerad yrkeshögskolexamen er plassert på SeQF-nivå 6 og henvist til EQF-nivå 6.

Tyskland

Tyskland har en sterk tradisjon for yrkesfaglig opplæring og etter- og videreutdanning.11 De tyske delstatene har ansvar for videreutdanning på Fachschule12. Utdanningstypen skal kvalifisere studentene til ledelsesoppgaver og selvstendig næringsvirksomhet. For å sikre en felles ramme for utdanninger ved Fachschule har delstatene inngått en avtale.13 Utdanning tilbys i fem fagområder (jordbruk, design, teknologi, økonomi og sosialfag), hvor delstatene har blitt enige om minstekrav på undervisningstimer, og for sosialfaglige utdanninger også praksistimer. I tillegg føres det en oversikt over samtlige fagretninger og yrkestitler som kandidater tildeles med fullført utdanning.14 Utdanningsnivået er dominerende i noen sektorer og yrker, for eksempel hadde 70 prosent av det pedagogiske personalet i tyske barnehager utdanning fra Fachschule i 2021.15

Utdanning ved Fachschule er plassert på nivå 6 i det tyske kvalifikasjonsrammeverket (DQR)16 og henvist til EQF-nivå 6. Siden 2020 kan kandidater med fullført utdanning fra Fachschule bruke tittelen Bachelor professional. Denne betegnelsen er ikke forbeholdt kandidater fra Fachschule og kan også brukes av personer som har fullført annen videre- og etterutdanning, blant annet mesterbrevutdanning.