Sentrale saker for staten som eier
I denne delen omtales sentrale saker for staten som eier. Sentrale saker kan være meldinger til Stortinget, endring av statens eierandeler, kapitalinnskudd eller andre saker. Saker som omtales er fra 1. januar 2024 til 31. mars 2025.
Fullmakter fra Stortinget til endring av statens eierskap
Akastor ASA
Nærings- og fiskeridepartementet har fullmakt fra Stortinget til å redusere statens eierskap helt eller delvis i Akastor ASA, jf. statsbudsjettet for 2025 .
Nærings- og fiskeridepartementet har fullmakt fra Stortinget til å delta i en eventuell egenkapitalemisjon i Akastor ASA for å opprettholde eierandelen på 12,08 pst. dersom det vurderes verdiskapende, jf. statsbudsjettet for 2025 .
Mesta AS
Nærings- og fiskeridepartementet har fullmakt fra Stortinget til å redusere statens eierskap i Mesta AS delvis, jf. statsbudsjettet for 2025 .
I Prop. 1 S (2024–2025) fremgår også følgende om Nærings- og fiskeridepartementets fullmakt til å redusere eierskapet i Mesta AS delvis: Staten er eier i Mesta AS fordi selskapet besitter viktig kompetanse for drift og vedlikehold av samferdselsinfrastruktur. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen er i utgangspunktet positiv til strategiske initiativer og transaksjoner i Mesta AS som kan forventes å bidra til å nå statens mål som eier. Regjeringen er åpen for å redusere eierskapet i Mesta AS noe for å bidra til å videreutvikle verdiene i selskapet, men vurderer det ikke som aktuelt å åpne opp for at staten selger seg helt ut av selskapet.
Telenor Fiber AS
Nærings- og fiskeridepartementet har fullmakt fra Stortinget til å utøve forkjøpsrett, og dermed erverve 30 pst. av aksjene i Telenor Fiber AS dersom Telenor ASA ikke ønsker å benytte denne retten og retten overføres til Nærings- og fiskeridepartementet, ved et eventuelt framtidig salg av minoritetsandelen i Telenor Fiber AS.
Endring av statens eierskap
Aker Solutions ASA – salg av aksjer
Nærings- og fiskeridepartementet solgte 9. januar 2025 statens 30 092 943 aksjer i Aker Solutions ASA. Stortinget ga fullmakt til at Nærings- og fiskeridepartementet kunne redusere eierskapet helt eller delvis i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Salget ble gjennomført som en auksjonsprosess mot institusjonelle investorer og ga et samlet salgsproveny på om lag 963 mill. kroner. Det tilsvarer 32 kroner pr. aksje. Nærings- og fiskeridepartementet har med dette solgt seg helt ut av Aker Solutions ASA.
Allstad AS – stiftelse av aksjeselskap
Allstad AS ble stiftet gjennom omdanning av Opplysningsvesenets fond 1. september 2024. Forvaltningsansvaret for statens eierskap i Allstad AS ble overført fra Barne- og familiedepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet med virkning fra og med 1. november 2024. Det fremgår av Prop. 1 S (2023–2024) Barne og Familiedepartementet at staten har «ingen særskilde grunnar for eigarskapen» i Allstad AS og at statens «mål er høgast mogleg avkasting over tid innanfor berekraftige rammer for den kommersielle og største delen av verksemda, og dessutan berekraftig og kostnadseffektiv forvalting av høg kvalitet for dei kulturhistorisk viktige bygga, eigedommane og landbrukseigedommane som er att i selskapet.» Allstad AS er plassert i statens kategori 1. Staten som eier har satt rammer for Allstad AS' virksomhet gjennom selskapets vedtekter. Det vedtektsfestede formålet til Allstad AS er å forvalte og videreutvikle verdier i selskapets portefølje av eiendommer, bygg, energiinvesteringer og finanskapital på forretningsmessig måte. Bygg, eiendommer og landbrukseiendommer som er kulturhistorisk viktige skal Allstad AS forvalte kostnadseffektivt, bærekraftig, og med høy kvalitet.
EISCAT AB – stiftelse av aksjeselskap
EISCAT AB ble stiftet gjennom omdanning av EISCAT Scientific Association 22. oktober 2024. EISCAT er et internasjonalt forskningssamarbeid som drifter radaranlegg for ionosfæreforskning. Noe av utstyret til de nye anleggene som EISCAT bygger, er basert på flerbruksteknologi, og EISCAT vil derfor være underlagt nasjonale sikkerhetskrav. Det fremgår av Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024 at staten vurderer at organisering som aksjeselskap er vesentlig mer hensiktsmessig enn organisering som ideell forening.
Aksjene i EISCAT AB eies med 1/3 hver av myndighetene i Sverige, Finland og Norge. Kunnskapsdepartementet forvalter Norges andel. Det er satt rammer for EISCAT ABs virksomhet gjennom selskapets vedtekter. Det fremgår der at selskapets virksomhet: «består i att utveckla infrastruktur samt bereda tillgång till radar och andra anläggningar av högsta tekniska standard uteslutande för icke-militära, vetenskapliga ändamål. Bolaget ska inte dela ut vinst till ägarna. Eventuell vinst som inte har reserverats ska användas för att främja de ändamål som anges i punkt 1. Bolaget ska främja internationellt forskningssamarbete.»
Eksportfinans ASA – salg av statens aksjer med forbehold om Stortingets samtykke
DNB Bank ASA, som er største eier i Eksportfinans ASA, har fremmet et tilbud til alle øvrige aksjonærer om å kjøpe deres aksjer i selskapet for 18 940 kroner pr. aksje. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 15 pst. av aksjene i selskapet, og har akseptert tilbudet med forbehold om Stortingets godkjennelse. Som det fremgår av eierskapsmeldingen ( Meld. St. 6 (2022–2023) – regjeringen.no ) har staten ingen særskilt begrunnelse for å være eier i Eksportfinans ASA, og statens mål som eier i selskapet er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Tilbudsprisen verdsetter egenkapitalen til 4 999 mill. kroner, tilsvarende 100 pst. av bokført egenkapital per 31. desember 2024. Totalt vil staten motta 750 mill. kroner for sine aksjer i selskapet. Regjeringen vil legge frem saken for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2025.
Flytoget AS – endring av eierdepartement og overføring av eierskap
Regjeringen besluttet juli 2024 å overføre eierskapet av Flytoget AS fra Nærings- og fiskeridepartementet til Samferdselsdepartementet. I september 2024 fikk styrene i Flytoget AS og Vygruppen AS (Vy) i mandat å sette i gang en prosess for å forberede sammenslåing av de to selskapene, der Flytoget AS skulle inngå som et datterselskap av Vy. Målet med sammenslåingen er å skape et sterkt felles persontogselskap for fremtiden, og legge til rette for en god oppstart når tilbringertjenesten til/fra Oslo Lufthavn skal integreres i det ordinære trafikktilbudet senest fra 2028. Samtidig med at mandatet om sammenslåing ble gitt, fikk styrene i Flytoget AS og Norske tog AS i mandat å sette i gang en prosess for å overføre togmateriellet, og ev. tilhørende personell, fra Flytoget AS til Norske tog AS. Målet med overføringen av togmateriell er å samle togmateriellet i ett selskap for å legge til rette for en langsiktig og helhetlig materiellforvaltning. Overføringen av togmateriellet fra Flytoget AS til Norske tog AS ble besluttet på ekstraordinære generalforsamlinger i Flytoget AS og Norske tog AS 7. februar 2025. Flytoget AS ble formelt overført fra staten ved Samferdselsdepartementet til Vy på ordinær generalforsamling 31. mars 2025. Flytoget AS inngår dermed ikke lenger i statens direkte eierskap.
Kapitalinnskudd fra staten
Andøya Space AS
Stortinget vedtok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 (Prop. 85 S (2017-2018)) å gi Andøya Space AS et ansvarlig lån på 20 mill. kroner, for å legge til rette for videreutvikling av en romhavn på Andøya. Det ansvarlige lånet ble inkludert i rammen for egenkapital til etablering av Andøya Spaceport, som Stortinget vedtok gjennom Prop 127 S (2019–2020). Lånet inkludert påløpte renter, i alt 29,6 mill. kroner, ble i generalforsamling 31. oktober 2024 konvertert til egenkapital.
Norfund (særlovselskap)
Norfund fikk i 2024 overført 1 678 mill. kroner til utviklingsmandatet (Prop. 1 S (2023–2024)). Bevilgningen ble fordelt med 438,3 mill. kroner som risikokapital og 1 239,9 mill. kroner i grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland. Norfund fikk i 2022 et nytt mandat med forvaltningsansvar for Klimainvesteringsfondet. Fondet skal bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å finansiere utbygging av fornybar energi i utviklingsland som har store utslipp fra fossil kraftproduksjon, særlig kullkraft. I statsbudsjettet for 2024 (Prop. 1 S (2023–2024)) ble det bevilget 1 mrd. kroner til mandatet, 750 mill. kroner som kapitaltilskudd og 250 mill. kroner som risikokapital. I tillegg til bevilgningen over statsbudsjettet overfører Norfund om lag 1 mrd. kroner årlig til fondet fra sin overskuddskapital i perioden 2022–2026. Norfund fikk i 2024 ansvaret for å forvalte investeringsfondet for Ukraina. Ukraina-fondet skal medvirke til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet og jobbskaping i Ukraina. Fondet får overført dedikerte midler fra Nansen-programmet til dette formålet. Av Ukraina-fondets egenkapital skal det foretas en tapsavsetning som utgjør 50 pst. av den tilførte kapitalen. I statsbudsjettet for 2024 ble det bevilget 250 mill. kroner til mandatet i forbindelse med nysalderingen.
Investinor AS
Investinor AS fikk i 2020 et mandat som innebærer at Investinor AS kan investere i fond og syndikerte strukturer og matche private investorer, jf. Prop. 1 S (2019–2020) og Innst. 8 S (2019–2020). I statsbudsjettet for 2024 (Prop. 1 S (2023– 2024)) ble det bevilget 150 mill. kroner til mandatet, som ble tilført Investinor AS i juni 2024. I nysalderingen til statsbudsjettet for 2024 (Prop. 27 S (2024-2025)) ble det bevilget ytterligere 59,1 mill. kroner til mandatet, som ble tilført Investinor i desember 2024. Pr. 31. mars 2025 er det bevilget totalt 1 862,6 mill. kroner til mandatet.
Mantena AS
Stortinget ga iht. til regjeringens forslag, jf. Prop. 104 S (2023–2024), tilslutning til å bevilge 250 mill. kroner i ny egenkapital til Mantena AS. Kapitalinnskuddet ble gjort i to transjer, med tilførsel av 198 mill. kroner i juni 2024, og resterende 52 mill. i januar 2025. Mantena AS har de siste årene iverksatt flere tiltak for lønnsomhetsforbedringer, herunder blant annet nedbemanning, reforhandling av kontrakter og kostnadsreduksjoner. Tiltakene har hatt effekt, men det var behov for likviditetstilførsel i kombinasjon med videre omstillingsbehov.
Andre saker
Bane NOR SF – endringer i foretakets vedtekter
I ekstraordinært foretaksmøte i Bane NOR SF 21. januar 2025 vedtok Samferdselsdepartementet som eier endringer i foretakets vedtekter. Formålsparagrafen er endret for å reflektere endringer i jernbaneforskriften, herunder innføring av et oppdragsbrev fra departementet til foretaket, og foretakets rolle innenfor samfunnssikkerhet. Det er også tydeliggjort at Bane NOR SF kan ha en egen forsikringsordning.
Eksportfinans ASA – reduksjon av selskapets frie egenkapital
På ekstraordinær generalforsamling i Eksportfinans ASA den 5. desember 2023 vedtok aksjonærene reduksjon av selskapets frie egenkapital med totalt 1 mrd. kroner forutsatt Finanstilsynets samtykke. Bakgrunnen for vedtaket er at selskapet anses overkapitalisert. Finanstilsynet ga i mars 2024 positivt svar på søknaden og klarsignal til at pengene kunne utbetales. Staten mottok i mars 2024 sin forholdsmessige andel på 150 mill. kroner.
Innovasjon Norge – fastsatt effektiviseringsmål
Som ledd i effektiviserings- og forenklingsarbeidet i det næringsrettede virkemiddelapparat, ble det fastsatt et effektiviseringsmål på totalt 100 mill. kroner for Innovasjon Norges samlede virksomhet i perioden mellom 2022 og 2024, jf. Innst. 8 S (2021–2022), Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Selskapet skulle kutte 25 mill. kroner av driftskostnadene i 2022, ytterligere 25 mill. kroner i 2023 og 50 mill. kroner i 2024. Selskapet leverte i oktober 2024 en sluttrapport for prosessen, der det redegjør for omstillingsprogrammet det har gjennomført og resultatene. Rapporten viser at effektiviseringsmålet på 100 mill. kroner er oppnådd.
Investinor AS – nytt oppdrag
I Meld. St. 6 (2024-2025) Gründere og oppstartsbedrifter varsler regjeringen at den vil gi Investinor AS i oppdrag å vurdere hvordan Investinor AS i partnerskap med private eiere som pensjonskasser og lignende, kan samarbeide med sikte på å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet. Det pekes blant annet på at det er flere eksempler på at offentlige og private investorer har gått sammen om fond-i-fond løsninger for å øke investeringene i tidligfasefond. Vurderingen kan medføre behov for tilpasning av Investinors mandater.
Norid AS – endring av eierdepartement
Eierskapsforvaltningen av Norid AS ble ved årsskiftet 2024 flyttet fra Kommunal- og distriktsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ble vedtatt opprettet av regjeringen 16. oktober 2023 og ble iht. kongelig resolusjon opprettet med virkning fra 1. januar 2024.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS – utredninger knyttet til energisystem
I nysalderingen for 2024 ble det bevilget 14 mill. kroner i tilskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS til utredninger knyttet til energisystemet i Longyearbyen, jf. Prop. 27 S (2024–2025) for Nærings- og fiskeridepartementet og Innst. 102 S (2024–2025). Nærings- og fiskeridepartementet og Justisdepartementet ga i mars 2024 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning av ulike alternativer for framtidig energiforsyning i Longyearbyen og en tilstandsvurdering av eksisterende infrastruktur med tilhørende kapitalbehov.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS – miljøovervåkingsprogram
I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget 0,5 mill. kroner i tilskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS til overvåkingsprogrammet etter oppryddingsprosjektet i Svea og Lunckefjell, jf. Prop. 1 S (2024–2025) for Nærings- og Fiskeridepartementet og Innst. 8 S (2024–2025). I tillegg samtykket Stortinget til en tilsagnsfullmakt om at Nærings- og fiskeridepartementet kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret 2025 for inntil 9,5 mill. kroner til gjennomføring av overvåkingsprogrammet i Svea og Lunckefjell. Oppryddingsprosjektet ble formelt avsluttet høsten 2024. Miljømyndighetene har satt krav om at det skal etableres et overvåkingsprogram for kulturminner, forurensning og landskap/natur i etterkant av at oppryddingen i Svea og Lunckefjell er ferdigstilt. Det er stilt vilkår om at det skal etableres et samlet og langsiktig miljøovervåkingsprogram som skal driftes i opptil 20 år etter ferdigstillelse.
Universitetssenteret på Svalbard AS – norsk svalbardpolitikk
Innst. 36 S (2024–2025) og Meld. St. 26 (2023–2024), som ble behandlet i Stortinget 21. november 2024, slår fast at forskning og høyere utdanning bidrar til å opprettholde norske samfunn på Svalbard, som er et av de overordnede målene for svalbardpolitikken. Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) skal være den eneste tilbyderen av høyere utdanning på Svalbard. Videre slås det fast at UNIS skal videreutvikle sin rolle og profil som en av de mest sentrale institusjonene i norsk polar- og svalbardforskning og høyere utdanning.
Utdeling i forbindelse med innløsing og sletting av aksjer
Flere av de børsnoterte selskapene i statens portefølje har såkalte tilbakekjøpsprogram der selskapet gis fullmakt til å kjøpe egne aksjer i markedet med sikte på sletting av aksjene. Det er for disse tilfellene etablert et avtaleopplegg mellom staten som eier og selskapene som innebærer at statens eierandel i selskapet ikke endres gjennom tilbakekjøpsprogrammet (ved innløsning av en forholdsmessig andel av statens aksjer). I 2024 mottok staten som ledd i slike avtaler 48 814 mill. kroner i oppgjør for innløsning av aksjer i Equinor ASA (42 801 mill. kroner), DNB Bank ASA (3 439 mill. kroner), Telenor ASA (1 894 mill. kroner) og Norsk Hydro ASA (681 mill. kroner).