Omfang og hovedtall

Staten har i dag direkte eierandeler i 69 selskaper pr. 31. mars 2025. I denne delen av rapporten gis det en oversikt over selskapene og hovedtall for 2024.

Selskapene er gruppert i to kategorier basert på statens mål som eier. Kategori 1 består av selskapene der statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. For selskapene i kategori 2, de sektorpolitiske selskapene som primært ikke opererer i konkurranse med andre, er statens mål som eier bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.

Utvikling i 2024

Statens direkte eierskap

Statens direkte eierskap omfatter 69 selskaper som forvaltes av 13 departementer 1 . For selskapene som primært opererer i konkurranse med andre har staten som eier mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer (kategori 1). Disse selskapene driver virksomhet innenfor flere ulike sektorer som energi, transport, telekom, finans, teknologi, industri og eiendom. Eierskapet i disse selskapene forvaltes i hovedsak av Nærings- og fiskeridepartementet ved Eierskapsavdelingen. Et flertall av selskapene i statens portefølje er såkalte sektorpolitiske selskaper, som primært ikke opererer i konkurranse med andre. For disse selskapene har staten som eier mål om bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål (kategori 2). Disse selskapene driver virksomhet innenfor blant annet helse, scenekunst, infrastruktur mv. Statens eierskap i disse selskapene forvaltes i hovedsak av relevant sektordepartement.

Det er foretatt enkelte endringer i statens direkte eierskap etter statens forrige eierrapport. Flytoget ble 31. mars 2025 et datterselskap i Vygruppen, og er dermed ikke lenger en del av statens direkte eierskap. Staten solgte i januar 2025 hele sin aksjebeholdning i Aker Solutions, mens Allstad ble stiftet som et statlig heleid aksjeselskap 1. september 2024 gjennom omdanning av Opplysningsvesenets fond.

Markedsutvikling i 2024

Mange av verdens aksjemarkeder fortsatte kursoppgangen gjennom 2024 til tross for stor geopolitisk og makroøkonomisk usikkerhet. I mange OECD-land avtok inflasjonen i 2024, og flere sentralbanker endret mot slutten av året til en mer støttende pengepolitikk – blant annet kuttet den amerikanske sentralbanken renten med til sammen ett prosentpoeng høsten 2024. De lange markedsstyrte rentene holdt seg derimot oppe, og steg mot slutten av året. Den tiårige amerikanske statsobligasjonsrenten økte om lag 0,7 prosentpoeng til om lag 4,6 pst. ved utgangen av året.

Den brede verdensindeksen MSCI World Index endte opp 23 pst. for året, og spesielt det amerikanske aksjemarkedet utmerket seg med sterk kursvekst. S&P 500-indeksen steg 25 pst. i 2024, drevet av høy inntjeningsvekst i teknologisektoren og forventinger om ytterligere vekst, som den amerikanske teknologi- indeksen Nasdaq Composite reflekterer. Europeiske markeder hadde også positiv, men mer moderat utvikling og med store variasjoner mellom land. Eksempelvis endte den brede STOXX Europe 600-indeksen opp om lag 8 pst.

Som figuren under viser steg hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) med om lag 9 pst. i 2024, som er på linje med gjennomsnittet for de siste ti år, men likevel svakere enn avkastningen i flere internasjonale markeder. Norske aksjer ble i 2024 påvirket av høye, men stabile renter, styringsrenten ble holdt uendret på 4,5 pst. gjennom året, og en svekkelse i kronekursen mot mange av Norges viktigste handelspartnere. Ved utgangen av 2024 var renten på norske tiårs statsobligasjoner om lag 3,8 pst., noe høyere enn ved årets begynnelse. Høyere rentenivå dempet aktiviteten i deler av økonomien, mens svak krone og vedvarende høy aktivitet i forsvars- og energisektoren trakk i positiv retning. Sektorsammensetningen kan forklare en vesentlig del av differanseavkastningen mellom aksjemarkedene i Norge og USA. Det norske markedet er tungt vektet i energi- og råvareselskaper mens det amerikanske markedet domineres av teknologiselskaper med sterk kursoppgang.

Utvikling i statens portefølje – verdi og avkastning

Samlet verdi av statens selskapsportefølje ved utgangen av 2024 var 1 319 mrd. kroner, ned fra 1 375 mrd. kroner året før. Endringen på 57 mrd. kroner, tilsvarende om lag 4 pst., reflekterer kursutviklingen i de børsnoterte selskapene og endringer i bokført egenkapital i de unoterte selskapene.

Som figuren viser, skyldes nedgangen i porteføljeverdien i hovedsak redusert markedsverdi av statens eierandeler i Equinor, Yara International og Norsk Hydro. Verdien av statens eierandel i Kongsberg Gruppen økte derimot betydelig, fra 41 til 113 mrd. kroner gjennom året, og bidro til å dempe det samlede verdifallet. Økt bokført verdi i de unoterte selskapene i kategori 1 og 2 bidro også positivt, med henholdsvis 10 og 15 mrd. kroner. Justert for Allstad økte verdien av statens andel i kategori 1 selskapene med 5 mrd. kroner. Aksjekursutviklingen i 2024 har medført at porteføljen av børsnoterte selskaper er mindre dominert av ett enkelt selskap og at verdiene er jevnere fordelt mellom flere selskaper: Som det fremgår av figuren nedenfor, falt Equinors andel fra 67 pst. til 56 pst. mens Kongsberg Gruppens andel økte fra 4 til 13 pst. i samme periode.

Vektet totalavkastning i de børsnoterte selskapene endte på 4,9 pst. i 2024. Dette er noe lavere enn avkastningen på 6,8 pst. i 2023. Figuren ovenfor viser de børsnoterte selskapenes totalavkastning i 2024.

Totalavkastningen i de børsnoterte selskapene i statens portefølje i 2024 var preget av store variasjoner. Equinor hadde en negativ totalavkastning på –7,6 pst. Aksjekursen falt i takt med lavere forventninger til energipriser. Norsk Hydro og Yara International leverte også negativ totalavkastning, med henholdsvis –5,1 og –15,4 pst., som følge av svake markedsforhold for henholdsvis aluminium og gjødsel. På den andre siden bidro Telenor og DNB Bank positivt, med totalavkastning på henholdsvis 17 og 13,7 pst.

Kongsberg Gruppen utmerket seg med en totalavkastning på hele 179 prosent, noe som skyldes økte ordrer og aktivitet innenfor forsvarssektoren, men også betydelig vekst innen selskapets maritime virksomhet. Verdien av statens eierandel i selskapet gikk fra å være den sjette til den tredje største i statens portefølje. Aker Solutions leverte en avkastning på 33,5 pst., drevet av høy prosjektaktivitet og ekstraordinært utbytte. Akastor oppnådde en moderat positiv totalavkastning på rundt 11,3 pst., blant annet som følge av verdivekst i sentrale porteføljeselskaper.

For de unoterte kategori 1 selskapene måles resultatene gjennom bokført egenkapital og avkastning på egenkapitalen. Egenkapitalrentabiliteten i denne delen av porteføljen falt markant – fra 15 pst. i 2023 til 5,2 pst. i 2024. Nedgangen skyldes i stor grad lavere nettoresultat i Statkraft, som utgjør om lag 70 pst. av denne porteføljen målt etter bokført egenkapital. Statkraft, som i 2022–2023 hadde ekstraordinært høy inntjening drevet av høye kraftpriser, hadde i 2024 en egenkapitalavkastning på 4,8 pst., ned fra 19 pst. året før. Justert for Statkraft var vektet egenkapitalrentabilitet i de øvrige unoterte kategori 1 selskapene 6,4 pst. i 2024, opp fra 5,5 pst. i 2023. Beregningene er basert på bokførte verdier og virkelig verdi kan være en annen.

Selskapene der staten har sektor- politiske mål (kategori 2) sysselsatte om lag 180 000 personer i 2024, og selskapene mottok til sammen over 242 mrd. kroner i kjøp av tjenester og tilskudd fra staten i løpet av året. Selskapene i kategori 2 leverte en rekke tjenester til samfunnet i løpet av året inkludert helsetjenester, teater og infrastruktur. Dette er omtalt på selskapssidene i denne eierrapporten.

Kapitaldistribusjon til staten

For regnskapsåret 2024 mottok staten totalt 102,4 mrd. kroner i utbytte, en nedgang på 17 pst. fra 122,7 mrd. kroner året før. Reduksjonen skyldes i stor grad at utbyttet fra Equinor ble redusert fra 78,3 mrd. kroner i 2023 til 62,6 mrd. kroner i 2024. Noe lavere utbytter fra Statkraft og Norsk Hydro bidro også til endringen. Yara holdt utbyttet stabilt fra året før på 0,46 mrd. kroner, mens Telenor utbetalte 7,1 mrd. kroner, om lag tilsvarende som året før. DNB Bank økte derimot utbyttet marginalt til 8,5 mrd. kroner. Staten mottok 1,94 mrd. kroner fra Kongsberg Gruppen, opp fra 1,22 mrd. kroner i 2023. Staten mottok 632 mill. kroner i ekstraordinært utbytte samt 60 mill. kroner ordinært utbytte fra Aker Solutions.

Staten deltar i tilbakekjøpsprogrammer ved å innløse et antall aksjer for å opprettholde sin eierandel i hvert enkelt selskap. Staten mottok til sammen 48,8 mrd. kroner i forbindelse med tilbakekjøpsprogrammer i 2024. Av dette utgjorde om lag 42,8 mrd. kroner innløsing av aksjer i Equinor. I tillegg løste Telenor inn aksjer for om lag 1,9 mrd. kroner, Norsk Hydro for om lag 0,68 mrd. kroner og DNB for om lag 3,4 mrd. kroner. Samlet fikk staten dermed utbetalt om lag 151,2 mrd. kroner fra selskapene i 2024 gjennom utbytter og tilbakekjøp. Figuren over viser utviklingen i selskapenes utbetaling til staten fordelt på ordinære utbytter, tilbakekjøp av aksjer og utbytteaksjer.

Bærekraftig verdiskaping

I mars 2025 la EU-kommisjonen frem forslag til endringer i det såkalte Omnibus-direktivet, som innebærer justeringer i kravene til bærekraftsrapportering etter CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) og ESRS (European Sustainability Reporting Standards). Formålet er å gjøre rapporteringspliktene mer proporsjonale, gjennomførbare og brukervennlige, særlig for små og mellomstore foretak. Dersom disse forslagene vedtas, vil det kunne påvirke kravene til flere av de mindre selskapene i statens portefølje.

Kvaliteten på klimarapporteringen er økende, og flere av selskapene rapporterer nå utslipp i scope 3 mer fullstendig enn tidligere. Som påpekt i fjorårets rapport har dette gitt økninger i de rapporterte utslippstallene for enkelte selskaper, uten at de faktiske utslippene nødvendigvis har økt.

Figuren nedenfor viser endringen i klimagassutslipp mellom 2023 og 2024 fordelt på utslippskategorier. En samlet oversikt over rapporterte klimagassutslipp for 2024 finnes på s. 56. Det er fortsatt utfordringer med sammenlignbarhet på tvers av selskaper og år når det gjelder utslippstall. Ulik metodikk og risiko for overlappende rapportering, særlig mellom olje- og gasselskapene, gjør det krevende å summere og sammenligne porteføljens totale klimaavtrykk direkte. Staten som eier har derfor styrket dialogen med selskapene om å harmonisere beregningsmetoder og sikre konsistent rapportering over tid. Dette arbeidet forventes å gjøre det enklere å måle fremdrift mot klimamålene i årene som kommer. Bærekraft omfatter mer enn klimagassutslipp og i rapporten gis oversikt også på andre sentrale bærekraftsområder. På selskapssidene presenteres tall for sykefravær og skadefrekvens i selskapene (innført i fjorårets rapport) og nytt for året er at selskapene oppfordres til å rapportere indikatorer for likelønn, medarbeiderengasjement og gjennomtrekk av ansatte.

Oversikt over statens direkte eierskap

Hovedtall 2024*

Verdien av statens eierandeler i selskaper

mrd. Kroner

Verdien av statens eierandeler er beregnet basert på hhv. markedsverdi av egenkapitalen for de børsnoterte selskapene, og på bokført verdi av egenkapitalen for de unoterte selskapene.

Verdiutvikling porteføljen siste fem år

mrd. Kroner

Grafen viser utviklingen i verdien av statens eierandeler fordelt på selskaper der statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer (kategori 1) og selskaper der der statens mål som eier er bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål (kategori 2).

* Se definisjoner på siste side. Tallene er å anse som anslag som senere kan bli revidert.

** Antallet selskaper oppgitt er pr. 31. mars 2025. Ved årsslutt 2024 var staten eier i 70 selskaper. For mer informasjon se sentrale saker for staten som eier s. 22.

*** For en samlet oversikt over selskapenes utslipp se s. 56.

**** Gjelder kategori 2 selskaper.

()  Tall i parentes viser 2023-tall. Det har vært endringer i porteføljen siden 2023, se sentrale saker for staten som eier s. 22.

Oversikt over statens direkte eierskap fordelt etter departement pr. 31. mars 2025

* Ikke kategorisert.

** Begrunnelser for statlig eierskap:

A: Hovedkontorfunksjoner i Norge.

B: Samfunnssikkerhet og beredskap.

C: Energi- og naturressurser.

D: Tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping.

E: Infrastruktur, monopoler og tildelte rettigheter.

F: Fellesgoder og/eller sosial og geografisk fordeling.

*** Omtales i egen melding til Stortinget.

**** Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier.

Selskapene i kategori 1

For selskapene i kategori 1 er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Dette er selskaper som primært opererer i konkurranse med andre. Totalt er det 21 selskaper i kategori 1.

Totalavkastning 2024 og siste fem år*

Totalavkastning børsnoterte aksjer*

Egenkapitalrentabilitet unoterte selskaper

Utbytte til staten

mrd. Kroner

Nøkkeltall konsern 2024*

mill. kroner

* Se definisjoner på siste side. Tallene er å anse som anslag som senere kan bli revidert.

() Tall i parentes viser 2023-tall. Det har vært endringer i porteføljen siden 2023.

Selskapene i kategori 2

Selskaper i kategori 2 opererer primært ikke i konkurranse med andre. For disse selskapene er statens mål som eier bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Statens sektorpolitiske mål varierer mellom selskapene og fremgår av selskapsidene. På selskapssidene fremgår også måloppnåelsen for 2024. Det er totalt 44 selskaper i kategori 2.

Antall ansatte i selskaper i kategori 2

Antall ansatte øvrige selskaper

Statens samlede kjøp/tilskudd fra/til selskaper i kategori 2 mill. kroner

Kjøp/tilskudd fra/til øvrige selskaper

Nøkkeltall 2024*

mill. kroner

* Se definisjoner på siste side i rapporten. Tallene er å anse som anslag som senere kan bli revidert.

** Statens andel av bokført verdi av egenkapitalen fratrukket eventuelle minoritetsinteresser pr. 31.12.2024.

*** De samlede regnskapsførte verdiene av egenkapitalen i Innovasjon Norge er oppført, herunder også verdier knyttet til statlige ordninger i selskapet. En mindre del av de regnskapsførte verdiene i selskapet ville normalt blitt tilskrevet fylkeskommunene og trukket fra i beregningen.

Finansiering og statens øvrige roller

Statsbudsjett

Finansiering over statsbudsjettet som ikke er gjenstand for konkurranse eller er tjenester levert i et marked. Dette inkluderer finansiering via tredjepart hvor det er spesifisert at midlene skal tildeles selskapet.

Avgift/gebyr

Finansiering gjennom avgift, gebyr eller lignende vedtatt av Stortinget eller etter fullmakt fra Stortinget.

Bruker-/ markedsinntekter

Inntekter fra brukere eller kunder. Brukerinntekter er normalt basert på kostnadsdekning eller egenandel, mens markedsinntekter normalt inkluderer et påslag.

Langsiktig gjeld

Inkluderer kun langsiktig rentebærende gjeld fra det offentlige eller private.

Garantist

Staten garanterer for selskapets forpliktelser eller gjeld.

Særlovgivning

Særlovselskaper og andre selskaper hvor virksomheten er særskilt regulert i lov og/eller forskrift.

Avtalepart/oppdragsgiver

Avtale inngått mellom selskapet og staten og/eller selskapet mottar oppdragsbrev fra staten, normalt med finansiering fra staten. Omfatter ikke avtaler inngått etter konkurranse eller i et marked.

Tilskuddsforvalter

Selskapet mottar tilskudd direkte fra staten med tilhørende tilskuddsbrev.

Långiver

Staten er långiver til selskapet.

*Gjennom restverdisikring knyttet til private lån garanterer staten for 75 pst. av bokført verdi av selskapets rullende materiell.

**Staten er direkte ansvarlig for de forpliktelser selskapet pådrar seg jf. petroleumsloven § 11-3 første ledd.