Satsingsområde 5 Diskriminering, rasisme og hatytringer

Mål 5: Et likestilt og mangfoldig samfunn der det er trygt å gi uttrykk for tro og ikke-tro, gjennom ord, handlinger og symboler.

Regjeringens mål er et likestilt og mangfoldig samfunn som er trygt for alle. Rasisme og diskriminering er samfunnsproblemer som er til hinder for et livssynsåpent samfunn. Innspillene som departementet har mottatt i forbindelse med arbeidet med denne strategien, uttrykker dette tydelig. Når noen mener at andre har mindre verdi i det norske samfunnet på grunn av hvilken hudfarge de har, hva de tror på, eller hvor de har sine røtter, svekkes fellesskapet. I et livssynsåpent samfunn skal det være trygt å ha en tydelig religiøs identitet uten å bli utsatt for rasisme, diskriminering eller hatytringer som følge av sin religiøse tilhørighet.

Regjeringen har fornyet og forsterket innsatsen for å bekjempe rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Disse innsatsene støtter opp under regjeringens tiltak for et inkluderende og livssynsåpent samfunn, og omtales nedenfor. Handlingsplanene har tiltak med vekt på å skape dialog og et velfungerende demokrati, gi kunnskap og kompetanse til tjenester og befolkning, og å skape trygghet og sikkerhet for utsatte grupper.

Nærmere om de ulike handlingsplanene

Handlingsplan mot rasisme og diskriminering

Regjeringen lanserte i november 2023 en handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027. Handlingsplanen skal bidra til regjeringens mål om å bygge et samfunn med sterkere fellesskap og like muligheter for alle. Planen er særlig rettet mot veien inn, og oppover, i arbeidslivet. Den er rettet mot rasisme og diskriminering som ungdom opplever, og den vektlegger innsatsen i kommuner og lokalsamfunn. Handlingsplanen bygger på, og virker sammen med, det rettslige rammeverket som allerede finnes. Planen bygger bl.a. på innspill fra partene i arbeidslivet, offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner over hele Norge, samt kunnskap og erfaring om rasisme og diskriminering.

Handlingsplan mot rasisme og diskriminering - ny innsats 2024–2027 - regjeringen.no

Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030

Regjeringen lanserte Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 11. november 2024. Det er den tredje handlingsplanen mot antisemittisme. Den første planen ble lansert i 2016. Å motvirke antisemittisme krever langsiktig innsats.

Krig og konflikt i Midtøsten påvirker omfanget av antisemittisme, også i Norge. Jøder i Norge opplever økt hets, hatytringer og trusler etter 7. oktober 2023 og omfanget av trusler mot jødenes institusjoner har økt. Dette er en alvorlig utvikling som regjeringen ønsker å snu. Jødene er både en religiøs og kulturell minoritet og er en av fem nasjonale minoriteter i Norge. Den jødiske minoriteten er sammensatt, både med tanke på etnisk bakgrunn, grad av religiøsitet og forholdet til tradisjoner. Jødene er en liten minoritet på rundt 1500 personer, som er ekstra utsatte når antisemittisme brer om seg. Spesielt jødiske barn og unge er utsatte. De er ofte den eneste jødiske eleven på sin skole. Mange norske jøder unngår i dag å bruke jødiske symboler i det offentlige rom, som for eksempel et smykke med David-stjernen rundt halsen. Jødiske studenter i Norge sier at de skjuler sin jødiske identitet.

Handlingsplanen mot antisemittisme 2025–2030 inneholder 22 målrettete tiltak og regjeringen er i gang med flere av tiltakene. Handlingsplanen er dynamisk, slik at tiltak kan justeres underveis og nye kan komme til i løpet av planperioden. Målet med planen er både å motvirke antisemittisme i samfunnet og å trygge den jødiske minoriteten. Derfor har planen både tiltak som skal gi økt kunnskap om jødisk liv og historie i Norge og motvirke antisemittisme, og tiltak som bidrar til å styrke den jødiske minoritetens egne organisasjoner.

Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 - regjeringen.no

Handlingsplan mot muslimfiendtlighet

Regjeringen lanserte Handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030 den 13. desember 2024. Dette er den andre handlingsplanen i rekken.

Muslimer i Norge kommer fra ulike bakgrunner og har forskjellige tilnærminger til sin tro. Det er med andre ord en rik variasjon i hvordan muslimer i Norge lever sine liv, praktiserer sin tro og uttrykker sin identitet. Muslimer som gruppe er mer sammensatt enn den offentlige debatten kan gi inntrykk av. Antallet medlemmer i muslimske trossamfunn i Norge er 190 452. 17 Samtidig er det nok flere i Norge som identifiserer seg som muslimer, men som ikke er medlem av et trossamfunn.

En undersøkelse om hverdagsliv og integrering blant innvandrere i Norge viser at muslimer opplever en større barriere mot integrering i hverdagen enn andre religiøse grupper. 18 Et funn er at muslimer i like stor grad som andre nordmenn ser på seg selv som norske, men opplever i mindre grad enn andre å bli anerkjent som norske. Gapet mellom opplevelsen av egen identitet som norsk og opplevelsen av andres anerkjennelse av denne identiteten er med andre ord større for muslimer enn andre grupper. Muslimer rapporterer også om mer diskriminering og negative hendelser i hverdagen, og opplever oftere at diskrimineringen skyldes religiøs tilhørighet. Også når det gjelder mer alvorlige forhold som hat, trusler og vold, er muslimer utsatt.

Handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030 - regjeringen.no