Regjeringens strategi for et livssynsåpent samfunn 2025–2030

Til innholdsfortegnelse

Satsingsområde 1 Brobygging, dialog og samarbeid

Mål: God dialog og styrket samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn og mellom samfunnene og myndighetene.

Tros- og livssynssamfunnene er sentrale for at mennesker skal kunne utøve sin tro eller livssyn i fellesskap. De forvalter ritualer og livsfaseriter som er viktige for mange mennesker og legger til rette for fellesskap, identitet og tilhørighet. I tillegg er de arenaer for å drøfte spørsmål om tro og tvil, verdier og etikk. Rundt omkring i landet er tros- og livssynssamfunnene også en helt sentral del av det frivillige arbeidet som gjøres for å skape gode og trygge lokalsamfunn.

Et livssynsåpent samfunn trenger møteplasser og arenaer som legger til rette for god dialog og samarbeid tros- og livssynssamfunnene imellom. I Norge har tros- og livssynssamfunnene selv skapt arenaer for dialog og samarbeid, både bilateralt og multilateralt. Slik har tros- og livssynssamfunnene vist at uenighetsfellesskap er mulig.

«Fremmedhet, fordommer og konfliktlinjer bygges ned og broer bygges av respekt og gjensidig forståelse. Det bygges sten for sten og er vanskelig å bryte ned når det er bygget sakte på denne måten.» 13

For regjeringen er det viktig å støtte opp under det arbeidet som er etablert i regi av dialog- og paraplyorganisasjonene. Dette er særlig viktig i en urolig tid, der behovet for samhold og dialog er stort. Det arbeidet som Den norske kirke, tros- og livssynssamfunnene og organisasjonene på feltet har lagt ned over flere tiår, gjør at det er mulig med en åpen og ærlig dialog om krevende temaer. Det er viktig at ungdom inkluderes i denne etablerte tros- og livssynsdialogen. Samtidig er det viktig at ungdom har tilgang på egne arenaer hvor ulike meninger kan møtes.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Muslimsk Dialognettverk (MDN) og Norges Kristne Råd (NKR) mottar driftstilskudd som dialog- og paraplyorganisasjoner på tros- og livssynsfeltet. Driftstilskuddet skal styrke aktivitetene organisasjonene har som brobyggere mellom ulike tros- og livssynssamfunn og som kontaktledd til offentlige myndigheter. Dialog- og paraplyorganisasjonene er viktige samarbeidspartnere for regjeringen og har årlige møter med Barne- og familiedepartementet. Dette bidrar til dialog mellom myndighetene og organisasjonene om arbeidet organisasjonene gjør og tema de er opptatt av. I tillegg kan myndighetene drøfte ulike saker og problemstillinger som er på den politiske agendaen med organisasjonene.

Barne- og familiedepartementet utlyser tilskudd til dialog, debatt, samarbeid og kunnskapsutvikling på tros- og livssynsfeltet. Tilskuddene skal bidra til å fremme tros- og livssynsdialog, offentlig debatt, kunnskapsutvikling og kompetanseheving om tros- og livssynspolitiske tema, og stimulere til økt samarbeid mellom kommuner og tros- og livssynssamfunn for å fremme mangfold og inkludering og løse sosiale utfordringer.

Både muntlige og skriftlige innspill til denne strategien tar opp utfordringer og behov for å utvikle tros- og livssynsdialogen på regionalt og lokalt nivå, og at det er behov for bedre involvering av kommunene i dialogen med tros- og livssynssamfunnene. I tillegg tar innspillene opp at det er behov for forutsigbare finansieringsordninger og bedre samarbeid mellom myndigheter og tros- og livssynssamfunnene.

Tros- og livssynspolitikken berører mange departementers ansvarsområder, og utfordringer knyttet til tro og livssyn kan oppstå innenfor ulike sektorer og på ulike forvaltningsnivåer. Et livssynsåpent samfunn og en aktivt støttende politikk er ikke uten dilemmaer eller utfordringer. I et livssynsåpent samfunn er det ønskelig at det så langt som mulig tilrettelegges for at den som vil kan praktisere sin tro eller sitt livssyn, men det kan være noen tilfeller der andre hensyn vil veie tyngre. Gode arenaer for samordning av tros- og livssynspolitikken, nødvendig gjensidig informasjonsutveksling og dialog mellom tros- og livssynssamfunnene, organisasjonene på feltet og myndighetene er derfor viktig.

Oversikt over tiltak:

  • Regjeringen vil etablere en kontaktkonferanse for tros- og livssynssamfunn.
  • Regjeringen vil legge til rette for samarbeid og informasjonsdeling på tvers av departementenes ansvarsområder.
  • Regjeringen vil innlede en dialog med KS – Kommunesektorens organisasjon om retningslinjer og veiledning om et livssynsåpent samfunn.
  • Regjeringen vil se på mulighetene for å utvide det lovpålagte kontaktmøtet etter gravplassloven.
  • Regjeringen vil sikre fortsatt driftstilskudd til paraplyorganisasjoner.
  • Regjeringen vil styrke arbeidet med ungdomsdialog.
  • Regjeringen vil igangsette et forsknings- og utredningsoppdrag om tros- og livssynsdialogen.
  • Regjeringen vil synliggjøre tros- og livssynssamfunnene i forskningen på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Nærmere om de ulike tiltakene

Etablere en fast kontaktkonferanse for tros- og livssynsfeltet

Under høringen av Prop. 116 L (2023–2024) pekte flere av høringsinstansene på at det burde etableres et møtepunkt for drøfting og informasjonsutveksling mellom regjeringen og tros- og livssynssamfunnene om aktuelle tema og problemstillinger. I februar 2025 avholdt barne- og familieministeren den første kontaktkonferansen på tros- og livssynsfeltet. Det ble invitert åpent. Om lag 150 personer fra organisasjoner og tros- og livssynssamfunn deltok. Hovedtemaet for konferansen var innspill til arbeidet med strategien. Inntrykket er at kontaktkonferansen ble godt mottatt, og at sektoren ønsker at et slikt kontaktpunkt etableres fast.

Regjeringen vil etablere kontaktkonferansen som et fast møtepunkt mellom representanter for myndighetene og tros- og livssynssamfunnene og se nærmere på hensiktsmessige rammer og format i lys av erfaringene fra kontaktkonferansen i 2025.

Samarbeid og informasjonsdeling på tvers av departementenes ansvarsområder

Tros- og livssynspolitikken berører ulike departementers ansvarsområder. Det er godt samarbeid på tvers av departementene om ulike problemstillinger, også de som berører tro og livssyn. I arbeidet med strategien kom det innspill om at det er for lite kunnskap om tro og livssyn i offentlige tjenester. Sektoren opplever også at regjeringens innsats på felter som berører tro og livssyn i varierende grad er koordinert.

Regjeringen mener det kan være hensiktsmessig å systematisere informasjonsdelingen mellom departementene og etablere faste møtepunkter for arbeidet med tros- og livssynspolitiske tema på tvers av departementenes ansvarsområder. Regjeringen vil legge til rette for samarbeid og informasjonsdeling på tvers av departementenes ansvarsområder slik at det understøtter en livssynsåpen politikk.

Dialog med KS – Kommunesektorens organisasjon om retningslinjer og veiledning om et livssynsåpent samfunn

En livssynsåpen politikk skiller seg fra en livssynsnøytral politikk. Flere innspill skildrer opplevelser av at kommunene i noen sammenhenger henviser til at politikken skal være livssynsnøytral, for eksempel i forbindelse med utleie eller lån av skolens lokaler. Det ble også pekt på at det var variasjoner kommunene imellom når det gjaldt bevissthet og kunnskap om tros- og livssynsmessige spørsmål og hva det vil si å være et livssynsåpent samfunn. Konkret ble det foreslått å se hen til plattformen for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor.

For å legge til rette for et livssynsåpent samfunn og sikre god samhandling, vil regjeringen innlede en dialog med KS om behovet for veiledning til kommunene om både et livssynsåpent samfunn og hvordan skape god samhandling mellom kommuner og tros- og livssynssamfunn.

Samarbeid mellom kommunal sektor og tros- og livssynssamfunn

Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor

Plattformen for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor er en to-parts samarbeidsavtale der Frivillighet Norge representerer frivillig sektor og KS kommunal sektor. Formålet med plattformen er å styrke relasjonen mellom frivillig og kommunal sektor, og å slå fast noen viktige prinsipper som et slikt samarbeid bør baseres på. Både KS og Frivillighet Norge har vist til at plattformen blant annet har bidratt til lavere terskel for kontakt, og at de to partene raskt har kunnet være ute med anbefalinger om hvordan kommunene kan samarbeide med lokale lag og foreninger i møte med nasjonale kriser for flyktningsituasjonen og pandemien.

Samarbeidsplattformen ble første gang signert i 2011. Den nåværende avtalen ble signert i august 2023 og varer frem til 2027.

Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor

Samarbeid mellom Den norske kirke og kommunale aktører på det diakonale området

Diakoni er kirkens omsorgstjeneste og Den norske kirke har en bred og viktig kontaktflate ut i lokalsamfunnet gjennom sin diakonale virksomhet. Ofte er de lokale samarbeidspartnerne kommunale enheter som barnehager, skoler, helse- og velferdsinstitusjoner, hjemmetjeneste, botiltak, omsorgsboliger, ungdomsklubber, NAV, men også frivillige og ideelle organisasjoner som frivilligsentraler, idrett, sanitet, historielag og andre.

På ressursbanken.kirken.no finnes det oversikt over veiledninger og en rekke kursopplegg for hvordan kirken kan samarbeide med kommunale enheter og andre lokale aktører for å se og inkludere alle i både menigheten og ellers i lokalsamfunnet. I Drøbak og Frogn menighet har slike samskapingsprosjekt bl.a. ført til at diakonimedarbeidere og kommunale helsesykepleiere samarbeider om opplegg og oppfølging av ungdom med fokus på psykisk helse og livsmestring. I Oslo har Trefoldighet menighet og Oslo kommune etablert et tilbud for bostedsløse og personer med rus og psykiatriproblemer, og i Ålesund og Kristiansund har kirken og kommunestyrene samarbeidet for å få inn Kirkens Bymisjon i arbeidet med å ivareta ungdom som flytter på hybel for å ta videregående skole. Også i 2025 lyste Kirkerådet ut innovasjonsmidler til diakonale prosjekter som fremmer samskaping mellom menigheter og kommunale eller frivillige aktører.

Kilde: Den norske kirke, juni 2025

Utvide det lovpålagte kontaktmøtet etter gravplassloven

Den som har forvaltningsansvaret for gravlegging i kommunen, skal minst en gang i året invitere de lokale tros- og livssynssamfunnene til et møte for å drøfte hvordan deres behov ved gravferder kan ivaretas i kommunen, se gravplassloven § 23. Møtet kan avholdes som et felles møte for flere kommuner.

Forvaltningsansvaret for gravplassene ligger etter loven til kirkelig fellesråd i kommunen, om ikke annet er fastsatt av Statsforvalteren. I seks kommuner har kommunen overtatt forvaltningsansvaret helt. Dette gjelder blant annet flere av de store byene. Der kommunen har forvaltningsansvaret, er kommunen ansvarlig for å invitere til møtet og sette agendaen. Der fellesrådet har forvaltningsansvaret, foregår møtet uten at kommunen har plikt til å møte.

I innspillene til strategien har mange pekt på at det er ønskelig å utvide dette møtet til å dekke flere temaer og være et kontaktpunkt inn mot kommunen. Regjeringen vil se på mulighetene for å utvide dette møtet til å være en lokal arena for dialog som tar opp mer enn spørsmålene om tilrettelegging av behovene rundt gravlegging, og hvordan dette i så tilfelle kan gjøres.

Sikre fortsatt driftstilskudd til paraplyorganisasjoner

Dialog- og paraplyorganisasjonene har en strategisk viktig rolle på tros- og livssynsfeltet. De er brobyggere mellom tros- og livssynssamfunnene og kontaktledd til det offentlige. I innspillsrundene pekte flere på behovet for forutsigbarhet i finansieringen av paraplyorganisasjonene, blant annet for å kunne planlegge for aktiviteter og beholde kompetanse.

Organisasjonene er viktige samarbeidspartnere for myndighetene, og regjeringen vil sikre fortsatt driftstilskudd til disse.

Dialog som utfordrer

LHBT-dialog: «Religiøse ledere og skeive i dialog»

«Allerede før skytingen under PRIDE 25. juni i 2023 ønsket rådsmedlemmer i STL å sette LHBT+ på dagsordenen. Terrorangrepet gjorde det klart at det hastet. Over fire dager høsten samme år møttes religiøse ledere i STL sammen med ledere fra skeive organisasjoner og religiøse skeive til dialog i trygge rom. Gjennom å lytte og forstå hverandre bedre fikk de økt sin kunnskap, både om hverandre og om forskning på kjønn og seksualitet.

Sammen besluttet de i større grad å vektlegge det de er enige om og lytte til hverandres levde liv. Det skal være rom for diskusjoner og uenighet, men det er ingen grunn til at disse uenighetene skal være så dominerende at de utelukker fellesskap og respekt.

Dialogen var en suksess og resulterte i en historisk fellesuttalelse: Vi ønsker å stå opp for hverandre når noen av oss blir utsatt for angrep.

Deltakerne ønsket på eget initiativ å fortsette dialogarbeidet utover avtalt tidsrom. Det arbeides nå med en veileder til støtte for andre som ønsker å starte lignende prosjekter, og STL forbereder nye grupper på lokalt nivå gjennom sine lokale dialoggrupper.»

Kilde: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, mai 2025

Dialog mellom kristne om vanskelige tema: Dialogprosesser i Norges Kristne Råd

«Norges Kristne Råd har 27 medlemskirker, og står stadig i situasjoner som krever god dialog og kommunikasjon mellom kirkene.

I 2016-2017 gjennomførte vi en dialogprosess mellom våre medlemskirker på LHBTQ-spørsmålet; dette opplevdes så brennhett i fellesskapet at vi fryktet det kunne ødelegge for samarbeidet kirkene imellom.

Prosessen ble gjennomført som en samtale mellom representanter fra medlemskirkene med to eksterne moderatorer, fordelt på syv samlinger. Hensikten med samtalen var å få større innsikt i temaet, med mål om å styrke forståelsen for de ulike kirketradisjoners ståsted, og videre utforske hvordan ulike syn påvirker relasjonene mellom kirkene.

Vi tok utgangspunkt i å skape et trygt rom for samtale for å bygge gjensidig tillit mellom deltakerne. Vi erfarte at nettopp det å skape tillit ble avgjørende for å oppnå en dypere gjensidig forståelse for hverandres standpunkter. Denne erfaringen dro vi videre i NKRs videre arbeid.

Vi driver dialogarbeid på mange områder og erfarer at nettopp kjennskap og tillit mellom kirkeledere gjør at mange utfordrende saker blir løst før de vokser seg store eller når medias søkelys. Gjennom arbeidet i styret utvikler kirkene en sterkere forpliktelse og relasjon til hverandre.»

Kilde: Norges Kristne Råd, mai 2025

Styrke ungdomsdialogen

Det har i flere år blitt pekt på at det er utfordringer knyttet til et generasjonsskifte i formelle og uformelle lederroller i paraplyorganisasjonene. Dette ble også gjentatt i innspillene som kom i forbindelse med strategien. Det er blitt påpekt at ungdomsdialogen må styrkes, og at unge i større grad må inkluderes i dialogarbeidet for å sikre at fremtidige generasjoner er engasjert og deltar aktivt i dialogen om tros- og livssynsspørsmål.

Regjeringen mener det er viktig at unge kan være aktive bidragsytere i et livssynsåpent samfunn, og særlig i tros- og livssynsdialogen. Dialogtiltak som involverer unge, bør kunne gis prioritet i forbindelse med søknader om tilskudd. Regjeringen vil styrke arbeidet med ungdomsdialog ved å tydeliggjøre i forskrift om tilskudd til dialog, debatt, samarbeid og kunnskapsutvikling på tros- og livssynsfeltet, at det kan legges vekt på at tiltaket involverer unge.

Ungdomsdialog

«Gjennom året 2024 har STL arbeidet med å styrke den brede tros- og livssynsdialogen, spesielt med hensyn til unge voksne.

Krigen i Midtøsten førte til økt utrygghet også blant norske ungdommer, og det har derfor vært et stort behov for flere dialogarenaer hvor unge kan komme sammen og bygge broer på tvers av religiøse skillelinjer.

I løpet av denne perioden har STL testet ut flere typer dialogmodeller, hvor av ett av dem er Grillings. I denne dialogmodellen inviteres unge representanter fra de ulike tros- og livssynssamfunn til å bli grillet med store og små spørsmål fra salen, og som etterfølges av middag og mingling.

Dette er et format som har skapt stort engasjement. Unge gis anledning til å spørre om alt det de lurer på i en trygg ramme. De forteller at det bidrar til å utfordre fordommer og misforståelser, men også at det gir en bedre forståelse for hverandre og hva det vil si å tilhøre et tros- og livssynssamfunn i Norge.»

Kilde: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, mai 2025

Igangsette et forsknings- og utredningsoppdrag om tros- og livssynsdialogen

I 2015 gjorde KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning en evaluering av dialog- og paraplyorganisasjonenes rolle, som fikk tittelen Det handler om verdensfreden! . Dialogarbeidet har utviklet seg og nye aktører har kommet til lokalt og nasjonalt siden evalueringen. I innspillsrundene var ønsket om mer kunnskap et gjennomgående tema. Det samme var behovet for mer dialog, særlig på lokalplan, og mer kunnskap om hvordan denne fungerer og hvordan samfunnene og paraplyorganisasjonene brukes som verktøy for å formidle kunnskap om det norske samfunnet.

Regjeringen mener det kan være hensiktsmessig med en ny kartlegging og eventuell evaluering av dialogarbeidet, både nasjonalt og lokalt, og vil derfor utlyse et forsknings- og utredningsoppdrag om tros- og livssynsdialogen.

Nødvendighetsdialog: «Om ytringsansvar knyttet til situasjonen i Midtøsten»

«I januar 2025 samlet STL tretti muslimer, jøder og kristne til dialog på Granavolden utenfor Oslo. I to dager gjorde de akkurat det Kong Harald oppfordret det norske folk til i sin nyttårstale: De snakket sammen. Med innestemme. Selv om de er uenige.

Temaet for dialogen var «ytringsansvar». Deltakerne var både ledere og unge. Bakteppet var erkjennelsen av hvordan situasjonen i Midtøsten hadde gjort klimaet for samtaler her hjemme vanskeligere, med økt hat og mistenkeliggjøring rettet mot både mot både norske jøder og muslimer. Selv om det siste året hadde vært ekstra krevende for mange, og dialogen krevende, var likevel disse dagene først og fremst preget av ærlighet, respekt og mot. I STL kalles denne type dialog for «nødvendighetsdialog».

Generalsekretær i STL, Birte Nordahl, uttalte i etterkant av samlingen: – Jeg er imponert over hvordan deltakerne var åpne og lyttende til hverandre og samtidig tro mot sitt eget ståsted. Dette gjaldt ikke minst de unge representantene. Det er forbilledlig, og det gir håp.»

Kilde: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, mai 2025

Synliggjøre tros- og livssynssamfunnene i forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Kultur- og likestillingsdepartementet samordner og er oppdragsgiver for et femårig forskningsprogram ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Forskningsprogrammet er et samarbeid mellom flere departementer, der også Barne- og familiedepartementet deltar, og skal bidra til å gjøre forskningen på sivilsamfunn og frivillig sektor relevant og anvendbar innen flere politikkområder. Hovedtemaer for forskningen er deltakelse, sivilsamfunn, frivillig sektor i endring, finansieringsordninger og andre rammevilkår og samfunnseffekter.

Regjeringen vil synliggjøre tros- og livssynssamfunnene i forskningen på sivilsamfunn og frivillig sektor gjennom forskningsprogrammet til Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Fotnoter

13  Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Birte Nordahl under Stortingets høring om Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft i Familie- og kulturkomiteen, 8. april 2025
Til forsiden