Satsingsområde 3 Kunnskap og kompetanse

Mål: Bedre informasjon og økt kunnskap om tros- og livssynsrelaterte spørsmål.

Om lag 75 prosent av Norges befolkning er medlem av et tros- eller livssynssamfunn, men det er høyst individuelt hvordan religion og livssyn kommer til uttrykk hos den enkelte. Det er store forskjeller mellom ulike tros- og livssynstradisjoner når det gjelder tros- og livssynsuttrykk, og et mangfold innenfor tradisjoner og innenfor de ulike tros- og livssynssamfunnene. Det er også regionale forskjeller i tros- og livssynsmangfoldet og forskjeller i mangfoldet mellom storbyene og resten av landet. Kunnskap om tros- og livssynsmangfoldet er derfor viktig i et livssynsåpent samfunn.

Et av temaene som går igjen i innspillene til strategien, er at det ikke er nok kunnskap om tro og livssyn i samfunnet, i offentlige og private tjenester som barnehage, skole, helsetjenester og institusjoner. Dette kan gi seg utslag i både manglende forståelse for tro og livssyn som en faktor i samfunnsliv og i enkeltmenneskers liv, men også som negative holdninger og fordommer mot tro og livssyn.

Dialogen mellom myndighetene og tros- og livssynssamfunnene knyttet til tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn, bidrar til kunnskapsutveksling. Myndighetene får bedre kunnskap og innsikt i samfunnene og deres virke, samtidig som samfunnene får kunnskap og innsikt i regelverk og ordninger. Samtidig har det kommet fram at også tros- og livssynssamfunnene har behov for mer kunnskap, særlig knyttet til regelverk og ordninger, men også andre tema som berører tros- og livssynssamfunn og deres ledere.

Historisk sett har prester i Den norske kirke hatt en viss makt og posisjon, ikke bare i kirken, men også i storsamfunnet, blant annet fordi de har vært både statstjenestemenn og religiøse ledere. Den rollen som presten tradisjonelt har hatt i lokalsamfunn og samfunnsliv, har vært formende for en generell forventning til ledere i tros- og livssynssamfunn. I dag forventes det at disse er i stand til å ivareta en tilsvarende rolle, uavhengig av om dette er i tråd med den lederrollen som deres religion eller livssyn legger til grunn. Derfor er det viktig at ledere i tros- og livssynssamfunn har kunnskap og kompetanse knyttet til den religiøse lederrollen, men også kunnskap om det norske samfunnet. Innspillene som har kommet i forbindelse med arbeidet med strategien, peker på et behov for kompetanseheving av religiøse ledere, men også tydeligere definerte roller og ansvar for religiøse ledere.

Nærmere om de ulike tiltakene

Kartlegge veiledningsmateriell og utrede muligheten for en felles informasjonsnettside

Tros- og livssynspolitikken utøves på mange av samfunnets ulike sektorer, men er særlig relevant innen skole, barnevern, helse- og omsorgstjenester, kriminalomsorg, arbeidsliv og gravplassforvaltning. Politikken gjør seg også gjeldende på flere nivåer: I lovverk, enkeltvedtak, veiledere, rutiner og etablert praksis.

I arbeidet med strategien har det kommet innspill som etterlyser informasjons- og veiledningsmateriell om tros- og livssynsrelaterte tema og problemstillinger som offentlige ansatte og arbeidsgivere kan bruke i sitt arbeid. Innspillene pekte også på et behov for veiledninger fra det offentlige til privatpersoner.

Innenfor mange områder og sektorer finnes det allerede veiledningsmateriell og gode praksisbeskrivelser. Samtidig er det variasjoner mellom sektorer. Det kan også være ulikt hvor lett tilgjengelig informasjonen er. Regjeringen vil derfor kartlegge hva slags veiledningsmateriell som er tilgjengelig for ansatte i offentlige tjenester om tros- og livssynsrelaterte spørsmål og problemstillinger og vurdere om det er behov for ytterligere informasjon eller veiledning. I forlengelsen av kartleggingen vil regjeringen utrede muligheten for å etablere en ressursside som samler relevant informasjon fra myndighetene når det gjelder realiseringen av et livssynsåpent samfunn.

Etablere digital kunnskapsdeling

I innspillsrundene har flere aktører pekt på behovet for mer kontakt med statsforvalter og departement, og mer veiledning, opplæring og kunnskapsdeling. Dette ble også adressert i forbindelse med høringen av Prop. 116 L (2023–2024) om endringer i trossamfunnsloven. I proposisjonen er det pekt på et behov for å legge til rette for systematisk veiledning og opplæring i lov- og regelverk knyttet til tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn, annet relevant lov- og regelverk og organisasjons- og styrearbeid. I tillegg vil det være behov for informasjon og opplæring om andre aktuelle tema i tilknytning til tros- og livssynsfeltet, for eksempel arbeidsliv, helse og utdanning, men også diskriminering og rasisme, negativ sosial kontroll, barns rettigheter og vold i nære relasjoner, radikalisering og voldelig ekstremisme. Det vil være behov for dialog med statsforvalter og organisasjonene på feltet om aktuelle tema og prioriteringer.

Tros- og livssynssamfunnene er spredt over hele landet. Det er derfor behov for at kunnskapsdelingen kan foregå digitalt, for eksempel ved at den strømmes på regjeringen.no. Slik offentlig strømming gir mulighet for alle som kan og ønsker til å følge og delta.

Regjeringen vil etablere en arena for veiledning, opplæring og digital kunnskapsdeling, i samarbeid med statsforvalterneog organisasjonene på feltet. Kunnskapsdelingen vil bli strømmet. Den endelige formen vil utredes nærmere.

Kartlegge hindringer i tilskuddsordninger for frivilligheten og kulturlivet

Tros- og livssynssamfunnene er en del av frivilligheten, og mange organisasjoner søker og mottar derfor tilskudd over nasjonale og kommunale tilskuddsordninger som er rettet mot frivilligheten og kulturlivet. I noen av innspillene til strategien er det pekt på at enkelte organisasjoner opplever at de ikke kan søke og motta støtte over slike tilskuddsordninger, og at dette skyldes at de er tros- eller livssynssamfunn eller tros- og livssynsorganisasjoner.

En gjennomgang av statlige tilskuddsordninger under Kultur- og likestillingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet har ikke avdekket at det er lagt inn kriterier i regelverkene som ekskluderer tros- og livssynssamfunn og -organisasjoner når det gjelder adgang til å søke om tilskudd fra ordningene under de to departementene. En rekke tilskuddsordninger har likevel andre begrensninger når det gjelder formål, hvem som kan søke m.m. Dette skyldes at tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner i hovedsak følger sektoransvaret, og at ordningene vil være innrettet mot å oppnå målsettinger på de enkelte politikkområdene. Det er sannsynlig at noen tros- og livssynsorganisasjoner derfor vil kunne oppleve å falle utenfor ordninger som er innrettet for frivilligheten i andre sektorer.

Kartleggingene som er gjennomført, er ikke uttømmende innenfor alle sektorområder, og det er behov for mer kunnskap om hvilke ordninger tros- og livssynssamfunn og -organisasjoner søker på og mottar støtte over, samt hvilke hindringer de opplever når de søker om tilskudd fra ulike tilskuddsordninger. Regjeringen vil derfor kartlegge hvilke statlige ordninger organisasjonene mottar støtte fra, og i samarbeid med paraplyorganisasjonene på feltet foreta en kunnskapsinnhenting som bedre kan belyse hvilke hindringer organisasjonene opplever.

Utlyse et forsknings- og utredningsoppdrag om religiøse ledere og utdanning

Stortinget har bedt regjeringen om å «utrede og fremme forslag om insentiver for å sikre at flere religiøse ledere eller andre nøkkelpersoner i trossamfunn gjennomfører godkjent religiøs tilleggsutdanning i Norge», jf. vedtak 142, Dokument 8:246 S (2022–2023) og Innst. 93 S (2023–2024). Innspillene som har kommet til strategien, peker i retning av at også tros- og livssynssamfunnene selv ønsker dette. Det har blitt pekt på at utdanningen av religiøse ledere på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo har vært vellykket, men at enda flere burde få tilbud om deltakelse. Blant annet burde nøkkelpersoner i samfunnene som ikke er religiøse ledere, også få tilbudet.

På bakgrunn av anmodningsvedtaket og i lys av mottatte innspill og evalueringen av kurset for religiøse ledere, vil regjeringen utlyse et forsknings- og utredningsoppdrag om religiøse ledere og utdanning for å få mer kunnskap og se nærmere på mulige tiltak.

Videreutvikle samarbeidet mellom de særskilte hjelpetjenestene og tros- og livssynssamfunn om negativ sosial kontroll

Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har i flere år pekt på utfordringer knyttet til negativ sosial kontroll i tros- og livssynssamfunn. Derfor er dette et av temaene som er særlig omtalt i veilederen til trossamfunnsloven. Det er også laget en egen handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. I handlingsplanen er det et eget tiltak som handler om å videreutvikle samarbeidet mellom de særskilte hjelpetjenestene og tros- og livssynssamfunn, som regjeringen også ønsker å synliggjøre i denne strategien.

Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle samarbeidet mellom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og de særskilte hjelpetjenestene i arbeidet mot negativ sosial kontroll. Formålet vil være gjensidig kompetanseutvikling og fenomenforståelse.

Videreutvikle statistikk for tros- og livssynsområdet

Da ny trossamfunnslov trådte i kraft i 1. januar 2021, ble de tidligere kommunale tilskuddene statliggjort. I innspillsrundene har det blitt pekt på at dette har bidratt til mindre kontakt mellom kommunen og tros- og livssynssamfunnene i kommunen, herunder også at man på kommunenivå har mindre informasjon om tros- og livssynssamfunn og kunnskap om deres virksomhet, antall medlemmer, antall samfunn osv. SSB spilte i sitt skriftlige innspill til strategien inn at det ville være fruktbart å vurdere informasjonsbehov og faktagrunnlag.

Regjeringen vil derfor utrede muligheten for å videreutvikle SSBs statistikker på tros- og livssynsområdet.