Satsingsområde 4 Beredskap og krisehåndtering

Mål 4: Bedre samarbeid mellom myndighetene og tros- og livssynssamfunnene om beredskap.

Norge befinner seg i en mer uforutsigbar og utrygg verden som stiller krav til økt beredskap. Dialog og samarbeidsrelasjoner mellom tros- og livssynssamfunn, og mellom offentlige myndigheter og tros- og livssynssamfunnene, er en viktig del av et godt beredskapsarbeid. Tros- og livssynssamfunnene og organisasjonene på feltet er også en viktig del av den norske totalberedskapen. Tros- og livssynssamfunnene er viktige ressurser ved større ulykker og kriser. For de som er rammet, kan støtte fra eget tros- eller livssynssamfunn for mange være en viktig hjelp. Det er viktig at bredden av tros- og livssynssamfunn, og ikke bare Den norske kirke, blir tatt med i dette arbeidet. Dette gjelder også der det i forbindelse med ulykker og katastrofer blir behov for felles minnemarkeringer.

Tillitssamfunnet og trygge, gode og levende lokalsamfunn i hele landet er de viktigste byggesteinene i den sivile norske beredskapen. Kunnskap om, og dialog mellom, ulike tros- og livssynstradisjoner kan bidra til å forebygge diskriminering og fiendtlige holdninger og handlinger på grunnlag av tro og livssyn. Tros- og livssynsdialogen bygger tillit på tvers av religion og livssyn og er derfor en viktig del av den norske totalberedskapen. Videre er dialogen et viktig verktøy fordi den bidrar til å dempe og forhindre konflikter med grunnlag i tro og livssyn. Derfor kan religiøse ledere og tros- og livssynssamfunn ha en viktig rolle i arbeidet med å forebygge radikalisering og ekstremisme. Dette er det også pekt på i Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme , som ble lagt fram våren 2025. Satsingsområde 1 i denne strategien med tilhørende tiltak understøtter derfor arbeidet med beredskap og krisehåndtering.

Under covid-19-pandemien ble tros- og livssynssamfunnene og deres organisasjoner viktige samarbeidspartnere for myndighetene når det gjaldt å få ut informasjon og skape forståelse for tiltak og vaksinasjon. Tros- og livssynssamfunnene tok også en aktiv rolle i å legge til rette for alternative tiltak som kunne bedre situasjonen for sårbare grupper. I Totalberedskapskommisjonens utredning, NOU 2023: 17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid , pekes det på tros- og livssynssamfunnene som en ressurs i beredskapsarbeidet:

«Tros- og livssynssamfunn er godt organiserte fellesskap som kan bidra fleksibelt ved kriser. Tros- og livssynssamfunn har en stor mobiliseringsevne av frivillige, og har lokaler til rådighet som kommer lokalsamfunn til nytte ved kriser. Flere tros- og livssamfunn har mengdetrening i å gi medmenneskelig støtte og omsorg i kriser gjennom både lovpålagte oppgaver som begravelser og dødsbud, og ikke lovpålagte oppgaver som sorggrupper og sjelesorg. I visse trosretninger er det en konsentrasjon av bestemte innvandrergrupper, som gjør tros- og livssynssamfunn til viktige kommunikasjonskanaler for å nå frem til grupper som ellers kan være vanskelige å nå.

Den norske kirke er formelt innlemmet i samarbeidet med politiet om bidrag til den offentlig organiserte redningstjenesten, for å gi omsorg og krisestøtte til de rammede. Den norske kirke fungerer også som bindeledd mellom den offentlig organiserte redningstjenesten og andre tros- og livssynssamfunn, og har ansvar for å ha kunnskap om aktuelle hensyn ved hendelser knyttet til personer med annen tro- og livssynstilknytning. Representanter for andre trossamfunn kontaktes ved behov.»

Kommisjonen anbefaler «å integrere psykososial oppfølging bedre i beredskapsplanverk og øvelser». Videre mener kommisjonen at det bør vurderes hvordan «nasjonale og regionale kunnskaps- og kompetansesentre og frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn» inkluderes i beredskapsarbeidet. Totalberedskapskommisjonens anbefaling er fulgt opp i Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen :

Tros- og livssynssamfunnene er også en viktig ressurs i beredskapsarbeidet. Erfaringer fra koronapandemien viste at tros- og livssynsorganisasjonene nyter stor tillit og evner å etablere kontakt med grupper i befolkningen offentlige myndigheter hadde problemer med å nå ut til. Dette var av stor betydning for å nå ut med viktig helseinformasjon. Med bakgrunn i pandemien og totalberedskapskommisjonens anbefaling om at det bør vurderes hvordan blant annet tros- og livssynssamfunn bør inkluderes i beredskapsarbeidet, legger regjeringen til grunn at dialogen med tros- og livssynssamfunnene om beredskap bør utvikles videre.

Regjeringen mener det er viktig å bygge videre på allerede etablert beredskapsarbeid i regi av tros- og livssynssamfunnene og erfaringene fra pandemien når det gjaldt samarbeidet mellom myndigheter og tros- og livssynssamfunn.

Nærmere om de ulike tiltakene

Etablere møtepunkt om beredskap mellom tros- og livssynssamfunnene og myndighetene

Viktigheten av bedre samhandling og et samarbeid mellom myndighetene og tros- og livssynssamfunnene går igjen i svært mange av de skriftlige og muntlige innspillene til strategien. Det har også kommet tydelige anbefalinger om at mangfoldet av tros- og livssynssamfunn må involveres i beredskapsarbeidet. Den norske kirke er på ulike måter involvert nasjonalt og lokalt, men det er viktig at bredden av tros- og livssynssamfunn involveres i dialogen med myndighetene om beredskap.

Regjeringen vil ta initiativ til et første møte med tros- og livssynssamfunnene om hvordan samarbeidet mellom myndigheter og tros- og livssynssamfunnene om beredskap kan utvikles videre.

Utrede behovet for retningslinjer for samarbeid mellom myndigheter og tros- og livssynssamfunn om beredskap

For at et samarbeid mellom myndigheter og tros- og livssynssamfunn skal fungere, er det viktig at det allerede før en krise foreligger klare retningslinjer og rolleavklaringer. I arbeidet med strategien har det kommet tilbakemeldinger om at involvering i beredskapsplaner krever kompetanse og opplæring. I forkant av opplæring i beredskapsarbeid, må det foreligge retningslinjer og tydelige rammer for det arbeidet som skal gjøres.

Regjeringen vil utrede behovet for retningslinjer for samarbeid mellom myndigheter og tros- og livssynssamfunn om beredskap.

Utrede i hvilken grad tros- og livssynssamfunn har lokaler som kan stilles til disposisjon i en krisesituasjon

Den norske kirke og tros- og livssynssamfunnene disponerer ofte lokaler som har kapasitet til å ta imot en større mengde mennesker og vil derfor kunne være aktuelle å benytte til ulike formål i en eventuell krisesituasjon. Det finnes i dag ikke oversikt over hvilke tros- og livssynssamfunn som har slike lokaler. Det er også nødvendig å undersøke om det er ønskelig fra myndighetenes og tros- og livssynssamfunnenes side at tros- og livssynssamfunns lokaler inngår i den lokale kriseberedskapen. Det vil også være nødvendig å vurdere behovet for retningslinjer og avtaler om slik beredskap.

Regjeringen vil derfor utrede i hvilken grad tros- og livssynssamfunn har lokaler som kan stilles til disposisjon i en krisesituasjon og hvorvidt det er ønskelig fra myndighetenes og tros- og livssynssamfunnenes side å legge til rette for at disse inngår i den lokale beredskapen. Utredningsarbeidet vil også vurdere behovet for retningslinjer og avtaler om slik beredskap.