7 Merknader til lovforslaget

Endringene i statsansatteloven

Til § 10

Statsansatteloven § 10 fjerde ledd åpner for å gi forskrift om bruk av åremålsstillinger på Svalbard. Bestemmelsen endres slik at den også omfatter åremålsstillinger på Jan Mayen.

I begge tilfellene kan Kongen gi forskrift med nærmere regler om slike åremålsstillinger. Det er nå bestemmelser om åremål på Svalbard i § 6 sjette ledd i forskriften til statsansatteloven. Det er her åpnet for at det enkelte fagdepartement som har åremålsansatte på Svalbard, kan gi nærmere regler om varighet og adgangen til å fornye ansettelsesforholdet, samt om arbeidets omfang og innhold ved ansettelse på åremål. Det tas sikte på å endre forskriftsbestemmelsen slik at tilsvarende rett gis det enkelte departement ved ansettelse på åremål på Jan Mayen.

Til § 11

Fjerde ledd i paragrafen regulerer retten for en innleid arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak) til å bli fast ansatt i den statlige innleievirksomheten.

Bestemmelsen gjelder dersom grunnlaget for innleien er midlertidig ansettelse etter lovens § 9 første ledd bokstav b, dvs. midlertidig ansettelse for å utføre arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat). Endringene i bestemmelsen klargjør at alle grunnlagene for innleie etter lovens § 11 gir rett til fast ansettelse etter tre år. Retten til fast ansettelse gjelder altså om innleien har grunnlag i § 11 første ledd, jf. § 9 første ledd bokstav b (vikariat). Videre gjelder retten også tilfellene hvor grunnlaget for innleien er skriftlig avtale med tjenestemannsorganisasjonene, jf. § 11 annet ledd. Slik avtale kan inngås av arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjoner i virksomheten som har forhandlingsrett etter lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister.

Bestemmelsen gir den innleide rett til å kreve fast ansettelse i den statlige innleievirksomheten etter mer enn tre års sammenhengende innleie i virksomheten. Treårsregelen fremgår av statsansatteloven § 9 tredje ledd. Treårsregelen for stillingsvern kommer dermed til anvendelse også i disse tilfellene. Det betyr at oppsigelsesfristene og grunnlagene for oppsigelse følger av statsansatteloven. Dersom den innleide velger å benytte retten til fast ansettelse hos innleier, oppnås stillingsvern (oppsigelsesvern) som fast ansatt i virksomheten.

Bestemmelsen gir den innleide en rett, men ikke plikt, til fast ansettelse i innleievirksomheten. Når det gjelder spørsmålet om overgang fra ansettelse hos utleier til ansettelse i statlig virksomhet (innleievirksomheten), slutter departementet seg til følgende uttalelser i Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 131 L (2021–2022) s. 39:

«Departementet utelukker ikke at det kan være innleide arbeidstakere som heller ønsker fortsatt ansettelse hos utleier i stedet for ansettelse hos innleier. For å tydeliggjøre at det foreligger en valgfrihet for arbeidstaker, foreslår departementet at det i ordlyden fremgår at innleid arbeidstaker «har rett til fast ansettelse» hos innleier, i stedet for «skal anses som fast», slik ordlyden opprinnelig ble foreslått i høringen og slik den er formulert når det gjelder midlertidig ansettelse. I dette ligger at arbeidstaker aktivt må gjøre rettigheten gjeldende overfor innleier. Dette for å sikre at innleid arbeidstaker ikke blir fast ansatt hos innleier mot sin vilje.»

Spørsmålet om hva som er ansettelsestid og sammenhengende ansettelsestid er nærmere regulert av statsansatteloven § 23 og forskriften til statsansatteloven § 9. I denne vurderingen anses innleietid som ansettelsestid.

Til § 13

Bestemmelsen om fortrinnsrett for deltidsansatte gir deltidsansatte en fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at statlig arbeidsgiver foretar ansettelse av en ny arbeidstaker i virksomheten. Denne fortrinnsretten kan også gjelde en del av en stilling. Bestemmelsens første ledd endres slik at fortrinnsretten også skal gjelde der hvor arbeidsgiver vurderer innleie av arbeidstaker for å dekke bemanningsbehovet. Fortrinnsretten for deltidsansatte blir dermed utvidet i forhold til dagens rettstilstand.

I annet ledd innføres en ny bestemmelse om at fortrinnsretten for deltidsansatte også skal gjelde ekstravakter og lignende. Bestemmelsen vil komme til anvendelse der hvor arbeidsgiver vurderer ekstern arbeidskraft for å dekke dette behovet. Begrepet «og lignende» benyttes for å understreke at det avgjørende ikke er hva arbeidet eller vakten kalles, men hva det reelt er. Denne fortrinnsretten vil ikke gjelde der hvor arbeidsgiver benytter interne ansatte for å dekke arbeidskraftbehovet, men vil kunne erstatte bruk av tilkallingsvikarer, innleide o.l.

For statlige virksomheter som har tjenestesteder med forskjellig geografisk lokalisering, er fortrinnsretten etter dette leddet avgrenset til det enkelte tjenestested. Tjenestested vil være det som er bestemt i den enkeltes arbeidsavtale. Fortrinnsretten vil være upraktisk dersom virksomheten skal tilby ekstravakter og lignende til deltidsansatte som har sitt vanlige tjenestested et annet sted i landet. Dette ville i all hovedsak være unødvendig å tilby og vanskelig eller umulig å gjennomføre. Ekstravakter og lignende vil kunne oppstå på kort varsel og arbeidskraftsbehovet må vanligvis dekkes svært raskt. Det er nødvendig at statlige arbeidsgivere kan administrere en slik ordning, og at virksomhetens behov dekkes uten å komme i konflikt med lovens bestemmelser.

Det kan gjøres ytterligere avgrensning etter drøftinger med tillitsvalgte i virksomheten, dvs. med organisasjoner i virksomheten som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister. Arbeidsgiver kan da avgrense fortrinnsretten til ekstravakter og lignende til én eller flere enheter, som i så fall sees under ett, med til sammen minst 30 ansatte. Dette kan være praktisk der hvor enheter har spesialiserte arbeidsoppgaver, noe som de lokale partene vil ha best oversikt over. Dermed kan dette området vurderes isolert når det gjelder denne fortrinnsretten.

Fortrinnsretten etter dette leddet skal, i motsetning til den ordinære fortrinnsretten for deltidsansatte, også gjelde for midlertidig ansatte. Dette vil medføre at midlertidig ansatte får mulighet til økt arbeidsmengde og inntekt. Ansatte i bistillinger (ekstraerverv) omfattes ikke.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. Ordlyden blir noe endret, som følge av utvidelsen av fortrinnsretten til ekstravakter og lignende. Fortrinnsrett etter annet ledd skal, på samme måte som etter første ledd, være betinget av at den ansatte er kvalifisert for stillingen, og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten. Vurderingene kan imidlertid bli noe annerledes enn etter første ledd. Det vises til omtalen i punkt 3.5.4 ovenfor. Fortrinnsretten etter andre ledd gjelder, som etter første ledd, bare ekstravakter som har om lag de samme arbeidsoppgavene som den deltidsansatte har i sin deltidsstilling. Hva som regnes som om lag de samme arbeidsoppgavene, må ses i lys av statens stillingssystem. Dette innebærer at arbeidsoppgavene må være om lag de samme som den deltidsansatte allerede utfører i sin ordinære stilling. Det vises til omtalen i punkt. 3.5.5.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Bestemmelsen regulerer prioritering av forskjellige typer fortrinnsrett etter statsansatteloven.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd. Bestemmelsen gir Kongen rett til å gi nærmere regler om fortrinnsrett for deltidsansatte i forskrift. Det er nå gitt i § 8 annet og fjerde ledd i forskriften til statsansatteloven. Det tas sikte på å endre bestemmelsen i § 8 første ledd i forskriften, som følge av at også deltidsansatte som er midlertidig ansatt skal ha fortrinnsrett til ekstravakter og lignende.

Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd og endres for å understreke at tvisteløsningsnemnda fortsatt skal avgjøre tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte etter første ledd, men ikke etter nytt annet ledd. Fortrinnsrett til ekstravakter og lignende må avklares svært raskt, og tvisteløsningsnemnda skal ikke ha kompetanse til å avgjøre slike tvister, da dette ville være helt upraktisk.

Nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd. Leddet regulerer rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid for statsansatt som er deltidsansatt og brudd på denne retten. Bestemmelsen videreføres uendret.

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Departementet foreslår at loven skal gjelde fra den tid Kongen bestemmer, og at Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Det foreslås også at Kongen kan gi overgangsbestemmelser.