4 Ansettelse på åremål for statsansatte på Jan Mayen – statsansatteloven § 10

4.1 Gjeldende rett

Lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen fastsetter utgangspunktet om at Jan Mayen er en del av Kongeriket Norge. Videre bestemmer loven at norsk privatrett og strafferett og den norske lovgivning om rettspleien gjelder for Jan Mayen. I hvilken utstrekning andre lover skal gjelde, bestemmes av Kongen. I disse lover og i lovgivningen om rettspleien kan Kongen foreta endringer, når de stedlige forhold måtte gjøre det påkrevet.

Da Kongen ikke har bestemt at statsansatteloven skal gjelde for Jan Mayen, gjelder ikke denne loven for statsansatte som ansettes med tjenestested Jan Mayen. Det legges imidlertid til grunn, at loven gjelder for statsansatte som har sitt ordinære ansettelsesforhold på fastlandet, også dersom de i en periode midlertidig arbeider på Jan Mayen.

4.2 Bakgrunnen for forslaget

I brev av 18. juni 2018 til departementet anmodet Forsvarsdepartementet om at Forsvaret gis adgang til å benytte åremålsstillinger for sine ansatte på Jan Mayen. Forsvarsdepartementet tok også opp saken med Justis- og beredskapsdepartementet som er ansvarlig for lov om Jan Mayen og forskrift om administrasjon av Jan Mayen.

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for bevilgningen på kap. 481 Samfunnet Jan Mayen, samtidig som Forsvaret har personellansvaret for sine ansatte på Jan Mayen.

Forsvaret har om lag 15 stillinger på Jan Mayen. Det er ønskelig at disse ikke skal være faste, men åremålsstillinger, som følge av tjenestens spesielle karakter. Forsvaret har bemanning på Jan Mayen til enhver tid, men kun for en tidsavgrenset periode grunnet de sosiale forholdene. Videre har også Meteorologisk institutt ansatte på Jan Mayen. Klima- og miljødepartementet har ansvaret for Meteorologisk institutt.

Forsvarets praksis er at personellet på Jan Mayen ansettes enten for en varighet på seks måneder eller for en periode på mellom to og tre år. Personellet som er ansatt for seks måneder er på Jan Mayen under hele perioden, mens personellet som er der for en lengre periode, er 50 prosent av tiden på Jan Mayen og 50 prosent av tiden på fastlandet. Begrunnelsen for en slik praksis er at enkelte stillinger krever kompetanse som opparbeides gjennom arbeid på Jan Mayen, mens personellet som ansettes for seks måneder har kompetanse som kan tas i bruk umiddelbart. Forsvarsdepartementet mener at det ikke er ønskelig at personellet oppholder seg sammenhengende på Jan Mayen over en lengre periode, grunnet isolasjonen det medfører for de ansatte.

Det ble i brevet av 18. juni 2018 til departementet vist til statsansatteloven § 10 fjerde ledd og § 6 sjette ledd i forskrift 21. juni 2017 nr. 838 til statsansatteloven, som på tilsvarende måte åpner for bruk av åremålsstillinger ved tjeneste på Svalbard.

I forskriften § 6 syvende ledd er det en bestemmelse som fastsetter at det ikke regnes som ansettelse på åremål når en statsansatt, for et avgrenset tidsrom, overtar en annen stilling forbeholdt virksomhetens ansatte og vedkommende gis permisjon fra sin faste offentlige stilling med rett til å overta den igjen. Forsvarsdepartementet har opplyst at denne forskriftsbestemmelsen ikke er anvendelig, da flere av søkerne til disse stillingene er og vil være eksterne, og derfor ikke dekkes av denne bestemmelsen.

Etter lov 27. februar 1930 om Jan Mayen § 2 kan Kongen bestemme at lover som ikke gjelder norsk privatrett og strafferett og rettspleien skal gjelde for Jan Mayen. Ordningen er derfor en annen enn den som er bestemt i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard, hvor § 3 bestemmer at bl.a. lovene om «offentlige tjenestemenn» gjelder på Svalbard.

Departementet har oversendt forslaget til Justis- og beredskapsdepartementets Polaravdeling, i samsvar med Instruks for behandling av polarsaker og for Det interdepartementale polarutvalg (polarutvalgsinstruksen) av 18. oktober 2002 nr. 1134. Forslaget har vært lagt frem for Polarutvalget til orientering.

4.3 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått at statsansatteloven § 10 blir endret, slik at det blir mulig å ansette statsansatte på åremål også på Jan Mayen, for et begrenset antall arbeidstakere. I tillegg ble det foreslått å følge opp en slik endring i § 6 sjette ledd i forskriften til statsansatteloven. Generelt ble det foreslått å gi statlig regelverk ellers anvendelse på Jan Mayen, ved bestemmelse av Kongen.

4.4 Høringsinstansenes syn

Det er få høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget. De som uttaler seg, har ikke innvendinger mot forslaget.

LO Stat uttaler at de ikke har innsigelser til forslaget til endringer i statsansatteloven og forskrifter på dette punktet.

NTL Skatt og AVYO i Delta støtter forslaget.

4.5 Departementets vurderinger og forslag

Departementet mener at det bør innføres adgang til å ansette statsansatte på Jan Mayen på åremål. Som Forsvarsdepartementet har trukket frem, er tjeneste på Jan Mayen av spesiell karakter. Det er ikke ønskelig at ansatte skal utføre arbeid i et slikt isolert miljø som på Jan Mayen over en lengre periode. Arbeidet må derfor være midlertidig. Til dels kan dette dekkes ved at de statsansatte har en ordinær stilling på fastlandet, men får midlertidig tjenestested på Jan Mayen. Imidlertid er det også behov for at det hentes inn spesiell ekspertise utenfra.

For å dekke dette behovet, er det nødvendig å endre statsansatteloven, slik at det blir adgang til å ansette på åremål også på Jan Mayen. Dette vil da komme i tillegg til tilsvarende adgang som nå finnes på Svalbard. Det kan her vises til statsansatteloven § 10 fjerde ledd, jf. § 6 sjette ledd i forskriften til loven. Reglene i forskriften fraviker de som fastsettes i forskriften for øverste leder i en virksomhet. Dette er begrunnet i særlige forhold som tjeneste på Svalbard og Jan Mayen medfører. Forslaget vil, på tilsvarende måte som for åremålsstillinger på Svalbard, gi det enkelte departement rett til å gi nærmere regler om varighet og adgangen til å fornye ansettelsesforholdet, og om arbeidets omfang og innhold ved ansettelse på åremål. Denne myndigheten for departementene vil fremgå av lovens forskrift.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig med endring i statsansatteloven, da loven ikke gjelder for Jan Mayen. Loven må derfor også gis anvendelse der. Departementet tar sikte på at dette gjøres ved å fremme en kongelig resolusjon om dette, med hjemmel i lov om Jan Mayen § 2.

Det har vært lagt til grunn at statsansatteloven, lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse, lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for statsansatte m.fl. og lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gjelder for statens ansatte som har en ordinær arbeidsavtale på fastlandet, men som i en periode arbeider på Jan Mayen, jf. Debes: I statens tjeneste, side 28–29 og Norsk lovkommentar: Statsansatteloven, innledende note. Dette kan imidlertid neppe legges til grunn for arbeidstakere som ansettes der uten slik tilknytning til fastlandet. Selv om dette ikke er åpenbart, mener departementet at det bør formaliseres, på en slik måte at uklarhet og tvil unngås.

Når det gjelder innføring av adgang til ansettelse på åremål for statens ansatte på Jan Mayen må også forholdet til øvrig statlig lov- og regelverk vurderes, sammen med hvilke endringer som da må gjøres. Forsvarsdepartementet mener at øvrig statlig lov- og regelverk bør gjelde for denne personellgruppen. Departementet slutter seg til denne vurderingen, så langt gjelder det lov- og regelverk som departementet selv forvalter. I tillegg til statsansatteloven vises her særlig til lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og dermed også statens avtaleverk. Departementet forvalter også lov 19. juni 2015 nr. 70 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og statsansatte (karanteneloven), men denne loven antas å være lite relevant for den spesielle tjenesten på Jan Mayen.

Departementet tar sikte på at også lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gis anvendelse på Jan Mayen. Dette kan gjøres i samme kongelige resolusjon som gjør statsansatteloven gjeldende for Jan Mayen. En følge av dette blir at det sentrale statlige avtaleverket også får anvendelse på Jan Mayen, med mindre det gjøres særlige unntak.

Departementet har også vurdert hvordan forholdet til annet særlig relevant regelverk vil være, og om det er behov for endringer. Når det gjelder forholdet til lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for statsansatte m.fl. kan det ikke sees at dette er problematisk. Loven gjelder for dem som har stilling som er innlemmet i Statens pensjonskasse, dvs. bl.a. stillinger i staten, med mindre det er gjort spesielt unntak. Når det gjelder lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse, så er det ikke noe krav om arbeid i Norge, men det er krav om å være omfattet av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), jf. lov om Statens pensjonskasse § 6. I folketrygdloven § 2-3 første ledd står det at «Et medlem i trygden som bosetter seg eller tar opphold på Svalbard, på Jan Mayen eller i et norsk biland, beholder medlemskapet.» Det synes derfor ikke å være særlige problemer knyttet til pensjonsordning eller aldersgrense.

Forskrift 15. desember 1978 nr. 5 for Jan Mayen, gitt med hjemmel i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø, bestemmer at denne loven (med minimale endringer nevnt i forskriften) gjelder for Jan Mayen. I § 20-2 i arbeidsmiljøloven av 2005 er det bestemt, at forskrifter gitt i medhold av loven fra 1977 skal gjelde inntil annet er bestemt. Det ser derfor heller ikke ut til at dette medfører problemer.

I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (ferieloven) § 2 tredje ledd er det fastsatt at Kongen ved forskrift kan bestemme at loven eller deler av den skal få anvendelse på Svalbard. Slik forskrift kan fravike ferielovens regler. Tidligere har flere av de norske virksomhetene på Svalbard fulgt ferielovens system, uten å være omfattet av loven. Dette har til dels vært følgen av tariffavtaler eller andre avtaler, jf. f.eks. statlig sektor. Ved forskrift 26. november 2021 nr. 3291 (fremmet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet) ble ferieloven gitt anvendelse på Svalbard. Begrunnelsen for dette var at samfunnet på Svalbard har gjennomgått betydelige endringer de siste årene, fra et ensidig industristed med en oversiktlig næringsstruktur dominert av én stor virksomhet, til et samfunn med et bredt og differensiert næringsliv med flere mindre virksomheter. Samtidig har befolkning og antall sysselsatte økt. På bakgrunn av denne utviklingen ble det ikke lenger funnet grunn til at ferieloven ikke skal gjelde på Svalbard. Ferieloven inneholder imidlertid ikke hjemmel for å gi loven anvendelse på Jan Mayen. For det svært begrensede antall arbeidstakere som vil være åremålsansatte på Jan Mayen, vil det være unødvendig med lovendring og forskrift. Feriebestemmelser som omfatter disse ansatte kan gis på annet grunnlag, f.eks. ved tariffavtale. Særavtalen om ferie for statsansatte fastsetter i § 1 generelt, at for statsansatte gjelder ferieloven og hovedtariffavtalen del 6 om avtalefestet ferie med tilpasninger i særavtalen. Dersom lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gis anvendelse for ansatte på Jan Mayen, vil denne særavtalen og dermed ferieloven komme til anvendelse, med mindre det gjøres unntak.

Departementet legger på denne bakgrunn derfor til grunn, at det ikke vil oppstå noen spesielle problemer i forhold til annet lov- og regelverk, når det gjelder å lovfeste adgang til åremålsansettelser for statsansatte på Jan Mayen.

Departementet mener derfor, i likhet med Forsvarsdepartementet, at gode grunner tilsier at det åpnes opp for at statsansatte kan ansettes på åremål på Jan Mayen. Gjeldende regelverk er tilstrekkelig for en ordning hvor ansatte har sitt ordinære, statlige ansettelsesforhold på fastlandet, men tjenestegjør for en begrenset periode på Jan Mayen. Dersom imidlertid personer skal ansettes utelukkende med tjenestegjøring på Jan Mayen, må det åpnes for midlertidig ansettelse på åremål for en begrenset periode der. Fast ansettelse er ikke aktuelt for den spesielle tjenesten på Jan Mayen. Åremålsansettelse er det praktiske alternativet. Slik ansettelse vil gjelde et svært begrenset antall ansatte. Samtidig må ansattes rettigheter ivaretas ved at også lov om offentlige tjenestetvister og statens avtaleverk kommer til anvendelse, slik som omtalt ovenfor.