7 Særlig regulering av bruk av statsministerboligen

7.1 Endring i reglene om skattefri bruk av statsministerbolig

7.1.1 Høringsforslaget og høringsinstansenes syn

I høringsnotatet ble det foreslått at statsministerens bruk av statsministerboligen skal regnes som skattefri, uavhengig av om statsministeren disponerer egen, privat bolig i tillegg.

Videre ble det foreslått at kravene til å disponere bolig tas inn i en egen bostedsregel for statsministeren med husstand både i skatteloven og folkeregisterloven. Dette vil bare ha betydning for spørsmålet om hvor statsministeren er bostedsregistrert og har sitt skattemessige bosted.

Regnskap Norge støtter ikke de foreslåtte endringene, og ser ikke behovet for ytterligere oppmykning av disse reglene. De begrunner det slik:

«I utgangspunktet burde hensynet til å ivareta tilsyn med boligen mv. kunne oppnås med utleie innenfor skattefritaksreglene. Følgelig oppfattes det som her foreslått først og fremst som en ekstra skattefri lønnsytelse til statsministeren. Etter vår vurdering ville det ha vært ryddigere å innta elementet som et tillegg i lønnen snarere enn å innføre en slik ny særregel i skatteregelverket.»

7.1.2 Departementets vurderinger og forslag

En egen regel om skattefritak for den private bruken av statsministerboligen er gitt i skatteloven § 5-15 første ledd bokstav n. Det er et vilkår i skattefritaket at «statsministeren med sin husstand disponerer egen privatbolig i tillegg». Det er også et vilkår for skattefritak at statsministeren «ikke har skattepliktig inntekt fra denne [egen privat bolig] etter § 7-2 første ledd». Det betyr at statsministeren på nærmere vilkår kan ha skattefrie leieinntekter fra egen boenhet og samtidig ha skattefri bruk av statsministerboligen. Det gjelder ved langtidsutleie av inntil halvparten av utleieverdien eller ved utleie av hele eller en større del av boligen for inntil 20 000 kroner. Er vilkårene for skattefritak ikke oppfylt, skal skattepliktig fordel av statsministerboligen fastsettes sjablongmessig (ikke til full markedsverdi) av Skattedirektoratet, jf. § 5-15 første ledd bokstav n siste punktum. Beregnet fordel skal ta hensyn til at bruken av statsministerboligen er tjenstlig og sikkerhetsmessig begrunnet.

Det fremgår av forarbeidene til denne regelen (Ot.prp. nr. 1 (2007–2008)) punkt 18.3 at:

«Tjenstlige og sikkerhetsmessige hensyn har vært dominerende for planleggingen og realiseringen av statsministerboligen. Det private boligbehovet til statsministeren er, sammenlignet med andre typiske tjenestebolig-tilfeller, av underordnet betydning i dette bygningsprosjekt. Etter departementets oppfatning tilsier dette at statsministeren ikke bør påføres noen økonomiske byrder ved å ta statsministerboligen i bruk. Et skattefritak bør imidlertid gjøres avhengig av at statsministeren med sin husstand disponerer egen privatbolig i tillegg. En slik løsning er valgt i Sverige, og er tilnærmet lik den som gjelder for pendlende stortingsrepresentanter og politikere i departementene. En statsminister med sin husstand vil da normalt ikke ha privatøkonomisk nytte av å ta i bruk statsministerboligen, slik at skattlegging kan frafalles.

I de tilfeller hvor statsministeren med sin husstand ikke disponerer egen privatbolig i tillegg, bør det være en viss beskatning av fordelen av fri tjenestebolig. Etter departementets vurdering bør den skattepliktige fordelen i disse tilfellene fastsettes sjablonmessig.»

Videre fremgår følgende av Innst. O. nr. 1 (2007–2008) punkt 18.1:

«Det er forutsatt at statsministeren ikke skal betale husleie for den private bruk. Gjeldende regler om fordelsbeskatning av fri tjenestebolig vil gjøre det privatøkonomisk vanskelig for en statsminister å skulle ta den nye statsministerboligen i bruk. Etter departementets oppfatning er det derfor behov for å foreta enkelte tilpasninger i skatteloven slik at boligen kan tas i bruk i tråd med Stortingets intensjoner.»

Regnskap Norge viser til at et behov for tilsyn kan ivaretas innenfor gjeldende regel om skattefritak for utleie av egen bolig.

Departementet mener at et behov for tilsyn med en privatbolig kan stille seg noe annerledes for statsministerens privatbolig. Det har i praksis vist seg at det kan oppstå tilfeller der utleieadgangen ikke ivaretar tilsynsbehovet i tilstrekkelig grad, uten at statsministeren påføres en skatteplikt for bruk av statsministerboligen. Dette skyldes de særlige sikkerhetsmessige utfordringene som er forbundet med utleie mv. av deler av statsministerens privatbolig og hvor statsministeren samtidig skal disponere en del av denne boligen. Med mindre utleie mv. i slike tilfeller skjer til nærstående, oppstår det sikkerhetsutfordringer. Dersom statsministeren som følge av dette i stedet ønsker å leie ut privatboligen i sin helhet, vil utleieinntekten være skattepliktig på vanlig måte. Videre vil fri bruk av statsministerboligen bli skattepliktig etter fastsatt sjablong. Statsministeren kan heller ikke låne ut hele privatboligen vederlagsfritt til slekt eller venner i ferier, uten å måtte skatte av bruken av statsministerboligen i samme periode.

Ved utformingen av skattereglene for statsministerboligen må en veie to hensyn mot hverandre. Det ene er om det er hensiktsmessig å regulere enkelttilfeller der statsministeren kan sies å ha en privatøkonomisk fordel av bruken av statsministerboligen. Det andre er hensynet til at regelen bør være enklest mulig. I vurderingen bør det tas særlig hensyn til de praktiske og sikkehetsmessige forholdene som gjør seg gjeldende for statsministerboligen, og som ikke gjør seg gjeldende for pendlerboliger eller andre former for tjenesteboliger. Det er også relevant at det private boligbehovet til statsministeren er av underordnet betydning for bruken av statsministerboligen. Ettersom det her er tale om en særegen skatteregel, bør hensynet til enkelhet veie tyngst.

I tråd med høringsnotatet foreslås det derfor en endring i regelen. Med endringen vil det ikke lenger være en forutsetning for skattefri bruk av statsministerboligen at statsministeren disponerer egen, privat bolig i tillegg. Dette innebærer at all privat bruk av statsministerboligen blir skattefri og at bosted etter særreglene ikke har betydning for skattefritaket. Men forslaget medfører ikke at nærstående eller andres bruk av statsministerens privatbolig blir skattefri. Skattefritak eller skatteplikt for utleieinntekter fra privatboligen vil fremdeles følge de alminnelige reglene i skatteloven § 7-2.

For å samle de ulike reglene knyttet til fri bolig for politiske verv på ett sted, foreslås det å flytte bestemmelsen om skattefri bruk av statsministerboligen i dagens § 5-15 første ledd bokstav n til ny § 5-16.

Det vises til forslag til ny § 5-16 annet ledd i skatteloven.

7.2 Endringer i reglene om bosted for statsministeren

7.2.1 Høringsforslaget og høringsinstansenes syn

Høringsnotatets forslag til særlige bostedsregler for representanter mv., vil i noen tilfeller kunne gi urimelige utslag for statsministeren med husstand. Det ble derfor foreslått en egen bostedsregel for statsministeren med husstand i skatteloven og folkeregisterloven. Etter dette forslaget skal statsministeren med husstand kunne opprettholde opprinnelig bosted ved bruk av statsministerboligen, hvis statsministeren disponerer privat bolig i tillegg gjennom et eie- eller leieforhold. Det foreslås ikke å regulere nærmere krav til boligen som sådan.

Det er ikke innkommet høringsinnspill på dette punktet.

7.2.2 Departementets vurderinger og forslag

Etter gjeldende særregler om bosted kan en statsminister opprettholde sitt opprinnelige bosted etter reglene i skatteloven § 3-1 sjette ledd og folkeregisterloven § 5-4, på samme vilkår som andre medlemmer av regjeringen mv.

I høringen ble det foreslått en egen bostedsregel for statsministeren med husstand. For å beholde bosted på hjemstedet, ble det stilt vilkår om at statsministeren disponerer en egen privat bolig gjennom et eie- eller leieforhold. Det ble ikke forslått nærmere krav til boligen eller et husstandsperspektiv. Forslaget lempet også på kravet til å disponere privatboligen sammenlignet med gjeldende rett.

I tråd med høringsnotatet foreslår departementet en egen særlig bostedsregel for statsministeren med husstand. Det foreslås å lovfeste at statsministeren må disponere en egen privat bolig gjennom et leie- eller eieforhold. Kravet om å disponere privat bolig må opprettholdes for at bosted skal kunne knyttes til en konkret adresse som ikke er statsministerboligen.

Med «disponere» menes eksklusiv bruk av hele eller deler av en bolig alle ukens dager. Det stilles imidlertid ingen nærmere krav til hvilke deler av boligen som disponeres eksklusivt. Dersom statsministeren ikke lenger eksklusivt disponerer noen del av en privat bolig, for eksempel fordi boligen er solgt eller hele boligen leies ut eller fremleies, vil statsministerboligen normalt være det registrerte og skattemessige bostedet etter alminnelige bostedsregler. For en statsminister har kravet til å disponere bolig på hjemstedet ingen betydning for skattefri bruk av statsministerboligen, jf. punkt 7.1.

Departementet fastholder også høringsforslaget om at det ikke bør stilles nærmere arealkrav for boenheten eller krav om avstand eller besøkshyppighet. Det skal heller ikke foretas en vurdering av statsministerens boligbehov utfra et husstandsperspektiv. Dette må ses i sammenheng med at en statsminister er pålagt å bo i statsministerboligen av tjenstlige og sikkerhetsmessige hensyn. At det ikke stilles krav om avstand eller besøkshyppighet til bolig på hjemstedet, er en videreføring av gjeldende praksis.

På samme måte som for stortingsrepresentanter mv., foreslås det at statsministerens ektefelle og barn i felles husstand skal anses bosatt på samme sted som statsministeren. Unntak gjelder hvis de har særlig svak tilknytning til den private boligen. Det vises til punkt 5.2.3.

Det vises til forslag til ny § 3-5 fjerde ledd i skatteloven og forslag til nytt fjerde ledd i § 5-4 i folkeregisterloven.