4 Høringen

Departementet sendte 16. desember 2024 utkast til endrede regler om bostedsregistrering og skattemessig bosted for stortingsrepresentanter mv. på høring. Høringsfristen var 27. januar 2025. Høringsnotatet ble sendt følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Datatilsynet

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

• Domstolsadministrasjonen

• Finanstilsynet

• Folketrygdfondet

• Norges Bank

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Skattedirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Tolletaten

• Økokrim

• Handelshøyskolen BI

• Norges Handelshøyskole

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Tromsø

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Bedriftsforbundet

• Den Norske Advokatforening

• Finans Norge

• Finansforbundet

• Hovedorganisasjonen Virke

• Kommunesektorens organisasjon (KS)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Norges Ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO

• Norges Bondelag

• Norges Fiskarlag

• Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

• Norges Rederiforbund

• Norsk Bonde- og småbrukarlag

• Norsk økokrimforening

• Regnskap Norge

• Revisorforeningen

• Skattebetalerforeningen

• Storbedriftenes skatteforum

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• Økonomiforbundet

Departementet har mottatt svar med realitetsmerknader fra følgende høringsinstanser:

• Skattedirektoratet

• Den Norske Advokatforening

• Regnskap Norge

• Skattebetalerforeningen

Følgende instanser svarte at de ikke hadde merknader:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Statistisk sentralbyrå

Advokatforeningen er enig i at det er behov for enkelte særregler for representanter mv. gitt de særlige hensyn som gjør seg gjeldende for blant annet folkevalgte. Om endringene er fornuftige, er ifølge Advokatforeningen først og fremst et politisk spørsmål, ikke et juridisk. Foreningen har ingen konkrete kommentarer til de enkelte endringsforslagene, utover å gi uttrykk for at det er positivt med klargjøring og presisering av reglene.

Regnskap Norge uttaler at de på prinsipielt grunnlag ikke støtter særregler som innebærer forskjellsbehandling av representanter mv. og andre skattepliktige i tilsvarende pendlersituasjon. Regnskap Norge mener regelverket bør være så likt som mulig uavhengig av den enkelte skattepliktiges posisjon, stilling eller verv. De viser til at dette handler om likhet for loven, tilliten til lovverket og tilliten til de folkevalgte. Ved å sette ulike regler bidrar det til å opprettholde forskjellen og å forringe tilliten til de folkevalgte. Regnskap Norge etterlyser at det sees på helheten i regelverket slik at forslag til endringer og forbedringer også vil omfatte «vanlige folk». De peker videre på at det vil være ryddigere å se på rene justeringer i avlønningen dersom man mener stortingspolitikere er berettiget til noen ytterligere fordeler enn andre pendlere.

Skattebetalerforeningen er enig i at representanter mv. er i en spesiell situasjon som kan begrunne enkelte særregler, men at det er viktig at særreglene ikke går lenger enn nødvendig. Foreningen mener dette stort sett er godt balansert i høringsnotatet, bortsett fra når det gjelder utleie av bolig på hjemstedet. Skattebetalerforeningen mener skattemyndighetenes praksis, som det vises til i høringsnotatet, ikke gir uttrykk for gjeldende rett, og at det er behov for å korrigere fremstillingen av gjeldende rett. Skattebetalerforeningen mener også det er svært viktig at de foreslåtte endringene vedrørende kravene til bosituasjonen på hjemstedet, ikke skaper usikkerhet om hva som er gjeldende rett for andre enn representanter mv.

Skattedirektoratet støtter i utgangspunktet at representanter mv. bør ha lik mulighet til å opprettholde tilknytning til valgdistriktet gjennom bosted. For å oppnå de ønskelige forenklingene og avklaringene av reglene for berørte politikere, anbefaler direktoratet likevel at politikere underlegges de alminnelige reglene for bostedsregistrering i Folkeregisteret og skattemessig bosted etter skatteloven. Hvis det skal gis enkelte særregler, bør disse ifølge direktoratet legges så nært opp til de alminnelige reglene som mulig. Videre bør særreglene være mest mulig forutsigbare og enklest mulig å administrere for politikerne og folkeregistermyndigheten, uten skjønnsmessige regler som gjør reglene vanskelige å vurdere og praktisere.

Forslagene i høringsnotatet og merknadene fra høringsinstansene er nærmere omtalt under punkt 5 til 7.