4 Negativ sosial kontroll, ufrivillig og skadelig utenlandsopphold

4.1 Begrepsbruk

Denne proposisjonen legger til grunn begrepsbruken som brukes i NOU 2024: 13 Lov og frihet, se blant annet utredningen punkt 2.1 s. 29. Sentrale begreper fra NOUen som brukes i denne proposisjonen er negativ sosial kontroll, ufrivillig utenlandsopphold og skadelig utenlandsopphold.

Negativ sosial kontroll brukes i denne proposisjonen som en samlebetegnelse som omfatter bruk av press, oppsyn, trusler, tvang eller annet som systematisk begrenser en person i sin livsutfoldelse, eller gjentatte ganger hindrer personen i å ta selvstendige valg om eget liv og framtid. I vurderingen av om et handlingsmønster utgjør negativ sosial kontroll, skal det tas hensyn til den kontrollerte personens alder og utvikling og prinsippet om hensynet til barnets beste. Kontrollen kan ha til hensikt å sikre at personen lever i tråd med familiens eller gruppens normer, blant annet for å bevare eller gjenopprette ære eller anseelse.

Ufrivillig utenlandsopphold er en alvorlig form for negativ sosial kontroll og innebærer å bli sendt, tatt med til, eller etterlatt i utlandet mot sin vilje. Ufrivillig utenlandsopphold omfatter tilfeller der barn oppholder seg i utlandet i strid med hva foreldrene har rett til å bestemme i kraft av sitt foreldreansvar etter lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) kapittel 5. Ufrivillig utenlandsopphold er et videre begrep enn skadelig utenlandsopphold, og kan for eksempel omfatte tilfeller der et barn har reist til utlandet sammen med en forelder med foreldreansvar, og barnet blir fratatt reisedokument og etterlatt i utlandet mot sin vilje.

Skadelig utenlandsopphold omfatter tilfeller der barn risikerer, eller er utsatt for, alvorlige og skadelige handlinger mens de er i utlandet, for eksempel tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Et utenlandsopphold kan være ufrivillig uten at barnet er utsatt for slike handlinger. Se for øvrig punkt 6.2 om hvilke konkrete tilfeller utvalget vurderer bør omfattes av skadelig utenlandsopphold.

4.2 Omfang

De siste årene har ufrivillig og skadelig utenlandsopphold fått økt oppmerksomhet.

I NOU 2024: 13 Lov og frihet punkt 3.8.3 s. 72 flg., uttaler utvalget at årsaker til at barn og unge sendes på ufrivillige eller skadelige utenlandsopphold ofte er sammensatte og at motivene varierer. Det kan blant annet være ønske om å gjenopprette familiens ære, utføre tvangsekteskap, å forhindre «fornorsking» eller, få ungdom ut av et miljø med rusmiddelbruk. Det kan også være manglende tillit til offentlige institusjoner og hjelpeapparat, foreldretvist eller vanskelig livssituasjon i Norge.

Ufrivillige og skadelige utenlandsopphold kan føre til at personer, og spesielt barn og unge, kan miste tilknytningen sin til Norge, norskkunnskaper, skolegang og tilgang til offentlige stønader. Oppholdene er også knyttet til bekymringer for vold, frihetsberøvelse, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Omfanget av saker som gjelder ufrivillig og skadelig utenlandsopphold er usikkert og det er grunn til å tro at det er mørketall. I en spørreundersøkelse fra 2021 oppgir 13 prosent av elever i videregående skole med innvandrerbakgrunn at de er redde for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje. Av disse svarte syv prosent at de har blitt truet med dette (Proba 2021).

I årsrapporten for 2024 fra de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, publisert på Integrerings- og mangfoldsdirektoratets hjemmeside 24. april 2025, fremgår det:

I 2024 ga Kompetanseteamet råd og veiledning i 1402 enkeltsaker, mangfoldsrådgiverne ga veiledning og oppfølging i 1031 enkeltsaker og spesialutsendingene for integreringssaker ga veiledning eller annen bistand i 310 enkeltsaker. Som for tidligere år, utgjorde hovedbekymringene «negativ sosial kontroll», «trusler og vold» og «ufrivillig opphold i utlandet» en stor andel av sakene til alle de særskilte tjenestene, mens bekymring knyttet til «tvangsekteskap», «kjønnslemlestelse» og «barneekteskap» utgjorde en mindre andel av sakene.

Hvilke saker de ulike særskilte tjenestene jobber mest med, og hvem som tar kontakt for råd og veiledning, henger sammen med tjenestenes innretning, mandat og hovedmålgrupper. De største bekymringskategoriene fordeler seg relativt ulikt for de tre særskilte tjenestene. Spesialutsendingene for integreringssaker har størst andel saker som omhandler «ufrivillig opphold i utlandet», mens mangfoldsrådgivere har flest saker med hovedbekymring «negativ sosial kontroll». Kompetanseteamet har en bredere fordeling av ulike hovedbekymringer i sakene, men skiller seg ut ved at en høy andel av sakene de veileder i gjelder hovedbekymringskategoriene «trusler og vold» og «tvangsekteskap». Både Kompetanseteamet og mangfoldsrådgiverne har hatt en stor økning i antall saker med hovedbekymringen «frykt for ufrivillig opphold i utlandet» i 2024. Økningen kan handle om et økt fokus på tematikken, som igjen kan gjøre at flere saker der det er bekymring avdekkes og at flere unge selv søker hjelp.