10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

10.1 Til endringen i passloven

Til § 4

I tredje ledd er det føyd til et nytt andre punktum om at norske utenriksstasjoner skal underrette kommunens barnevernstjeneste når det utstedes pass til mindreårige uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret fordi passutstedelsen er begrunnet i fare for barnets liv eller helse. Underretningsplikten skal sikre at barnevernstjenesten er forberedt og kan sørge for at barna det gjelder får nødvendig oppfølgning ved retur til Norge.

I tilfeller der det er tvil om unntakshjemmelen i passloven § 4 tredje ledd kommer til anvendelse, skal utenriksstasjonen overføre saken til Nasjonal Vedtakslinje i politiet, jf. pass- og ID-kortforskriften § 1-3. Det følger av forskriftens § 1-3 andre ledd at det likevel alltid er utenriksstasjonen som har mottatt søknaden som skal stå som utstedende myndighet i passet. Også i tvilstilfellene er det derfor utenriksstasjonen som skal varsle kommunens barnevernstjeneste om utstedelsen av passet.

Utenriksstasjonene har i tillegg allerede en meldeplikt etter barnevernsloven § 13-2. Det kan likevel tenkes situasjoner der det kan være tvil om meldeplikten i barnevernsloven § 13-2 utløses, for eksempel dersom den ene forelderen er i Norge og det er grunn til å tro at denne kan ivareta barnet. Dersom barnet har vært i en situasjon i utlandet hvor det er fare for barnets liv eller helse, bør barnevernstjenesten uansett varsles om returen ettersom barnevernstjenesten er nærmest til å vurdere behovet for videre undersøkelser eller oppfølging gjennom barnevernstiltak. En klar varslingsplikt for utenriksstasjonene i passloven § 4 tredje ledd vil tydeliggjøre at barnevernstjenesten skal varsles også i disse tilfellene. Samtidig bidrar varslingsplikten i passloven til å understreke viktigheten av deling av opplysninger mellom utenriksstasjonen som passmyndighet og barnevernstjenesten.

Se de alminnelige merknadene i punkt 8.4.

Til § 5

I første ledd bokstav b er det tilføyd en henvisning til utreiseforbud etter barnevernsloven §§ 4-6 eller 5-13. Endringen innebærer at utreiseforbud etter barnevernsloven utgjør en absolutt passhindring etter passloven, med den følge at pass skal nektes utstedt. Dette er med på å sikre etterlevelse av utreiseforbudet.

I femte ledd andre punktum er det tilføyd at passmyndigheten kan utstede ordinære pass med begrenset gyldighetstid til barn som er ilagt et utreiseforbud etter barnevernsloven § 5-13 første ledd. Utstedelsen kan bare skje etter anmodning fra barnevernsmyndigheten, og der barnevernstjenesten har gitt tillatelse etter barnevernsloven § 5-13 tredje ledd til at barnet reiser på en enkeltreise.

Se de alminnelige merknadene i punkt 8.4.

Til § 12

Andre ledd bokstav c er endret til å angi at det kan gis forskrift om hva som kan vektlegges i vurderingen etter § 4 tredje ledd av om pass skal utstedes uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvar. Ny bokstav d tilsvarer nåværende bokstav c. Se de alminnelige merknadene i punkt 8.4.

10.2 Til endringen i straffeloven

Til § 261

Endringen i § 261 første ledd tredje punktum innebærer at det er straffbart å ta en mindreårig ut av landet når det er fattet vedtak om utreiseforbud etter barnevernsloven § 5-13, eller et slikt tiltak er begjært. Bestemmelsen rammer også brudd på utreiseforbud i tilfeller hvor dette er besluttet i en akuttsituasjon etter barnevernsloven § 4-6. Se de alminnelige merknadene i punkt 7.4.

10.3 Til endringen i ID-kortloven

Til § 5

I første ledd bokstav b er det tilføyd en henvisning til utreiseforbud etter barnevernsloven §§ 4-6 eller 5-13. Endringen samsvarer med den tilsvarende endringen i passloven § 5 første ledd bokstav b, og tilføyes for å sikre etterlevelse av utreiseforbudet. Se de alminnelige merknadene i punkt 8.4.

10.4 Til endringene i barnevernsloven

Til § 1-2 fjerde ledd

I fjerde ledd presiseres det at det ikke kan treffes akuttvedtak om utreiseforbud etter ny § 4-6 for barn som befinner seg i Norge, men som har vanlig bosted i en annen stat. Se de alminnelige merknadene i punkt 6.4.4.2.

Til § 4-6

Bestemmelsen er ny og regulerer et nytt barnevernstiltak: akutt utreiseforbud. Første ledd gir adgang til å treffe akuttvedtak om at et barn ikke kan reise eller bli tatt med ut av landet. Grunnvilkåret for å treffe et slikt vedtak er at det foreligger en nærliggende fare for at barnet umiddelbart blir sendt eller tatt med ut av landet til forhold som nevnt i § 5-13. Vedtakskompetansen er lagt til barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder og påtalemyndigheten. Vilkåret om «nærliggende fare» sikter til at det må foreligge en konkret og reell risiko for fare. Det kreves alminnelig sannsynlighets overvekt. Vilkåret «umiddelbart» er ment å understreke at barnets situasjon må være så alvorlig at det er nødvendig å gjennomføre vedtaket straks.

Når det gjelder hvilke forhold som omfattes av § 5-13, vises det til merknaden til denne bestemmelsen.

Etter andre ledd skal et akuttvedtak om utreiseforbud følges opp med en begjæring til barneverns- og helsenemnda snarest, dersom det er behov for videre tiltak. Dette innebærer en vurdering av om barnets situasjon kan ivaretas på annen måte enn gjennom et akuttvedtak om utreiseforbud, inntil saken kan undersøkes nærmere og eventuelt legges fram for nemnda på vanlig måte. På samme måte som ved andre tiltak etter barnevernsloven krever det en forholdsmessighetsvurdering av hvorvidt et akutt utreiseforbud er til barnets beste, og om mindre inngripende tiltak kan benyttes, jf. §§ 1-3 og 1-5 andre ledd. Akuttvedtaket faller bort dersom en slik begjæring ikke er framsatt innen seks uker. Bestemmelsen tilsvarer § 4-2 tredje ledd om akuttvedtak om omsorgsovertakelse.

Se de alminnelige merknadene i punkt 6.4.4.2.

Til § 5-6

Det foreslås et nytt andre punktum. Bestemmelsen presiserer at forbudet mot å ta med barnet ut av Norge uten barnevernstjenestens samtykke også gjelder ved vedtak etter §§ 4-6 og 5-13, eller når begjæring om slike tiltak er sendt barneverns- og helsenemnda. Se de alminnelige merknadene i punkt 6.4.4.3.

Til § 5-13

Bestemmelsen er ny og regulerer ett nytt barnevernstiltak: utreiseforbud.

Første ledd åpner for at barneverns- og helsenemnda kan treffe vedtak om at et barn ikke kan forlate Norge når det er en nærliggende fare for at barnet i utlandet vil bli utsatt for mishandling, alvorlig fare for barnets liv eller helse eller annen alvorlig omsorgssvikt. Med «nærliggende fare» siktes det til at det må foreligge en konkret og reell risiko for at barnet i utlandet vil bli utsatt for slike forhold.

Det første alternative vilkåret, «mishandling», innebærer alvorlige fysiske eller psykiske krenkelser mot barnet som kan ha pågått over tid. Med «alvorlig fare for barnets liv eller helse» siktes det til både fysisk og psykisk helse. Vilkåret er ment å omfavne situasjoner der barnet tas med eller sendes til områder preget av krig eller alvorlig uro, og hvor oppholdet kan medføre en konkret og alvorlig fare for barnets liv eller helse. Det omfatter også tilfeller der barnet ikke mottar livsnødvendig helsehjelp. Når det gjelder alternativet «annen alvorlig omsorgssvikt», er det den kvalifiserte eller alvorlige svikten i omsorgen som det er nærliggende fare for at barnet vil bli utsatt for i utlandet, som kan begrunne et utreiseforbud. Dette innebærer at det må foreligge en nærliggende fare for alvorlig svikt i ivaretakelsen av barnets grunnleggende behov. Enhver mangel vil derfor ikke være tilstrekkelig for at vilkårene skal anses oppfylt. At faren må være alvorlig innebærer at ikke enhver negativ konsekvens for barnet vil være tilstrekkelig. Forholdene barnet risikerer å bli utsatt for kan samlet sett utgjøre en alvorlig omsorgssvikt, selv om hvert enkelt forhold isolert sett ikke når opp til terskelen. På samme måte som ved andre tiltak etter barnevernsloven krever det en forholdsmessighetsvurdering av hvorvidt et utreiseforbud er til barnets beste, eller om mindre inngripende tiltak kan benyttes, jf. §§ 1-3 og 1-5 andre ledd.

Etter andre ledd skal et vedtak om utreiseforbud ikke ha lengre varighet enn nødvendig for å forhindre faren etter første ledd. Den maksimale varigheten er seks måneder. Vedtaket kan fornyes for inntil seks måneder, forutsatt at vilkårene fremdeles er oppfylt. Nemnda må foreta en ny, konkret og oppdatert vurdering av barnets situasjon og behov på fornyelsestidspunktet. Hvis vedtaket ikke fornyes innen fristen, bortfaller det. Vedtaket opphører uansett senest når barnet fyller 18 år.

Etter tredje ledd kan barnevernstjenesten gi tillatelse til enkeltreiser selv om det foreligger et vedtak om utreiseforbud, dersom det er åpenbart at reisen ikke medfører fare for barnet. Kravet om at det må være «åpenbart» innebærer at det må foreligge høy grad av sikkerhet. Et eksempel kan være en skoletur hvor barnet vil være sammen med lærere og medelever under hele utenlandsoppholdet.

Det kan ikke ilegges utreiseforbud overfor barn uten lovlig opphold eller uten oppholdstillatelse i Norge, og et eventuelt utreiseforbud overfor slike personer vil være uten rettslig eller praktisk realitet.

Se de alminnelige merknadene i punkt 6.4.4.1.

Til § 13-4 første ledd

Første ledd bokstav g og m gir barnevernstjenesten og barneverns- og helsenemnda hjemmel til å pålegge offentlige organer å utlevere taushetsbelagte opplysninger som er nødvendige for å vurdere, forberede og behandle saker om henholdsvis akuttvedtak om utreiseforbud etter ny § 4-6 og vedtak om utreiseforbud etter ny § 5-13. For tolkning av vilkårene vises det overordnet til forarbeidene til barnevernsloven, Prop. 133 L (2020–2021) punkt 25.1 (merknader til § 13-4). Se de alminnelige merknadene i punkt 6.4.4.4.

Til § 13-5 sjette ledd

Nytt sjette ledd pålegger barnevernstjenesten en plikt til å underrette politiet så snart som mulig om vedtak og akuttvedtak om utreiseforbud, jf. lovforslagene §§ 4-6 og 5-13. Etter andre punktum skal utlendingsmyndighetene varsles dersom barnet ikke er norsk statsborger. Underretningen skal sikre at barnets reisedokumenter tilbakekalles. Varslingen til politiet og/eller utlendingsmyndighetene skal derfor skje uten ugrunnet opphold. Se de alminnelige merknadene i punkt 6.4.4.5.

Til § 14-22

Etter første ledd første punktum skal et akuttvedtak om utreiseforbud straks etter vedtakelsen oversendes til barneverns- og helsenemda. Etter første ledd nåværende andre punktum, som blir tredje punktum, skal nemndleder avgjøre saken snarest. Se de alminnelige merknadene i punkt 6.4.4.2.

Til § 14-23 første ledd første punktum

I første ledd første punktum tilføyes § 4-6 om akuttvedtak om utreiseforbud, slik at de private partene også kan påklage slike akuttvedtak. Se de alminnelige merknadene i punkt 6.4.4.6.

Til § 15-5 første ledd første punktum

I første ledd presiseres at det er kommunen der barnet oppholder seg, som har ansvaret for å reise sak om utreiseforbud etter ny § 5-13 for barneverns- og helsenemnda. Se de alminnelig merknadene i punkt 6.4.4.6.