1 Proposisjonens hovedinnhold

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag om utreiseforbud for barn som står i fare for å bli utsatt for skadelig utenlandsopphold. Det overordnede formålet er å forebygge negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Proposisjonen følger opp forslag fra NOU 2024: 13 Lov og frihet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for å koordinere den nasjonale innsatsen på fagfeltet negativ sosial kontroll og for samordning på tvers av ulike sektorer. Proposisjonen er utarbeidet med bidrag fra Barne- og familiedepartementet når det gjelder lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven) og Justis- og beredskapsdepartementet når det gjelder lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven), lov 19. juni 1997 om pass (passloven) og lov 5. juni 2015 nr. 39 om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven).

Forslagene i denne proposisjonen har som sentralt mål å forhindre at barn utsettes for alvorlige og skadelige handlinger i utlandet. Når et barn først befinner seg i utlandet, er det ofte begrenset hva norske myndigheter kan gjøre for å hjelpe barnet. Et utreiseforbud vil gi barn bedre beskyttelse, styrke deres rettssikkerhet og bidra til å sikre at myndighetene har egnede virkemidler til å forebygge og forhindre skadelige utenlandsopphold.

Det foreslås en bestemmelse i barnevernsloven, ny § 5-13, som gir barneverns- og helsenemnda kompetanse til å fatte vedtak om utreiseforbud for barn som risikerer å bli utsatt for skadelig utenlandsopphold. Vilkåret for å kunne fatte et slikt vedtak er at det er en nærliggende fare for at barnet vil bli utsatt for mishandling, alvorlig fare for barnets liv eller helse eller annen alvorlig omsorgssvikt i utlandet. Den maksimale varigheten av et vedtak om utreiseforbud er seks måneder, med mulighet for forlengelse.

Det foreslås også en bestemmelse, ny § 4-6, i barnevernsloven som åpner for å kunne fatte vedtak om utreiseforbud i akuttsituasjoner. Det vil være i situasjoner der det er en nærliggende fare for at barnet umiddelbart blir sendt eller tatt med ut av landet til forhold som nevnt i den nye bestemmelsen om utreiseforbud i § 5-13. I likhet med andre akuttbestemmelser i barnevernsloven kan akuttvedtak om utreiseforbud bare treffes i tilfeller der vedtaket må treffes straks.

For å sikre etterlevelse av utreiseforbudet foreslås det en særlig varslingsplikt for barnevernstjenesten overfor politiet og utlendingsmyndighetene ved vedtak om utreiseforbud. Det foreslås også at utreiseforbud etter barnevernsloven som hovedregel skal være en absolutt hindring for utstedelse av pass og ID-kort til barnet, i likhet med utreiseforbud som følger av andre lover nevnt i passloven § 5 første ledd bokstav b. Dersom det allerede er utstedt pass til barnet, vil dette kunne tilbakekalles på grunn av utreiseforbudet. Det er med på å sikre etterlevelse av utreiseforbudet.

Forslaget inneholder en snever unntakshjemmel fra utreiseforbudet for en konkret reise dersom det er åpenbart at reisen ikke vil medføre fare for barnet. Et eksempel kan være en skoletur hvor barnet vil være sammen med lærere og medelever under hele utenlandsoppholdet. I slike tilfeller foreslås det at passmyndigheten, etter anmodning fra barnevernstjenesten, skal kunne utstede et midlertidig reisedokument med kort gyldighetstid, slik at barnet kan gjennomføre den konkrete reisen.

En barnevernssak starter som regel med en bekymringsmelding til barnevernstjenesten. For å kunne behandle bekymringsmeldingen er barnevernstjenesten avhengig av et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag om barnet. Dette kan også omfatte taushetsbelagte opplysninger. Det foreslås derfor en endring i barnevernsloven § 13-4 slik at barnevernstjenesten og barneverns- og helsenemnda får myndighet til å pålegge offentlige organer å utlevere taushetsbelagte opplysninger som er nødvendige for å vurdere, forberede og behandle vedtak og akuttvedtak om utreiseforbud.

Det foreslås at straffeloven § 261 utvides til å omfatte brudd på utreiseforbud etter barnevernsloven. Et utreiseforbud har til formål å verne barn mot å bli utsatt for skadelige utenlandsopphold, og brudd på et slikt forbud kan sette barnets grunnleggende interesser i fare. Den allmennpreventive effekten ved en straffetrussel er nødvendig for å sikre at utreiseforbud etterleves. Et slikt forbud vil ellers ha liten reell effekt. Brudd på andre vedtak etter barnevernsloven, herunder vedtak om omsorgsovertakelse og flytteforbud, rammes allerede av straffeloven § 261. Brudd på utreiseforbud bør ikke stå i noen svakere stilling enn slike vedtak.