9 Pålegg om innlevering av pasientjournalarkiv til Nasjonalarkivet

9.1 Høringsforslaget

Helse- og omsorgsdepartementet foreslo å endre helsepersonelloven § 62 a første og andre ledd, slik at ved pålegg om innlevering av pasientjournalarkiv, ved tilbakekall og suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning skal innleveres til Riksarkivaren, ikke til Helsedirektoratet.

9.2 Høringsinstansenes syn

Arkivverket Norsk Helsearkiv og Helsedirektoratet støtter forslaget om å flytte ansvaret fra Helsedirektoratet til Riksarkivaren, ved Norsk Helsearkiv.

9.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet opprettholder forslaget om å flytte ansvaret for oppbevaring av pasientjournalarkiv som er innlevert etter tilbakekall eller suspensjon av autorisasjon jf. helsepersonelloven § 62 a. Ansvaret for pasientjournalarkivene flyttes fra Helsedirektoratet til Nasjonalarkivet.

Det er fremmet forslag til en ny Lov om dokumentasjon og arkiv (arkivlova) jf. Prop 52 L (2024-2025) og Innst. 304 L (2024-2025). I arkivlova er «Riksarkivaren» erstattet med «Nasjonalarkivet». Nasjonalarkivet brukes følgelig også i dette lovforslaget.

I forbindelse med omorganiseringen av sentral helseforvaltning høsten 2023, ble flere oppgaver knyttet til Helsedirektoratets ansvar for pasientjournalarkiv ved opphør av virksomhet, samt innlevering av pasientjournalarkiv ved tap og suspensjon av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning flyttet til Arkivverket og Norsk helsearkiv.

Etter helsepersonelloven § 62 a kan Statens helsetilsyn, ved tap av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, pålegge innlevering av journalarkivet til Helsedirektoratet. Ved lov 21. juni 2024 (i kraft 1. januar 2025) er det tilføyd en bestemmelse om plikt til innlevering ved tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning for alltid. Plikten gjelder når det ikke er aktuelt å overføre journalarkivet til et bestemt helsepersonell eller til en bestemt virksomhet.

Formålet med bestemmelsene er blant annet å understøtte hensynene bak dokumentasjonsplikten. Dokumentasjonsplikten er begrunnet i hensynet til kvalitet og kontinuitet i behandlingen, og hensynet til etterprøvbarhet av helsehjelpen som er gitt. Dokumentasjonsplikten skal sikre at opplysninger som er nødvendig og relevante for en forsvarlig behandling av pasienten blir nedtegnet og kan gjenfinnes. Systemet gjør det enkelt for pasienter å få innsyn i egen journal, og enkelt for helsepersonell som trenger opplysninger for å yte helsehjelp, ved at de vet hvor de kan henvende seg for å få innsyn i de enkelte pasientjournalene. Videre legger systemet til rette for at opplysningene kan brukes i saker der det er spørsmål om pasientskadeerstatning og til andre formål som opplysninger i pasientjournalen brukes til. Se Prop. 99 L (2011–2012) Endringar i helseregisterlova mv. (etablering av Norsk helsearkiv m.m.).

Helsedirektoratet er i dag dataansvarlig for ordningen og Riksarkivaren er databehandler. Den faktiske gjennomføringen av oppgavene gjøres av Norsk helsearkiv som er en særskilt virksomhet innenfor Arkivverket. Departementet vurderte at dataansvaret for ordningen, da den ble opprettet, skulle legges til Helsedirektoratet (Prop. 150 L (2016–2017) punkt 10). Begrunnelsen var at formålet med ordningen er å sikre pasientens rettigheter og helsepersonells tilgang til opplysningene i pasientbehandlingen. Dette fordret blant annet helsefaglige vurderinger og derfor burde ansvaret legges til en instans innen helse- og omsorgsforvaltningen eller -tjenesten.

Det var ikke mange høringsinstanser som uttalte seg om forslaget. Departementet merker seg imidlertid at både Helsedirektoratet og Arkivverket Norsk helsearkiv, støtter forslaget.

Helsedirektoratet uttaler at Riksarkivaren ved Norsk helsearkiv har vært databehandler siden etableringen av ordningen og at det er inngått tjenesteavtale mellom Helsedirektoratet og Norsk helsearkiv som har regulert oppgavefordelingen mellom virksomhetene. Når alle oppgaver knyttet til forvaltningen av ordningen nå er flyttet fra Helsedirektoratet til Riksarkivaren ved Norsk helsearkiv, er forslaget om å flytte dataansvaret for ordningen en naturlig konsekvens av dette. Hensynet til forenkling, effektivisering og tydelig ansvarsplassering tilsier at også dataansvaret overføres. Dette vil bidra til et helhetlig og godt eierskap til ordningen hos Norsk helsearkiv.

Departementet vurderer at Nasjonalarkivet og Norsk helsearkiv har like gode forutsetninger som Helsedirektoratet til å ivareta formålet med innleveringsbestemmelsene. Norsk helsearkiv har lang erfaring og opparbeidet seg god kunnskap om de vurderingene som må gjøres etter helselovgivningen ved forespørsel om utleveringer fra journalarkivene. Når også alle oppgavene knyttet til forvaltningen av ordningen flyttes fra Helsedirektoratet til Nasjonalarkivet og Norsk helsearkiv, er det ikke lenger Helsedirektoratet som er nærmest til å gjøre nødvendige helsefaglige og juridiske vurderinger ved tilgjengeliggjøring av pasientjournalene. Dette underbygges også av at Norsk helsearkiv har ansvaret for Helsearkivregisteret. Ansvaret for Helsearkivregisteret innebærer ivaretakelse av arkivplikt for spesialisthelsetjenesten og tilretteleggelse for sekundærbruk som hovedformål. I praksis dreier det seg om å ta vare på eldre, bevaringsverdige pasientarkiver fra helseforetakene, og gjøre helseopplysninger i arkivet tilgjengelig for forskere og pårørende i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt.

På denne bakgrunn foreslår departementet å flytte ansvaret for å motta og oppbevare pasientjournalarkiv etter helsepersonelloven § 62 a fra Helsedirektoratet til Nasjonalarkivet.