3 Hovedregel om taushetsplikt

3.1 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringen innholdsmessige endringer og endringer som harmoniserer begrepsbruk og forenkler regelverket. Forslaget inneholdt presiseringer i paragrafen om helsepersonells taushetsplikt i helsepersonelloven § 21, hvor gjeldende § 21 og § 21 a ble foreslått slått sammen. I tillegg ble det foreslått å presisere i loven at utnyttelse av opplysninger til egne formål også er et brudd på taushetsplikten. Dette innebar ingen innholdsmessige endringer i hovedregelen om taushetsplikt. Samtidig foreslo departementet at personopplysninger om innringer til medisinsk nødmeldetjeneste skal være taushetsbelagte opplysninger. Det ble også foreslått endringer i pasientjournalloven § 15 for å tydeliggjøre virksomhetens ansvar for pasientjournalsystemet.

3.2 Høringsinstansenes syn

Arbeids- og velferdsdirektoratet synes forslaget om å oppheve bestemmelsene om at reglene om taushetsplikt etter helsepersonelloven skal gjelde tilsvarende for den som mottar opplysningene, er både ryddig og i tråd med gjeldende praksis.

Datatilsynet uttaler at taushetsplikten er den sentrale bærebjelken i tilliten til ivaretakelse av personvernet i helsetjenesten. Det er viktig at denne tilliten ikke utvannes gjennom utvidelser av reglene. Tilsynet støtter ikke forslaget om å oppheve bestemmelsene om at reglene om taushetsplikt etter helsepersonelloven, gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene da de registrerte har en klar forventning om at vernet om helseopplysninger følger opplysningene, uavhengig av hvor opplysningene befinner seg.

Helsedirektoratet støtter beskrivelsen av utfordringsbildet, og i all hovedsak de foreslåtte endringene. De foreslåtte endringene vil bidra til å styrke pasientsikkerheten, er godt balansert med ivaretakelsen av personvernet, har fokus på sektorens ansvar for å ivareta pasientens rettigheter og vil være positive for den videre digitale transformasjonen i helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet støtter forslaget til ny hovedregel om taushetsplikt. Direktoratet støtter også forslaget om at opplysninger om innringer til medisinsk nødmeldetjeneste (AMK- og legevaktsentral) omfattes av helsepersonells taushetsplikt. Direktoratet har erfaring med at personer lar være å kontakte AMK- og legevaktsentraler for å varsle om situasjoner der det er akutt behov for helsehjelp, av fare for selvinkriminering eller inkriminering av andre. Direktoratet mener gjeldende regler ikke i stor nok grad understøtter lovens hensyn, men innebærer en reell fare for at liv kan gå tapt på grunn av manglende varsling ved akutt sykdom eller skade.

Statens helsetilsyn støtter forslaget om å inkludere forbudet mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger i samme bestemmelse.

Arkivverket Norsk Helsearkiv gir overordnet sin tilslutning til forslagene.

Helse Sør-Øst RHF støtter forslaget om at opplysninger om innringer til medisinsk nødmeldetjeneste skal være taushetsbelagt. Hensynet til å redde liv og begrense helseskade må anses som et mer tungtveiende hensyn enn straffeforfølgning i denne type situasjoner. Den foreslåtte endringen vil dermed senke terskelen for å kontakte medisinsk nødmeldetjeneste i akutte situasjoner.

Helse Vest RHF ser behov for endringer i taushetspliktbestemmelsene og støtter i stor grad forslagene.

Oslo universitetssykehus HF støtter forslaget om taushetsplikt for personopplysninger om innringer til medisinsk nødmeldetjeneste. Politiet har i flere saker gitt sykehuset pålegg om a utlevere innringers identitet og har lenge vært bekymret for at noen ikke tar kontakt med AMK av frykt for straffeforfølgelse.

Akershus universitetssykehus HF er enig i at det er behov for et mer digitaliseringsvennlig regelverk og behov for deling av helseopplysninger mellom virksomheter for å effektivisere helsevesenet og møte pasientens forventninger. Hensynet til digital deling for å oppnå effektivitet, tilgjengelighet og forsvarlig helsehjelp bør balanseres mot pasienters behov for fortrolighet og privatliv. At en del av befolkningen ikke bruker digitale plattformer er en realitet som også bør hensyntas. Helseforetaket mener videre at redigering av lovbestemmelser bør begrenses til endringer som kan lette forståelsen og gjøre det enklere for helsepersonell å forholde seg til reglene.

Formuleringen i forslaget til ny paragraf med hovedregelen om taushetsplikt, om at informasjonen ikke skal «utnyttes for egne formål» kan skape misforståelser rundt hva taushetsplikten innebærer. Videre mener Akershus universitetssykehus HF at det også kan være vanskelig å håndheve en slik endring. Det kan være utfordrende å avgjøre om informasjon fra arbeidet benyttes til private formål og det bør tydeliggjøres hva som menes. Akershus universitetssykehus HF er positive til at taushetsplikten også skal gjelde personopplysninger om personer som tar kontakt med medisinsk nødmeldetjeneste.

Akershus universitetssykehus HF viser videre til forslaget om at det presiseres i pasientjournalloven § 15, at dataansvarlig for virksomheten som yter helsehjelp har et overordnet ansvar for å ivareta taushetsplikt i pasientjournaler og andre behandlingsrettede helseregistre. Helseforetaket mener at dette ansvaret ikke er forenlig med dataansvaret som ligger til virksomheten der informasjonen blir lagret. Den enkelte dataansvarlige vil være prisgitt at de virksomhetene som benytter opplysningene har gode systemer for etterfølgende kontroll med foretatte oppslag. Det bør derfor presiseres at dataansvaret går over på virksomheten der oppslaget blir gjort.

Helse Bergen HF synes generelt å støtte forslaget, men har noen innvendinger. Helseforetaket støtter presiseringen i helsepersonelloven § 21 om at opplysninger underlagt taushetsplikt ikke skal utnyttes til personellets egne formål. Helseforetaket mener det er et viktig prinsipp at det pasientjournalsystemet som sykehuset stiller til rådighet for personellet, bare skal brukes når personellet utfører oppgaver som sykehuset har.

Helse Stavanger HF støtter videreføring og utvidelse av hovedregelen om taushetsplikt. Helseforetaket støtter forslaget til presisering i pasientjournalloven § 15 om at dataansvarlig for virksomheten som yter helsehjelp har et overordnet ansvar for å ivareta taushetsplikt i pasientjournaler og andre behandlingsrettede helseregistre.

Sykehuset Innlandet HF, som får støtte av Sykehuset Vestfold HF og Sykehuset Østfold HF, tror ikke at de foreslåtte lovendringene vil føre til en bedre forståelse og etterlevelse. Sykehuset tror heller ikke at lovendringer generelt sett er veien å gå for å oppnå disse formålene. Om innringer til medisinsk nødmeldetjeneste, opplyser AMK i Innlandet at politiet har liten forståelse for at innringerens identitet ikke uten videre kan utleveres. Med en klar lovbestemmelse som skjermer innringer, vil dette kunne forenkle arbeidet for AMK.

Sykehuset Telemark HF støtter i all hovedsak de foreslåtte lovendringene.

Vestre Viken HF synes å være negativ til hovedelementene i forslaget.

Universitetssykehuset Nord-Norge HF støtter at opplysninger om innringer til medisinsk nødmeldetjeneste skal være taushetsbelagte.

Sykehusapotekforetakene i Norge, Nasjonalt kompetansenettverk for persontilpasset medisin (NorPreM) og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin er i hovedsak positive til lovendringene som er foreslått.

Nasjonalt senter for aldring og helse støtter hovedsakelig innholdet i endringsforslagene, men vil også bemerke at enkelte av forslagene, ikke nødvendigvis gjør det enklere for helsepersonellet som skal anvende reglene i praksis. Det kan være utfordrende for helsepersonell å få oversikt over og kjenne til taushetspliktreglene og de mange unntakene. Det er derfor behov for et enklere og mer oversiktlig regelverk.

BarnsBeste – Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende mener at høringen mangler en vurdering av barns rettigheter og barnets beste. Barnets rett til å bli hørt er slik BarnsBeste vurderer det ikke ivaretatt.

Helseplattformen AS støtter på generelt grunnlag initiativet og forslaget om å revidere taushetspliktsreglene, og systematikken i lovverket. Helseplattformen AS støtter forslaget om å slå sammen helsepersonelloven § 21 og § 21 a da dette er to sider av samme sak. Begrepet «utnyttelse til egne formål» er vidt, og kan imidlertid etterlate tvil om hva som kan betegnes som «utnyttes» samt hva «egne formål» avgrenses til.

Hovedredningssentralen ser en utfordring knyttet til at opplysninger om innringer skal være taushetsbelagte. Dette kan skape samvirkeutfordringer i redningsaksjoner, hvor tilgang til relevant informasjon om innringer/melder er avgjørende for å sikre felles situasjonsforståelse og effektiv håndtering av situasjonen. Redningstjenesten er avhengig av samvirke mellom flere aktører, som Hovedredningssentralen, nødetater, frivillige organisasjoner og andre offentlige samt private virksomheter. Dersom taushetsplikten tolkes strengt, kan det hindre nødvendig informasjonsflyt og svekke redningstjenestens evne til å handle raskt og presist for å yte nødvendig hjelp. For å sikre at taushetsplikten ikke blir et hinder, foreslår Hovedredningssentralen at det inkluderes klare unntak for deling av informasjon i redningsaksjoner. Dette bør omfatte deling av informasjon mellom helsepersonell og aktører i redningstjenesten når det er nødvendig for å sikre en god og effektiv gjennomføring av en redningsaksjon for å ivareta liv og helse. Det bør også redegjøres for forholdet mellom taushetsplikten og samvirkeprinsippet. Dagens teknologiske løsninger, som Advanced Mobile Location (AML), er viktige for effektivt samarbeid. Taushetsplikten bør ikke hindre deling av AML-data mellom AMK-sentraler, nødetater og andre relevante aktører. Videre bør også taushetsplikten tilpasses slik at den ikke er til hinder for deling av video og annen relevant informasjon fra skadested til redningstjenesten og nødetater, noe som kan være avgjørende for riktig situasjonsforståelse og for at det iverksettes riktig respons.

Bergen kommune peker innledningsvis på at lover lages for hele befolkningen og at dette er kommet til uttrykk i høringsnotatet ved at det vises til at loven også skal gjelde for barn og unge. Det savnes et tilsvarende fokus mot eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og innvandrere. Kommunen uttaler videre at den opplever språket som vanskelig. Reglene om taushetsplikt skal leses og forstås av mange mennesker med ulike bakgrunn. Det er derfor viktig at de skrives på en enkel og lettforståelig måte. Kommunen mener det er positivt at personopplysninger om personen som tar kontakt med medisinsk nødmeldetjeneste skal være taushetsbelagte opplysninger.

Stjørdal kommune, Malvik kommune, Overhalla kommune og Flatanger kommune ser behovet for og nytten av forslagene. Dagens regelverk er komplekst og vanskelig å forstå og anvende i praksis.

Ullensaker kommune støtter forslag til regelendringer, som vil legge til rette for effektiv deling av helseopplysninger og digitalisering. Forslagene til endringer gjør regelverket enklere å forstå og bruke, og bidra til kvalitativt bedre helsetjenester samtidig som personvernet og pasientsikkerheten styrkes.

Trondheim kommune støtter forslaget. Kommunen støtter utformingen av ny § 21. Ordlyden «egne formål» bør presiseres nærmere, da ordlyden også er ment å dekke «andres formål». Kommunen støtter også at virksomhetsansvaret presiseres i pasientjournalloven § 15.

KS støtter i hovedsak de foreslåtte endringene. KS oppfordrer til at lovforslagene vurderes over tid, i samråd med aktørene både i primær og spesialisthelsetjenesten, for å vurdere om justeringene har gitt ønsket effekt og om det legger til rette for og forbereder overgang til forordningen om det europeiske helsedataområdet (European Health Data Space – EHDS).

Senter for medisinsk etikk og Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør støtter i all hovedsak de foreslåtte lovendringene og formålet med dem.

Medisinsk fakultet ved Universitetet i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) fakultet for medisin og helsevitenskap støtter de foreslåtte endringene. Universitetet i Oslo, juridisk fakultet påpeker at forslaget blant annet innebærer en opprydning i regelverket som vil gjøre dette bedre tilgjengelig. Forslaget om sammenslåingen av bestemmelsen om taushetsplikt og snokeforbudet i helsepersonellov §§ 21 og 21 a, fremstår som et godt grep og hensiktsmessig. Den «moderne» taushetsplikten må ta hensyn til virkninger av digitaliseringen og dokumentasjonsplikten.

Bipolarforeningen støtter beskrivelsen av utfordringene og de fleste foreslåtte endringene, men har enkelte bekymringer knyttet til området psykisk helse. Bipolarforeningen vil gi ros for forslaget om at innringers opplysninger til medisinsk nødmeldetjeneste alltid skal sees som taushetsbelagte opplysninger. Alle tiltak som kan senke terskelen for å be om hjelp, kan redde liv. Dette kan være selvmordsforebyggende.

Forandringsfabrikken Kunnskapssenter påpeker at det ikke fremgår hva barn og unge med erfaring fra helsetjenester har ment om de ulike forslagene. Det beskrives heller ikke hvordan synspunktene til representative utvalg barn og unge har blitt vektet i de konkrete forslagene. Forandringsfabrikken bygger sine kommentarer på oppsummerte erfaringer og råd direkte fra mange barn. Forandringsfabrikken støtter at «forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger» synliggjøres og flyttes til hovedregel om taushetsplikt.

Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende støtter intensjonen om å forbedre helse- og omsorgstjenestene gjennom oppdateringer i lovverket, men vil samtidig påpeke viktigheten av å ivareta rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende. Pårørendes erfaring og kompetanse er uvurderlig i utviklingen av gode tjenester. Forbundet mener derfor at endringene i lovverket må reflektere dette og bidra til å styrke deres posisjon. Endringene bør legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan uttrykke sine preferanser og ta valg om egen helse og omsorg, med nødvendig støtte. Når pasienten har begrenset samtykkekompetanse, er pårørendes rolle avgjørende for å sikre at pasientens ønsker og behov blir hørt og respektert.

Nasjonalforeningen for folkehelsen støtter forslagene til endringene i taushetspliktreglene.

Pårørendealliansen mener målet om å gjøre regelverket mer helhetlig og tilgjengelig er positivt for pårørende, som ofte navigerer komplekse helse- og omsorgssystemer. Enklere og mer enhetlige regler kan bidra til bedre kommunikasjon og samhandling mellom helsepersonell og pårørende.

Senior Norge støtter formålene med forslagene. Senior Norge savner en kort omtale av at eldre, særlig den eldste delen i kategorien eldre, kan ha hatt en lang sykehistorie og kan være svekket, blant annet av tiltagende demens og at pasienten ikke fullt ut er i stand til å forstå informasjon som blir gitt. Senior Norge har ved slike forhold fått erfare at pårørende uten tilstrekkelig innsikt i pasientens konkrete situasjon, har trukket feilaktige konklusjoner og gjort krav om urimelige tiltak.

Den norske legeforening uttaler at forslagene peker i riktig retning, samtidig påpekes at flere av forslagene ikke treffer og er egnet til å skape ny uklarhet. Når det gjelder forslag til ny § 21 i helsepersonelloven, mener Legeforeningen at ny ordlyd og sammenslåing av §§ 21 og 21 a uten at det materielle innholdet er ment endret, skaper mer uklarhet enn gjeldende regulering og derfor må forkastes. Forslaget til endringene i pasientjournalloven § 15 støttes imidlertid.

Fagforbundet uttaler at det er viktig at lovverket er forståelig, også for personer uten spesiell juridisk kompetanse.

NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon er positive til forslaget til endringer i reglene om taushetsplikt. Dette er et viktig arbeid for å kunne forenkle og tydeliggjøre regelverket.

Norges Optikerforbund er positiv til at regelverket for håndtering av helseopplysninger gjøres enklere og tilpasset tiden, men er usikre på om alle forslagene vil gjøre regelverket enklere å forstå og bruke. Gjeldende lov om taushetsplikt er godt innarbeidet. Forslaget om å slå sammen §§ 21 og 21a kan skape forvirring, spesielt når forslaget inneholder teksten «utnyttes til egne formål» som kan tolkes på mange måter. Enten bør teksten bli klarere og intensjonene tydeligere, eller så bør teksten stå slik den gjør i dag.

Norsk Fysioterapeutforbund mener at endringene som foreslås er et viktig skritt for å legge til rette for en mer digitalisert helsesektor, og at et tydelig regelverk er en forutsetning for å realisere de positive effektene som forventes.

Norsk Presseforbund uttaler at forslaget i liten grad tar opp allmennhetens og medias behov for innsyn i helseopplysninger av offentlig interesse. Presseforbundet mener dette er en mangel ved høringsnotatet og at dette må vurderes nærmere i det videre lovarbeidet. Det er viktig med presise og klare taushetspliktsregler som beskytter privatlivet, samtidig må vi ha regler som ivaretar ytringsfriheten og retten til informasjon. Når det gjelder forslaget om å lovfeste en taushetsplikt for personopplysninger om innringer til medisinsk nødmeldetjeneste, mener presseforbundet forslaget innebærer et uforholdsmessig inngrep i retten til informasjon. Selv om innringere har et legitimt behov for beskyttelse, kan det også i mange tilfeller være tungtveidene hensyn for innsyn, særlig for pressen. I disse tilfellene kan en taushetsplikt være et uforholdsmessig inngrep i ytringsfriheten.

Roche støtter ambisjonen om forenkling av regelverk og generelt endringer som er med på å gjøre regelverk lettere å forstå og bruke.

3.3 Departementets vurderinger og forslag

3.3.1 Ny hovedbestemmelse om helsepersonells taushetsplikt

Departementet opprettholder forslaget om en ny hovedbestemmelse om helsepersonells taushetsplikt i helsepersonelloven § 21. Forslaget er en videreføring av gjeldende rett. Den nye bestemmelsen er en sammenslåing av gjeldende § 21 og § 21 a med redaksjonelle og lovtekniske endringer. Den nye bestemmelsen presiserer at bruk av helseopplysninger til private formål også vil være et brudd på taushetsplikten.

Departementet opprettholder også forslaget om at opplysninger om innringer til medisinsk nødmeldetjeneste skal være omfattet av taushetsplikten. For å sikre forsvarlige redningsaksjoner foreslår departementet et unntak fra denne hovedregelen.

3.3.2 Innholdet i taushetsplikten

Helsepersonells taushetsplikt er regulert i helsepersonelloven § 21. Alle som arbeider i den offentlige helsetjenesten er også omfattet av taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13.

Nåværende § 21 i helsepersonelloven om taushetsplikt er godt innarbeidet og kjent i helse- og omsorgstjenesten. Det skal derfor gode grunner til før ordlyden endres.

For på en mer pedagogisk måte forklare hva taushetsplikt innebærer, er det etter departementets syn mest logisk å starte med definisjonen av hva som er underlagt taushetsplikt. Dette foreslås at fremkommer av bestemmelsene første ledd. Deretter følger en beskrivelse av hva det innebærer at noe er underlagt taushetsplikt. Dette følger av forslagets andre ledd. Paragrafens første og andre ledd er følgelig en tekstlig restrukturering av paragrafen og endrer ikke innholdet i taushetsplikten slik den fremkommer av nåværende § 21.

For at en opplysning skal være underlagt taushetsplikt, er det en forutsetning at den kan knyttes til en person. Bestemmelsen fastsetter at «opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold» er underlagt taushetsplikt. Det er ikke eksplisitt nevnt om opplysningene må være knyttet til en identifiserbar person for å være underlagt taushetsplikt etter § 21. Det må likevel forutsettes at for at en opplysning skal være underlagt taushetsplikt, må opplysningen kunne knyttes direkte eller indirekte til en konkret person. Dette er i overenstemmelse med definisjonene av helseopplysninger og andre personopplysninger. Derfor vil heller ikke taushetsplikt være til hinder for tilgjengeliggjøring av anonyme opplysninger da de ikke kan knyttes til en person. Se også punkt 7.3.2 om anonyme opplysninger.

3.3.3 Urettmessig tilegnelse av helseopplysninger («snokeforbudet»)

Departementet opprettholder forslaget om å ta inn gjeldende § 21 a om det så kalte «snokeforbudet» inn i ny samlet § 21 om taushetsplikt.

Flere instanser, som Statens helsetilsyn, Universitetet i Oslo (Juridisk fakultet), Trondheim kommune, og Norsk helsenett SF, støtter forslaget om å inkludere forbudet mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger i samme bestemmelse som taushetsplikten. Disse anser forslaget som en viktig klargjøring. Den norske legeforening mener at det å slå sammen § 21 og § 21 a kan skape uklarhet.

Flere høringsinstanser har påpekt viktigheten av at å hindre urettmessig tilegnelse av helseopplysninger. For å understreke dette, mener departementet at det er viktig å inkludere forbudet i hovedparagrafen om taushetsplikt fot helsepersonell.

Departementet presiserer at det følger av pasientjournalloven § 15 første ledd at «enhver» som behandler helseopplysninger etter pasientjournalloven har taushetsplikt etter helsepersonellovens bestemmelser. Etter forslaget til ny § 21 i helsepersonelloven vil dette også omfatte forbud mot «snoking» for annet personell, herunder IKT-personell.

For å unngå dobbeltregulering, foreslo departementet å oppheve den korresponderende bestemmelsen i pasientjournalloven § 16. Forbudet mot «snoking» er imidlertid et så sentralt element i taushetsplikten, at det også bør fremgå direkte i pasientjournalloven, med tilhørende straffebestemmelse i § 30 a. Departementet opprettholder derfor ikke forslaget om å oppheve § 16.

3.3.4 Private formål

Departementet opprettholder forslaget om at også utnyttelse av opplysningene til «egne formål» vil være et brudd i taushetsplikten. Dette innebærer at en person ikke kan bruke taushetsbelagte opplysninger for å ivareta egne personlige eller økonomiske interesser. Dette har ikke tidligere vært en del av lovteksten, men forutsettes å være en presisering av ordlyden og ingen innholdsmessig endring.

Denne presiseringen foreslås tatt inn som ny § 21 andre ledd bokstav c. Ordet «egne formål» endres imidlertid til «private formål». Terminologien er valgt for å korrespondere med begrepsbruken i forslag til ny forvaltningslov § 30, se Prop. 79 L (2024–2025). Begrepet «private formål» skal forstås likt som i forvaltningsloven og på samme måte som forslaget i høringsnotatet.

Flere høringsinstanser har uttalt seg om forslaget. De fleste støtter presiseringen. Helse Bergen HF viser til at det er viktig at pasientjournalsystemet kun brukes når personellet utfører oppgaver for sykehuset. Andre høringsinstanser peker på at det er noe uklart hva som egentlig ligger i den foreslåtte presiseringen og stiller spørsmål ved om dette er en skjerping av taushetsplikten. Flere høringsinstanser etterlyser tydeligere definisjoner og retningslinjer for hva som menes og hvordan dette skal håndheves. Akershus universitetssykehus HF og Norsk Sykepleierforbund påpeker at uklarheter kan føre til misforståelser og feilaktig ivaretakelse av taushetsplikten.

Departementet understreker viktigheten av et klart og tydelig regelverk for å unngå misforståelser og feilaktig bruk av sensitive opplysninger, og mener at den foreslåtte presiseringen vil bidra til dette.

Uttrykket «private formål» skal forstås vidt og inkluderer også situasjoner der opplysningene utnyttes for å ivareta andres interesser, som en ektefelle, egne barn, slekt, venner, kolleger og naboer, eller en annen arbeidsgiver. Presiseringen tydeliggjør at enkeltpersoner ikke skal få urettmessige fordeler, som å gå foran andre ventende pasienter i «køen» fordi de «kjenner noen». Det dekker imidlertid ikke situasjoner hvor helsepersonellet er i en ordinær behandlerrelasjon til vedkommende. Det er selvfølgelig heller ikke til hinder for at pasientopplysninger brukes til andre legitime, lovfestede formål.

Departementet vil presisere at uttrykket «utnyttes til private formål» også innebærer at journalsystemet – uten særlig hjemmel – kun skal brukes for virksomhetens pasienter, det vil si pasienter som mottar eller skal motta helsehjelp i virksomheten. I tillegg til å forhindre at enkelte får urettmessige fordeler på grunn av familierelasjoner eller bekjentskap, er det også ressursmessige hensyn som støtter denne forståelsen. For eksempel kan bestilling av undersøkelser for nærstående, uten henvisning, føre til at personer med personlige relasjoner urettmessig behandles raskere enn andre som trenger helsehjelp. Dette kan forlenge ventetiden på tjenester som spesielle radiologiundersøkelser, hvor det kan være en viss ventetid. Dersom sykehusets ressurser brukes på denne måten og det skjer uten betaling, påvirker det budsjettet og dermed annen pasientbehandling.

3.3.5 Tjenstlig behov

Det er forutsatt i alle bestemmelsene om unntak fra taushetsplikten at personellet har et tjenstlig behov for opplysningene til det formålet det skal brukes og at opplysningene er relevante og nødvendige for formålet. For eksempel angir gjeldende § 45 i helsepersonelloven at helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp til pasienten skal gis nødvendige og relevante opplysninger, i den grad det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp til pasienten.

Kravet om at opplysningene må være nødvendige for å oppnå formålet med bruken omtales ofte som et krav om tjenstlig behov. Dette innebærer både å vurdere om opplysningene er nødvendige og relevante i den konkrete situasjonen, og om personellet som ønsker opplysningene har et tjenstlig behov for dem. Begrepet «tjenstlig behov» er ikke definert i helselovgivningen, men brukt blant annet i pasientjournalloven § 13.

For å ha tjenstlig behov må helsepersonellet være i en situasjon hvor det er et konkret behov for opplysningene om pasienten for å utføre de arbeidsoppgavene vedkommende er satt til å gjøre. Der det ytes helsehjelp vil dette for eksempel omfatte situasjoner hvor pasienten faktisk mottar helsehjelp, samt de situasjoner hvor helsepersonellet planlegger eller forbereder slik helsehjelp. Videre omfattes etterarbeid knyttet til den helsehjelpen som er gitt. Dette må ofte baseres på vurderinger gjort før helsepersonellet vet hvilke konkrete opplysninger det kan være behov for. Departementet foreslår at det er helsepersonellet som opplysningene skal tilgjengeliggjøres for, som har ansvar for å vurdere om opplysningene er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp til pasienten. Se punkt 4.3.4.

Tilgang til virksomhetens pasientjournalsystem må ta utgangspunkt i antatt tjenstlig behov. Det er virksomheten der personellet arbeider som bestemmer hvem som skal ha tilgang, jf. pasientjournalforskriften § 13 om tilgangsstyring autorisering og autentisering mv. Den enkeltes autorisasjon (rolle) for tilgang til pasientjournalene skal gjenspeile det at personellet skal utføre nærmere bestemte oppgaver. Den enkelte skal autentiseres for å få tilgang og hvert oppslag i journalen skal dokumenteres.

Det enkelte helsepersonell har ansvar for å opptre i samsvar med lovpålagte krav, først og fremst å yte forsvarlige helsetjenester jf. helsepersonelloven § 4. Helsepersonells individansvar omfatter blant annet også lovpålagt taushetsplikt, journalføringsplikt, plikt til å gi innsyn i journal til de som har krav på det, og plikt til å dele opplysninger med annet helsepersonell «når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp». Se punkt 2.2.1.

Arbeidsgiver har på sin side plikt til å organisere virksomheten på en slik måte at helsepersonellet kan ivareta sine lovpålagte plikter jf. helsepersonelloven § 16. De lovpålagte pliktene begrenser arbeidsgivers styringsrett og har betydning for både utøvelse av virksomhetsansvaret og dataansvaret.

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 er en rettslig standard. Innholdet i normen avhenger blant annet av den enkeltes faglige tilhørighet, kvalifikasjoner, erfaring og kompetanse. Krav til forsvarlighet innebærer at helsepersonellet må innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner og respektere begrensninger i egen kompetanse, jf. § 4 andre ledd. Det medisinske behandlingstilbudet er avansert og spesialisert, med stor grad av funksjonsdeling av oppgaver. Dette kan forutsette utveksling av informasjon om pasienten som får helsehjelp.

Helsepersonell skal innhente bistand eller henvise pasienten videre der dette er nødvendig og mulig. Plikten til å samarbeide og samhandle med annet kvalifisert personell dersom pasientens behov tilsier dette, understrekes også. Det følger av forsvarlighetskravet at personellet har en plikt til å innhente nødvendig informasjon om pasienten før helsehjelp gis. Det må innhentes tilstrekkelig informasjon til at beslutning om og gjennomføring av hjelp etter loven kan gjøres forsvarlig.

3.3.6 Dataansvarliges ansvar for ivaretakelse av taushetsplikten

I høringsforslaget ønsket departementet å tydeliggjøre ansvarsplasseringen med hensyn til overholdelse av lovens krav knyttet til taushetsplikt. Departementet foreslo å tilføye en setning i pasientjournalloven § 15 om at dataansvarlig for behandling av opplysningene har et overordnet ansvar for å ivareta taushetsplikt i pasientjournaler og andre behandlingsrettede helseregistre.

Forslaget fikk blandede tilbakemeldinger i høringen. Departementet ser at det vil være overlapp mellom forslaget til tillegg i pasientjournalloven § 15, og gjeldende § 7 om krav til behandlingsrettede helseregistre. Det står i § 7 at behandlingsrettede helseregistre skal være utformet og organisert slik at krav fastsatt i eller i medhold av lov kan oppfylles. Blant annet nevnes reglene om taushetsplikten og tilgjengeliggjøring av helseopplysninger særskilt. Departementet ser at det kan bli uklart om bestemmelsene er en utdyping av en allerede eksisterende virksomhetsplikt, eller en dobbeltregulering. På den bakgrunn frafaller departementet forslaget.

Departementet opprettholder forslaget om å oppheve spesialisthelsetjenesteloven § 3-2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10 om helseinstitusjonens/kommunens ansvar for forsvarlige journal- og informasjonssystemer. Dette ansvaret anses tilstrekkelig regulert gjennom pasientjournalloven. Dette omtales i punkt 7.3.3.

3.3.7 Innringer til medisinsk nødmeldetjeneste

Departementet opprettholder forslaget om at opplysninger som kan røpe identiteten til innringer til medisinsk nødmeldetjeneste også skal være omfattet av taushetsplikten. Dette gjelder i de tilfellene hvor innringer ikke også er den som trenger helsehjelp. Dette fremkommer av forslag til § 21 tredje ledd. For å sikre forsvarlige redningsaksjoner foreslår departementet et unntak fra denne hovedregelen.

Medisinsk nødmeldetjeneste er en fellesbetegnelse på akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og legevaktsentral. Etter gjeldende rett er navn og/eller telefonnummer til alle innringere til medisinsk nødmeldetjeneste ikke alltid underlagt taushetsplikt. Om det foreligger taushetsplikt beror på en konkret vurdering av hvorvidt det foreligger et pasient-helsepersonell-forhold mellom innringer og helsepersonell ved sentralen.

Det er viktig å unngå at publikum lar være å ta kontakt med den medisinske nødmeldetjenesten i frykt for eventuelle konsekvenser det vil kunne få dersom identiteten til innringer ikke er taushetsbelagt. Det er i enkelte miljøer sådd tvil om hvorvidt kontakt med AMK-sentral kan bidra til fare for at innringer eller andre som befinner seg på hendelsesstedet vil kunne bli straffeforfulgt.

Høringsinstansene har gitt ulike tilbakemeldinger på forslaget om å innføre taushetsplikt for innringer til medisinsk nødmeldetjeneste. Mange instanser, som Oslo universitetssykehus HF, Helsedirektoratet og Bergen kommune støtter forslaget. Disse mener at dette kan bidra til å senke terskelen for å kontakte nødtjenestene, noe som kan være avgjørende i akutte situasjoner. Helsedirektoratet mener det innebærer en reell fare for at liv kan gå tapt på grunn av manglende varsling av helsetjenesten ved akutt sykdom eller skade. Flere instanser understreker viktigheten av å beskytte innringers identitet for å sikre personvernet. Dette kan bidra til å opprettholde tilliten til nødtjenestene og sikre at folk ikke nøler med å ringe i kritiske situasjoner.

Departementet mener det er viktig at alle trygt skal kunne kontakte medisinsk nødmeldetjeneste for å varsle om situasjoner der det er akutt behov for helsehjelp, uten fare for å bli straffeforfulgt. Departementet mener gjeldende rett har enkelte uheldige utslag og at dette innebærer en reell fare for vesentlig helseskade eller at liv kan gå tapt på grunn av potensiell manglende varsling til helsetjenesten. Hensynet til å redde liv og begrense helseskade må anses som et mer tungtveiende hensyn enn straffeforfølgning i denne type situasjoner.

Departementet viser til at helsepersonellovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Om behovet for tillit til helsepersonell og helsetjenesten vises det til helsepersonellovens forarbeider, Ot.prp. nr. 13 (1998–99) punkt 11.1 hvor det blant annet heter:

Taushetsplikten begrunnes også med at pasienten skal få behandling. Dersom legen eller annet helsepersonell ikke hadde taushetsplikt, kunne pasienten unnlate å oppsøke hjelp av frykt for informasjonsflyt. Særlig aktuelt vil dette kunne være dersom pasienten har vært involvert i straffbare handlinger eller søker å unndra seg kontroll fra andre offentlige myndigheter. Et formål er nettopp at mennesker med behov for helsehjelp til seg selv, barn eller ev andre pårørende, skal oppsøke helsevesenet uavhengig av atferd eller livssituasjonen for øvrig. […] Tilsvarende vil pasienter som har oppsøkt lege kunne holde tilbake opplysninger av frykt for at legen bringer disse videre. Dette kunne medføre at legen fikk et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag, som igjen ville kunne få uheldige følger for helsehjelpens innhold. Hensiktsmessig samhandling mellom behandler og pasient forutsetter et tillitsforhold mellom partene. Taushetsplikten skal legge forholdene til rette for at pasienten føler trygghet med hensyn til å gi informasjon som kan være nødvendig for at helsepersonell skal kunne yte et best mulig hjelpetilbud. En frykt for informasjonsspredning vil kunne være et problem for helsevesenet.

Departementet mener at de samme prinsipper og hensyn som begrunner taushetsplikten om pasient-behandlerrelasjoner og helseforhold, slik disse er beskrevet i forarbeidene, er relevante for alle innringere til AMK- og legevaktsentraler. Dette gjelder også der henvendelsen kommer fra en tredjeperson som ikke selv har behov for helsehjelp.

Departementet foreslår derfor at det presiseres i helsepersonelloven ny § 21 tredje ledd at personopplysninger om personen som tar kontakt med medisinsk nødmeldetjeneste er taushetsbelagte opplysninger.

Hovedredningssentralen uttrykker i høringen bekymring for at streng taushetsplikt kan hindre nødvendig informasjonsflyt i redningsaksjoner, hvor tilgang til relevant informasjon om innringer kan være avgjørende for effektiv håndtering av situasjonen. De mener at det bør være unntak fra taushetsplikten i slike tilfeller.

Departementet foreslår i lys av dette et unntak fra taushetsplikten der dette er nødvendig for å unngå fare for liv og helse. Dette kan omfatte deling av informasjon mellom helsepersonell og aktører i redningstjenesten når det er nødvendig for å sikre en god og effektiv gjennomføring av en redningsaksjon for å ivareta liv og helse. Unntaket vil også omfatte deling av informasjon med politiet, når dette på ulike måter er nødvendig for å unngå fare for liv og helse. Selv om det er helsetjenesten ved nødmeldetjenesten som avgjør om unntaket gjelder, så må helsetjenesten naturlig nok legge stor vekt på situasjonsforståelsen til redningstjeneste og politi.

Teknologiske løsninger, som Advanced Mobile Location (AML), er viktige for effektivt samarbeid. Taushetsplikten bør ikke hindre deling av AML-data o.l. mellom AMK-sentraler, nødetater og andre relevante aktører. Videre bør også video og annen relevant informasjon fra skadested deles med redningstjenesten og nødetater. Dette kan være avgjørende for riktig situasjonsforståelse og som videre sikrer at det iverksettes riktig respons.

Forslaget til unntak er situasjonsbestemt og gjelder i den konkrete situasjonen. Når det ikke lenger er «fare for liv og helse» vil innringer være omfattet av taushetspliktbestemmelsen.

Departementet vil imidlertid presisere at pasienten selv har rett til innsyn i egen journal, og vil dermed også ha rett til innsyn i opplysningene om innringer som ble nedtegnet i pasientjournalen ved kontakt med medisinsk nødmeldetjeneste. Det følger av akuttmedisinforskriften § 20 at AMK- og legevaktsentralers lydopptak er å anse som en del av pasientens journal. Forslaget til ny § 21 i helsepersonelloven innebærer en begrensning i adgangen til å benytte personopplysninger om personen som tar kontakt med medisinsk nødmeldetjeneste som bevis i en sak for domstolen.

3.3.8 Straff

Departementet foreslår endringer i helsepersonelloven om straff for brudd på taushetsplikten.

Departementet foreslo i høringen å flytte straffebestemmelsen om straff for urettmessig tilegnelse av helseopplysninger, fra pasientjournalloven § 30 a til helsepersonelloven. Det er få høringsinstanser som har uttalt seg negativt til forslaget. Departementet har derfor kommet til at en tilsvarende straffebestemmelse bør tas inn i et nytt ledd i helsepersonelloven § 67.

Departementet foreslår i tillegg å ta inn i helsepersonelloven det generelle straffebudet for brudd på taushetspliktreglene i helsepersonelloven §§ 21 flg. Den nye bestemmelsen som foreslås er likelydende med pasientjournalloven § 30 som sier at overtredelse av taushetsplikten straffes etter straffeloven § 209, men likevel slik at medvirkning straffes. Etter helsepersonelloven § 67 er strafferammen inntil tre måneder ved brudd på loven. Strafferammen etter pasientjournalloven § 30 og straffeloven § 209 er derimot et år (og tre år for grove overtredelser jf. § 210). Ved brudd på taushetspliktreglene er det denne utvidede strafferammen i pasientjournalloven og straffeloven som skal legges til grunn. Det er særlig viktig at dette fremgår også av helsepersonelloven siden det er denne loven som regulerer helsepersonellets plikter.

Departement mener at straffebudene bør stå i begge lover for å understreke viktigheten av at taushetsplikten overholdes. Forslaget om å oppheve pasientjournalloven § 30 a opprettholdes derfor ikke.

3.3.9 Taushetsplikt utenfor helsetjenesten

Departementet foreslo i høringen å oppheve gjeldende § 15 andre punktum i pasientjournalloven og § 25 fjerde ledd, § 26 fjerde ledd, § 29 femte ledd og § 29 d andre ledd andre punktum i helsepersonelloven, hvor det presiseres at reglene om taushetsplikt etter helsepersonelloven gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene.

Samlet sett er det motstand mot forslaget om å oppheve reglene om at helsepersonellovens bestemmelser om taushetsplikt også gjelder for mottakere av opplysningene utenfor helsetjenesten.

Det er bekymring for at en slik endring kan føre til at sensitive opplysninger blir misbrukt, eller ikke blir behandlet med nødvendig varsomhet av mottakerne. Den norske legeforening uttrykker bekymring for at endringen kan svekke pasientens rett til konfidensialitet og vern mot spredning av opplysninger. Datatilsynet anser dette som en uheldig endring. Etter det tilsynet erfarer, har de registrerte en klar forventning om at vernet om helseopplysninger følger opplysningene, uavhengig av hvor opplysningene befinner seg. Tilsynet mener også at det er en kjent mekanisme i forvaltningen og hos forsikringsselskaper mv. at den strengere taushetsplikten følger opplysningene.

Departementet bemerker at i de aller fleste tilfeller vil helseopplysninger være undergitt taushetsplikt etter annet regelverk som for eksempel forvaltningsloven når helseopplysninger tilgjengeliggjøres utenfor helsetjenesten. Dette betyr at opplysningene i hovedsak vil ha samme vern, selv om bestemmelsen oppheves. Departementet kan likevel ikke utelukke at det er tilfeller der hvor opplysningene vil kunne få et dårligere vern dersom de tilgjengeliggjøres.

Departementet er kommet til at et eventuelt forslag om å oppheve bestemmelsene i pasientjournalloven og helsepersonelloven om taushetsplikten for mottakere av opplysninger utenfor helsetjenesten, ikke bør fremmes uten videre utredninger. Departementet foreslår at gjeldende taushetsplikt for mottakere utenfor helsetjenesten videreføres i pasientjournalloven § 15 andre punktum i tillegg til ny § 21 fjerde ledd i helsepersonelloven.