2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Digitalisering og spesialisering

Digitalisering og spesialisering av helse- og omsorgstjenesten, hvor pasientbehandlingen i et og samme forløp ofte foregår på ulike steder, har påvirket behovet for å gjøre relevant og nødvendig informasjon om pasienten tilgjengelig. Digitalisering har muliggjort etablering av andre mer hensiktsmessige og tilpassede tekniske løsninger, samtidig som taushetsplikten og den enkeltes personvern blir ivaretatt på en god måte.

Helsepersonellovens bestemmelser om informasjonsdeling ble utformet i en tid da tilgjengeliggjøring av opplysninger som hovedregel foregikk ved oppslag i papirjournaler, og uten nasjonale e-helseløsninger som e-resept og kjernejournal. Siden helsepersonelloven ble vedtatt i 1999, er reglene om unntak fra taushetsplikten blitt presisert og endret en rekke ganger. Helheten i disse endringene har ført til at reglene om unntak fra taushetsplikten kan oppleves som vanskelig tilgjengelig og fragmentert. Dette kan igjen føre til feilaktig og ulik praksis.

For å understøtte helhetlige pasientforløp, hvor pasientbehandlingen i et og samme forløp ofte foregår på ulike steder, har behovet for å tilgjengeliggjøre helseinformasjon økt betraktelig. Digitaliseringen har også skapt muligheter for ytterligere effektivisering av driften.

Regelverket skal i utgangspunktet kunne tolkes teknologinøytralt. Bestemmelsene bør derfor søke å beskrive funksjonene som skal utføres, herunder stille krav til hvordan disse funksjonene skal være, i stedet for å nevne spesifikk teknologi. Det betyr at virksomhetene står fritt til å velge hvilken teknologi som skal brukes i oppgaveløsningen, med mindre noe annet er spesifisert i lovtekst, forskrifter eller forarbeider.

2.2 Gjeldende rett

2.2.1 Helsepersonelloven

Helsepersonell har etter helsepersonelloven § 21 en yrkesmessig taushetsplikt. Taushetsplikten innebærer at helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

Taushetsplikten omfatter både en passiv plikt til å tie og en aktiv plikt til å hindre at opplysninger bringes videre til andre. Deler av helsepersonellets taushetsplikt korresponderer med virksomhetens plikt til å sørge for at journal- og informasjonssystemene i virksomhetene kan oppfylle lovbestemte krav til taushetsplikt, se også pasientjournalloven § 7 andre ledd.

Det er også forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte taushetsbelagte opplysninger uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Dette følger av helsepersonelloven § 21 a og pasientjournalloven § 16.

Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysningene gjøres kjent dersom personen som opplysningene gjelder samtykker til det, jf. helsepersonelloven § 22. Helsepersonells rett til å gi opplysninger videre til andre ved samtykke avspeiler pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 andre ledd.

Samtykket skal være avgitt av en person med samtykkekompetanse, jf. § 22 andre og tredje ledd.

Hovedregelen er at personer over 16 år har rett til å samtykke til helsehjelp. Samtykkekompetanse knyttet til helsehjelp gjelder tilsvarende for deling av informasjon.

For barn under 16 år er det som hovedregel foreldre eller andre med foreldreansvar som har rett til å samtykke til helsehjelp på vegne av barnet. Barn mellom 12 og 16 år har likevel en selvstendig samtykkekompetanse dersom pasienten ikke ønsker at foreldre eller andre med foreldreansvaret skal involveres, og helsepersonellet mener slike grunner bør respekteres, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav c, jf. § 3-4 andre ledd.

Dersom pasienten er over 16 år og ikke er i stand til å vurdere spørsmålet om samtykke, har nærmeste pårørende en rett til å samtykke i at opplysninger videreformidles på vegne av pasienten. Dette vil gjelde pasienter som åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 andre ledd.

Hovedreglene for tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger mellom helsepersonell som skal yte helsehjelp til pasienten, følger av helsepersonelloven §§ 25 og 45.

Helsepersonelloven § 25 regulerer helsepersonells adgang til å gi helseopplysninger til personell de samarbeider med i forbindelse med ytelse av helsehjelp. Etter denne paragrafen kan helseopplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Paragrafen gjelder uavhengig av om dette skjer innenfor eller mellom virksomheter. Paragrafen gjelder tilgjengeliggjøring av opplysninger til helsepersonell og samarbeidende personell som ikke er helsepersonell, i den enkelte helsehjelpssituasjon.

Helsepersonelloven § 45 regulerer plikten til å gi helseopplysninger til andre som yter eller skal yte helsehjelp til samme pasient. Formålet med § 45 er å tilrettelegge for effektiv kommunikasjon mellom helsepersonell og sikre pasienten god og forsvarlig helsehjelp, samtidig som hensynet til pasientens integritet og personvern ivaretas. Paragrafen er en pliktbestemmelse som pålegger helsepersonell å gi helseopplysninger om en pasient til annet helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp til pasienten. Plikten til å gi helseopplysninger til annet helsepersonell gjelder både innenfor egen virksomhet og mellom virksomheter. Paragrafen åpner både for at journalopplysninger kan utleveres til annet helsepersonell og for at annet helsepersonell kan gis elektronisk tilgang til journal og journalopplysninger. Utleveringen kan utføres av den dataansvarlige for opplysningene eller det helsepersonellet som har dokumentert opplysningene, jf. § 45 andre ledd.

Tilgjengeliggjøringen av journalopplysningene etter § 25 og § 45 skal være nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp.

Pasienten har rett til å motsette seg (reservere seg mot) at opplysninger gis, selv om opplysningene er nødvendige for å yte helsehjelp, jf. også pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3 første punktum. Opplysningene skal heller ikke deles dersom det er grunn til å tro at pasienten ville motsette seg det, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3 andre punktum. Det er imidlertid ikke nødvendig med et eksplisitt samtykke fra pasienten.

Flere generelle begrensninger i taushetsplikten er fastsatt i § 23, blant annet når det er fastsatt i lov at taushetsplikten ikke skal gjelde.

Loven §§ 25 til 29 e fastsetter en rekke unntak fra taushetsplikten for opplysninger til samarbeidende personell, helsefaglige arbeidsfellesskap, helsehjelp til en annen pasient, virksomhetens ledelse og administrative systemer, sakkyndig, arbeidsgiver, læringsarbeid og kvalitetssikring og kliniske etikkomiteer. Departementet kan etter nærmere vilkår gi dispensasjon fra taushetsplikten, blant annet når opplysningene skal brukes til forskning, statistikk eller kvalitetsforbedring, jf. § 29.

2.2.2 Pasientjournalloven

Pasientjournalloven gjelder behandling av helseopplysninger som er nødvendige for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til enkeltpersoner. Behandlingsrettede helseregistre (pasientjournaler mv.) skal understøtte pasientforløp i klinisk praksis og være lett å bruke og finne frem i, jf. lovens § 7. Både tekniske og organisatoriske tiltak og løsninger skal være egnet til å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov.

Pasientjournalloven § 7 angir konkrete funksjonskrav til behandlingsrettede helseregistre ved å henvise til bestemte plikter og rettigheter som følger av pasientjournalloven og andre lover. Dette gjelder blant annet regler om taushetsplikt, forbud mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger, retten til å motsette seg behandling av helseopplysninger, retten til informasjon og innsyn, helsepersonells dokumentasjonsplikt, tilgjengeliggjøring av helseopplysninger, samt informasjonssikkerhet og internkontroll.

Behandlingsrettet helseregister er definert i pasientjournalloven § 2 bokstav d:

pasientjournal- og informasjonssystem eller annet register, fortegnelse eller lignende, der helseopplysninger er lagret systematisk, slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen, og som skal gi grunnlag for helsehjelp eller administrasjon av helsehjelp til enkeltpersoner.

Pasientjournalloven § 9 åpner for at to eller flere virksomheter kan samarbeide om behandlingsrettede helseregistre. Det kan samarbeides om helhetlige systemer som utgjør hele pasientjournalen i virksomheten. Det kan også samarbeides om registre på bestemte områder, for eksempel sårjournaler eller bilderegistre. Registre som inngår i samarbeidet, skal komme i stedet for de registrene som virksomhetene bruker internt i virksomheten. Virksomhetene kan likevel ha interne faglige systemer som ligger under eller leverer til journalen. Dette kan være for eksempel røntgensystemer, anestesijournaler eller laboratoriesystemer.

Den dataansvarlige skal sørge for at relevante og nødvendige helseopplysninger er tilgjengelige for helsepersonell og annet samarbeidende personell når dette er nødvendig for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til pasienten eller brukeren. Dette følger av pasientjournalloven § 19.

Pasientjournalloven § 19 regulerer informasjonsdeling mellom helsepersonell når de yter helsehjelp. Det følger av denne paragrafen, sammen med helsepersonellovens regler om taushetsplikt, at opplysningene bare kan gjøres tilgjengelige når de er relevante og nødvendige for vedkommendes arbeid og i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Det er kun de som har et tjenstlig behov som skal få opplysningene, og de skal ikke få flere opplysninger enn det som er relevant og nødvendig for å yte helsehjelpen.

Etter § 19 bestemmer den dataansvarlige på hvilken måte opplysningene skal gjøres tilgjengelige. Dette gjelder både tilgjengeliggjøring av helseopplysninger internt i egen virksomhet og tilgjengeliggjøring av opplysningene for personell fra andre virksomheter, både for personell i Norge og for personell i andre EU/EØS-land.

Den enkeltes rett til fortrolighet og privatliv skal ivaretas samtidig som helsepersonell har enkel og sikker adgang til relevante og nødvendige pasientopplysninger, når det er nødvendig for aktuell behandling av pasienten.

Av pasientjournalloven § 17 første ledd bokstav a følger at pasienten eller brukeren kan motsette seg at helseopplysninger i et behandlingsrettet helseregister etablert med hjemmel i §§ 8 til 10 gjøres tilgjengelige for helsepersonell etter § 19, jf. helsepersonelloven §§ 25 og 45 og pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3.

Dette innebærer at opplysningene heller ikke kan gjøres tilgjengelig dersom det er grunn til å tro at pasienten ville motsette seg det ved forespørsel.

For at pasienter skal kunne ivareta retten til å motsette seg at opplysninger gis videre, må det legges til rette for informasjon til pasienter om denne adgangen.

Pasientene har rett til informasjon og innsyn i egne helseopplysninger og om hvem som har hatt tilgang til opplysningene, jf. pasientjournalloven § 18. Pasientjournalloven viser til pasient- og brukerrettighetsloven og personvernforordningen. Pasient- og brukerrettighetsloven gir grunnlag for helt eller delvis å avvise kravet om innsyn ut fra helsefaglige vurderinger. De registrerte har også rett til informasjon og innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til vedkommendes navn eller fødselsnummer. Innsynsretten gjelder alle tilfeller der noen har lest, søkt eller på annen måte tilegnet seg, brukt eller besittet helseopplysninger fra behandlingsrettede helseregistre, enten dette er rettmessig eller ikke. Det er presisert i pasientjournalforskriften § 14 at den registrerte har rett til innsyn i loggdokumentasjon.

Den registrerte har også rett til generell informasjon om hvem som behandler helseopplysninger, hvilke opplysninger det gjelder og hvordan de behandles, jf. personvernforordningen artikkel 13. Retten til informasjon om automatiserte beslutninger er særskilt nevnt blant annet i artikkel 13 nr. 2 bokstav f. Videre har den registrerte også en rett til individuelt innsyn i opplysninger som er registrert om dem selv. Dette er regulert generelt i forordningen artikkel 15, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1.

All pasientbehandling forutsetter behandling av helseopplysninger om pasienten. God pasientsikkerhet krever at opplysninger deles mellom helsepersonell. Helsepersonellets informasjonstilgang skal imidlertid begrenses til personellets tjenstlige behov og kun til de opplysningene som er relevant og nødvendig for pasientbehandlingen.

For å ivareta dette kravet er det nødvendig med gode rutiner for autorisering, autentisering og tilgangsstyring. Det følger av pasientjournalloven § 22 om informasjonssikkerhet at den dataansvarlige og databehandleren blant annet skal sørge for tilgangsstyring, logging og etterfølgende kontroll. Se også personvernforordningen artikkel 32. Et overordnet krav etter pasientjournalloven § 22, er at den dataansvarlige skal sørge for etterfølgende kontroll. I større systemer vil det være vanskelig gjennomførbart uten bruk av automatiserte varslinger (varslingssystem) o.l. Varslingssystem innebærer at det automatisk meldes om spesielle hendelser både til ansvarlig virksomhet eller dataansvarlig og til pasienten.

Kravet om tilgangsstyring er presisert i pasientjournalforskriften § 13, hvor det følger at behandling av journalopplysninger skal baseres på bestemte tildelte tillatelser til å lese, registrere, redigere, rette, slette, sperre eller på annen måte behandle opplysninger i journalen (autorisasjon). Autorisasjonen skal a) beskrive rettighetene og pliktene som autorisasjonen omfatter, b) angi hvilke virksomheter autorisasjonen omfatter, c) dokumenteres i virksomhetens oversikt over helsepersonells autorisasjoner, d) være tidsbegrenset og e) vurderes på nytt når det oppstår endringer i ansvarsområder eller ansettelsesforhold.

Videre er det i forskriften § 13 presisert at journalopplysninger bare kan gjøres tilgjengelige for personell som gjennom autentisering kan bekrefte sin identitet på en sikker måte. Den dataansvarlige skal ha oversikt over hvem som har tilgang til hvilke typer opplysninger og kunne kontrollere i ettertid hvem som har benyttet seg av tilgangen.

Av pasientjournalforskriften § 14 om krav til loggføring følger at tilgjengeliggjøring av journalopplysning skal dokumenteres automatisk hos virksomheten. Videre skal dokumentasjonen minst inneholde informasjon om a) identitet og organisatorisk tilhørighet til den som har hentet fram helseopplysninger, b) grunnlaget for tilgjengeliggjøringen og c) tidsperioden for tilgjengeliggjøringen. Det er presisert at den registrerte har rett til innsyn i dokumentasjonen.

2.2.3 Spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven skal sørge for at journal- og informasjonssystemene ved institusjonen er forsvarlige, jf. § 3-2. Kravet får først og fremst betydning for opplysningenes integritet, tilgjengelighet og personvern for øvrig. Helseopplysninger i journalsystemene er underlagt et særskilt vern. Det er virksomhetens ansvar at de systemene den til enhver tid har, fungerer i tråd med lovkrav, som for eksempel bestemmelsene om taushetsplikt.

Virksomhetene plikter også å ta hensyn til behovet for effektiv elektronisk samhandling ved anskaffelse og videreutvikling av sine journal- og informasjonssystemer. Tilsvarende krav stilles til kommuner og virksomheter som har avtale med kommuner om å yte helse- og omsorgstjenester. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10.

2.2.4 Retten til helse som menneskerettighet

Etter FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 12 har enhver rett til den høyest oppnåelige helsestandard både fysisk og psykisk. Denne rettigheten fremgår også blant annet av FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering mot kvinner artikkel 12 og av Barnekonvensjonen artikkel 24. Artiklene gjelder som norsk lov og har forrang i tilfelle konflikt med annen lovgivning, jf. menneskerettsloven § 2 og § 3.

Retten til helse etter ØSK artikkel 12 innebærer en rett til tilstrekkelig tilbud av helsetjenester. Tilbudet skal være tilgjengelig for alle uten diskriminering, være av god kvalitet, basert på vitenskapelige og medisinske krav, respektere medisinsk etikk og være tilpasset kultur, bakgrunn, kjønn og livssyklus. Staten skal treffe tiltak for å oppnå full virkeliggjørelse av retten til helse, blant annet treffe tiltak for å forebygge og behandle sykdommer og skape vilkår som sikrer alle legebehandling og pleie under sykdom.

2.2.5 Personopplysningsloven og personvernforordningen

EUs personvernforordning gjelder som norsk lov, jf. personopplysningsloven § 1.

Personvernforordningen fastsetter regler om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av helseopplysninger og andre personopplysninger, samt regler om fri utveksling av personopplysninger. Det er presisert i artikkel 1 at forordningen sikrer vern av fysiske personers grunnleggende rettigheter og friheter, særlig deres rett til vern av personopplysninger.

Personvernforordningen bygger på noen grunnleggende prinsipper som må ivaretas ved behandling av helseopplysninger og andre personopplysninger.

Personvernprinsippene følger av artikkel 5 og består av:

• lovlighet, rettferdighet og åpenhet

• formålsbegrensning

• dataminimering

• riktighet

• lagringsbegrensninger

• integritet og konfidensialitet

• ansvar

Prinsippene gir uttrykk for både grunnleggende hensyn som personvernforordningen skal ivareta, og konkrete krav til hvordan personopplysninger skal behandles. Prinsippene er selvstendige regler som stiller krav til all behandling av personopplysninger. I tillegg skal de brukes i tolkningen av andre bestemmelser i forordningen og personvernbestemmelser i andre lover, herunder lover som regulerer behandling av personopplysninger i helse- og omsorgssektoren.

Enhver behandling av helseopplysninger og andre personopplysninger i helse- og omsorgstjenesten krever en eller flere dataansvarlige. Dataansvaret påhviler i utgangspunktet den virksomheten «som alene eller sammen med andre bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke midler som skal benyttes». Dette følger av personvernforordningen artikkel 4 nr. 7. Se også pasientjournalloven § 2 bokstav e som fastsetter at begrepet dataansvarlig skal forstås synonymt med begrepet behandlingsansvarlig i den norske oversettelsen av personvernforordningen.

Videre krever behandling av helseopplysninger og andre personopplysninger et behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1. Behandlingen må også oppfylle vilkårene i et av unntakene fra forbudet mot behandling av helseopplysninger i artikkel 9. De aktuelle grunnlagene for behandlingsrettede helseregistre er artikkel 6 nr. 1 bokstav e (nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse), eventuelt bokstav d (nødvendig for å verne den registrertes vitale interesser), og unntaket i artikkel 9 nr. 2 bokstav h (nødvendig i forbindelse med yting av helsetjenester).

Det er et vilkår i artikkel 6 nr. 3 og artikkel 9 nr. 2 bokstav h at behandlingen også skal fastsettes i nasjonal rett eller unionsretten. Dette kalles et supplerende rettslig grunnlag. Helsepersonell har plikt til å journalføre opplysningene om pasienten, jf. helsepersonelloven § 39. Journalføringsplikten er dermed et supplerende rettslig grunnlag. Rett til å behandle helseopplysningene i den ordinære pasientjournalen og i kjernejournalen følger også av pasientjournalloven § 6 andre ledd og § 13 med forskrifter.

Det at pasienten oppsøker helsehjelp, innebærer forutsetningsvis at pasienten også aksepterer at opplysninger om ham eller henne registreres i journalen. Kravene til samtykke til helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven er imidlertid ikke i samsvar med samtykkekravene i forordningen artikkel 4 nr. 11. Samtykke til helsehjelp er derfor ikke behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen.

2.3 Høringen

Forslag til endringer i pasientjournalloven, helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven, ble sendt på høring 25. september 2024, med høringsfrist 6. januar 2025.

Høringen ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeid- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Bioteknologirådet

• Datatilsynet

• De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål

• De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

• De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

• Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)

• Den rettsmedisinske kommisjon

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for medisinske produkter

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

• Diskrimineringsnemnda

• Folkehelseinstituttet

• Forbrukertilsynet

• Forbrukerrådet

• Helsedirektoratet

• Helsepersonellnemnda

• Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)

• Høgskoler med helsefaglig utdanning

• Institutt for helse og samfunn (HELSAM)

• Kontrollkommisjonene

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

• NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen)

• Norges forskningsråd

• Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

• Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

• Pasient- og brukerombudene

• Personvernnemnda

• Regelrådet

• Regionsentrene for barn og unges psykiske helse

• Regjeringsadvokaten

• Råd for et aldersvennlig Norge

• Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo

• Senter for omsorgsforskning

• Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

• Statens helsetilsyn

• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Statsforvalterne

• Sysselmesteren på Svalbard

• Universitetene

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sivilombudet

• De fylkeskommunale eldrerådene

• Fylkeskommunene

• Fylkesrådene for funksjonshemmede

• Kommunene

• Sosial- og eldreombudet i Oslo

• De regionale helseforetakene

• Helseforetakene

• Kommunalbanken

• Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

• Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser

• Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse

• Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)

• Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS)

• Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI)

• Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)

• Nasjonalt senter for e-helseforskning

• Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

• Norsk helsenett SF

• SINTEF Helse

• SINTEF Unimed, Helsetjenesteforskning i Trondheim

• Actis

• ACOS AS

• ADHD Norge

• Association of Norwegian Students Abroad (ANSA)

• Akademikerne

• A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling

• Aleris Helse AS

• Alliance Healthcare Norge Apotekdrift AS

• Alliance Healthcare Norge AS

• Allmennlegeforeningen

• Amnesty International Norge

• Anonyme alkoholikere (AA)

• Anonyme narkomane (NA)

• Apotek 1 Gruppen AS

• Apotekforeningen

• Apotekgruppen

• Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Aurora – støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer

• Autismeforeningen i Norge

• Barn av rusmisbrukere (BAR)

• Barnekreftforeningen

• BarnsBeste

• Bedriftsforbundet

• Bikuben – regionalt brukerstyrt senter

• Bipolarforeningen

• Blå Kors Norge

• Borgestadklinikken

• Buddhistforbundet

• Colosseumklinikken AS tannlege

• Compugroup Medical Norway AS (CGM)

• Dedicare

• Delta

• Den norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Den Norske Jordmorforening

• Den norske legeforening

• Den norske tannlegeforening

• Det Hjelper

• Diabetesforbundet

• DIPS ASA

• DNT – edru livsstil

• Erfaringssentrum

• Europharma AS

• Fagforbundet

• Fagrådet innen rusfeltet i Norge

• Familieklubbene i Norge

• Fana medisinske senter

• Farma Holding

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Finans Norge

• FMR Felleskap – Menneskeverd – Rusfrihet

• Foreningen for blødere i Norge

• Foreningen for hjertesyke barn

• Foreningen for human narkotikapolitikk

• Foreningen for Muskelsyke

• Foreningen for kroniske smertepasienter

• Foreningen Norges Døvblinde (FNDB)

• Foreningen tryggere ruspolitikk

• Foreningen vi som har et barn for lite

• Forskerforbundet

• Forskningsstiftelsen FAFO

• Frambu

• Frelsesarmeen

• Frivillighet Norge

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

• Fürst medisinske laboratorium AS

• Gatejuristen

• Helseutvalget

• HIV-Norge

• Hjernerådet

• Hvite Ørn – interesse- og brukerorganisasjon for psykisk helse

• Hørselshemmedes Landsforbund

• IKT Norge

• Infodoc

• Informasjonssenteret Hieronimus

• Institutt for aktiv psykoterapi (IAP)

• Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi

• Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi

• Institutt for mentalisering

• Institutt for psykoterapi

• Institutt for samfunnsforskning

• IOGT Norge

• IRIS

• Ja, det nytter

• Junior- og barneorganisasjonen JUBA

• JURK

• Juss-Buss

• Jussformidlingen

• Jusshjelpa

• Juvente

• Kirkens bymisjon

• Kliniske ernæringsfysiologiske forening

• Kommunal landspensjonskasse

• Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT)

• Kreftforeningen

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)

• Ivareta – Pårørende berørt av rus

• Landsforeningen 1001 dager – mental helse under graviditet og etter fødsel

• Landsforeningen Alopecia Areata

• Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE)

• Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)

• Landsforeningen for Huntingtons sykdom

• Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte

• Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse

• Landsforeningen for slagrammede

• Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer

• Landsforeningen we shall overcome

• Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere

• Landsgruppen av helsesøstre, NSF

• Landslaget for rusfri oppvekst

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Legeforeningens forskningsinstitutt

• Legemiddelgrossistforeningen

• Legemiddelindustrien (LMI)

• Legemiddelparallellimportørforeningen

• Legestudentenes rusopplysning

• Likestillingssenteret

• LISA-gruppene

• MA – Rusfri Trafikk

• Marborg

• Matmerk

• Mental Helse Norge

• Mental Helse Ungdom

• MIRA-senteret

• Munn- og halskreftforeningen

• MS – forbundet

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• NORCE Norwegian Research Center AS

• Norges Astma- og Allergiforbund

• Norges Blindeforbund

• Norges Døveforbund

• Norges Farmaceutiske Forening

• Norges Fibromyalgi Forbund

• Norges Handikapforbund

• Norges kristelige legeforening

• Norges Kristne Råd

• Norges ingeniør og teknologiorganisasjon/Bioingeniørfaglig institutt (NITO/BFI)

• Norges Juristforbund

• Norges kommunerevisorforbund

• Norges kvinne- og familieforbund

• Norges Parkinsonforbund

• Norges Tannteknikerforbund

• Norlandia

• Normal Norge

• Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

• Norsk Biotekforum

• Norsk Cøliakiforening

• Norsk Epilepsiforbund

• Norsk Ergoterapeutforbund

• Norsk Farmasøytisk Selskap

• Norsk Forbund for Osteopatisk Medisin

• Norsk Forbund for psykoterapi

• Norsk Forbund for Svaksynte

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk Forening for barn og unges psykiske helse (N-BUP)

• Norsk Forening for cystisk fibrose

• Norsk Forening for Ernæringsvitenskap

• Norsk Forening for Helse- og Treningsfysiologer (NFHT)

• Norsk forening for infeksjonsmedisin

• Norsk forening for kognitiv terapi

• Norsk Forening for nevrofibromatose

• Norsk forening for palliativ medisin

• Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid

• Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM)

• Norsk forening for slagrammede

• Norsk Forening for Tuberøs Sklerose

• Norsk Forum for terapeutiske samfunn

• Norsk Fysioterapeutforbund

• Norsk Førstehjelpsråd

• Norsk Gestaltterapeut forening

• Norsk gynekologisk forening

• Norsk Helsesekretærforbund

• Norsk Immunsviktforening

• Norsk Intravenøs Forening

• Norsk karakteranalytisk institutt

• Norsk Kiropraktorforening

• Norsk legemiddelhåndbok

• Norsk Logopedlag

• Norsk Manuellterapeutforening

• Norsk Medisinaldepot AS

• Norsk OCD forening, ANANKE

• Norsk Ortopedisk Forening

• Norsk Osteopatforbund

• Norsk Osteoporoseforening

• Norsk paramedicforening

• Norsk Presseforbund

• Norsk Psoriasis Forbund

• Norsk Psykiatrisk Forening

• Norsk Psykoanalytisk Forening

• Norsk Psykologforening

• Norsk Radiografforbund

• Norsk Revmatikerforbund

• Norsk selskap for ernæring

• Norsk senter for stamcelleforskning

• Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH)

• Norsk sykepleierforbund

• Norsk Tannhelsesekretærers Forbund

• Norsk Tannpleierforening

• Norsk Tjenestemannslag (NTL)

• Norsk Tourette Forening

• Norske Fotterapeuters Forbund

• Norske Homeopaters Landsforbund

• Norske Kvinners Sanitetsforening

• Norske Ortoptister forening

• Norske Sykehusfarmasøyters Forening

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Organisasjonen Voksne for Barn

• Oslo amatørbryggerlaug

• Omsorgsjuss

• Parat Helse

• Pensjonistforbundet

• Personskadeforbundet

• Prima Omsorg

• Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

• Private sykehus

• Program for helseøkonomi i Bergen

• proLAR

• Psykiatrialliansen BIL

• Pårørendealliansen

• Pårørendesenteret

• Rettspolitisk forening

• ROM – Råd og muligheter

• ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser

• Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)

• Ryggforeningen i Norge

• Ryggmargsbrokk og hydrocephalusforeningen

• Røde Kors

• Rådet for psykisk helse

• Sagatun brukerstyrt senter

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Selvhjelpsstiftelsen

• Senior Norge

• Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

• Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP)

• Senter for seniorpolitikk

• Skeiv ungdom

• Spillavhengighet Norge

• Spiseforstyrrelsesforeningen

• Stabburshella bruker- og pårørendeforum og værested

• Statstjenestemannsforbundet

• Stiftelsen Albatrossen ettervernsenter

• Stiftelsen Angstringen Norge (ARN)

• Stiftelsen Det er mitt valg

• Stiftelsen Fransiskushjelpen

• Stiftelsen Golden Colombia

• Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser

• Stiftelsen iOmsorg

• Stiftelsen Kraft

• Stiftelsen Menneskerettighetshuset

• Stiftelsen Norsk Luftambulanse

• Stiftelsen Organdonasjon

• Stiftelsen Phoenix Haga

• Stiftelsen Pinsevennenes evangeliesentre

• Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

• Stiftelsen Verdighetssenteret – omsorg for gamle

• Stoffskifteforbundet

• Tannleger i privat sektor (TiPS)

• Tekna

• Teknologirådet

• Trust Arktikugol

• Turner Syndrom foreningen i Norge

• Tyrili Utvikling og prosjekt – stiftelse

• Ungdom mot narkotika (UMN)

• Ung i Trafikk

• Unio

• Universitets- og høyskolerådet

• Utdanningsforbundet

• Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA

• Vestlandske Blindeforbund

• Virke

• Visma

• Volvat Medisinske Senter AS

• Vårres regionalt brukerstyrt senter Midt-Norge

• Yngre legers forening

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Departementet har mottatt i alt 102 høringsuttalelser. 11 av disse hadde ingen merknader.

Følgende instanser hadde merknader:

• Forsvarsdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Arkivverket Norsk Helsearkiv

• Datatilsynet

• Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) og Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

• Helsedirektoratet

• Hovedredningssentralen

• Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, fakultet for medisin og helsevitenskap

• Norsk helsearkiv

• Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo

• Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

• Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

• Statens helsetilsyn

• Universitetet i Bergen, Medisinsk fakultet

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Oslo, Avdeling for allmennmedisin og Allmennmedisinsk forskningsenhet

• Universitetet i Oslo, Juridisk fakultet

• Bergen kommune

• Bærum kommune

• Flatanger kommune

• Innlandet fylkeskommune

• Malvik kommune

• Molde kommune

• Overhalla kommune

• Stjørdal kommune

• Trondheim kommune

• Ullensaker kommune

• Akershus universitetssykehus HF

• BarnsBeste – Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

• Brukerutvalget til Helse Sør-Øst RHF

• Helse Bergen HF

• Helse Bergen HF, avdeling for medisinsk genetikk, på vegne av de fem medisinsk-genetiske avdelingene i Norge

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Stavanger HF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Helseplattformen AS

• Luftambulansetjenesten HF

• Nasjonalt kompetansenettverk for persontilpasset medisin

• Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

• Nasjonalt senter for aldring og helse

• Norsk helsenett SF

• Oslo universitetssykehus HF

• Patologiavdelingene ved Sykehuset i Vestfold og Oslo

• Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF

• Sykehuset Innlandet HF

• Sykehuset Telemark HF

• Sykehuset Vestfold HF

• Sykehuset Østfold HF

• Sykehusapotekforetakene

• Universitetssykehuset Nord-Norge HF

• Vestre Viken HF

• Advokatforeningen

• Apotekforeningen

• Bipolarforeningen

• Brukerutvalget ved Diakonhjemmet sykehus

• Den norske legeforening

• Den norske legeforening – Rådet for legeetikk

• Den norske tannlegeforening

• Fagforbundet

• Forandringsfabrikken Kunnskapssenter

• Ivareta

• Kernel AS

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)

• Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende

• Legemiddelindustrien (LMI)

• Mental Helse

• Mental Helse Ungdom

• Minoritetenes interesseorganisasjon

• Nasjonalforeningen for folkehelse

• Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

• Norges Døveforbund

• Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO)

• Norges Optikerforbund

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk Forening for Helse- og Treningsfysiologer

• Norsk Fysioterapeutforbund

• Norsk kiropraktorforening

• Norsk Manuellterapeutforening

• Norsk Presseforbund

• Norsk psykologforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Tannpleierforening

• Pårørendealliansen

• Rådet for psykisk helse

• Senior Norge

• Spiseforstyrrelsesforeningen

• Roche Norge

• Tre privatpersoner

• To anonyme privatpersoner

Følgende instanser svarte at de ikke hadde merknader:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Arkivverket

• Diskrimineringsnemnda

• Statistisk sentralbyrå

• Oslo kommune

• Pilar – kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern

• Norsk Osteopatforbund

• Tannhelsesekretærenes Forbund

• Tyrilistiftelsen