11 Merknader til lovforslaget

11.1 Endringer i helsepersonelloven

Til § 21 Helsepersonells taushetsplikt

Paragrafen er en videreføring av gjeldende rett. Den er en sammenslåing av gjeldende § 21 og § 21 a i helsepersonelloven, med redaksjonelle og lovtekniske endringer. I tillegg presiseres det at bruk av helseopplysninger til private formål også vil være et brudd på taushetsplikten. Opplysninger som kan røpe identiteten til personer som kontakter medisinsk nødmeldetjeneste er også omfattet av taushetsplikten.

Første ledd definerer hva som er underlagt taushetsplikt. Det er ingen innholdsmessige endringer i taushetsplikten slik den fremkommer av gjeldende § 21.

For at en opplysning skal være underlagt taushetsplikt, er det en forutsetning at den kan knyttes til en bestemt enkeltperson. Bestemmelsen fastsetter at «opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold» er underlagt taushetsplikt. Derfor vil ikke taushetsplikt være til hinder for tilgjengeliggjøring av anonyme opplysninger.

Se nærmere om innholdet i taushetsplikten blant annet i Ot.prp. nr. 13 (1998–99) punkt 11 og merknadene til bestemmelsen i del VIII.

Andre ledd regulerer hva det innebærer at en opplysning er underlagt taushetsplikt.

Uttrykket «private formål» i andre ledd bokstav c skal forstås vidt og inkluderer også situasjoner der opplysningene utnyttes for å ivareta andres interesser, som en ektefelle, egne barn, slekt, venner, kolleger og naboer. Se også omtale av «private formål» i Prop. 79 L (2024–2025) om ny forvaltningslov punkt 30 og spesialmerknadene til § 30.

Andre ledd bokstav d fastsetter at helsepersonell ikke urettmessig skal tilegne seg, bruke eller besitte taushetsbelagte opplysninger. Bestemmelsen er flyttet fra gjeldende § 21 a og skal forstås på samme måte. Tilsvarende forbud er lovfestet i pasientjournalloven § 16.

I tredje ledd fastsettes det at opplysninger som kan røpe identiteten til en person som tar kontakt med den medisinske nødmeldetjenesten også er omfattet av taushetsplikten. Det er typisk tilfeller der en person ringer til medisinsk nødmeldetjenesten, men som ikke er den som trenger helsehjelp. Dersom det av samtalen fremkommer helseopplysninger også om innringer i tillegg til den som trenger helsehjelp, vil disse opplysningene omfattes av taushetsplikten etter paragrafens første ledd.

For blant annet å sikre forsvarlige redningsaksjoner er det fastsatt unntak fra denne hovedregelen når det er fare for liv eller helse. Når det ikke lenger er fare for liv eller helse, vil opplysningene igjen være omfattet av taushetsplikten.

Av fjerde ledd følger at taushetsplikten etter første til tredje ledd gjelder tilsvarende for andre som mottar opplysninger etter § 25, § 28, § 29 a, § 29 e og § 29 f. Denne bestemmelsen er tatt inn for å klargjøre at også de som ikke omfattes av definisjonen av helsepersonell i § 3, men får tilgjengeliggjort opplysninger er omfattet av bestemmelsene om taushetsplikt. Dette er en videreføring og flytting av tilsvarende presiseringer i gjeldende unntaks- og dispensasjonshjemler i gjeldende § 25 fjerde ledd, § 26 fjerde ledd, § 29 femte ledd og § 29 d andre ledd andre punktum. Se punkt 3.3.9.

Personell må på forespørsel kunne begrunne tilgjengeliggjøringen av opplysningene. Begrunnelsen for hvorfor et personell har tilgjengeliggjort opplysninger vil i de aller fleste tilfellene fremkomme av logg, se også ny § 22 a i pasientjournalloven. Illegitime oppslag vil kunne påtales av virksomheten, pasienten, tilsynsmyndigheten og påtalemyndigheten.

Se nærmere om hovedregelen om helsepersonells taushetsplikt i punkt 3.3.

Til § 22 Bortfall av taushetsplikt ved samtykke

Paragrafen viderefører gjeldende § 22 med enkelte språklige endringer og flytting av bestemmelsen om utlevering av opplysninger til forsikringsselskap fra første ledd andre punktum til nytt tredje ledd. Forslaget innebærer ikke endringer i gjeldende rett. Se blant annet Ot.prp. nr. 13 (1998–99), Prop. 75 L (2016–2017) og Prop. 31 L (2024–2025).

Det gjelder ingen særlige formkrav for at samtykket skal være gyldig, men samtykket må være informert. Det kan etter omstendighetene legges til grunn et stilltiende samtykke i enkelte situasjoner. Departementet viser for øvrig til Ot.prp. nr. 13 (1998–99) punkt 26:

Hvis det åpenbart er i pasientens interesse, men vedkommende av en eller annen grunn ikke er i stand til å gi samtykke, kan slikt samtykke presumeres. Med åpenbart menes utvilsomt. Det må vurderes utfra opplysningenes art og vedkommendes formodede vilje.

Dette betyr at samtykke etter paragrafen ikke nødvendigvis vil oppfylle kravene til gyldig samtykke etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 11. Et samtykke som ikke oppfyller kravene etter personvernforordningen, vil ikke gi behandlingsgrunnlag for tilgjengeliggjøringen eller for mottakerens forskning eller annen bruk av opplysningene. Tilgjengeliggjøringen må da ha et annet behandlingsgrunnlag, for eksempel artikkel 6 nr. 1 bokstav d og artikkel 9 nr. 2 bokstav c. Personopplysninger som er gjort tilgjengelig basert på et slikt samtykke, kan heller ikke benyttes til forskning mv. uten et annet behandlingsgrunnlag, for eksempel artikkel 6 nr. 1 bokstav e og artikkel 9 nr. 2 bokstav j, med dispensasjon fra taushetsplikten eller annet supplerende rettsgrunnlag.

Se nærmere i punkt 7.3.1.

Til § 23 Begrensninger i taushetsplikten

Paragrafen viderefører gjeldende § 23 i helsepersonelloven, som gir en oppregning av unntak som kan komme til anvendelse og som begrenser taushetsplikten. Den nye paragrafen skal forstås på samme måte som gjeldende § 23. Se Ot.prp. nr. 13 (1998–99) merknadene til § 23 i punkt 26.

Gjeldende § 23 nr. 3 som sier «at opplysninger [kan] gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt», er ikke videreført. Dette innebærer ingen endring i gjeldende rett. Begrunnelsen er at anonyme opplysninger ikke er omfattet av taushetsplikten eller av personvernreglene. Se punkt 7.3.2.

Gjeldende § 23 nr. 5 flyttes til ny § 34 b.

Til § 24 Opplysninger etter en persons død

Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. Henvisningen til § 21 er tatt ut da unntaket etter § 24 gjelder all taushetsplikt ikke bare taushetsplikt etter helsepersonelloven. For øvrig videreføres gjeldende § 24.

Til § 25 Tilgjengeliggjøring av opplysninger til helsehjelp

Paragrafen slår fast at opplysninger om en pasient kan gjøres tilgjengelige for helsepersonell eller for annet samarbeidende personell, når opplysningene er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp til pasienten. Se punkt 4.3. Med tilgjengeliggjøring menes ulike måter og tekniske løsninger for å gjøre opplysningene tilgjengelige for mottakeren. Se punkt 4.3.2 om begrepet tilgjengeliggjøring. Paragrafen korresponderer med pasientjournalloven § 19 som fastsetter en plikt for den dataansvarlige til å tilgjengeliggjøre opplysninger som er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp.

Første ledd er en videreføring av gjeldende § 25 første ledd og deler av § 45 første ledd.

Andre ledd første punktum er en videreføring av gjeldende § 45 andre ledd.

Av pedagogiske hensyn er muligheten til å gi direkte tilgang som én av flere former for tilgjengeliggjøring presisert i bestemmelsens andre ledd andre punktum.

Tredje ledd er nytt, og slår fast at det er personellet som skal bruke opplysningene som har ansvar for å vurdere om opplysningene er relevante og nødvendige (se punkt 4.3.4). Dette betyr at helsepersonellet som er i behov av opplysningen til ytelse av helsehjelp, selv vurderer hvilke opplysninger som er relevante og nødvendige.

Om helseopplysningene er relevante og nødvendige, vil måtte baseres på vurderinger gjort før opplysningene er lest og vurdert. Dette innebærer at vurderingen må knyttes til om helsepersonellet har et berettiget behov for å avklare om de aktuelle opplysningene er relevante og nødvendige. Denne vurderingen må helsepersonellet foreta på bakgrunn av sin helsefaglige kunnskap og sine helsefaglige oppgaver og tjenstlige behov. At personell vil få kjennskap til flere opplysninger enn det som i etterkant viser seg å være relevante og nødvendige må aksepteres og vil ikke i seg selv innebære et brudd på taushetsplikten.

Vurderingen som den enkelte gjør, skal være innenfor rammene av det den enkelte er autorisert for (rolle) og i henhold til rutinene i virksomheten der vedkommende yter helsehjelp. Alle oppslag skal logges og markeres med hvem som gjorde oppslaget. Virksomhetene må ha et systematisk forhold til etterfølgende kontroll av loggene for å avdekke «snoking». Reservasjon mot tilgjengeliggjøring ett sted må følge opplysningen uavhengig hvor det gis tilgang fra. Dette er nærmere omtalt i punkt 4.3.7. Se også forslag til ny § 22 a i pasientjournalloven om krav til dokumentasjon av tilgjengeliggjøring.

Prinsippene for vurdering av tjenstlig behov vil være de samme, uavhengig av om det aktuelle helsepersonellet får tilgjengeliggjort opplysninger fra egen eller samarbeidende virksomhet. Se nærmere om tjenstlig behov i punkt 3.3.5.

At personellet som skal bruke opplysningene har ansvar for å vurdere om opplysningene er relevante og nødvendige, betyr ikke at personell med tjenstlig behov kan kreve digital tilgang til journalsystemene der informasjonen er nedtegnet. Dette må i tilfelle avtales mellom virksomhetene.

Som det fremkommer av Prop. 91 L (2021–2022) punkt 5.4.5, kan tilgjengeliggjøringen baseres på en forhåndsvurdering av om vilkårene for tilgjengeliggjøring er oppfylt. En slik forhåndsvurdering må i tilfelle være knyttet til kategorier av opplysninger o.l., ikke den konkrete vurderingen av om opplysningene er relevante og nødvendige for den aktuelle helsehjelpen. Det er en forutsetning at opplysningene er vurdert som egnet for tilgjengeliggjøring for en større gruppe helsepersonell, som potensielt vil kunne ha tjenstlig behov for opplysningene.

En slik forhåndsvurdering vil særlig kunne være aktuell ved automatisert deling av journalopplysninger mellom virksomheter. Vurderingen kan være nødvendig for å ivareta informasjonssikkerheten i virksomheten og samtidig legge til rette for at relevant og nødvendig informasjon er tilgjengelig for helsepersonell utenfor virksomheten.

Pasienten har rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring av opplysningene, jf. forslaget til helsepersonelloven § 29.

Til § 26 Oversendelse av epikrise

Paragrafen oppstiller en plikt til å sende epikrise ved utskrivning fra helseinstitusjoner, etter poliklinisk behandling eller etter behandling hos spesialist. Epikrisen skal sendes til innleggende eller henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging og til pasientens faste lege. Formålet med bestemmelsen er å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp etter utskrivning, og å bidra til læring og kvalitetssikring hos innleggende/henvisende personell.

Begrepene «oversendelse» og «sende» er brukt for å få frem at det er tale om en plikt til å sende epikrisen av eget tiltak, på en måte som gjør at epikrisen kan tas inn i pasientens journal hos mottakeren. Det følger av forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger § 6 nr. 3 at helseinstitusjoner skal benytte «epikrisemelding».

Paragrafen erstatter gjeldende § 45 a i helsepersonelloven. Det er gjort språklige og redaksjonelle endringer i paragrafens ordlyd. Blant annet er overskriften på paragrafen endret fra «Epikrise» til «Oversendelse av epikrise».

Pasienten bør gis anledning til å opplyse hvem epikrise skal sendes til. Dette er et veiledende prinsipp som i dag står i lovteksten, og som fortsatt bør legges til grunn selv om dette ikke er videreført i paragrafen.

Pasienten har rett til å motsette seg oversendelse av epikrise, jf. helsepersonelloven § 29.

Det er ellers ikke gjort noen endringer i gjeldende regler. Paragrafen skal derfor forstås på samme måte som gjeldende § 45 a. Se nærmere om paragrafen i Prop. 87 L (2012–2013) punkt 3.4 og merknadene til § 45 a i punkt 8.

Til § 27 Tilgjengeliggjøring av opplysninger til helsepersonell uten behandlerrelasjon

Gjeldende § 25 a og § 25 b i helsepersonelloven, om helsefaglige arbeidsfellesskap og opplysninger for å yte helsehjelp til en annen pasient er slått sammen til én ny paragraf. Adgangen til tilgjengeliggjøring er utvidet på flere punkter. Se punkt 5.3.

Det følger av første ledd bokstav a at opplysninger kan gjøres tilgjengelige for helsepersonell i helsefaglige arbeidsfellesskap, når formålet er å støtte helsepersonellet i å treffe beslutninger om helsehjelp, å sikre forsvarlig opplæring av helsepersonell eller å gjennomføre helsehjelp. Denne bestemmelsen skal erstatte gjeldende § 25 a i helsepersonelloven.

Paragrafen gjelder nå alle former for tilgjengeliggjøring. Med tilgjengeliggjøring menes ulike måter og tekniske løsninger for å gjøre opplysningene tilgjengelige for mottakeren, se punkt 4.3.2. Dette betyr at tilgjengeliggjøring også vil kunne gjøres for eksempel ved oppslag i journal. Avgrensningen i gjeldende § 25 a andre ledd mot oppslag i journal er med andre ord ikke videreført.

Det følger av første ledd bokstav b at helsepersonell også kan få tilgjengeliggjort opplysninger om pasienter de ikke har en behandlerrelasjon til. Denne bestemmelsen erstatter gjeldende § 25 b i helsepersonelloven. I dag er adgangen til tilgjengeliggjøring begrenset til leger og tannleger som virksomheten har utpekt. Etter den nye bestemmelsen gjelder dette alt helsepersonell med autorisasjon eller lisens. Dette er en snevrere krets personer enn dem som omfattes av bokstav a.

Det er presisert i andre ledd at opplysninger som tilgjengeliggjøres må være relevante og nødvendige for formålet. Opplysningene skal så langt det er mulig gis uten at pasientens navn og fødselsnummer fremgår. Det samme følger av prinsippet om dataminiminering i personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c, men er presisert i loven av pedagogiske hensyn.

Etter tredje ledd er departementet gitt anledning til i forskrift å bestemme at enkelte personellgrupper uten autorisasjon eller lisens med særskilte oppgaver i konkrete behandlingsforløp kan få tilgjengeliggjort opplysninger etter første ledd bokstav b på samme vilkår som helsepersonell med autorisasjon eller lisens. Denne forskriftshjemmelen er ny.

Pasienten har rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring av opplysningene, jf. helsepersonelloven § 29.

Til § 28 Tilgjengeliggjøring av opplysninger til undervisning, ekstern veiledning mv.

Paragrafen er en opprydning og samling av flere gjeldende unntak fra taushetsplikten. Den viderefører gjeldende unntak i § 25 andre ledd, § 29 c, § 29 d og § 29 e, men med enkelte utvidelser. I tillegg fastsettes et nytt unntak for opplysninger som gjøres tilgjengelig for helsepersonell som er ekstern veileder for gjennomføring av vedtak om faglig pålegg eller begrenset autorisasjon, og et nytt unntak for å kunne benytte pasientjournaler til å identifisere og kontakte potensielle deltakere til forskningsprosjekter. Se punkt 6.3.

Første ledd fastsetter flere unntak fra taushetsplikten for tilgjengeliggjøring av opplysninger. Med tilgjengeliggjøring menes ulike måter og tekniske løsninger for å gjøre opplysningene tilgjengelige på, se merknadene til § 25 og punkt 4.3.2.

Unntakene fra taushetsplikten er «kan»-bestemmelser. Dette innebærer at det ikke er en plikt til å tilgjengeliggjøre selv om vilkårene er oppfylt. Dersom tilgjengeliggjøringen er arbeidskrevende og personellet av kapasitetshensyn ikke kan prioritere dette, kan virksomheten avvise forespørselen.

Tilgjengeliggjøring av opplysninger etter § 28 skal dokumenteres jf. forslaget til ny § 22 a i pasientjournalloven. Den enkelte vil ha rett til innsyn i denne oversikten, noe som også foreslås lovfestet i ny § 22 a i pasientjournalloven.

Etter bokstav a kan opplysninger gjøres tilgjengelige for helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter § 48 og § 49 som tidligere har ytt helsehjelp til pasienten i et konkret behandlingsforløp, og som skal bruke opplysningene til egen læring eller for kvalitetsforbedring av helsehjelpen. Dette er en videreføring av gjeldende § 29 c i helsepersonelloven. Ordlyden er imidlertid endret ved at begrepet «kvalitetssikring» er erstattet med «kvalitetsforbedring», se merknaden til § 29 a der det er gjort tilsvarende endring. Pasienten kan motsette seg at opplysningene tilgjengeliggjøres, jf. § 29.

Etter bokstav b kan opplysninger gjøres tilgjengelige for helsepersonell som har undervisningsansvar, og som arbeider i virksomheten der pasientene har mottatt helsehjelp, for å finne opplysninger om pasienter som egner seg i undervisning for å sikre forsvarlig utdanning av helsepersonell eller helsefaglige studenter. Bestemmelsen gir ikke unntak fra taushetsplikten for at personellet kan dele opplysningene videre. Opplysninger som brukes i undervisningen må være anonymisert eller pasienten må ha gitt samtykke. Se punkt 6.3.3.

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 29 e i helsepersonelloven. I tillegg er det gjort en språklig endring i bestemmelsen, ved at «opplæring» endres til «utdanning».

Den nye bestemmelsen utvider gruppen helsepersonell som kan slå opp i pasientjournaler for å finne opplysninger. Unntakshjemmelen skal ikke ikke lenger bare gjelde leger og tannleger, men alt helsepersonell med undervisningsansvar som arbeider ved virksomheten der pasienten har fått helsehjelp. Dette vil først og frem være personell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven § 48 a eller § 49. Det vil imidlertid også kunne være annet personell som yter helsehjelp, jf. definisjonen av helsepersonell i helsepersonelloven § 3 første ledd.

Opplysningene må være egnet til å brukes i undervisningen. Og bestemmelsen åpner kun for at personell med undervisningsansvar kan gjøre oppslag i journalen. Det er virksomheten der helsepersonellet utfører sine arbeidsoppgaver som må autorisere personellet og gi de tilgangene som er nødvendige for at disse kan utføre sine arbeidsoppgaver. Virksomheten har gjennom krav til internkontroll og informasjonssikkerhet, som styring gjennom rutiner og prosedyrer og logging av oppslag som gjøres i journalsystemene, et ansvar for å forebygge urettmessige oppslag i journal.

Det er en forutsetning at helsepersonellet har et tjenstlig behov for å få opplysningene. Hva som anses som tjenstlig behov må i denne sammenheng knyttes til det enkelte helsepersonellets undervisningsansvar. Det vil være naturlig at helsepersonell har undervisningsansvar for personell og helsefaglige studenter i samme profesjon eller som utfører samme type helsehjelp, som helsepersonellet selv. Muligheten til å søke i pasientjournaler etter opplysninger som er egnet for undervisning, bør i utgangspunktet være avgrenset til de tilgangene det enkelte helsepersonellet har i forbindelse med behandling av pasienter. Dersom tilgangen skal utvides, må dette begrunnes konkret i den enkeltes undervisningsansvar. Pasienten har rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring av opplysningene, jf. helsepersonelloven § 29.

Bestemmelsen i bokstav c er ny. I de tilfellene der det brukes en ekstern veileder for å følge opp vedtak om faglig pålegg eller begrenset autorisasjon etter helsepersonelloven § 56 eller § 59, kan helseopplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av det faglige pålegget eller vilkår for begrenset autorisasjon, tilgjengeliggjøres uten hinder av taushetsplikt. Se punkt 6.3.4.

Pasienten har rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring av opplysningene, jf. helsepersonelloven § 29.

Bestemmelsen i bokstav d slår fast at opplysninger kan tilgjengeliggjøres for personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, når dette er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 25 andre ledd og skal fortolkes på samme måte.

Bestemmelsen i bokstav e slår fast at opplysninger kan tilgjengeliggjøres for virksomhetens pasientadministrasjon når det gjelder pasientens fødselsnummer eller annen unik identifikator og opplysninger om diagnose, eventuelle hjelpebehov, tjenestetilbud, innskrivnings- og utskrivningsdato samt relevante administrative data. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 26 tredje ledd og skal fortolkes på samme måte.

Bestemmelsen i bokstav f slår fast at opplysninger kan tilgjengeliggjøres for samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens mindreårige barn eller mindreårige søsken, jf. § 10 a. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 25 tredje ledd og skal fortolkes på samme måte. Pasientenes rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring er imidlertid ikke videreført, se punkt 6.3.6.

Bestemmelsen i bokstav g slår fast at opplysninger kan tilgjengeliggjøres for virksomhetens ledelse for å identifisere pasientgrunnlag eller kontaktinformasjon til pasienter for inklusjon i konkrete forsknings- eller kvalitetsforbedringsprosjekter. Denne bestemmelsen er ny. Se punkt 6.3.5.

Virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten kan gjøre oppslag i sine pasientjournalsystemer for å kartlegge om virksomheten har et tilstrekkelig relevant pasientgrunnlag for at virksomheten selv eller andre, skal kunne starte opp eller delta i et forskningsprosjekt.

Bestemmelsen gir kun hjemmel til identifikasjon av et pasientgrunnlag, altså en ren telling av pasientkasus og ikke til å bruke opplysningene videre. Bestemmelsen hjemler heller ikke at grunnlaget lagres ved opprettelse av et register med potensielle forskningsdeltakere. Dette betyr at dersom det blir aktuelt for virksomheten å igangsette eller for at virksomheten skal kunne delta i et forskningsprosjekt, må det gjøres en ny identifisering av potensielle deltakere i det konkrete forskningsprosjektet. Videre må en beslutning om å kunne foreta en slik kartlegging være forankret i ledelsen, tilgjengeliggjøringen må logges og pasientene kan reservere seg mot slik tilgjengeliggjøring. I tillegg må vedkommende personell som utfører kartleggingen ha tjenstlig behov for å utføre oppgaven. I dette tilfellet betyr det at personellet har fått delegert oppgaven på vegne av virksomhetens ledelse.

Bestemmelsen gir ikke hjemmel til utlevering av opplysninger om den enkelte, men hjemler en ren telling av om en virksomhet har pasientgrunnlag som egner seg for inklusjon i et mulig framtidig konkret forskningsprosjekt. Pasientgrunnlaget kan utgis i anonym form til interne og eksterne forskere. Dersom det blir aktuelt å starte opp eller delta i et forskningsprosjekt, kreves et annet rettslig grunnlag for å behandle opplysningene. Dette kan være pasientens samtykke, eller dispensasjon fra taushetsplikten etter helsepersonelloven § 29 e.

Virksomhetens ledelse kan også få tilgjengeliggjort pasienters kontaktinformasjon der formålet er å rekruttere pasienter til et konkret forsknings- eller kvalitetsforbedringsprosjekt. Det er virksomheten selv som skal få kontaktopplysningene, og som på vegne av institusjonen som er ansvarlig for prosjektet sender ut forespørsel om samtykke til deltakelse i et konkret prosjekt. Alle medisinsk- og helsefaglige forskningsprosjekter må ha en forhåndsgodkjenning fra REK etter helseforskningsloven § 9 før en virksomhet kan sende ut forespørsel om å deltakelse.

Det er ikke en plikt til å tilgjengeliggjøre selv om vilkårene er oppfylt. En konsekvens av dette er at dersom for eksempel et konkret kvalitetssikringsprosjekt ikke er av en slik kvalitet, at virksomheten ønsker å bidra til at den gjennomføres, eller av kapasitetshensyn ikke ønsker å prioritere slikt arbeid, kan virksomheten avvise forespørselen om å sende ut samtykkeskriv til deltakelse.

Bestemmelsen i bokstav h sier at opplysninger kan gjøres tilgjengelige for klinisk etikkomité når opplysningene er nødvendige for at komiteen skal kunne bistå helsepersonellet med råd eller drøftelse av etiske utfordringer i et konkret tilfelle. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 29 d i helsepersonelloven. Pasienten har rett til å motsette seg tilgjengeliggjøringen av opplysningene jf. § 29.

Det presiseres i andre ledd at opplysninger som tilgjengeliggjøres skal være relevante og nødvendige for formålet. Personidentifikasjon skal ikke skje i større utstrekning enn det som er nødvendig for å ivareta det aktuelle formålet, og opplysningene skal så langt det er mulig gis uten pasientens navn eller fødselsnummer. Det samme følger av prinsippet om dataminiminering i personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c, men er tatt inn i loven av pedagogiske hensyn. Ved tilgjengeliggjøring til klinisk etikkomité etter første ledd bokstav h, skal det uansett ikke tilgjengeliggjøres navn eller fødselsnummer.

Til § 29 Rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring

Paragrafen er ny og fastsetter i første ledd pasientens rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring av helseopplysninger etter helsepersonelloven § 25, § 26, § 27 og § 28 bokstav a, b, c og h. Dette er en delvis videreføring av gjeldende rett, der retten til å motsette seg tilgjengeliggjøring (reservasjonsretten) er spredt i flere paragrafer. Ordlyden er harmonisert med pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3 og skal forstås på samme måte.

På samme måte som i pasient- og brukerrettighetsloven står det i andre ledd at opplysningene heller ikke kan tilgjengeliggjøres dersom det er grunn til å tro at pasienten ville motsette seg det ved forespørsel.

Tredje ledd sier som pasient- og brukerettighetsloven § 5-3 at tilgjengeliggjøring likevel kan skje dersom tungtveiende grunner taler for det. Dette vil i praksis være alle situasjoner hvor overføring av opplysninger anses nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade. Dette gjelder også i de tilfeller der det er pasienten selv som utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse.

Se punkt 4.3.6 og 6.3.6.

Til § 29 a Opplysninger til virksomhetens ledelse

Paragrafen viderefører og erstatter gjeldende § 26. Den fastsetter unntak fra taushetsplikten ved tilgjengeliggjøring av opplysninger for virksomhetens ledelse, når formålet er helsehjelp, internkontroll, intern kvalitetsforbedring av tjenesten eller kvalitetsforbedring av behandlingsforløp. Se nærmere i punkt 6.3.1 og 6.3.2.

Nytt er at unntaket også omfatter utarbeidelse av statistikk, uavhengig av hva statistikken skal brukes til. Bestemmelsen vil gi unntak fra taushetsplikten for å kunne overføre opplysningene til virksomhetens ledelse, som vil ha rettslig grunnlag til å utarbeide statistikk som skal brukes i internkontrollen, kvalitetsforbedringen mv. Statistikken skal være anonym slik at enkeltpersoner ikke kan identifiseres ut fra statistikken.

Begrepet tilgjengeliggjøring omfatter ulike måter og tekniske løsninger for å gjøre opplysningene tilgjengelige på. En måte å gjøre opplysningene tilgjengelige på er at lederen gis autorisasjon til selv å søke etter relevante opplysninger (tilgang eller oppslag). En annen måte er at vedkommende får opplysningene utlevert, enten ved utskrift på papir eller ved elektronisk oversendelse. Se punkt 4.3.2.

Opplysningene kan etter § 29 a bare tilgjengeliggjøres for virksomhetens ledelse. Hva som er virksomhetens ledelse, skal forstås på samme måte som etter gjeldende § 26. Med virksomhetens ledelse innen den offentlige spesialisthelsetjenesten menes helseforetaket. Innenfor den enkelte kommune betyr kravet om nødvendighet og dataminimering at det i praksis vil være ledelsen i helse- og omsorgstjenesten.

Unntaksadgangen gjelder for det første tilgjengeliggjøring internt i virksomheten, jf. første ledd første punktum. Dette er en videreføring av gjeldende § 26 første ledd.

For det andre åpner første ledd andre punktum for tilgjengeliggjøring på tvers av virksomheter. Dette skal som nå gjelde opplysninger mellom virksomheter som har etablert felles behandlingsrettet helseregister etter pasientjournalloven § 9. I tillegg er unntaket utvidet i andre ledd til også å gjelde behandlingsforløp på tvers av virksomheter. Det kan da tilgjengeliggjøres opplysninger om egne pasienter til en annen virksomhet når opplysningene skal brukes til kvalitetsforbedring av behandlingsforløp. Utvidelsen avgrenses således til pasienter som virksomheten har eller har hatt en behandlerrelasjon til.

Unntakene i første og andre ledd gjelder blant annet «intern kvalitetsforbedring av tjenesten» og «kvalitetsforbedring av behandlingsforløp». Begrepet «kvalitetssikring» er erstattet med «kvalitetsforbedring». Kvalitetsforbedring er knyttet til en kontinuerlig prosess for å identifisere svikt eller forbedringsområder, teste ut tiltak og justere til resultatet blir som ønsket og forbedringen vedvarer. Dette vil også omfatte plikten til å arbeide systematisk med pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet handler om vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser, og innebærer blant annet å identifisere svikt og risikoområder som grunnlag for å forhindre og unngå unødige pasientskader.

Det presiseres i tredje ledd at opplysningene som tilgjengeliggjøres skal være relevante og nødvendige for det aktuelle formålet. Personidentifikasjon skal ikke skje i større utstrekning enn det som er nødvendig for å ivareta det aktuelle formålet. Opplysningene skal så langt det er mulig, gis uten at pasientens navn og fødselsnummer fremgår. Dette er en presisering av prinsippet om dataminimering etter personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c. Se også punkt 6.3.7.

Det følger av ny § 22 a i pasientjournalloven at tilgjengeliggjøring av opplysninger etter helsepersonelloven § 29 a skal dokumenteres. Den enkelte vil ha rett til innsyn i denne dokumentasjonen. Virksomhetens ledelse og behandlingen av opplysningene vil være underlagt lovpålagt taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21 fjerde ledd og pasientjournalloven § 15 om taushetsplikt.

Til § 29 b Opplysninger som sakkyndig

Paragrafen er en videreføring av gjeldende § 27 i helsepersonelloven. Taushetsplikt er ikke til hinder for at helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til oppdragsgiver.

Til § 29 c Opplysninger til arbeidsgiver

Paragrafen er en videreføring av gjeldende § 28 i helsepersonelloven. Departementet kan gi forskrift om adgangen til å gi opplysninger om en arbeidstakers helseforhold videre til arbeidsgiveren.

Til § 29 d Opplysninger om særreaksjonsdømte utlendinger

Paragrafen er en videreføring av gjeldende § 29 a i helsepersonelloven.

Til § 29 e Dispensasjon fra taushetsplikt

Paragrafen er en videreføring av gjeldende § 29 i helsepersonelloven som sier at departementet kan bestemme at opplysninger skal tilgjengeliggjøres uten hinder av taushetsplikt. Dispensasjonsadgangen gjelder opplysninger fra pasientjournaler og andre behandlingsrettede helseregistre, dvs. journalopplysninger i helse- og omsorgstjenesten, og ikke helseopplysninger for eksempel hos NAV.

Det er tatt inn endringer i første ledd som er foreslått i Prop. 109 L (2024–2025) om endringer i helseforskningsloven mv., punkt 14.5.2 og punkt 16.2 merknadene til § 29. Endringene gjelder dispensasjon for å utvikle eller bruke beslutningsstøtteverktøy. Det er også satt inn et vilkår om at det skal være umulig eller vanskelig å innhente samtykke fra et tilstrekkelig utvalg av de registrerte. I fjerde ledd andre punktum er henvisningen til helseforskningsloven § 33 endret til § 9. Helseforskningsloven § 33 om krav om forhåndsgodkjenning fra den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk ved behandling av helseopplysninger i forskning, er også foreslått opphevet i Prop. 109 L (2024–2025). Kravet om forhåndsgodkjenning følger da bare av helseforskningsloven § 9. Henvisningen i helsepersonelloven er dermed endret tilsvarende.

I fjerde ledd er det tatt inn et nytt tredje punktum som foreslått i Prop. 152 L (2024–2025) om endringer i helselovgivningen (tilgjengeliggjøring av helsedata og krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak).

Gjeldende § 29 femte ledd, om at når noen mottar taushetsbelagte opplysninger etter denne paragrafen, gjelder taushetsplikten etter § 21 tilsvarende for mottakeren, er opphevet og flyttet til ny § 21 fjerde ledd.

Til § 29 f Deltakende observasjon av helsepersonells yrkesutøvelse

Departementet kan etter søknad bestemme at taushetsplikt ikke skal være til hinder for deltakende observasjon av helsepersonells yrkesutøvelse. Bestemmelsen tilsvarer forslag til ny dispensasjonshjemmel som er fremmet i Prop. 109 L (2024–2025) om endringer i helseforskningsloven mv., punkt 14.5.1 og punkt 16.2 merknadene til § 29 b.

Til § 32 Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten

I første og andre ledd er henvisningene til helsepersonelloven § 21 tatt ut. Unntaket fra taushetsplikt gjelder uavhengig av hvor taushetsplikten er hjemlet, på samme måte som de andre unntakene i helsepersonelloven.

Til § 33 Opplysningsplikt til barnevernet

I andre ledd er henvisningen til helsepersonelloven § 21 tatt ut. Unntaket fra taushetsplikt gjelder uavhengig av hvor taushetsplikten er hjemlet, på samme måte som de andre unntakene i helsepersonelloven.

Til § 34 b Adgang til å gi opplysninger i forbindelse med sviktende dyrehold

Helsepersonell kan uten hinder av taushetsplikt gi melding til Mattilsynet eller politiet når det er grunn til å tro at dyr blir utsatt for slik mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell at det anses rettmessig. Bestemmelsen er flyttet fra gjeldende § 23 nr. 5 i helsepersonelloven. Ordlyden er justert noe, men forslaget innebærer ikke innholdsmessige endringer.

Det kreves ikke at helsepersonellet skal ha sikker kunnskap om at det foreligger mishandling eller svikt, jf. begrepet «grunn til å tro». Helsepersonellet må imidlertid ha en berettiget mistanke om at dyrene utsettes for mishandling eller alvorlig svikt.

Paragrafen gir bare helsepersonellet en varslingsrett, ikke en varslingsplikt. Selv om det er grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, må helsepersonellet likevel foreta en konkret helhetsvurdering av om det er «rettmessig» å gi opplysninger videre. Se for øvrig Ot.prp. nr. 15 (2008–2009) Om lov om dyrevelferd punkt 2.2.3.4.

Til § 62 a Pålegg om innlevering av pasientjournalarkiv

Endringene i første og andre ledd innebærer at ansvaret for oppbevaring av pasientjournalarkiv som er innlevert etter tilbakekall eller suspensjon av autorisasjon flyttes fra Helsedirektoratet til Nasjonalarkivet. I høringen ble det foreslått at ansvaret for oppbevaringen ble lagt til Riksarkivaren. Det er fremmet forslag om ny lov om dokumentasjon og arkiv der begrepet «Riksarkivaren» er endret til «Nasjonalarkivet». Se også Prop. 52 L (2024–2025) og Innst. 304 L (2024–2025). For øvrig innebærer forslaget ingen endringer i gjeldende rett. Se Prop. 99 L (2011–2012) Endringar i helseregisterlova mv. (etablering av Norsk helsearkiv m.m.). Se også punkt 9.3.

Til § 67 Straff

Paragrafen gjelder blant annet straff for brudd på taushetsplikten i § 21. Se punkt 3.3.8.

Det fremgår av nytt andre ledd at overtredelse av taushetsplikten straffes etter straffeloven § 209, men likevel slik at medvirkning straffes. Bestemmelsen er likelydende pasientjournalloven § 30. Dette innebærer ingen endringer i gjeldende strafferammer. Se også Prop. 30 L (2018–2019) merknadene til pasientjournalloven § 30 i punkt 6.

Tredje og fjerde ledd er nye og fastsetter straff for urettmessig tilegnelse mv. av taushetsbelagte opplysninger. Bestemmelsen tilsvarer pasientjournalloven § 30 a. Dette innebærer ingen endringer i gjeldende strafferammer. Se også Prop. 30 L (2018–2019) merknadene til pasientjournalloven § 30 a i punkt 6.

11.2 Endringer i lov om tilskudd til visse private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning

Til § 3 Beregning av tilskudd

Andre ledd bestemmer hvilke fradrag som skal gjøres i tilskudd til private virksomheter som har levert spesialisthelsetjenester som nevnt i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a eller barneverntjenester som staten har finansieringsansvaret for etter barnevernsloven § 9-4, til dekning av årlig premie til offentlig tjenestepensjonsordning som regulert i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 4. Uttrykket tilleggsavsetninger i bokstav a er endret til bufferfond. Dette er en konsekvens av at tidligere regler om tilleggsavsetninger er erstattet av regler om bufferfond. Tilsvarende endring i forsikringsvirksomhetsloven § 4-11 trådte i kraft 1. januar 2022, jf. Innst. 51 L (2021–2022). Også i annet forsikringsregelverk er tilleggsavsetninger erstattet med bufferfond.

11.3 Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven

Til § 5-3 Rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring av opplysninger i journal

Paragrafen fastsetter pasientens rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring av helseopplysninger med en henvisning til helsepersonelloven § 29 og pasientjournalloven § 17. Den er en videreføring av gjeldende rett, men ordlyden er harmonisert med helsepersonelloven § 29. Se punkt 4.3.6 og 6.3.6.

Til § 6-4 Barns rett til opplæring i helseinstitusjon

Paragrafen angir av opplysningshensyn retten til opplæring og spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova og barnehageloven, for barn i helseinstitusjon. Begrepsbruken og paragrafens tittel er endret slik at den samsvarer med begrepsbruken i opplæringslova og barnehageloven. Dette innebærer ingen innholdsmessig endring av gjeldende rett.

Tredje ledd angir at barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp under opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av barnehageloven. Henvisningen til opplæringslova er endret til en henvisning til barnehageloven, da hjemmelen for barns rett til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder er flyttet fra den tidligere opplæringslova § 5-7 til barnehageloven § 31. Dette innebærer heller ingen innholdsmessig endring av gjeldende rett.

11.4 Endringer i pasientjournalloven

Til § 7 Krav til behandlingsrettede helseregistre

I andre ledd bokstav g er det tilføyd en henvisning til ny § 22 a i pasientjournalloven.

Tredje ledd er ny. Dette er en følge av at spesialisthelsetjenesteloven § 3-2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10 om journal- og informasjonssystemer oppheves, og at virksomhetens ansvar i stedet presiseres i pasientjournalloven § 7. Pasientjournalloven § 7 stiller krav til behandlingsrettede helseregistre, herunder at disse skal understøtte pasientforløp i klinisk praksis og være utformet og organisert slik at krav fastsatt i eller i medhold av lov kan oppfylles.

Kravene i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven følger i stor grad også av gjeldende § 7 i pasientjournalloven. Bestemmelsen stiller krav som er tett knyttet til muligheten for å yte forsvarlige helsetjenester. Endringen innebærer at dette bare reguleres i én lov, ikke i tre lover som i gjeldende rett.

At spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ta hensyn til behovet for effektiv samhandling ved anskaffelse og videreutvikling av sine journal- og informasjonssystemer, følger ikke av pasientjournalloven. Dette kravet er derfor inntatt som nytt tredje ledd. Effektiv samhandling mellom journal- og informasjonssystemer forutsetter at disse er digitale. Se også forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger § 3, med krav om at behandlingsrettede helseregistre skal føres elektronisk.

Endringene er kun av teknisk karakter og endrer ikke gjeldende rett. Se Prop. 72 L (2013–2014) Pasientjournalloven og helseregisterloven.

Se punkt 4.3.7 og 7.3.3.

Til § 13 Nasjonal kjernejournal

Henvisningen i fjerde ledd, fjerde punktum er endret fra § 45 i helsepersonelloven til § 25 og § 29. Dette er en teknisk endring siden helsepersonelloven § 45 oppheves og endrer ikke gjeldende rett.

Til § 17 Rett til å motsette seg behandling av helseopplysninger

Henvisningene i første ledd bokstav a til bestemmelser i helsepersonelloven er endret, fra §§ 25 og 45 til § 29, som er den nye paragrafen i helsepersonelloven som regulerer retten til å motsette seg tilgjengeliggjøring av opplysninger. Se også punkt 4.3.6.

Til § 18 Informasjon og innsyn

Av pedagogiske hensyn er det i første ledd er tatt inn en henvisning til ny § 22 a om dokumentasjon av tilgjengeliggjøring. Den registertres rett til informasjon om dokumentasjon i logg fremkommer av ny § 22 a andre ledd.

Til § 19 Helseopplysninger ved helsehjelp

Nytt andre punktum i første ledd presiserer at personellet har rettslig grunnlag for å behandle opplysningene, jf. EUs personvernforordning artikkel 6 og 9. Endringen i andre ledd klargjør at tilgjengeliggjøringen skal skje innenfor rammene fastsatt i lov og forskrift.

Til § 22 a Dokumentasjon av tilgjengeliggjøring

Paragrafen er ny og fastsetter krav om dokumentasjon i logg eller i pasientens journal ved tilgjengeliggjøring av opplysninger. Den lovfester kravene i pasientjournalforskriften § 14 ved å oppstille enkelte minimumskrav til hva som skal dokumenteres, den registrerte rett til innsyn i logg mv. og plikt til å varsle ved urettmessig tilgjengeliggjøring av journalopplysningene. I tillegg innføres et krav om dokumentasjon av hvilke opplysninger eller dokumenter som blir tilgjengeliggjort.

Pasientjournalsystemer er digitale og alle oppslag logges automatisk. Ikke alle former for tilgjengeliggjøring skjer digitalt og dokumenteres automatisk i logg. Opplysninger om pasienten kan også deles muntlig.

I første ledd stilles det derfor krav om at tilgjengeliggjøringen enten må dokumenteres i logg eller i journal. Hvor det dokumenteres er avhengig av måten opplysningene gjøres tilgjengelige på. Det er presisert i første ledd andre punktum at minimumskravet til hva som skal dokumenteres, kun gjelder for logg.

Muntlig videreformidling under morgenmøter, visitt, rapporter, i akutt-team e.l. omfattes av bestemmelsens ordlyd, men vil ofte være upraktisk å dokumentere i logg eller i journal. For muntlig videreformidling kan derfor virksomhetene finne hensiktsmessige rutiner som lar seg gjennomføre i praksis. I den grad det gjøres oppslag i pasientjournal for å videreformidle informasjon om pasientene under morgenmøter, visitt, i akutt-team e.l., er det tilstrekkelig at det loggføres hvem som har gjort oppslaget, ikke hvem informasjonen deles med.

Opplysninger i Folkeregisteret kan hjelpe til å avsløre om personellet bruker tilgangen til pasientjournalene til ulovlige formål. Det følger av pasientjournalloven § 21 første ledd at den dataansvarlige kan innhente personopplysninger fra Folkeregisteret når dette er nødvendig for å oppfylle den dataansvarliges plikter etter loven. Dette gjelder uten hensyn til om opplysningene er underlagt taushetsplikt etter folkeregisterloven.

I andre ledd er den registrertes rett til å få innsyn i logg mv. tatt inn. Det er av pedagogiske hensyn også tatt inn en henvisning til denne retten i § 18. Denne bestemmelsen er flyttet fra pasientjournalforskriften § 14 andre ledd og er en videreføring av gjeldende rett.

I tredje ledd reguleres virksomhetenes plikt til å varsle den registrerte og den virksomheten opplysningene her hentet fra dersom noen har fått urettmessig tilgjengeliggjort opplysninger fra pasientjournalen eller andre personopplysninger. Dette er en lovfesting av pasientjournalforskriften § 14 tredje ledd og innebærer ingen endring av gjeldende rett.

I fjerde ledd er det tatt inn en forskriftshjemmel, hvor departementet kan gi nærmere bestemmelser om dokumentasjon av tilgjengeliggjøring.

Se nærmere i punkt 4.3.7.

Til § 30 Straff for brudd på taushetsplikt

Paragrafen fastsetter straff for brudd på taushetsplikten og er likelydende med § 67 andre ledd i helsepersonelloven. Det er gjort en mindre språklig endring som ikke innebærer noen endringer i gjeldende rett.

Til § 30 a Straff for urettmessig tilegnelse av helseopplysninger

Paragrafen fastsetter straff for brudd på forbudet mot urettmessig tilegnelse mv. av helseopplysninger og tilsvarer forslaget til § 67 tredje og fjerde ledd i helsepersonelloven. Det er gjort noen mindre språklige endringer som ikke innebærer noen endringer i gjeldende rett.

11.5 Endringer i abortloven

Til § 9 Gravide som mangler beslutningskompetanse

Uttrykket samtykkekompetanse er endret til beslutningskompetanse. Dette er en lovteknisk rettelse som ikke innebærer innholdsmessige endringer. Tilsvarende endring er vedtatt i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Prop. 31 L (2024–2025). Det fremgår av Prop. 117 L (2023–2024) punkt 14.6.2 at abortloven bør endres tilsvarende ved en eventuell endring av dette i pasient- og brukerrettighetsloven.