7 Oppgavefordeling og regelverk

7.1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

7.1.1 Ny offentlig AFP

Overgangen til ny offentlig tjenestepensjon som gjelder for årskullene 1963 og senere, medførte en nedgang i kommunenes pensjonsforpliktelser fra 2020. Denne nedgangen har sammenheng med at ny AFP den gang ikke ble tatt inn i regnskapsberegningene, siden regelverket for ny AFP ikke var avklart. Når regelverket for ny AFP nå foreligger, må dette innarbeides i de regnskapsmessige forpliktelsene. Dette vil medføre en betydelig økning i forpliktelsene, noe som må ses i sammenheng med at nivået har ligget kunstig lavt fra 2020. Som følge av at mye av verdien i ny offentlig tjenestepensjon ligger i ny AFP, og at denne i liten grad er forhåndsfinansiert, ble det også en betydelig frigjøring av premiereserve til premiefond i 2021. Fra 2025 må uttak av ny AFP finansieres etter hvert som personer født i 1963 og senere tar ut ny AFP. Heller ikke gammel AFP er forhåndsfinansiert, og i en overgangsperiode vil derfor kommunene måtte finansiere både gammel og ny AFP. Kommunene vil derfor oppleve en betydelig økning i pensjonspremiene. Over tid antas pensjonspremiene å stabilisere seg på et nivå tilsvarende nivået forut for endringene i 2020.

Særaldersgrenser

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fremmet 10. april Prop. 108 L (2024–2025) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense). I proposisjonen foreslås det en ny tidligpensjon for de som har særaldersgrense 60 og 63 år, men at tidligpensjon for de som har aldersgrense 65 år skal avvikles fra og med 1965-kullet. Det foreslås videre en ny livsvarig pensjonsytelse til personer med særaldersgrenser født fra og med 1963, kalt særalderspåslag.

De nye reglene vil medføre endringer i kommunenes pensjonspremier og regnskapsberegninger. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ba i arbeidet med proposisjonen KLP om en vurdering av de økonomiske konsekvensene for kommunene av de nye pensjonsreglene for personer med særaldersgrense. KLP vurderer at innføring av særalderspåslag i pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser i regnskapet vil måtte behandles som en planendring. For personer med særaldersgrense er det naturlig å gjøre denne planendringen samtidig med at ny AFP innarbeides for denne gruppen. KLPs beregninger viser at årlig pensjonskostnad for personer med særaldersgrense blir omtrent lik etter en slik planendring. For en gjennomsnittskommune vil dette gjøre at årlig pensjonskostnad blir 0,3 prosent lavere i Pensjonsordningen for sykepleiere og 0,5 prosent høyere i Fellesordningen for kommuner og bedrifter.

For kommuner og fylkeskommuner vil det nye regelverket for særalderspensjon i svært liten grad påvirke pensjonspremien og pensjonskostnaden for ordningen i Statens pensjonskasse fordi det kun er et fåtall lærere med særaldersgrense.

Med de nye reglene vil mye av den samlede utbetalingen av pensjon for de med særaldersgrense 65 år være AFP, og det er tilsvarende en lavere verdi i særalderspåslaget enn i dagens tidligpensjon. Som følge av at ny AFP ikke er forhåndsfinansiert, vil det bli en frigjøring av premiereserve ved overgang til nytt regelverk. Denne frigjøringen anslås til 4 prosent av premiereserven i Pensjonsordningen for sykepleiere og 2 prosent i Fellesordningen for kommuner og bedrifter. Samtidig vil pensjonspremiene øke som følge av engangspremier til ny AFP og reduseres noe som følge av nye regler for særaldersgrenser. Samlet anslås premie- og tilskuddssatser for kommunene å øke med i størrelsesorden 10 prosent de første årene etter endring i Pensjonsordningen for sykepleiere og 2 prosent i Fellesordningen for kommuner og bedrifter. Denne økningen kommer i tillegg til økningen fra 2025 da ny AFP ble innført for personer med aldersgrense 70 år. Over tid vil nivået på premier og tilskudd reduseres.

Kommunal- og distriktsdepartementet har laget et oppdatert anslag for merkostnader til pensjon i 2025, inkludert effekten av ny offentlig AFP og nye regler for personer med særaldersgrense. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen en bevilgningsøkning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på 4,1 mrd. kroner for kommunesektoren. Se nærmere omtale under pkt. 2.1.

7.2 Barne- og familiedepartementet

7.2.1 Barnevernsreformen – kompensasjon til kommunene

Barnevernsreformen trådte i kraft 1. januar 2022, og kommunene ble kompensert for reformen gjennom en økning i rammetilskuddet.

Barnevernsreformen har en overgangsordning som innebærer at eksisterende plasseringer, fra før reformen trådte i kraft 1. januar 2022, i spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem, skal videreføres så lenge barna som bor der har behov for dem. For disse plasseringene er de gamle, lavere egenandelene videreført. Kommunens utgifter, og Bufetats inntekter, øker etter hvert som barna flytter ut av eksisterende plasseringer. Overgangsordningen for spesialiserte fosterhjem vil avsluttes fra og med 1. januar 2026. Det betyr at kommunene skal betale full egenandel for alle plasseringer i spesialiserte fosterhjem fra og med 1. januar 2026. Barne- og familiedepartementet vil i statsbudsjettet for 2026 foreslå at kommunene blir kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på om lag 150 mill. kroner.

7.2.2 Kvalitetsløft i barnevernet

Barne- og familiedepartementet la 4. april 2025 fram Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet). Proposisjonen inkluderer også en meldingsdel. De foreslåtte endringene omfatter tre hovedområder: økt kvalitet og handlingsrom i kommunalt barnevern, bedre rettssikkerhet når barn må flytte ut av hjemmet og bedre tilbud til barn på barnevernsinstitusjon. Forslagene skal samlet gi et kvalitetsløft i barnevernet. De foreslåtte endringene gjelder både kommunalt og statlig barnevern.

Barne- og familiedepartementet foreslår å innføre en plikt for kommunen å yte godtgjøring og utgiftsdekning til fosterforeldre. I tillegg foreslås det en plikt for kommunen å yte godtgjøring tiltenkt pensjonssparing til frikjøpte fosterforeldre. Forslaget om godtgjøring tiltenkt pensjonssparing er estimert til 127 mill. 2025-kroner. For å støtte opp under innføringen av plikten, ble rammetilskuddet for kommunene i 2025 styrket med halvårseffekten av forslaget.

I proposisjonen foreslår Barne- og familiedepartementet å redusere omfanget av kompetansekravet i barnevernstjenestene fra å gjelde om lag 80 prosent til om lag 10 prosent av de ansatte. Dette vil øke kommunenes fleksibilitet og handlingsrom til å tilpasse kompetansen i barnevernstjenestene til lokale behov og hensyn. Med de foreslåtte endringene i kompetansekravet anslås økningen i framtidige lønnsutgifter for kommunene til 82 mill. kroner, mot anslåtte 630 mill. kroner med dagens kompetansekrav. Kommunene er så langt kompensert med 63 mill. kroner for dagens kompetansekrav.

Det foreslås videre å lovfeste en plikt for barnevernstjenesten til å tilby oppfølging av barn og foreldre når vedtak om omsorgsovertakelse oppheves. Varigheten på oppfølgingen skal begrenses til inntil seks måneder etter Barneverns- og helsenemndas vedtak om tilbakeføringen av barnet. Merutgifter som følge av lovendringen er anslått til om lag 8 mill. kroner.

I kvalitetsløftet foreslås det å gi barnevernstjenesten en klar hjemmel til å fatte vedtak om midlertidig stans av samvær, som er fastsatt av nemnda eller domstolen, dersom det er fare for at barnet blir skadelidende hvis samværet gjennomføres. Forslaget gir en tydeligere rettslig ramme for barnevernstjenestens mulighet til å stanse samvær.

Det foreslås å gi barn, uavhengig av alder eller partsstatus, rett til å klage på vedtak om hjelpetiltak som barnevernstjenesten treffer om frivillige opphold i fosterhjem eller institusjon, jf. barnevernsloven § 3-2, og barnevernstjenestens vedtak om flytting mellom tiltak etter vedtak om omsorgsovertakelse, jf. barnevernsloven § 5-5. Videre foreslås det at fosterforeldre skal få rett til å klage på vedtak om å flytte barnet fra fosterhjemmet.

Barne- og familiedepartementet foreslår også at ordningen med besøkskontakt etter adopsjon utvides til også å omfatte besøkskontakt med søsken. Under forberedelsene av adopsjonssaken til nemnda, må barnevernstjenesten blant annet vurdere om det bør fattes vedtak om besøkskontakt med søsken. Barnevernstjenesten har ansvar for å dekke partenes nødvendige utgifter til besøkskontakt, i rimelig utstrekning.

Forslag med økonomiske konsekvenser vil ikke tre i kraft før det er budsjettmessig dekning for dette.

Det foreslås også at kommunene skal kunne tilby botiltak med heldøgns bemanning som et frivillig hjelpetiltak etter barnevernsloven § 3-2. Det er frivillig for kommunen å etablere slike tiltak, og merutgiftene til etablering og drift må dekkes innenfor kommunens budsjett.

7.3 Finansdepartementet

7.3.1 Redusert merverdiavgiftssats for vann og avløp

I statsbudsjettet for 2025 foreslo regjeringen å redusere merverdiavgiftssatsen for vann og avløp fra 25 til 15 prosent, med planlagt ikrafttredelse 1. mai 2025, jf. Prop. 1 LS (2024–2025) Skatter og avgifter 2025. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag.

Da forslaget ble fremmet, ble det tatt forbehold om at tidspunktet for ikrafttredelse kunne justeres av departementet basert på innspill fra høringen. I høringen, som ble avsluttet 8. april i år, var et klart flertall av kommunene som ga innspill, tydelige på at endringer i merverdiavgiftssatsen på dette området måtte legges til årsskiftet eller minst til 1. juli 2025, for å unngå unødvendige administrative byrder og kostnader for kommunene. Disse klare tilbakemeldingene, støttet av sentrale interesseorganisasjoner, gjør at regjeringen har besluttet å utsette innføringen av redusert sats til 1. juli 2025.

Det vises også til de foreslåtte endringene i budsjett- og regnskapsforskriften og i selvkostforskriften rundt avskrivningstider, kalkylerente og framføringsperiode. Dette er nærmere omtalt i punkt 7.6.2.

7.4 Helse- og omsorgsdepartementet

7.4.1 Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon

Regjeringen vurderer hvordan regelverket for egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon kan forenkles og moderniseres. Målet er å sikre bedre forutsigbarhet for pasienter og pårørende og forenkle saksbehandlingen for kommunene. Regjeringen vil derfor komme tilbake til saken gjennom en bredt forankret høringsprosess.

7.4.2 Reviderte kompetansekrav for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester

Kompetansekravene til leger i kommunene skal bidra til trygge og gode tjenester til innbyggerne, gi legene trygghet for egen kompetanse og trygghet for at faglig støtte er tilgjengelig når de skal arbeide selvstendig. Kompetansekrav for leger må balansere hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet mot hensynet til rekruttering og tilstrekkelig tilgang på leger og kommunalt handlingsrom. Videre må regelverket være tilgjengelig på en måte som gjør det mulig å etterleve for kommunene og helsepersonellet. Dagens regelverk er komplisert og ikke lett tilgjengelig. Helse- og omsorgsdepartementet mener derfor at det er nødvendig med endringer som kan bidra til nødvendig rekruttering, større handlingsrom for kommunene og til et oversiktlig og konsistent regelverk. Kompetansekrav for leger samles fra 1. januar 2026 i forskrift om kompetansekrav for leger.

På bakgrunn av rekrutteringsutfordringer er det innført midlertidige unntak fra kompetansekravene for leger. Unntakene er forlenget til og med 31. desember 2025. Fra 1. januar 2026 trer nye kompetansekrav i kraft. Fra denne dato stilles det krav om å være under spesialisering i allmennmedisin, eller være ferdig spesialist i allmennmedisin for lege med oppgave å yte helsehjelp i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven innenfor fastlegeordningen. For øvrige deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten stilles det krav om å være under spesialisering i spesialistutdanningens andre eller tredje del (LIS2/LIS3), eller ferdig spesialist i relevant spesialitet. Det betyr at det både i legevakt og sykehjem stilles krav om spesialisering. Arbeidsgiver må vurdere om vedkommende lege har nødvendig kompetanse til å utføre pålagte arbeidsoppgaver i kommunen, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet vil utarbeide veiledning til forskrift om kompetansekrav for leger.

Samtidig endres regelverket slik at unntaksbestemmelsene fra kravene skal gi nødvendig fleksibilitet for både leger og kommuner. Det innføres unntak fra kompetansekravene for lege med oppgave å yte helsehjelp i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven, som tiltrer ett eller flere arbeidsforhold eller avtaleforhold av inntil totalt ett års varighet. Dette gir leger mulighet til å fylle kortere vikariater og til å prøve seg som fastlege uten å begynne spesialisering. For å gi ytterligere fleksibilitet for kommuner og leger åpnes det i tillegg for unntak for arbeidsforhold, på inntil fire måneder per kalenderår. For legevakt innføres unntaket med seks måneder per kalenderår. Denne utvidelsen av unntaket vil for eksempel gjøre det mulig å bruke faste sommervikarer fra år til år, også etter at legen har vært ansatt etter unntaksbestemmelsen med varighet inntil ett år. Varighet av arbeidsforhold eller avtaleforhold beregnes ut fra antall dager med arbeid.

Det har vært gjort unntak fra hvilke krav som skal stilles til at en lege kan ha legevakt som eneste lege på vakt, det vil si å jobbe uten bakvakt. Unntaket har medført at leger som har gjennomført LIS1 kan være eneste lege på vakt, uten bakvakt. Fra 1. januar videreføres dette kravet permanent, men med tillegg av krav om gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.

Det stilles krav i forskrift om kompetansekrav for leger at den enkelte kommune innen 31. mars hvert år skal rapportere til statsforvalter om bruk av unntaksbestemmelsene i det foregående år. Formålet med kravet om rapportering er å kartlegge bruken av unntaksbestemmelsene og få oversikt over bemanningssituasjonen i hele landet. Rapporteringskravet trer i kraft 1. januar 2026 med varighet til og med 31. desember 2028. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet i samarbeid med statsforvalter om å etablere løsninger slik at alle kommuner rapporterer samme data. Det tas sikte på at det legges til rette for enkel elektronisk rapportering. Dette vil også redusere den administrative byrden ved rapportering for kommunene og statsforvalter.

7.4.3 Kvalitet i tjenestene til eldre

Regjeringen vil styrke kvaliteten og tilliten til helse- og omsorgstjenestene til eldre med tiltak som gir et bedre grunnlag for styring, prioritering og systematisk kvalitetsarbeid for kommunene, sammenlikning og læring mellom kommunene og mer åpenhet om kvaliteten for innbyggerne. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet (Hdir) i oppdrag å utarbeide et såkalt dashbord som visualiserer nøkkeltall/indikatorer og som skal gi et godt bilde av kvalitet i tjenestene til eldre i kommunene på overordnet nivå. Dashbordet skal utvikles i takt med at data tilgjengeliggjøres og nye nøkkeltall utvikles. KS, kommuner, aktuelle bruker- og pårørendeorganisasjoner, kompetansemiljøer og arbeidstakerorganisasjoner er invitert med for å gi innspill til arbeidet. Hdir samarbeider med Folkehelseinstituttet og EPJ-leverandører. Det legges til grunn at arbeidet ikke skal gi økt rapporteringsbyrde for kommunene.

7.4.4 Allmennlegetjenesten

Utprøving av kommunal digital nettlege

Regjeringen vil prøve ut en kommunal ordning for en nettlege med digitale allmennmedisinske konsultasjoner i 10–20 kommuner, med oppstart i 2025. Løsningen skal innrettes slik at når innbyggeren logger inn på Helsenorge for å bestille time hos fastlegen sin, kan personen velge en digital konsultasjon med en annen lege dersom ventetiden hos fastlegen er for lang. Personen får da tilbud om en digital konsultasjon hos en lege som deltakerkommunen har avtale med. Utprøvingen skal evalueres.

Endringer i finansieringsmodellen for fastlegeordningen:

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus en ny finansieringsmodell for fastlegeordningen basert på en høyere andel basis og som skal legge til rette for en mer tverrfaglig fastlegeordning. Modellen innføres stegvis. Departementet foreslår i meldingen å øke basistilskuddets andel av finansieringen med ti prosentpoeng. Økningen foreslås gjennomført over tre år med 4 prosentpoeng i 2025 og 3 prosentpoeng i hhv. 2026 og 2027. Videre tar departementet sikte på å endre stønadsforskriften slik at det ytes stønad for konsultasjon som delegeres fra lege til sykepleier fra 1. januar 2026. I stortingsmeldingen er det også kommunisert at regjeringen vil gjøre endringer i pasienttilpasset basistilskudd, avvikle utjamningstilskuddet og styrke sentralitetstillegget i basistilskuddet fra 1. juli 2026. Helsedirektoratet er bedt, i samarbeid med KS, Oslo kommune og Legeforeningen, om å gjennomgå takstsystemet for fastlegeordningen og legevakt med sikte på en forenkling fra 1. juli 2026. Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede om flere helsepersonellgrupper skal kunne utløse takst gjennom egne eller profesjonsnøytrale takster for å sikre økt tverrfaglighet og effektiv bruk av legeressursene. I utredningen vurderes også andre endringer i basistilskuddet som vil understøtte ønsket utvikling innen ledelse, tverrfaglighet og kvalitet.

Endringene i finansieringsmodellen skal bedre kapasiteten, kvaliteten og tilgjengeligheten i fastlegeordningen, særlig for innbyggere med store og sammensatte behov. Endringene skal også understøtte god medisinsk praksis og en styrket portvaktrolle, gjøre allmennlegetjenesten attraktiv for unge leger og fremme samhandling, ledelse og innovasjon.

Endringer i fastlegeforskriften:

Det er snart 25 år siden fastlegeordningen ble innført, og over ti år siden fastlegeforskriften ble revidert. Det er nødvendig å fornye, forsterke og forbedre ordningen og sikre at tilbudet er tilpasset framtidens utfordringer og forventninger, slik at vår felles helsetjeneste forblir folks førstevalg også de neste 25 årene. Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått en rekke konkrete grep i forslag til ny fastlegeordningen som er sendt på høring med høringsfrist 18. juni 2025. Helse- og omsorgsdepartementet forslår at

• fastleger må tilby digital timebestilling på helsenorge.no

• at fastleger skal tilby innbyggerne digitale tjenester, herunder video, tekst og telefon, for egnede henvendelser

• å heve øvre aldersgrense fra 75 år til 80 år for å jobbe som fastlege

• å tydeliggjøre kommunenes og fastlegenes ansvar og oppgaver, både ved kommunal fastlegedrift og der fastlegene er næringsdrivende leger.

• å presisere hva fastleger plikter å skrive attester for

• å gi kommunene mulighet til å inngå ny fastlegeavtale når det ikke lar seg gjøre å rekruttere ny næringsdrivende fastlege til en eksisterende praksis som skal selges.

Endringer i finansiering av legevakt:

I Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus er det varslet at regjeringen tar sikte på å endre finansieringen av legevakt. Folketrygdfinansieringen av aktivitet i legevakt opprettholdes, men regjeringen tar sikte på å gjøre endringer i forskrift som sørger for at Helfo-refusjonene utbetales til kommunene i alle legevaktdistrikter. Endringene samler finansierings- og sørge for-ansvaret hos kommunene, legger til rette for bruk av fastlønn, fremmer innovasjon og nye tjenesteformer og muliggjør tettere integrasjon med øvrige kommunale tjenester.

Tilskuddet for å styre legevakttjenesten i distriktskommuner vil i 2026 videreutvikles til et bredere tilskudd til distriktskommuner som skal understøtte de samlede allmennlegetjenestene og blant annet bidra til færre lister uten fast lege, organisatoriske innovasjon, større fagmiljø og faglige nettverk.

7.4.5 Helseteknologiordningen og digital samhandling

Helseteknologiordningen ble etablert i 2024 og er en samling av virkemidler som skal gjøre det mer gunstig for kommuner som går foran og tar initiativ til å investere i helseteknologi. Helsedirektoratet forvalter ordningen.

I 2025 styrkes tilskuddet til utvikling av helseteknologi, og tilskuddet til digital samhandling utvides til å rettes mot utvikling og tilpasning av pasientjournalsystemer. Helsedirektoratet skal også etablere en første versjon av veilednings- og godkjenningsordningen for helseteknologi. Formålet er å gjøre det enklere for kommunene å ta gode beslutninger når de anskaffer helseteknologi, og enklere for leverandørene å imøtekomme krav.

Videre inkluderer helseteknologiordningen tilskudd til innføring av digitale samhandlingsløsninger og nettverk i regi av KS. Tilskuddet skal bidra til raskere utbredelse av de nasjonale samhandlingsløsningene. KS har etablert en modell for innføring og nettverk som skal bidra til at kommunene bygger kompetanse, lærer av hverandre og opptrer mer koordinert og samordnet på digitaliseringsområdet.

Helse- og omsorgsdepartementet vil, gjennom satsingen på digital samhandling, prioritere tiltak som gjør det enklere å dele informasjon på tvers av nivåer og virksomheter gjennom å fullføre igangsatte tiltak og bygge videre på de nasjonale e-helseløsningene. Pasientens legemiddelliste er høyest prioritert og skal gjøre det mulig for helsepersonell på tvers av helsetjenesten å få en samlet oversikt over alle legemidler en pasient bruker. I tillegg prioriteres arbeidet med å få på plass pasientens journaldokumenter prøvesvar for å gi helsepersonell og innbyggere tilgang til laboratorie- og radiologisvar, og pasientens for å gi helsepersonell tilgang til å slå opp i dokumenter fra andre virksomheter. Innføring av kjernejournal i sykehjem og hjemmetjeneste er viktig for at kommunene skal ha nytte av de nasjonale tjenestene for digital samhandling. Satsingen går over seks år med en samlet styringsrammer på 1 250,3 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2023–2024) for Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet vil legge opp til et gevinstuttak fra aktørene som over tid tilsvarer statens kostnader. Det tas sikte på at tilbakebetaling gjøres gjennom en gradvis opptrapping i perioden 2030–2043 (14 år).

En løsning for digitalt helsekort for gravide er under utvikling og skal prøves ut i kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten i 2025. Løsningen skal erstatte dagens papirhelsekort og bidra til bedre samhandling og økt kvalitet i svangerskapsomsorgen.

7.4.6 Forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

Det tekniske beregningsutvalget for nasjonale e-helseløsninger vurderer hvert år tallgrunnlaget for beregnede kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene. Årlige endringer i kostnader for kommunal sektor drøftes i konsultasjonsordningen med KS. Det ble gjennomført en evaluering av prismodellene i 2023 som førte til justeringer i alle løsningene fra 2024. I tillegg ble det etablert en ordning med at Norsk helsenett SF skal vurdere endringer i prismodellene årlig. Norsk helsenett SF har lagt fram foreløpige estimater for kostnadsveksten fra 2025 til 2026 for det tekniske beregningsutvalget høsten 2024. Oppdaterte estimater vil bli behandlet i utvalget våren 2025. Forslag til endringer i betalingen sendes på høring fra Helse- og omsorgsdepartementet og det er departementet som fastsetter betalingen gjennom endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger.

7.4.7 Revidert folkehelselov

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram for Stortinget Prop. 82 L (2024–2025) Endringer i folkehelseloven m.m. (krav til systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, helsemessig beredskap) med foreslått virkning fra 1. januar 2026.

Endringene innebærer bl.a. å tydeliggjøre bestemmelsen om beredskap, herunder krav til forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap, og krav til kompenserende tiltak bl.a. for å beskytte sårbare grupper. Oversikt over folkehelsen skal også omfatte forslag til oppfølging, og kravet om evaluering av folkehelsearbeidet tydeliggjøres.

Psykisk helse løftes fram bl.a. som et sentralt formål med de foreslåtte lovendringene og som innsatsområde i folkehelsearbeidet, gjennom målet om økt livskvalitet (tidligere trivsel) og krav om nødvendige tiltak for å fremme god psykisk helse, forebygge psykiske plager og lidelser og tiltak mot ensomhet, diskriminering og vold og overgrep. Ved handlinger og i avgjørelser som berører barn, skal barns beste være et grunnleggende hensyn. I kommuner med samisk befolkning skal kommunen ha oppmerksomhet på spesielle samiske folkehelseutfordringer, med en tilsvarende bestemmelse for fylkeskommunene og statlige helsemyndigheter.

Fylkeskommunens skal tilrettelegge for forskning og utvikling, herunder evaluering av folkehelsearbeidet i kommunene. Bestemmelsen innebærer å gjøre Folkehelseprogrammet til en ordinær oppgave for fylkeskommunene fra 2027.

7.4.8 Endring i lov om tannhelsetjenesten

Helse- og omsorgsdepartementet fremmet for Stortinget 10. april i år Prop. 124 L (2024–2025) Endringer i tannhelsetjenesteloven mv. (rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 25 til og med 28 år). I lovproposisjonen er det foreslått å lovfeste rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten for personer i alderen 25 år til og med 28 år. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. juli 2025. Offentlige tannhelsetjenester ytes av fylkeskommunene. Tannhelsehjelp til pasientgruppen foreslås gitt med redusert betaling, i form av 25 prosent egenandel beregnet ut fra departementets takster. Bakgrunnen for lovforslaget er vedtak 908 i Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2024, om at 25- og 26-åringer skulle få lovfestet rett til tannhelsehjelp med redusert egenbetaling, samt verbalvedtak i Stortinget i forbindelse med forhandlinger om Prop. 1 S for Helse- og omsorgsdepartementet for 2025, om tilsvarende rettigheter for 27- og 28-åringene. Forslaget til rettigheter for den nye pasientgruppen tilsvarer rettighetene som personer i aldersgruppen 19 til 24 år har i dag.

7.4.9 Endringer i helsetilsynsloven mv

Helse- og omsorgsdepartementet la 10. april 2025 fram Prop. 121 L (2024–2025) Endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten). I proposisjonen er det fremmet lovforslag om en ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, som ledd i oppfølgingen av Varselutvalgets rapport Fra varsel til læring og forbedring. Det er foreslått en innretning på ny meldeordning som tydeliggjør og understøtter det ansvaret som virksomhetene, herunder kommunene, har for læring og forbedring etter alvorlige hendelser. Det er blant annet foreslått at varsler om alvorlige hendelser som i dag skal sendes til Helsetilsynet, i ny ordning skal sendes til statsforvalteren. Det foreslås også lovfestet at virksomhetene i tillegg til å sende melding om alvorlige hendelser, skal utarbeide og sende rapport om hendelsene til statsforvalteren. Det er foreslått lovfestet at statsforvalteren med grunnlag i slike meldinger og rapporter skal veilede virksomhetene og støtte opp om virksomhetens arbeid med læring og forbedring. Videre er det bl.a. foreslått å lovfeste Helsetilsynets ansvar for å systematisere og identifisere risikoområder, formidle kunnskap, veilede statsforvalteren og bidra til overordnet læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten. Som ledd i overordnet læring og forbedring på nasjonalt nivå omtales nasjonalt register for alvorlige hendelser og nesten-hendelser. Dette er under utredning av Helsedirektoratet.

7.4.10 Helsereform

Regjeringen vil starte arbeidet med en ny helsereform. Målet er å skape en felles helsetjeneste med høy kvalitet og sammenhengende behandling og oppfølging på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Som ledd i arbeidet samarbeides det med RHF-ene, KS og Helsefelleskapene om å prøve ut nye organiseringsformer for å skape mer sammenhengende tjenester.

7.5 Klima- og miljødepartementet

7.5.1 Klimamelding for 2035

Klima- og miljødepartementet la 10. april 2025 fram Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding for 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet. I meldingen framheves kommunesektorens roller og oppgaver i klimaomstillingen i et eget kapittel. Kommunesektoren er viktig for omstillingen til lavutslippssamfunnet, på kort og lang sikt. Kommunene legger føringer for samfunnsutviklingen, særlig gjennom sine roller som planmyndighet, tjenesteyter, innkjøper av varer og tjenester, og eier og drifter av eiendom. Meldingen inneholder flere tiltak og virkemidler for å tilrettelegge for at kommunene kan kutte klimagassutslipp og bidra i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Blant annet foreslås det å videreføre tilskuddsordningen Klimasats til 2030 og å styrke arbeidet med å utvikle verktøy og veiledning for kommunalt klimaarbeid.

7.5.2 Klimakrav til bygge- og anleggsplasser

Klima- og miljødepartementet fastsatte våren 2025 en forskrift etter forurensningsloven som gir kommunene hjemmel til å fastsette lokal forskrift om klimakrav til bygge- og anleggsplasser. Det innebærer at kommunen kan pålegge både private og offentlige byggherrer å bruke nullutslippsløsninger eller biogass på bygge- og anleggsplassen. Kommuner som velger å ta i bruk hjemmelen skal tilpasse kravene til lokale forhold og forutsetninger. Dette kan blant annet innebære å innføre kravene gradvis, bestemme at kun en prosentandel av løsningene må innebære nullutslipp, eller at kravene skal gjelde for nærmere angitte deler av kommunen, enkelteiendommer eller visse typer bygge- og anleggsplasser. Kommunen kan ikke stille krav til anleggsprosjekter som strekker seg ut over kommunegrensene, eller tiltak som er unntatt kommunens byggesaksbehandling. Kommunens lokale forskrift skal åpne for unntak i tilfeller der kravene ikke er teknisk mulig å nå, eller blir uforholdsmessig kostbare. Den kommunale hjemmelen vil fungere som et supplement til nasjonale virkemidler, som for eksempel krav i offentlige anskaffelser, og gir kommunene et etterspurt verktøy som kan bidra til å nå klimamål. Ordningen vil bli evaluert.

7.5.3 Ny vass- og avløpsanleggslov og endringer i forurensningsloven

Klima- og miljødepartementet la 21. mars 2025 fram Prop. 64 L (2024–2025) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova) og endringer i forurensningsloven (regulering av forholdet mellom abonnent og kommune og frakobling av overvann fra kommunale avløpsanlegg). Lovforslagene bygger på anbefalingene fra Overvannsutvalget i NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs. Forslaget innebærer at plikter og rettigheter for kommunen som eier av vann- og avløpsanleggene, og for abonnentene, lovfestes i ny vass- og avløpsanleggslov. Det foreslås også bestemmelser om sanksjonering og oppfølging av brudd på bestemmelsene i loven. Store deler av gjeldende vass- og avløpsanleggslov videreføres i den nye loven.

I forurensningsloven foreslås en ny bestemmelse som gir kommunen mulighet til å fjerne overvann fra overbelastede avløpsanlegg. Med forslaget får kommunen rett til å pålegge eier av eiendom som er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg helt eller delvis å koble overvann fra det kommunale avløpsanlegget, så lenge det finnes andre forsvarlige måter å håndtere overvannet på. Videre foreslås det at kommunen kan pålegge eier av privat eiendom å sørge for tiltak som med rimelighet kan kreves for å håndtere overvann. Slike tiltak kan ikke være uforholdsmessig kostbare.

7.5.4 Plikt til å fastsette differensierte avfallsgebyrer

Klima- og miljødepartementet la 21. mars 2025 fram Prop. 58 L (2024–2025) Endringer i forurensningsloven (grensekryssende transport av avfall og differensierte avfallsgebyrer). Proposisjonen inneholder blant annet forslag om å endre forurensningsloven slik at kommunene får en plikt til å fastsette differensierte avfallsgebyrer. Det innebærer at gebyret skal fastsettes på en måte som gir husholdningene insentiver til å kaste mindre og sortere avfallet sitt bedre. Kommunene velger selv hvordan de vil gjøre dette, og de fleste kommuner har allerede differensierte avfallsgebyrer i dag. For kommuner som ikke differensierer gebyret i dag eller som velger å endre ordningen sin, vil lovforslaget kunne medføre administrative kostnader, som vil dekkes over avfallsgebyret.

7.5.5 Utvidet produsentansvar for enkelte engangsprodukter av plast

Klima- og miljødepartementet får våren 2025 Miljødirektoratets endelige anbefalinger etter høring om utvidet produsentansvar for enkelte engangs plastprodukter. Høringsforslaget innebærer at produsenter skal dekke kommunenes kostnader for opprydding av forsøpling og innsamling av sine produkter når de kastes i avfallsbeholdere på offentlig sted. Det er ikke foreslått plikt om økt opprydning av forsøpling. Reglene gjennomfører krav i EUs direktiv om plastprodukter ((EU) 2019/904). Klima- og miljødepartementet tar sikte på å fastsette regelverket innen utgangen av oktober i år.

7.5.6 Revidert avløpsdirektiv

Revidert avløpsdirektiv trådte i kraft i EU 1. januar 2025. Avløpsdirektivet fra 1991 er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i forurensningsforskriften. Det reviderte direktivet skal beskytte mennesker og natur mot utslipp av dårlig renset avløpsvann. Samtidig skal det skape et forutsigbart rammeverk med mer åpenhet og bedre styring av avløpssektoren. Direktivet er i tråd med EUs grønne giv, med mål om klimanøytralitet, nullforurensning innen 2050, sirkulær økonomi, og bevaring av biologisk mangfold.

De to mest sentrale endringene i revidert direktiv er at virkeområdet for direktivet utvides slik at flere og mindre tettbebyggelser omfattes, og at det stilles strengere rensekrav. Det stilles også krav om at avløpsanleggene skal bli energinøytrale, samt krav til prøvetaking, overvåking og rapportering. Gjennomføring av det reviderte direktivet vil derfor være kostnadskrevende.

Norge har et stort vedlikeholdsetterslep på avløpsområdet, også uavhengig av revidert avløpsdirektiv. Særnorske forhold som spredt bosetting og kaldt klima gjør også gjennomføring av det reviderte direktivet utfordrende. Miljømyndighetene har fulgt prosessene i EU tett og kommet med innspill i tråd med norske interesser. Direktivet er nå til vurdering i EØS/EFTA-landene. Klima- og miljødepartementet vurderer hva det reviderte direktivet vil bety for Norge og behov og muligheten for eventuelle tilpasninger. Regjeringen vil fortsette å jobbe for norske interesser i dette arbeidet.

7.6 Kommunal- og distriktsdepartementet

7.6.1 ESA-saker om mulig ulovlig statsstøtte til KLP og om mulige brudd på anskaffelsesregelverket

ESA mottok 31. august 2022 en klage som gjelder mulig ulovlig statsstøtte til Kommunal Landpensjonskasse – Gjensidig forsikringsselskap (KLP). ESA mottok også en klage om mulige brudd på anskaffelsesregelverket i samme sakskompleks. Storebrand er klager i begge sakene.

Statsstøttesaken gjelder potensiell ulovlig statsstøtte fra KLPs eiere, som i hovedsak er kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, til KLP. Kommunene og helseforetakene er også kunder av selskapet. Når KLP tjener penger på driften, inngår dette som opptjent egenkapital i selskapet. I klagen viser Storebrand til at dersom kommuner eller helseforetak ønsker å bytte pensjonsleverandør, vil de kun få med seg den innskutte egenkapitalen og ikke den opptjente egenkapitalen. Videre hevder Storebrand at kommunene og helseforetakene får lavere avkastning på den innskutte egenkapitalen enn en privat markedsaktør i tilsvarende posisjon ville akseptert. Storebrand argumenterer for at KLP historisk sett har brukt årsoverskuddene til å bygge opp egenkapitalen til et nivå som ikke ville vært akseptabelt for en privat markedsaktør. Klageren hevder at dette, hver for seg og i kombinasjon, utgjør ulovlig statsstøtte fra KLPs medlemmer til KLP.

I klagen i anskaffelsessaken anfører Storebrand at kommunene og helseforetakenes innkjøp av pensjonstjenester er i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Storebrand hevder at kommunene og helseforetakene ikke har lov til å la kontraktene om pensjonstjenester gå over lang tid uten å legge dem ut på anbud. Storebrand mener også at pensjonstjenesten for kommuner, fylkeskommuner og helseforetak i mange tilfeller har endret seg vesentlig siden kontraktene ble inngått, og at det derfor skulle ha vært gjennomført konkurranse om kontraktene.

Kommunal- og distriktsdepartementet koordinerer sakene for norske myndigheter. Norske myndigheter har hatt dialog med ESA om sakene gjennom brev og møter. I statsstøttesaken argumenterer norske myndigheter blant annet for at KLP ikke driver økonomisk aktivitet i statsstøtterettslig forstand, og at kommunene og helseforetakene som er medlemmer av KLP har opptrådt som rasjonelle markedsaktører. I anskaffelsessaken stiller norske myndigheter blant annet spørsmål ved om kjøp av offentlige tjenestepensjonsordninger faller utenfor anskaffelsesreglene fordi det dreier seg om en ikke-økonomisk tjeneste. Videre viser myndighetene til at kontrakter om offentlige tjenestepensjonsordninger er særpregede og underlagt et strengt juridisk rammeverk. Myndighetene anfører at å pålegge kommunene og helseforetakene en plikt til regelmessig og hyppig å gjennomføre anbud, vil medføre kostnader for kommunene og helseforetakene som ikke står i forhold til eventuelle gevinster. Endelig vises det til at endringene av offentlig tjenestepensjon ikke innebærer at avtalene om tjenestepensjonsordning er vesentlig endret.

I statsstøttesaken har ESA i foreløpig vurdering gitt uttrykk for at det ikke foreligger ulovlig statsstøtte fra KLPs medlemmer til KLP. I anskaffelsessaken har ESA i foreløpig vurdering uttrykt støtte til klagerens anførsler på mange punkter. Myndighetene vil ha videre dialog med ESA om sakene.

7.6.2 Endringer i budsjett- og regnskapsforskriften og i selvkostforskriften (avskrivningstider, kalkylerente og framføringsperiode)

Kommunal- og distriktsdepartementet har sendt på høring et forslag om endringer i avskrivningstidene i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. (budsjett og regnskapsforskriften) og i forskrift om beregning av selvkost (selvkostforskriften). Forslagene har betydning for størrelsen på minimumsavdragene i årsbudsjettene og årsregnskapene til kommunene og fylkeskommunene og for beregnet selvkost, som igjen setter rammen for de samlede gebyrinntektene fra innbyggerne for blant annet vannforsyning og avløpshåndtering.

I budsjett- og regnskapsforskriften foreslår departementet at den maksimale avskrivningstiden for ledningsnett (vann- og avløpsledninger) økes fra 40 til 80 år, og fra 40 til 50 år for enkelte bygg og anlegg (barnehagelokaler, skolelokaler, idrettshaller og idrettsanlegg, boliger og lokaler til bofellesskap). Bakgrunnen for forslaget er at dagens maksimale avskrivningstid på 40 år for ledningsnett og nevnte bygg og anlegg etter departementets vurdering framstår urimelig kort sammenliknet med faktiske levetider. For øvrige kommunale og fylkeskommunale anleggsmidler virker de maksimale avskrivningstidene å være i rimelig samsvar med forventete levetider, også hensyntatt et forsiktighetsprinsipp og at avdragstiden på lån ikke bør være for lang, og det foreslås derfor å videreføre disse.

Departementet foreslår videre at kommunene skal revurdere avskrivningsplanene for alle investeringer i ledningsnett foretatt i 2025 og tidligere. Det vil i praksis si å gjøre konkrete vurderinger av utnyttbar levetid for det enkelte ledningsnett som i dag avskrives over 40 år og forlenge avskrivningstiden opp til maksimalt 80 år. Forslaget har administrative konsekvenser for kommunene, men departementet har lagt mest vekt på at dette isolert sett vil trekke ned nivået på dagens gebyrer og gjenspeile at ledningsnett har betydelig lengre levetid enn gjeldende avskrivningstider. Av samme grunn foreslår departementet at kommunene også skal revurdere avskrivningsplanene for alle investeringer i forbrenningsanlegg, renseanlegg, pumpestasjoner og høydebasseng foretatt i 2019 og tidligere. Avskrivningstiden for denne type anlegg ble endret fra 20 til 40 år da ny budsjett- og regnskapsforskrift trådte i kraft i 2020, men gjaldt kun for nye investeringer. Forslaget vil innebære at kommunen må gjøre vurderinger av utnyttbar levetid for nevnte anleggsmidler som i dag avskrives over 20 år og forlenge avskrivningstiden opp til maksimalt 40 år. Også dette vil isolert sett trekke ned nivået på dagens gebyrer. Over tid vil effekten av lavere avskrivninger motvirkes av totalt sett høyere rentekostnader, noe som isolert øker årets selvkost og gebyrene over tid.

For barnehagelokaler, skolelokaler, idrettshaller og idrettsanlegg, boliger og lokaler til bofellesskap vil økningen i maksimal avskrivningstid til 50 år kun gjelde for nye investeringer fra 2026. Det vil være en mer omfattende jobb å revurdere avskrivningstiden for alle, og nytten av en slik gjennomgang framstår begrenset og har heller ikke nevneverdig betydning for beregning av selvkost og gebyrer.

I selvkostforskriften foreslår departementet at kalkylerenten endres fra 5-årig swaprente pluss ½ prosentpoeng til 3-måneders NIBOR pluss 0,6 prosentpoeng. Bakgrunnen for forslaget er at dagens kalkylerente typisk vil avvike (mer eller mindre) fra de løpende rentebetingelsene som kommunene faktisk står overfor på sine lån og innskudd. Dette innebærer en renterisiko som kan medføre en finansiell belastning for kommuneøkonomien. Departementets forslag bygger på at en NIBOR-basert kalkylerente i stor grad reduserer denne risikoen, samtidig som gebyrnivået i større grad vil samsvare med kommunenes løpende rentebetingelser. Siden dagens kalkylerente ligger på et noe lavere nivå enn den foreslåtte nye kalkylerenten, vil en endring i dag isolert sett bety en viss økning i selvkost og gebyrnivået. Departementet foreslår derfor å avvente og eventuelt utsette innføringen av ny kalkylerente, og vil komme tilbake til ikrafttredelsestidspunktet for dette etter at det er gjort nærmere vurderinger i lys av renteutviklingen.

Departementet foreslår at framføringsperioden for over- og underskudd i selvkostregnskapet beholdes uendret på fem år. Dette ivaretar behovet for å kunne holde gebyrutviklingen forutsigbar, jevn og stabil, uten at dagens kostnader veltes over på senere brukere/generasjoner.

Høringsfristen er 1. september 2025.

Det vises også til punkt 7.3.1 om redusert merverdiavgift for vann og avløp.

7.6.3 Endringer i plan- og bygningsloven (nye virkemidler ved fortetting og transformasjon, grunneierfinansiering av infrastruktur mv.)

Kommunal- og distriktsdepartementet la 10. april 2025 fram Prop. 115 L (2024–2025) Endringer i plan- og bygningsloven og matrikkellova (nye virkemidler ved fortetting og transformasjon, grunneierfinansiering av infrastruktur mv.). Lovforslaget tar utgangspunkt i behovet for bedre tilpassede regler for å håndtere utfordringene som kommunen og byggenæringen møter ved fortetting og transformasjon i byer og tettsteder. Det foreslås blant annet endringer i dagens regler for utbyggingsavtaler og at kommunene skal få tilgang til et nytt virkemiddel for finansering av infrastruktur som er nødvendig i utbyggingsområder. Det nye virkemiddelet åpner for at kommunen kan etablere en hensynssone med krav om grunneierfinansiering av infrastruktur som skal gjelde i inntil 30 år.

7.6.4 Klimahensyn i plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven er kommunenes viktigste virkemiddel i arbeidet med samfunns- og arealplanlegging. Klima er i dag i liten grad direkte omtalt i de ulike bestemmelsene i loven. Flere kommuner har ambisiøse klimamål og har etterlyst avklaringer av hvilket handlingsrom kommunene har til å ta klimahensyn i planleggingen. Som varslet i Klimastatus og -plan for 2024 utreder regjeringen hvordan klimahensynet kan styrkes i plandelen av plan- og bygningsloven. Forslagene skal vurderes i lys av de samlede hensynene loven ivaretar. Arbeidet ses i sammenheng med utredningen om å styrke hensynet til natur i loven, som ble varslet i Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Kommunal- og distriktsdepartementet forventer å være ferdig med utredningen tidlig i 2026. Departementet tar sikte på å sende et forslag på høring.

7.6.5 Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet

Nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 24. januar 2025 og trådte i kraft samme dag. Formålet med retningslinjene er å sikre en samordnet og bærekraftig bolig-, areal- og transportplanlegging og å bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene angir at planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og lokalsamfunn, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Planleggingen skal samtidig bidra til reduserte klimagassutslipp, et klimatilpasset samfunn og ivaretakelse av kulturmiljø og naturmangfold. Retningslinjene skal fremme et lavutslippssamfunn gjennom utvikling av bærekraftige, kompakte og attraktive byer og tettsteder. Arealbruken skal tilrettelegge for gode mobilitetsløsninger og redusert transportbehov.

Retningslinjene er til en viss grad differensiert slik at noen av retningslinjene kun gjelder for større byer, og andre retningslinjer kun gjelder for distriktsområder. I regioner med større byer der det er høyt utbyggingspress skal retningslinjene særlig bidra til effektiv arealbruk gjennom samordning av utbyggingsmønster og transportsystem. I distriktsområder med lavt utbyggingspress, lavt folketall og/eller negativ befolkningsutvikling skal retningslinjene særlig bidra til utvikling av levedyktige lokalsamfunn.

7.6.6 Statlige planretningslinjer for klima og energi

Nye statlige planretningslinjer for klima og energi ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 20. desember 2024 og trådte i kraft samme dag. Formålet med retningslinjene er å sikre at klima og energi vektlegges i planleggingen etter plan- og bygningsloven og øvrig myndighetsutøvelse og virksomhet i staten, kommunene og fylkeskommunene. Klima omfatter både reduksjon av klimagassutslipp, karbonopptak og -lagring og tilpasning til forventede klimaendringer. Retningslinjene tydeliggjør statens forventninger til hvordan dette skal gjøres, og statens bidrag til kunnskapsgrunnlag og veiledning. Retningslinjene har blitt tydeligere på hvordan kommunene skal utarbeide egne klima- og energimål og -tiltak. Det er også et nytt kapittel med konkrete retningslinjer om hvordan klima og energi skal ivaretas i arealplanleggingen, blant annet at bygging på karbonrike arealer skal unngås så langt som mulig, og at kommunene bør legge til rette for mer fornybar kraftproduksjon.

7.6.7 Dokumentasjonskrav og saksbehandlingstid i byggesaker

For å korte ned saksbehandlingstiden i kommunene er det viktig at byggesøknader har nødvendig og riktig dokumentasjon. Det er i dag mangler ved dokumentasjonen i 35 prosent av byggesøknadene. Kommunal- og distriktsdepartementet og Direktoratet for byggkvalitet sendte i mai 2025 forslag til endringer i plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften på høring. Forslag til endringer tydeliggjør kravene til hva som er nødvendig dokumentasjon i byggesaken. I tillegg foreslås klarere regler om kommunens tidsfrister for saksbehandling og bortfall av gebyr i byggesaker. Formålet er å redusere kommunens ressursbruk og bidra til en enklere og mer effektiv søknadsbehandling for aktørene i byggesaken.

7.6.8 Stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv – kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere

Kommunal- og distriktsdepartementet la 4. april 2025 fram Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere. Gjennom politiske vedtak og konkrete tiltak legger kommuner og fylkeskommuner ned viktig arbeid med å sikre samiske innbyggere gode velferdstjenester. Innsatsen på kommunalt og regionalt nivå har betydning for i hvilken grad samisk språk, kultur og samfunnsliv kan utvikles på en god måte. Arbeidet med å sikre gode tjenestetilbud til den samiske befolkningen krever imidlertid godt samspill mellom ulike forvaltningsnivåer. Statlige myndigheter, kommunene, fylkeskommunene og Sametinget har alle et ansvar for å føre en politikk som ivaretar samiske innbyggeres rett til likeverdige tjenestetilbud og mulighet til å utvikle og bevare egen identitet, språk og kultur.

7.7 Kultur- og likestillingsdepartementet

7.7.1 Konsekvenser for kommunesektoren som følge av ny lov om dokumentasjon og arkiv

Kultur- og likestillingsdepartementet har lagt fram for Stortinget forslag til ny arkivlov, jf. Prop. 52 L (2024–2025) Lov om dokumentasjon og arkiv (arkivlova). Lovforslaget inneholder bestemmelser om hvordan offentlige virksomheter skal forvalte den dokumentasjonen de selv skaper og henter inn fra andre, og hvilken dokumentasjon som skal bevares i et langtidsperspektiv etter at virksomheten selv ikke har behov for den. Lovforslaget innebærer at hovedtrekkene i gjeldende rett blir videreført, men tilpasset den teknologiske utviklingen og moderne dokumentasjonsforvaltning. Først og fremst skal arkivlova bidra til at virksomhetene har god orden i sin dokumentasjon og at de sørger for forsvarlig forvaltning i tråd med arkivregelverket, men også annet regelverk som sikkerhetsloven og beskyttelsesinstruksen. Nytt i lovforslaget er kravet om at all informasjon, også metadata og algoritmer, som dokumenterer et vedtak som blir til i automatiserte prosesser, blir forsvarlig forvaltet slik at det er mulig å etterprøve vedtaket i ettertid. Det foreslås videre at Arkivverket endrer navn til Nasjonalarkivet, og at Nasjonalarkivet fortsatt skal føre tilsyn med fylkeskommuner og kommuner.

Offentlige organer som er del av stat, fylkeskommune eller kommune vil, som i dag, være omfattet av den nye loven. Nytt i lovforslaget § 3 bokstav b er at virkeområdet utvides til også å omfatte selvstendige rettssubjekt i saker der de gjør enkeltvedtak eller gir forskrift. Dette innebærer at en privat tjenesteyter som gjør vedtak i forbindelse med en lovpålagt oppgave for en fylkeskommune eller kommune, får plikt til å forvalte dokumentasjonen som blir til i slike saker i tråd med arkivregelverket. Dokumentasjonen skal senere langtidsbevares av samme fylkeskommune eller kommune. I tillegg foreslås det i lovforslaget § 7 en plikt for fylkeskommuner og kommuner til å ta imot og forvalte videre dokumentasjon fra annen oppgaveløsning, hvis tjenesteyter ikke lenger vil ha ansvaret for den. Hvis en tjenesteyter ikke er omfattet av lovens virkeområde og arkivplikten, skal det altså likevel være mulig for tjenesteyter å overføre eventuell dokumentasjon tilbake til oppdragsgiver.

Disse forslagene skal bidra til likebehandling av innbyggerne gjennom å sikre lik tilgang til dokumentasjon om de tjenester som den enkelte mottar fra det offentlige, uavhengig av hvilken kommune man bor i og hvordan tjenestene blir organisert.

Lovforslaget § 14 slår fast at fylkeskommuner og kommuner skal ha ordninger for langtidsbevaring av de arkivene de har ansvar for. De velger selv hvordan slike ordninger skal innrettes. Bevaringsinstitusjoner som ivaretar dette ansvaret på kommunenes vegne skal følge arkivlova, noe som også vil innebære en plikt til å legge arkivene til rette for bruk. Fylkeskommunale og kommunale bevaringsinstitusjoner har også en plikt til å gi opplysninger til Nasjonalarkivet om hvilke privatarkiver de forvalter og bevarer.

Det foreslås en ny regel om at Nasjonalarkivet kan pålegge blant annet fylkeskommuner og kommuner å rekonstruere dokumentasjon som har gått tapt dersom dette er mulig og forholdsmessig sett i lys av informasjonsverdien dokumentasjonen har. Nasjonalarkivet får også hjemmel til å ilegge tvangsmulkt for å sikre at alvorlige brudd på arkivregelverket blir rettet. Slike brudd kan i verste fall føre til at informasjon går tapt.

Nærmere regulering av lagring av digitale arkiv utenfor Norges grenser vil komme i ny forskrift til arkivlova. Proposisjonen legger opp til at skylagring av arkiver fortsatt vil være tillatt, forutsatt at en identisk kopi er lagret i Norge.

7.7.2 Regionale kulturfond

Stortinget bevilget 75 mill. kroner til etablering av Regionale kulturfond som en ny tilskuddsordning i statsbudsjettet for 2025. Tilskuddene skal stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet, styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv og bidra til høynet kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt. Ordningen skal forvaltes av fylkeskommunene etter forskrift. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å fastsette ny forskrift om Regionale kulturfond i løpet av 2025. Fordelingsmodell for fordeling av tilskuddsmidler på fylkeskommunene er omtalt i Prop. 1 S (2024–2025) for Kultur- og likestillingsdepartementet.

7.8 Kunnskapsdepartementet

7.8.1 Melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning

Kunnskapsdepartementet har våren 2025 lagt fram Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Meldingen gir retning for regjeringens videre satsing på høyere yrkesfaglig utdanning for å møte økende kompetansebehov. Regjeringen lanserer tiltak langs tre spor: fagskolene, fagskolestudentene og fylkeskommunene. Fylkeskommune har det kompetansepolitiske ansvaret i regionene og spiller en sentral rolle i utviklingen av fagskolesektoren. For å støtte opp under dette ansvaret vil blant annet dialogen mellom Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene om høyere yrkesfaglig utdanning styrkes med regelmessige møter for å bidra til god styring og forvaltning av høyere yrkesfaglig utdanning.

7.8.2 Endringer i barnehageloven (styring og finansiering av barnehagesektoren)

Forslag til endringer i barnehageloven ble lagt fram for Stortinget 25. april 2025, jf. Prop. 138 L (2024–2025) Endringer i barnehageloven (styring og finansiering av barnehagesektoren). Det foreslås blant annet nye regler for driftstilskudd og pensjonstilskudd til private barnehager. Forslagene bidrar til at kommunene får mer helhetlig styring med barnehagesektoren enn de har i dag. Det foreslås blant annet at kommunene skal få mulighet til å stille vilkår for etableringsgodkjenning og tilskudd, hjemmel til flere lokale forskrifter, og at kommunene i noe større grad enn i dag kan differensiere tilskuddene basert på lokale behov. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å sende forslag til ny forskrift om tilskudd til private barnehager på høring før sommeren 2025.

7.8.3 Helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole

Kunnskapsdepartementet innfører et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. Systemet omfatter hoveddelen av kompetansetiltakene som staten har for å støtte kommuner, fylkeskommuner og private eiere i deres ansvar for riktig og nødvendig kompetanse i barnehager og skoler. Systemet fases inn i 2025 og 2026, jf. omtale i Prop. 1 S (2024–2025) for Kunnskapsdepartementet. Forslag til forskrifter for justerte tilskuddsordninger til lokal kompetanseutvikling og videreutdanning vil sendes på høring våren 2025. Departementet vil også omtale systemet for kompetanse- og karriereutvikling i forslaget til statsbudsjettet for 2026. Det helhetlige systemet erstatter og bygger videre på kompetansestrategien for ansatte i barnehagen Kompetanse for fremtidens barnehage, videreutdanningsstrategien for lærere i skolen Kompetanse for kvalitet og kompetansesatsingen for ansatte i fag- og yrkesopplæringen Yrkesfaglærerløftet.

Hovedtiltakene i systemet er videreutdanning, kollektiv kompetanseutvikling, profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere, lederutvikling, spesialiserte roller og funksjoner og oppfølgingsordning for kommuner med svake opplæringsresultater. Systemet skal gi kommuner, fylkeskommuner og private eiere større fleksibilitet og mulighet til å planlegge kompetansetiltakene i sammenheng og å prioritere deltakelse for sine ansatte ut fra lokale behov.

Fra 2026 vil ordningen for støtte til kommuner, fylkeskommuner og private eiere til videreutdanning endres slik at den ikke lenger er søknadsbasert. Dette innebærer at kommuner og fylkeskommuner får større fleksibilitet til å planlegge for hvem som skal delta på videreutdanning innenfor ordningen. Kommunen som barnehagemyndighet får ansvaret for å fordele tilskudd til private barnehager ut fra de private barnehagenes innmeldte behov.

7.8.4 Tilskuddsordninger rettet mot barn og unge

De fleste barn og unge i Norge har gode oppvekstsvilkår. Samtidig er det en bekymring for at særlig barn og unge som har behov for hjelp fra flere tjenester, ikke alltid får den hjelpen de trenger. Det varierer mellom kommunene hvilke utfordringer de har som gjelder oppfølging og helhetlig tjenestetilbud til barn og unge. Kommunene trenger økt handlingsrom til å rette innsatsen dit det lokale behovet er størst. Mange statlige tilskudd til kommunesektoren innenfor ulike sektorer og tjenester har barn og unge som målgruppe. Ordningene skal samlet bidra til gode oppvekstvilkår og forebygge utenforskap. Regjeringen vil vurdere disse ordningene, med sikte på å øke det lokale handlingsrommet og kommunenes mulighet til å se ressurser og utviklingsbehov for målgruppen i sammenheng og på tvers av sektorer. Modeller for programfinansiering, som innebærer sammenslåing av (deler av) statlige tilskudd rettet mot barn og unge, vil være en del av vurderingen.

7.8.5 Innlemming av tilskudd til å finansiere fullføringsretten i videregående opplæring

Ny opplæringslov trådte i kraft 1. august 2024. Med den nye loven har elevene fått rett til opplæring fram til de har fullført videregående opplæring (fullføringsretten). Over kap. 225, post 69 på Kunnskapsdepartementets budsjett er det i statsbudsjettet for 2025 bevilget 320 mill. kroner for å kompensere fylkeskommunene for merutgifter som følger av fullføringsretten. Regjeringen tar sikte på å innlemme tilskuddet i rammetilskuddet til fylkeskommunene i statsbudsjettet for 2026.

7.9 Nærings- og fiskeridepartementet

7.9.1 Lov om besøksbidrag

Nærings- og fiskeridepartementet la 10. april 2025 fram et forslag for Stortinget om å innføre en ny lov om besøksbidrag, jf. Prop. 96 L (2024–2025) Lov om besøksbidrag. Loven vil gi kommunene adgang til å innføre en overnattingsavgift på det norske fastlandet. Formålet med avgiften er å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder. Inntektene fra avgiften skal i sin helhet gå til den respektive kommune som velger å innføre avgiften. Forslaget innebærer at de besøkende i større grad enn tidligere må bære kostnadene de påfører lokalsamfunnene de besøker.

7.10 Samferdselsdepartementet

7.10.1 Ny forskrift om vegdata og trafikkinformasjon

Samferdselsdepartementet fastsatte nylig en ny forskrift om vegdata, trafikkinformasjon, trafikkberedskap og trafikkstyring med mer for offentlig veg (vegdata- og trafikkinformasjonsforskriften). Forskriften erstatter den tidligere vegdataforskriften og trådte i kraft 1. april 2025, men for kommunene trer bestemmelsene i § 7-1 (2) bokstav b, c og d i kraft 1. oktober 2025.

Vegdata- og trafikkinformasjonsforskriften omfatter, i motsetning til den tidligere vegdataforskriften, kommunale myndigheter, Statens vegvesen og Nye Veier AS som pliktsubjekter. For kommunene trer enkelte av bestemmelsene i kraft 1. oktober 2025, slik at de får bedre tid til å innrette seg etter kravene om innhenting og formidling av data om bruer og tunneler samt data som er nødvendige for å fastsette tillatt vekt og vogntoglengde på veistrekninger (veilister). Forskriften pålegger faglig samarbeid om de nasjonale tjenestene mellom Statens vegvesen, fylkeskommunene, kommunene og Nye Veier AS. Det er Statens vegvesen som nasjonalt fagorgan som har ansvaret for tjenestene og som skal organisere og lede dette samarbeidet.

7.10.2 Endring av forskrift om tilgjengeliggjøring av sanntids veg- og trafikkinformasjonstjenester

Forslag om å ta inn en ny EU-forordning i forskrift om sanntids veg- og trafikkinformasjonstjenester ble sendt på høring 30. januar 2024 med høringsfrist 30. april 2024. Et flertall av fylkeskommunene og kommunene var positive til forslaget. Målet for forordningen er å bidra til bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på hele veinettet, og innebærer blant annet at det vil bli stilt krav til fylkeskommuner og kommuner for å sikre tilgjengelighet, utveksling, videre bruk og oppdatering av vei- og trafikkdata. For fylkeskommuner og kommuner vil dette i stor grad samsvare med datatyper i den nye vegdata- og trafikkinformasjonsforskriften. Det tas sikte på fastsettelse av endringer i forskrift om sanntids veg- og trafikkinformasjonstjenester i løpet av 2025.

7.10.3 Endringer i yrkestransportloven – drosjereguleringen

Regjeringen la 9. mai 2025 fram en lovproposisjon med forslag om endringer som følger av NOU 2024: 15 En bedre regulert drosjenæring. En del av endringene berører fylkeskommunens forvaltning av drosjereguleringen. Det følger av forslaget at ansvaret for å vurdere drosjetilbudet plasseres tydelig hos fylkeskommunen, som del av et helhetlig transporttilbud. Lovfesting av fylkeskommunens ansvar er ikke en realitetsendring. Videre foreslås det å innføre plikt for offentlige myndigheter som inngår kontrakt om drosjetjenester til å vurdere og ta hensyn til virkningene av kontrakten på andre deler av drosjetilbudet og det helhetlige transporttilbudet, inkludert en plikt til å forelegge intensjonen om kontraktsinngåelse for andre offentlige myndigheter.

I tillegg foreslås det å innføre en plikt for drosjesentralen til å utøve internkontroll i egen og løyvehavers virksomhet. Internkontrollen skal sikre at virksomheten utøves i henhold til gjeldende regelverk. Fylkeskommunene er foreslått som tilsynsmyndighet for internkontrollen. Et eventuelt lovvedtak vil bli iverksatt når forskriftsendringer er på plass. Fylkeskommunene kompenseres for sine merutgifter for oppgaven som tilsynsmyndighet for internkontroll. Fylkeskommunene vil også kompenseres for merutgifter for plikt til å vurdere og ta hensyn til virkningen en kontrakt om drosjetjenester vil ha på andre deler av drosje- og transporttilbudet, samt forelegge kontrakten for andre ansvarlige myndigheter.

7.10.4 Endring av tunnelsikkerhetsforskriftene for fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo kommune

Det er i tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m. fastsatt frist for utbedring av visse tunneler på fylkesveinettet og kommunalt veinett i Oslo kommune. Departementet fastsatte nylig endring i forskriften slik at utbedring av tunneler for å oppfylle kravene til sikkerhetsnivå, skal utføres etter en tidsplan og skal være fullført innen 1. januar 2040. Fylkeskommuner med stor tunnelmasse kan etter søknad til Vegdirektoratet gis forlenget frist med inntil ti år.

Departementet har også bedt Statens vegvesen starte opp arbeidet med utredning av mulige forskriftsendringer av krav i tunnelsikkerhetsforskriftene for øvrig. Videre har Samferdselsdepartementet sendt oppdrag til Statens vegvesen om å utarbeide veiledere til begge tunnelsikkerhetsforskriftene.

7.10.5 Kompensasjon for krav til nullutslipp for nye ferjer og hurtigbåter

Samferdselsdepartementet innførte nullutslippskrav i anskaffelser av ferjer og ferjetjenester fra 1. januar 2025. Kravet gjelder for anbud som er kunngjort etter 1. januar 2025. Som kompensasjon ble rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2025 økt med 50 mill. kroner som ble fordelt særskilt (tabell C i Grønt hefte). Kompensasjon for merkostnader vil bli justert årlig for å reflektere merkostnadene ved å innføre kravet. I statsbudsjettet for 2026 legger regjeringen opp til å foreslå å øke den økonomiske kompensasjonen med 76 mill. kroner, slik at fylkeskommunene blir kompensert med til sammen 126 mill. kroner som følge av kravet i 2026.

7.10.6 Ny vegklasseforskrift og endringer i bruforskrift for fylkesveg

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen utarbeide forslag til forskrift som regulerer det nærmere ansvarsforholdet for overgangsbruer på det offentlige veinettet. I tillegg har departementet bedt Statens vegvesen vurdere om forskriften også bør regulere teknisk godkjenning av planer for bygging og utbedring av overgangsbruer over offentlig vei, inspeksjon og innsyn i dokumentasjon vei samt pålegg om gjennomføring av tiltak på overgangsbruer over offentlig vei når dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet og framkommelighet på underliggende vei.

Forslag til forskrift var på offentlig høring høsten 2024. Statens vegvesen går nå gjennom høringssvarene før det sender sin anbefaling til departementet. Samferdselsdepartementet tar sikte på å få fastsatt ny vegklasseforskrift og endringer i bruforskrift for fylkesveg i løpet av 2025.

Departementet vil vurdere særskilt om forslaget til forskrift fører til at kommunal og fylkeskommunal sektor skal kompenseres økonomisk som følge av forskriftsendringer.